-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Konservering, Matprat, Oppskrifter, Sanking
Den gamle kunsten Fermentering
I tusenvis av år har mennesket valgt å fermentere mat, en prosess som skaper et så surt miljø at bakterier ikke trives og maten får en svært lang holdbarhet. Faktisk har fermentering eksistert lenger enn landbruk for mennesket! Opprinnelig ble metoden brukt kun for å kunne øke holdbarhet på mat utover å tørke den eller salte, først i moderne tid har vi blitt oppmerksom på hvor mye av vårt immunforsvar som kan spores til innsiden av magen vår, nærmere bestemt tarm-veggene. Så mye som 70% av immunforsvaret befinner seg der! Og i det siste har vi også begynt å få opp øynene for eksakt hvor gunstig fermentert mat er for fordøyelsen og helsa vår. For eksempel vil all C-vitamin i fermentert mat bli opptil 20 ganger mer tilgjengelig for tarmene våre å ta opp. I tillegg brytes maten ned til en form som er lettere for magen å fordøye.
Problemer med fordøyelse og mage leder gjerne til en ubalanse i hele kroppen, og konsekvensen av en mage i ulage kan være plutselige allergier, mageproblemer, vektøkninger, matintoleranser, konsentrasjonsproblemer, bare for å nevne noe. Det er en god fordel for oss å holde magen og fordøyelsen i orden, og fermentert mat er på lang vei med på å skape gunstige forhold for de hjelpsomme bakteriene som balanserer magen vår.
Mange tenker at fermentering ikke er noe enkelt men det er ikke spesielt vanskelig. Du må være nøye med å gjøre ren alle glass som skal brukes, og det finnes spesielle desinfiseringsvæsker som kan brukes om man ønsker dette, men aller enklest er det å bare koke alt sammen en viss tid. Det aller meste kan fermenteres av kjøtt, grønnsaker, oster og te for eksempel.
Du behøver en god kniv, en kjøkkenvekt, sterile glass, tresleiv og salt. Og selvklart det du vil fermentere.
Velg ingredienser som er av topp kvalitet, så du bør unngå overmodne eller umodne produkter. Valget av ingredienser øker kvaliteten på sluttproduktet, så du bør ikke slurve for mye her.
Det er to måter å fermentere på: Enten det du skal fermentere og kun salt, eller å legge ingrediensene i saltlake. Noen grønnsaker kan fermenteres uten noe tilsatt vann fordi de væsker selv rikelig under fermenteringen, for eksempel beter og kål, mens andre som for eksempel gulrøtter og reddiker kan legges i saltlake. Det er også viktig å lufte glassene hver dag slik at de ikke eksploderer, så du bør åpne alle lokk en gang om dagen for å slippe ut trykket. For å stanse fermenteringen stiller du glassene svalt, mens under fermenteringsprosessen bør de stå mellom 15 og 20 grader varmt.GULROT, REDDIK, INGEFÆR OG SITRON
700 g-1 kg gulrøtter
200 g reddiker
4-5 skiver ingefær
3 skiver sitron
30 g havsaltLag saltlake med 1 liter kaldt vann og 30 g havsalt, rør.
Skyll grønnsakene, og riv dem med en mandolin, eller skjær tynne skiver med kniv. Stapp dem på et rent glass og hell over saltlake. Press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.RØDBET OG PEPPERROT
1 kg rødbeter
1 pepperrot (2 om du vil ha den sterkere)
½-1 ss havsaltSkyll grønnsakene og rasp dem, eller riv til julienne på mandolin. Ha i stor bolle og bland med salt. La stå litt, slik at saltet får jobbet ut vannet, bruk gjerne stampestav, potetmoser eller nevene dine. Når rødbetene har sluppet litt vann, stapp på et rent glass, press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.
AGURK, DILL OG HVITLØK
½ agurk
2 hvitløkfedd
en neve dillkvaster
½ ss havsaltVask og skjær agurken i halve skiver. Knus hvitløk, grovhakk dill og ha alle ingrediensene i en boks med lokk. Rist veldig godt og la stå i 15 min – vipps, klar til servering.
Ingredienser
1 kålhode finstrimlet
2 ss karve
2 ss havsalt (evt. 1 ss salt og 1 dl myse)Vask og strimle kålen til fine strimler, og bland alle ingredienser i en skål. Knøvle sammen dette helt til kålen slipper væske, og deretter legges dette på glass. Press dette godt sammen så kålen slipper mer væske og pass på at alt er dekket av saltlagen som er laget av kålen. Hvis det er for lite kan du lage litt saltlake og fylle på med.
La fermenteres alt fra 7-30 dager alt etter hvor sur du vil ha kålen. Du kan ha glasset stående uten lokk tildekket med håndkle, eller du kan åpne glassene hver dag.Del dette:
-
Egen hjemmelaget deodorant.
Nå for tiden blir fler og fler opptatt av naturlige ingredienser, rene produkter og giftfri hverdag. Dette involverer også hudpleie, hårpleie og gode dufter, og TV flommer over av reklame for produkter som er «fri for parabener», «helt naturlig» og så videre. Men så vidt meg bekjent er det adskillige kjemikalier i disse super-shampooene, og jeg har dermed lest en del om hjemmelagede skjønnhetsprodukter.
Deodoranter er en av de mange produkter folk flest bruker hver eneste dag, og disse inneholder en hel rad ulike produkter som skal hemme svetteproduksjonen men også dempe bakterietilvekst. Om du spør meg er beste måten å bekjempe bakterier å være renslig. Og jeg har nå for første gang kjøpt meg en økologisk deodorant fra nettbutikk med produkter laget av kun naturlige stoffer. Men i fremtiden ønsker jeg å lage mine egne produkter og har dermed funnet frem en grunnoppskrift:
4 teskjeer kokosolje (Kokosolje har fast konsistens som dere vet)
4 teskjeer natron (obs, ekte natron og ikke bakepulver)
5-10 dråper duftolje av eget valg
En steril liten boks eller krukke med lokk.Varm opp kokosoljen over vannbad til den er lett å røre i men ikke har kommet til flytende form før du tilsetter natron. Rør dette godt sammen til det er duftfritt, og deretter drypper du i den duften du vil ha litt og litt til du synes det lukter akkurat nok. Husk at duft fra deodorant bør være ganske diskret, spesielt om du ønsker å bruke parfyme i tilegg. Pass også på hvilken duftolje du bruker, ikke alle er like snille mot en følsom hud så om du vil teste kan du dryppe en dråpe på huden din for å se om du får noen reaksjon. Dersom huden din ikke reagerer på en minimal liten dråpe konsentrert duft, er det heller ikke sannsynlig at du vil få reaksjon på utspedd variant i deodoranten du lager.
Når du har rørt alt sammen kan du presse det ned i boksen du har valgt deg, og skru lokket på. Denne deodoranten får gjerne konsistens som litt fastere enn vaselin og bør brukes i krukke og påføres med fingre eller en svamp. Dersom du skal lage deg en deo-stick bør du smelte en liiiten anelse bivoks og tilsette for noe stivere tekstur som beholder formen i en stift, men her må du nesten prøve deg frem hvor mange gram voks du behøver. Om det blir for mye voks blir stiften vanskelig å påføre, og gjerne mer klebete så det er bedre at du tar alt for lite helt i begynnelsen før du prøver litt mer neste gang til du finner den blandingen som fungerer for deg.
Del dette:
-
Geiter og geitemelk
Jeg har lenge fundert på om melkegeiter hadde vært en større fordel å ha enn et par kuer når vi leker med tanken på å være selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Grunnene til at jeg leker med tanken på geit i stedet for ku er mange: De er små og underholdende, de spiser vesentlig mindre mengde mat enn ei ku gjør, og kan spise utrolig mye mer variert enn kuer. De er utmerket landskapsarkitekt som hjelper med å holde kratt vekk fra beiteområder, og spiser en stor del ugress som andre beitende dyr ignorerer og som dermed kan ta over i ei eng ganske fort. Ikke minst produserer ei geit vesentlig mye mer melk per kilo kroppsvekt enn ei ku normalt gjør og det på mye dårligere kost.
Men «alle» snakker om den ramme og sterke smaken av geitemelk, dermed har jeg aldri noensinne smakt det selv. Jeg har ingen formening om hvordan melka smakte før når jeg var liten, men det jeg har funnet ut nå er at norske geitebønder, forskere og melkeindustrien sammen gjort er ordentlig krafttak for å forbedre kvaliteten på norske geitemelka. På slutten av 1970-tallet oppdaget nemlig forskerne at geitene hadde en genfeil som spredde seg. Denne genfeilen gjorde at geitemelka manglet et protein som kreves for å kunne lage for eksempel hvitost. Dette var grunnen til at geitemelk i eldre tid mest ble brukt til brunoster. Den samme genfeilen resulterte i synkende mengde fett i melka, og økende mengde frie fettsyrer, og dette er det som setter smak på geitemelka.Geitene hadde ikke denne genfeilen, men dette er noe som har spredd seg med tiden pga dårlig valg under avlen. Prosjektet Friskere Geiter ble startet i 2001 og holdt på til 2014, der mange geitebønder valgte å teste bukkene sine, og deretter velge bukker som ikke hadde denne genfeilen til videre avl. I 2011 hadde så lite som 34% av de testede bukkene som var friske (altså uten genfeilen) mens i 2015 viste testene at så mange som 70% av bukkene var friske. Det er en ganske dramatisk fremgang på få år, og kun ved å velge å videreføre gener fra testede bukker som ikke hadde genfeilen.
En annen sak var at geitene hadde svært høy andel av CAE (caprin artritt encephalitt), byllesyke og paratuberkulose, men samtidig som man begynte den selektive avlingen for å få tilbake geiter som ikke hadde genfeilen arbeidet man aktivt med å teste dyrene for disse sykdommene, og under prosjektet Friskere Geiter har man så nær som utryddet disse sykdommene og Norges geitebestand har aldri vært friskere.
Norsk Melkegeit på sommerbeite Og hva er resultatet av dette? Plutselig kommer det produkter på markedet vi sikkert ikke har sett på et par tre mannsaldre: Hvitost av geitemelk, smør av geitemelk, yoghurt, fløte og rømme. For samtidig som man har arbeidet med å eliminere genfeil og sykdommer i geitebestanden har også et par forskere jobbet mye med å finne ut hvordan maten de spiser påvirker smaken på melka. Dette prosjektet ble kalt «Kvalitetsmjølk for geitost». Dette arbeidet ble ført av stipendiat Ragnhild Aabøe Inglingstad og forsker Margrete Eknæs ved NMBU. De arbeidet med å tilføre ulike fettrike sammensetninger i kraftforet til geitene for å se hvordan resultatet ble, og et panel av supersmakere fikk jobben med å test-drikke melka for å gradere forbedringer… eller det motsatte. De kom frem til at raps i foret til geita definitivt forbedrer og forhøyer smaken og sammensetninga i melka uten å påvirke melka negativt på andre måter. Rapsen bidro også til å heve mengde melkefett i melka, samtidig som det var kraftig redusert mengde uønsket fritt fett som gir den harske geitemelksmaken «alle» har hørt om.
De norske geitebøndene får stående ovasjon fra meg for den formidable innsatsen og samarbeidsviljen de la på bordet når disse prosjektene dro i gang, for det er en sak hva forskere og inspektører serverer som tiltak, til syvende og sist er det fortsatt geitebøndene som må gjennomføre og følge direktiver til punkt og prikke for å få korrekt resultat. Dette har de gjort med bravur, og jeg tror dette betyr en ny soloppgang for geita og dens melkekvaliteter.
Jeg tror jeg skal kjøpe en kartong geitemelk på butikken i dag 🙂
Del dette:
-
Høsten er min favoritt-tid på året!
Neida, vi er ikke helt der enda. Det er fortsatt sensommer, men med sensommeren kommer de første hintene på innhøstingstiden. Vi har plukket rips og funnet de første kantarerellene!
Del dette:
-
Mjødurtens egenskaper.
Ja, jeg vet, dette blir det tredje inlegget om akkurat mjødurten men jeg tenkte gå litt i dybden om dette flotte ugresset som bønder plages så mye med. For rekken av egenskaper denne planten kan by på er overraskende lang!
Sakset fra rolv.no sitt urteleksikon:
Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.
Som dere ser er egenskapene svært mange og varierte. På grunn av det ganske høye inneholdet av sailsylsyre kan man altså lindre smerte med te av mjødurtens blomster og blad som erstatning til Aspirin. Aspirin er jo som kjent ganske brutal mot magen og kan ikke brukes dersom man har tendenser til magesår eller følsom mage, men te på mjødurt er ikke noe problem for magen å fordøye. Grunnen til dette er at salisylatene ikke omdannes til noen aktiv form før det har passert slimhinnene og når blodomløpet, først da brytes det om til aktivt stoff som lindrer smerte og virker febernedsettende. Problemet med Aspirin er at dette er det allerede aktive stoffet og dette er temmelig hard kost for magesekken selv på friske mennesker, og kan irritere både mage og tarm. Dette skulle være svært uheldig for folk som lider av for eksempel IBS eller Khrons bare for å nevne noe.
I akkurat mjødurten finner du også kombinasjon med antiseptiske og antiinflamatoriske stoffer som bidrar til å hjelpe på mageproblemer og fordøyelsesproblemer. Kumariner finner du også i planten, dette er et stoff som virker avslappende og krampeløsende for tarmmuskulaturen. Garvestoffene som allerede fungerer som antiseptisk og antiinflamatorisk er også effektiv i å dempe sure oppstøt og halsbrann, magekatarr, kan lindre og hjelpe på magesår og IBS nettopp på grunn av kombinasjonen av garvestoffer og polyfenoler, dette hjelper kroppen til å helbrede og gjenoppbygge slimhinnene. Det er også gjort undersøkelser rundt mjødurtens effekt på diarré. Urterolv forteller: «Gjennom in vitro studier er det vist at mjødurt har antimikrobiell virkning mot mikroorganismer som Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogense, Escherichia coli, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae og Bacillus subtilis.»
Gjennom lange tider har mjødurten blitt benyttet som medisin mot reumatisme, leddbetennelser, hovne ledd, blærekatarr, urinveisinfeksjon, nyreproblemer, væskeopphopninger, forkjølelse, influensa, luftveisinfeksjoner, hodepine, søvnproblemer, magekatarr, mageinfeksjoner, kolikk og luftplager og så videre og så videre. På grunn av de antiseptiske egenskapene har den også blitt mye brukt i omslag på sår både for å forhindre men også for å lindre betennelser og infeksjoner.
I følge Rolv.no er doseringen enkel: 3-4 teskjeer tørket urt (blomster og/eller blader) til en kopp te, ha på kokende vann og la dette trekke i ti minutter for å drikke som te mot fordøyelsesplager. Mot diaré eller hodepine bør du la teen trekke lenger for større styrke. Dersom du bare skal drikke denne som en deilig urte-te uten å dra nytte av de medisinske egenskapene bruker du halv mengde av tørkede blomster og lar teen trekke kun 3-5 minutter.
Kilde: urterolv.no
Del dette:
-
Å plukke multer
Frem til 2003 fantes det en egen lov mot å plukke multekart, der det sto at det var strengt forbudt å plukke kart fra multeplantene. I 2003 var det en større opprydning i lovtekstene og «mindre brukte» lover ble fjernet helt eller erstattet med andre, og multeloven forsvant inn i den større samle-loven «Lov om matproduksjon og mattrygghet» i stedet, men dessverre for multeplantene står ikke disse nevnt som noe eksempel og det fremkommer heller ikke hvorfor man oppfordres til å ikke plukke spesielt multekart.
Saken er at mange av de som plukker multer renser et område totalt for multer uten å bry seg med om man plukker moden eller kart. Plukker man blåbær og tyttebær man man legge de på et brett for å modnes i sola, og det samme kan man jo gjøre med multer, men….
Bilde av multebær med hamsen som «halskrage» Problemet med å plukke multekart er at hamsen følger gjerne med da. Plukker man hamsen av en plante, vil dette resultere i at det kan ta mange år før planten setter ny blomst og man nok en gang kan få et bær. Hvor lang tid det tar varierer fra område til område, man kan få bær allerede etter et par år men i verste fall kan det faktisk gå så lenge som opptil 7 år sies det. Om man vet dette, skjønner man jo at man skyter seg selv i foten ved å plukke kartene dersom man gjerne vil komme tilbake år etter år for å plukke multer. Ved å begrense seg til å heller plukke flere runder for å la kartene få modnes litt sørger man altså for å kunne vende tilbake år etter år til sine faste plasser for å plukke deilige modne multer.
En helt annen sak er at om bære får lov å modnes på planten får du også et vesentlig søtere bær enn om du plukker det halvmodent og etter-modner på brett. De aller fleste bær er lett å vite når de er modne: Når du lett får løsnet bæret uten å klemme noe særlig, bare en ørliten vri med fingertuppene, da er bæra perfekt modent. I multenes verden betyr dette at du tar et ytterst lett grep om bæret og bare så vidt rører på fingrene eller tar en liten vri for å løsne bæret fra hamsen. Noen plasser kan multene være mørkere i fargen pga sammensetninger av næring og mineraler i marka, men du merker fort om bæret er modent med en liten forsiktig klem på bæret. Jeg snakker ikke om å knuse bæret, men du merker jo med en gang om bæret føles som små harde perler eller litt mer som myke puter.
Allemannsretten lar det norske folk få kose seg med skog og bærturer i det fri, og fri tilgang på deilige, søte og svært gratis munnsgodt. Men det man skal ha i baktanke er at i de nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan en grunneier begrense allemannsretten nettopp ved multebærene fordi han/hun har en inntekt på å selge produkter basert på multer. Enorme multeland i nord kan altså være unntatt fra allemannsretten om disse ligger på privat grunn. På slike områder kan man fortsatt plukke og spise på stedet, men man kan ikke plukke og ta med seg. En grunneier som bestemmer seg for å begrense plukk på sin private grunn må selv sette opp tydelige skilt som informerer om begrensning pga næringsvirksomhet, så dette skal du ikke klare å overse som ivrig multeplukker.
Del dette:
-
Sanking og tørking!
På vei hjem har jeg sanket en pose full med mjødurt blomster. Det er en plass på veien hjem der hele sletta er hvit av mjødurt, så jeg trasket rundt der og klippet meg litt blomster her og der. Nå er tre bakebrett og to tørker fylt med blomster. Nå blir det te! I morgen skal jeg høste litt på vei hjem igjen så jeg kan lage drikke.
Del dette:
-
Saft og te på Mjødurt!
Nå er det høysesong for blomstringen til mjødurten, og dermed akter jeg å sanke meg blomster fra denne både for å lage sommer-saft og for å tørke til te. For te kan du også bruke bladene, men det er aller mest og best smak i blomstene fordi de har en lett honning og mandel-aktig smak mens bladene mest smaker gress. De unge bladene og blomstene kan spises som mat og er rik på vitamin c og med sin søtlige milde smak gjør dette seg godt i salater!
Mjødurt har mange medisinske egenskaper, men jeg kan nevne de aller viktigste: Smertelindring fra den naturlige Salisylsyre, lindrende for sår mage og kan hjelpe ved magesår, bra mot sure oppstøt og halsbrann, hjelper noe ved irritabel tarm, sammen med ingefær og peppermynte kan den lindre ved kvalme og magesmerter, er mildt betennelsesdempende og avslappende, bra mot oppblåst mage, og kan også fungere som lett vanndrivende og lindre hovne ledd og urinsyregikt. Kort fortalt har den mange fine egenskaper for mange små plager, og denne effekten finner du i hele planten. Men som sagt er det jo blomstene som smaker best, og jeg har dermed planer om å tørke store mengder blomster for å bruke nettopp til te.
For å lage safta legger du 300 gram blomster til to liter vann. Kok opp vannet og rør inn så mye sukker eller honning du ønsker deg og slå dette over blomstene. La de ligge og trekke i 24 timer før du siler gjennom saftsil eller osteklede og har på flaske. Denne holder seg fint i to uker i kjøleskapet eller du kan fryse den inn og den holder så lenge du orker å ha den i fryseren. Du kan også rive sest av appelsin eller sitronskall for smak av dette, eller til og med lime.
Når du har tørket mjødurtblomstene helt kan du oppbevare disse i tette bokser, fyll en infuser med blomster og ha kokende vann på, la trekke i femten minutter for en god te. For den medisinske virkningen anbefales 4-6 teskjeer av blomster og/eller blader, og la dette trekke minst 10 minutter. Dess lengere du lar den trekke, dess kraftigere blir effekten,
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Konservering, Oppskrifter
Saft på syriner eller svarthyll-blomster!
Både svarthyll og syriner gir en fantastisk god drikke, og er en flott måte å utnytte også blomster fra disse prydbuskene her i landet. Og oppskriften er omtrent det samme for begge to.
20+ klaser med blomster. Rist litt forsiktig på dem for å riste ut rusk og eventuelle insekter.
I en gryte har du 1 liter vann, 1 kilo sukker (eller litt mindre om du vil begrense sukkermengden, smak deg i så fall til), 4 godt vaskede lime-frukter, og 23 gram sitronsyre.
Kok opp vannet og rør om til sukkeret har smeltet. Skjær lime i tynne skiver og legg i en skål sammen med syrin/svarthyllblomstene og sitronsyren. Når sukkervannet er kokt opp og sukkeret oppløst heller du dette over syrinblomstene, og dekker bollen med et klede. La dette stå og trekke minst et døgn, gjerne både to og tre døgn før du heller over på steril flaske.Om du stiller saften mørkt og svalt er den holdbar minst fire uker. Du kan også fryse dette ned i plast-flasker, pass på å ikke overfylle flaska og klem ut litt luft før du skrur på lokket.
Del dette:
-
Hermetisering av frukt
Noen av oss er så heldige å ha en egen hage med minst en bærbuske og et epletre, og i ren misunnelse kan jeg egentlig bare lengte og poste oppskrifter på hva du kan bruke all herligheten til. I dag tenkte jeg snakke om hermetisering av frukt!
Det er ganske mye frukt og bær du kan hermetisere uten større problemer. Eple, pære, plomme, kirsebær, moreller, stikkelsbær, rips og rabarbra, bare for å nevne noen, egner seg godt til hermetisering. Det er nok ikke så mange som har fersken, mango, klementiner, appelsiner eller liche i hagen sin her i landet, men disse også kan hermetiseres om man kjøper frukten eller til og med har de i noen form for drivhus eller egen hage.Du begynner med å vaske frukten godt og skrelle det som må skrelles. Plommer, moreller og kirsebær skal du vaske godt og fjerne steinen. Kok deretter opp sukkerlake (400 gram sukker til 1 liter vann til en kilo frukt), og senk temperaturen. Mål gjerne temperaturen så den ikke overstiger 90 grader, legg frukten i og la den trekke i sukkerlaken til fruktbitene er møre. Deretter løfter du frukten over i rene, steriliserte glass. Kok deretter opp sukkerlaken og ha den over frukten til frukten er dekket. Tørk nøye av kanten med helt ren klut før du skrur lokket på, men ikke skru det for godt igjen enda. Mens det avkjøles kan du skru opp og slippe ut eventuelt trykk men ta ikke lokket av. Når dette er avkjølt til romtemperatur skrur du lokket godt til og stiller glassene mørkt og svalt.
Del dette:
