-
Enda et steg i retning vår!
Vi har lagt noen frø til spiring. Snart får jeg leveranse fra nettbutikk som inneholder noen blomsterpotter av den sorten som har mange små potter i en firkant, så da skal de få komme i jord, de som spirer. I tillegg har jeg renska opp ute i drivhuset, og tatt ut en del gammelt rask som ble liggende igjen oppå jorda. Jeg har vendt rundt øverste mengden, og nå snart skal vi strø tre-aske over jorda, samt hønsegjødsel, før vi legger et nytt lag med ny jord oppå den gamle. Aller sist skal vi strø hagekalk, siden det meste av kjøpejord er full av torv og relativt sur.Hver dag har det vært mange plussgrader, vi har sett de første fem biene røre på seg utenfor bikuben, og har dermed observert livstegn fra tre av seks bikuber. Jeg har hjertet litt i halsen når det gjelder de tre vi ikke har sett noen bier komme krypende ut av, men det gjenstår å se om det er noen i live eller om alle døde denne vinteren.
Den kommende sesongen blir det gjort forandringer i bi-gesjeften vår. Jeg skal bestille på metervare sånn isolasjons-skum som har sølv på en side, samme sort som man legger på frontruta til bilene, og jeg skal sy «luer» til alle bikuber vi har. Disse skal jeg tre over når vi vinter-lagrer dem, de skal være tilpasset så de ikke flagrer for mye, deretter skal de festes med tegnestifter til bunnen på kuben. Til slutt skal vi legge granris rundt dem. På denne måten får de et ekstra isolasjonslager rundt dem. Spørsmålet er om vi også skal feste ull eller tørket gress rundt kuben før jeg fester lua på som enda et lager isolasjon. Alle monner hjelper sies det jo? 🙂
I tillegg skal vi bygge en platform til dem på metallføtter, så musa får problemer med å klatre opp. Denne skal vi ha bak låven, med ryggen mot den lille skogflekken der, slik at de har åpninga si for det meste mot sør. Der er sola fremme ganske langt utover kveldene, så de får lenger sanke-periode. Vi skal også begynne med å la de ha to etasjer til vinteren, så de får en hel etasje å samle sukkervann og honning i etter vi har høstet honning. Mye vintermat er en ren fordel for dem, og vil sørge for en sterk koloni når våren kommer. Jeg skal lage rammer til å ha sukkerpasta i dessuten, som skal settes inn i hver kube på ytterkantene, i tillegg til foringsbokser som vi setter dit med sukkervann når høsten kommer. I det minste har vi sikret oss vår egen honningslynge som drives av elektrisitet, så nå er vi klar for honninghøsten!
Del dette:
-
Høns eller ender? Ku, geit eller sau?
Jeg har alltid ønsket meg en gård med «litt av alt»: Et par kyr, en håndfull sauer, et par gris, noen høns, noe gjess, noe ender, et par geiter osv osv, samt hest for gårdsarbeidet. Realiteten derimot ser litt annerledes ut: Vi har et relativt stort småbruk, men mesteparten av marka vår er skog, og ikke fruktbar eng eller åker. Dermed har vi ikke på langt nær nok åkermark eller eng til å ha så mange av de større dyrene. Så vi må elle-melle og velge ut det som er realistisk.
Jeg har nok havnet på enten renraset østfrisisk melkesau eller en krysning med østfrisere for å ha en svært god melkekilde, og samtidig få både ull og kjøtt (og feller) fra en og samme kilde. Jeg kan med andre ord ha en tre fire søyer og en vær, og jeg har både ull, kjøtt, melk og pels fra ett og samme dyr. Dette er sau som er tilgjengelig her i Finland, selv om den ikke er så utbredt, derimot kan det være enklere å få tak i krysninger.
Forklaringen på denne tanken ser dere på bildet her: Sauemelk er rikere på alt det bra fra melka og fattigere på de dårlige sakene enn noen annen av melkesortene. Og du kan lage akkurat det samme fra både sau og geit som du kan fra ku, du får bare ikke den utpregede smaken fra kumelka, og sauen har ikke så rikt på det som farger smøret for eksempel gult. Ingenting litt konditorfarge ikke kan ordne om fargen er det viktige, og sauemelka mangler den utpregede syrlige og skarpe smaken fra geitemelk. Nå produserer kanskje sau minst av disse tre melke-dyrene, men om du ser på det slik: Har du tre eller fire produserende søyer, hvor mye mer melk produserer de i forhold til hva man drikker hver dag? Tre-fire melkedyr kommer til å produsere mer enn vi behøver hver eneste dag. Alt jeg behøver er en separator som tar ut fløten fra melka, melkinga kan man ordne enten for hånd eller med en mindre elektrisk melkemaskin for stikkontakt til en tusenlapp eller så.
Vi skal ikke heller glemme dette med kjøttkaniner. Det er faktisk utrolig mye mat på kaniner, samt at man får gode pelser også ved slaktet. Selv om det føles forferdelig å tenke på å ta livet av noe så nusselig for å spise skal man ikke glemme at det er en svært billig matkilde som krever lite plass, formerer seg så fort at man kaller det å «avle som en kanin» når mennesker velger å ha svært mange barn, og avkommen vokser så fort at de er slakteklare svært fort. Det er verd tanken å fundere litt på dette som en matkilde.
Men så er det tanken på høns og ender. Jeg synes ender er utrolig søte og sjarmerende mens gjess er meget større og kan være ganske hissige, i det minste hannene. Jeg og J har for lenge siden bestemt at vi skal ha høns, men ønsket ligger fortsatt lurende på å ha et par ender også selv om dette medfører en del ekstra på vinteren. I motsetning til høns må ender ha tilgang på vann også på vinteren for å dyppe hode og nebbet i, de får lett infeksjoner i øynene om de ikke hver dag får dyppe hodet under vannet slik de er tiltenkt å gjøre fra naturens side for å spise.
Så foruten denne ulempen, hva ser vi på når vi ser på endene? I motsetning til høns skraper ikke endene opp marka for å lete mat. De spiser i like stor grad som høns ulike biller, snegler og annet som kan skade kjøkkenhagen din, men de skraper altså ikke opp marka. De har ikke noe gravebehov slik hønsene har, og er dermed generellt snillere mot hagen din enn en høne er. De tåler svært mye mer kulde, og behøver ikke et oppvarmet hus på vinteren, alt de behøver er frostfritt vann å svømme i og dukke hodet i. De bryr seg svært lite om det er litt rått eller vått, dette er tross alt vannfugler. Kjøttet er svært mørt og av høy kvalitet, samt har en meget god smak, og akkurat slik høns gjør kan de spise fra hageavfall og kjøkkenrester. De har utrolig næringsrik avføring sett fra gjødselsperspektivet i tillegg. Og om man ser videre på dem: De legger egg lenger, opp til alder av mellom 7 og 10 år legger de regelmessig og ofte, i motsetning til høns som kan dabbe av på egglegginga allerede i sitt fjerde år. Og hannene er mye mildere i gemyttet enn en hane når det gjelder å beskytte og vokte hønene sine.
Høns krever ikke tilgang til annet enn drikkevann på vinteren, og legger egg noe oftere enn ender selv om forskjellene ikke er så enorme. Dette er også basert på hvilken sort høne eller and du velger så klart; Noen raser legger mindre egg enn andre enten man ser på høne eller and. Men i motsetning til høns kan ender fortsette å legge egg gjennom vinteren uten at de stimuleres av noe ekstra lys.
Så da kan man spørre seg: Skal man da insistere på å ha kun høns for egg og kjøtt? 🙂 Debatten fortsetter her i Heimen! 🙂 Men jeg kan avsløre at tanken er å ha kalkunegg til klekking på våren, fø opp kyllingene over sen-våren, sommeren og høsten for høst-slakt av kjøtt.
Del dette:
-
Bilder, Fiske, Fra naturen, Håndarbeide, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Våren nærmer seg!
Det har vært ganske mange stille uker for oss her på gården, men nå nærmer våren seg. De første forberedelsene er gjort: Jeg har bestilt et ganske stort lass med frø som vi skal teste. Vi har laget reviderte planer for hva som skal plantes og hvor i drivhuset, planlagt nye dyrkekasser, vi arbeider akkurat nå med å rense opp i låven så vi kan bygge til hønene i fjøset… og vi har fjerna greinene foran bikubene!
Biene er overhode ikke aktive enda.. men det nærmer seg med stormskritt Den Store Lettelsen. Med andre ord… ut for å gjøre fra seg! Bier gjør ikke fra seg inne i bikuben når det er vinter, dette kniper de igjen om helt til det er nok varme på seinvinteren slik at de klarer å fly… og da tar de en lynrask svipptur ut og slipper seg løs bokstavlig talt. Deretter forter de seg tilbake til kuben og klynger seg sammen i påvente av ordentlig vår. Vi har vært urolige om biene har overlevd vinteren pga så lite snø som isolasjon til kubene, men vi har hørt lyder fra minst 3 av 6 kuber. Vi får se når de blir aktive hvor mange kuber som er i live, men jeg er klar til å hive sukkervann på flaske for å sette ut til dem.I og med at vi har dekket til kubene på vinteren med gran-greiner fjernet vi en større del av det nå i dag slik at kubene er mer åpne, og slik at fronten er frigjort så de kan komme seg ut dersom de vil. Allerede nå er det fort oppi 7-8 grader i solsteika så de kan godt finne på å ta en liten doss-runde nå på dagene.
For en ukes tid siden hadde vi svigers på besøk her og vi dro et par runder ut på isen for å fiske. Vi har faktisk fått en del fisk nå de to tre siste rundene, og har til og med tatt ei gjedde hjem for å spise. Jeg må innrømme at det går an å lage god gjedde, selv om det definitivt ikke er min favoritt-fisk.
Vi har regelmessig fint besøk her på gården av hvithale-hjortene, spesielt en hunn med sin fjorårskalv. Hun har ikke jaget denne vekk enda, og de dukker opp begge to og koser seg ved forings-stasjonen. Jeg har i hele vinter lagt ut potetskrell, gulrotskrell, alt mulig grønnsaks-kapp og en håndfull mais nå og da, så de har funnet mat hos oss hver gang de har kommet på besøk. Denne vinteren har ikke vært ekstrem med snømengden, det er først siste måneden vi har hatt ordentlig snøfall, så jeg tenker de har klart seg ganske bra med maten de finner i skogen dette året, men jeg har likevel hjulpet de litt med kjøkken-skrap.
Ikke like velkomment besøk er gaupa og reven. Jeg har ikke noe i mot noen av de, men vi tenker jo å ordne til høns her, og da er disse to gjestene ikke like velkommen som de ellers skulle vært. Men man slipper ikke unna dem så lenge man bor midt i skogen så vi må inrette oss deretter!
Del dette:
-
Berike hverdagen for dyrene dine
Siden jeg er i farta med å snakke fjær og nebb tenkte jeg også ta opp temaet med å berike hverdagen også til hønsene. Tenk deg å være innestengt på kjøkkenet med en dobøtte og ei seng hele den lange kalde vinteren. Skulle ikke du bli halvsprø og klatre på veggene om du ikke hadde noe å okkupere hodet med?
Jeg kan tenke meg dette gjelder også høns. Dermed har jeg fundert på hvordan jeg kan berike hverdagen til fjærfe små (og store) under vintermånedene.
En ide jeg har fått er å bruke en kattetunell. Kanskje feste noe filt på innsiden så de ikke sklir på de ganske glatte stoffene som gjerne brukes, men ellers bare legge de ut på gulvet og kanskje kaste litt godbiter inn.
Jeg har planer om grønnsaksball, en nettball som jeg henger opp på noe og legger grønnsaker inni slik at de må jobbe litt for å få tak i godbitene.
De skal få gravegrop i hønsehuset, gjerne en balje inni et bildekk for eksempel der jeg kan kaste inn insekter, mark eller annet så de kan få grave. De skal så klart få sandbad, der jeg skal blande inn aske mot parasitter, og i tillegg planlegger jeg å henge opp kålhode eller melon til de så de kan hakke på det. Man kan også tre det aller meste av grønnsaker på ei snor og henge opp, men det er vikgit å fjerne snora når godbiten er hakket vekk så de ikke surrer seg inn i snora når den er tom.Men en annen ide jeg har fått er godbitballer til katt. Det kan man legge korn inni så fuglene kan rulle de rundt for å komme til godsakene inni. Dermed må de arbeide litt for snacksen, og det tar lengre tid for dem å spise de opp i stedet for å kun gi de noe. De skal også få husker, tykke greiner hengt opp så de gynger med de, og jeg funderer også på å sette inn et lite tre med avklippede greiner inn i hønsehuset så de kan hoppe rundt på det. Her er det viktig å tenke på eksakt hva slags godbitball du kjøper: En ball i vanlig hardplast er nei-nei å vurdere til en hakkende fugl siden dette kan sprekke opp og det kan brytes av små biter som vil være skadelig for dem. Det er viktig du kjøper en godbit-ball laget i materiale ment å tåle hardt tyggende katter eller hunder, da disse vil tåle hakkende nebb vesentlig bedre. Det finnes også godbitballer ment for høns eller papegøyer, og disse er så klart helt trygge å kjøpe. Ett merke er Kong, dette er riktig hard og tålelig gummi-materiale som jeg tviler på en fugl vil klare å hakke hull på svært lett.
Jeg har også sett bilder der de har laget hengende rep-stige til de å klatre rundt på, eller hengende cylofoner så de kan prikke på de med nebbet for å lage lyd. Så når vi er inne på det kan det kansje være en ide å lage ei lita dumpe til dem også kanskje? I tillegg kan man jo bygge et «hønse-gym», egentlig bare en samling stiger og platformer. Om jeg kler disse platformene med strie vil de ikke skli av og skade seg. I det store og det hele er det mye man kan bringe inn i hverdagen til fuglene for at de skal ha en litt mindre kjedelig vinter.Man kan også ha en pappeske med sammenkrøllet avispapir og spre godbiter i denne så de må rote rundt for å finne godsakene blandt alle biter papir. Dette fungerer nok ganske bra til de lærer å plukke papirkrøllene ut en etter en for å få renska for godbiter 😉
Man behøver jo ikke gi de alle leker med en gang, man kan gi de en leke en uke, og når de begynner bli lei av den kan de få en ny leke og den gamle flytter ut. Det sies til og med at høns kan sette pris på å se bevegelige bilder, så jeg har lest om de som viser film for hønene på vinteren. Jeg vet ikke helt om jeg skal gå riktig så langt, men ideen er fengslende!
Hakkeblokk er også noe man kan skape selv, med å presse sammen korn og kokosfett til en fast blokk som du serverer i ei balje, denne kan de hakke på og får dermed dekket en del av sitt hakke-behov i stedet for å hakke på hverandre. Noen baker disse med kokosfett og egg sammen, slik at den blir ekstra tørr og hard å hakke på, og det finnes et hav av ulike oppskrifter for egen hakkeblokk. Dersom du baker disse i ovnen kan du jo også legge til et hull i disse så de kan henges opp i stedet for å bare ligge i ei skål!
Om det ikke er frysegrader i hønsehuset kan du kanskje legge inn ei lita balje med flytende frukt og grønnsaksbiter, men det er viktig å passe på at balja ikke er så stor at de hopper oppi. Det er ingen fordel om de blir våte på bena selv om det ikke er frysegrader i hønsehuset; De kan likevel bli kalde. Jeg vet ikke om jeg selv er spesielt fan av dette, dette høres nok mer ut som ande-alternativer heller enn til høns, men man kan lage ei papp-eske med hull store nok til hodet å stikke inn og gjemme godbiter i tørt høy i stedet.
Jeg så også et bilde på nett av noen som laget et tårn av små papp-esker akkurat store nok for et par høner samtidig, og hun som postet bildet hadde limt de sammen og laget hull slik at det ble som en liten enkel labyrint inni. Hennes høner hoppet ut og inn og hoppet rundt der inne i tårnet og hadde stor moro med dette.
Om du strør med sagflis til hønene kan du jo helt enkelt la være å spre flisa. Om du kjøper sagflis pressa i blokk kan du jo bare bryte av ei kake og legge det inn og la hønene få gjøre jobben for deg. Jeg lover deg de vil elske å hakke og sparke rundt i den nye flisa, og antagelig vil de ha mye moro mens de sprer ut sin egen nye flis.
Du kan også feste hyller på veggen slik at hønene trygt og sikkert kan hoppe rundt, der kan være fordel at hyllene har anti-skli av en eller annen sort slik at de ikke sklir av hyllene og skader seg. Jeg har tenkt litt på å plassere ei ganske bred hylle foran vinduet så de kan hoppe opp der og se ut.
Dersom du har en lang tynn stav som festes på veggen kan du også tre på et lukka rør med godbiter, denne må de snurre opp før det detter ut en bit med godt fra et hull høyt opp, og dermed får de jobbe skikkelig for godteriet de får i denne.
Har dere noen ideer? 🙂
Del dette:
-
Hvordan oppbevare egg lenge
Dersom du har høner vil du nok oppdage at den høy-produktive tiden på året med tanke på egglegging absolutt er sommeren. Da regner det egg og du klarer ikke spise de alle på en gang. Så hva gjør du da?
Du sitter altså der med eggekartonger oppetter veggene full av egg, og vet at når vinteren kommer kan du ikke forvente noe særlig egg. Selvklart finnes det vinter-leggere, høner som legger egg enten det er sommer eller vinter, men som regel kan du ikke regne med noe særlig egg-mengde i vintermånedene.Det finnes mange ting du kan gjøre med eggene du nå har overalt på kjøkkenet: Du kan vispe de sammen og tørke de på 30-50 grader i ovnen så du får eggepulver: Perfekt å bruke til å lage eggerøre på søndags morgenen eller å bruke i bakingen. Du kan regne rundt regna en spiseskje eggpulver til to spiseskjeer vann for å bli ca ett egg. Dermed har du sikra deg egg for noen år fremover.
Men det er jo ikke bare baking og eggerøre man bruker egg til. Hva så med hardkokte egg? Stekte egg? Slike ting kan også ordnes.
En mulighet er å hardkoke større mengde egg og legge i eddiklake, deretter kan du sylte eggene (uten skall så klart) sammen med rødbeter, løk, gulrøtter og hva du nå enn føler for å sylte. Dette blir en snasen godbit å legge på tallerkenen sammen med for eksempel stekte pølser, bacon, til middagen eller lignende, og eggene holder seg over ett år på denne måten om du har sur nok eddiklake.
Noen snakker om å senke eggene i olje. Det som gjør at egget blir dårlig er at eggeskallet tross alt er porøst og slipper gjennom luft. Om lufta kan komme inn kan også bakteriene det, og dermet får du råtne egg etterhvert. Om du legger eggene på glass i ren olje kommer ingen luft til, og eggene råtner ikke. Jeg mistenker du kan holde eggene bra i 6-9 måneder på denne måten, men har ikke testet denne metoden selv. I teorien burde du kunne konservere egg i olje også kjøpt fra butikk.
Men kremen av kremen når det gjelder bevaring av egg over lengdre tid må nok være kalk-vann. Ved å blande slukket kalkpulver med vann får du en alkalisk løsning som holder eggene ferske i opptil to år. Du legger altså eggene på glass, og heller kalk.-vann over de til de er helt dekket med en god fingerbredde og enda litt. Det viktige her er at ingenting av egget skal stikke opp over overflaten. Noen avslutter dette med en halv til en cm lag med olje på toppen for å forhindre at noe av vannet dunser bort over tid.
Ved å blande kalken med vannet skaper du et miljø som er perfekt for egget, og ikke så perfekt for slikt som gjerne vil bryte ned egget. Og videoer på nett snakker om holdbarhet på et par år uten problemer. Ettersom tiden går kan egge-gula bli litt skjørere og du opplever at du ikke har ei hel eggeplomme når du knekker skallet. Dette er jo noe man gjerne også opplever på egg kjøpt i butikken ettersom ukene går. Flere anbefaler å knekke eggene for seg før de tilsettes, bare for å være helt sikker på at ingen egg har blitt dårlig.
Det viktigste med denne metoden er at eggene må være uvaskede. Når egget kommer ut av høna er det en beskyttende hinne utenpå som hjelper egget å stå i mot bakterier. Denne hinna vaskes vekk fra eggene før de kommer til butikk. Når du henter inn eggene dine fra hønsehuset kan du altså ikke gjøre noen massiv vasking, men tørke vekk flekker med en tørr og myk klut. Denne hinna er svært viktig for denne prosessen. Har du allerede vasket en enorm mengde egg før du rakk å lese om dette kan du kjøre bakover til hardkokte sylta egg eller tørket eggepulver i stedet.
Skjønt om du vil kan du også fryse ned egg. Du kan knekke egg ett og ett i isbite-brett som er store nok, og når de er frosne løsner du de og har i pose eller boks så du lett kan gripe det antall egge-kuber du behøver for det du skal lage. Det er en fordel å vispe eggegula og eggehvita sammen, eller fryse eggeplomme og eggehvite hver for seg, fryseprosessen ødelegger gjerne hinna på eggegula så du kan ikke fryse hele egget sammen som en enhet og forvente å ta de ut av fryseren og ta gula vekk. Da er det bedre å skille eggene og fryse eggegule og eggehvite hver for seg, fortsatt slik at du kan gripe fra en pose/boks det antall eggehviter og eggeguler som oppskrifta di krever. Men for å lage omelett eller etterøre kan du som sagt vispe sammen egget før du har det i en isterningsboks.
Jeg driver for alvor med planlegginga av hønsehuset vårt, og jeg kan love dere bildebomber når vi kommer i gang med bygginga!
Del dette:
-
Årets honning
Som jeg kanskje tidligere har nevnt gikk ikke denne bi-sesongen helt som vi planla. Riktignok tenkte vi allerede i fjor på at vi skulle splitte den ene kuben opp i to eller tre (med kjøpte dronninger) slik at vi kunne øke fra to til tre eller fire kuber dette året, men så drastisk som å øke til sju kuber hadde vi ikke helt planlagt. Og dette går så klart ut over honninghøsten.
La meg forklare:
Hver gang en bikube lager dronningceller lager de gjerne flere enn en. Og hver gang en dronning skal stikke avgårde med ungkarene i kuben for en liten flyveorgie i befruktning blir hun fulgt av en gjeng bier. Varierende hvor mange bier som følger henne men fra et par tre tusen til flere titalls tusen, avhengig av hvor stor «morskuben» er. Og før de gjør dette sulter dronninga så hun skal være liten og lett nok til å fly mens alle arbeiderne gasser seg i den honningen som allerede er sanka inn, så mye av honningen blir spist rett og slett.Med andre ord: Vi har sluppet å kjøpe befruktede dronninger, men til gjengjeld har vi betalt med honning og måttet kjøpe nye kube-deler, Om vi hadde kjøpt dronninger skulle vi uansett måttet kjøpe kube-deler, tross alt må jo biene ha et sted å bo, men til gjengjeld hadde vi nok fått vesentlig mer honning fra «moderkuben». Og befruktede dronninger koster nesten like mye som å kjøpe en hel kube med dronning, kasse, kaker og bier, bare for å nevne dette.
Men alt i alt er vi fornøyde. Tross fem svermer (og fem etegilder) fra en kube og to fra den andre har vi faktisk fått en del honning. Faktisk har vi fått fire ganger så mye som i fjor! Riktignok har vi tatt på oss en ganske stor innkjøps-sum til neste år: Vi må kjøpe bokser og kaker nok til at biene våre kan sanke honning, og vi må være forberedt på et behov av tre eller fire ekstra etasjer til honning på hver kube. Det er en ganske stor del bokser faktisk, så det kommer til å koste litt. Heldigvis er dette en engangs-sum tross alt, både bokser og kaker gjen-brukes. Et litt større problem er hvor vi skal oppbevare alt dette 😉 Men jeg har en drøm om å knakke ut ei døråpning i veggen under kjellertrappa, så vi kan lagre en hel del esker (julepynt og slikt) under der, dermed frigjøres plassen der disse omtalte esker står så vi kan stable bokser klar med kaker i der. Når og om vi får gjennomført dette er derimot en annen sak. Men fakta er at det er faktisk ganske mye tom plass under den kjellertrappa så det hadde vært en flott lagrinsbod for esker av ymse slag.
Nuvel, nok om dette. Gårdagen gikk i det klissete tegnet: Vi hadde honning overalt, men hadde heldigvis rulla ut malepapp på gulvet i garasjen. Til neste sesong må vi nesten bare skaffe oss ei honning-slynge selv, det er veldig tungvint at stakkars søskenbarnet til svigermor må drasse den store slynga si til oss for å hjelpe oss. Han er dessuten over 80 år, så jeg har dårlig samvittighet. Det var hans eget tilbud å komme og hjelpe oss for å slynge honningen men nå må vi nesten skaffe egen. I tillegg trenger vi litt ekstra tillbehør: Kakeholdere så vi kan løsne voksen på fronten og skrape den av, og stativ der de åpnede kakene kan stå mens noen slynges. Vi skulle kunne bygge disse av tre, men jeg vil gjerne ha rustfritt stål så de kan rengjøres ordentlig og ikke tar med seg eventuell smitte over til neste år. Vi behøver nok også to honning-siler til, og et antall bøtter for å oppbevare honningen i før den tappes. Vi bestilte to sånne honningtappekraner så vi skulle kunne lage opptil to store tappe-bøtter, i år har vi laga bare en siden vi kun har tre 20liters bøtter beregna til mat og som har lokk, men etter denne høsten med kjøpt sukkervann kommer vi til å ha fem-seks nye bøtter. Det trengs til neste år, og da kan vi nok også lage enda en bøtte dersom vi føler det behøves.
Vi har mer enn nok bordplater og benker til å kunne ha ting stående på, det eneste vi mangler er litt lagringsplass som jeg håper vi kan ordne med å åpne ei døråpning til under trappa som vi har nevnt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Matprat, Moder Jord, Småprat
And so it begins!
I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉
I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.
Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉
Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen. 
Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass! 
De første sneglehusene 
Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så. 
Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene. 
Det blir grilling til middag, og til dessert…. 
Hjemmelaget karamell-pannacotta! Del dette:
-
Kreftkjuke
Jeg tenkte nevne denne lille utveksten. Dette er en kjuke man oftest finner på levende bjørketrær, men denne kan også vokse på andre løvtrær. Kreftkjuka kalles også Chaga, og er mye nevnt innen naturmedisin. Det er sagt at kreftkjuka kan hjelpe mot en mengde ulike problemer og jeg velger å sitere Urtekilden:
«Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, immunstimulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell, antiparasittisk og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»
Med andre ord er Chaga unektelig svært helsebringende i følge folkesnakket. Men hva stemmer av dette? Det er bevist at Chaga har to stoffer som virker krefthemmende hver for seg, et proinflammatorisk polysakkarid og betulinsyre, men polysakkaridet tas veldig lite opp fra tarmen og betulinsyra er ikke vannløselig, og man får dermed ingen nytte av noen av disse ved å brygge te på Chaga. Dermed er det ikke bevist at Chaga faktisk har kreft-dempende egenskaper, selv om dette ikke hindrer noen fra å prøve. Noe som derimot er bevist er at Chaga inneholder antioksidanter som virker betennelseshemmende, og et melanin-pigment som hjelper ved mage og tarmproblemer. Det er indikasjoner i en annen studie at Chaga kan hjelpe ved nevrodegenerative problemer. Chaga inneholder også Oksalsyre, så man skal være forsiktig med overdrevent bruk av denne da oksalsyre kan fremme nyreproblemer. Merk at vi da snakker om enorme inntak, for eksempel 10-20 gram rent pulver over lengre tid, man får ikke slike problemer av å drikke en kopp te daglig. Det meste av nyre-risikoen kan også unngås med å drikke et glass melk sammen med chaga-teen, da de fleste oksalsyrene binder seg til kalsiumet i melka i stedet for å bli i kroppen og skape nyresteiner eller andre nyreproblemer.Likevel er Chaga noe av det mest utbredte innen folkemedisin som en «all-round» medisinte, som bokstavlig talt anses å utføre mirakler på absolutt alt. Man kan nok gjerne åpne diskusjonen om dette er fordi placebo-effekten hjelper eller om det faktisk er Chagaen som hjelper. Men dette er en helt annen diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på her og nå. Ingenting av dette endrer at folkemedisin siden steinalder har benyttet seg av legende egenskaper i planter og vekster, inkludert Chaga, og Chaga har hatt en beviselig positiv effekt på svært mange små og større plager. Det pågår fortløpende studier av denne kreftkjuka, og kommer nok til å fortsette over lengre tid da vår vitenskap er i konstant fremgang og vi får nye metoder for å undersøke hvorfor noe fungerer og hvordan fortløpende. Hvem vet hva fremtiden vil vise når det gjelder Chaga? 🙂
Slik jeg ser det kan Chaga definitivt fremme god helse rett og slett på grunn av sin rike kilde av Antioksidanter, så lenge man husker på at alt med måte.
Hvor finner man Chaga? Det virker som at Chaga gjerne gror der en gren er saget eller brukket av, og dermed vil man ofte finne denne nær veier og hager, men den kan også vokse på eldre friske trær midt i skogen. Husk at å skjære Chaga av et tre krever at du har markeiers tillatelse, så du kan ikke bare forsyne deg med dette om du finner det i en skog du ikke eier. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å skjære noe fra levende trær, hverken kvister, kreftkjuker eller andre kjuker, greiner, granskudd eller lignende.
Om du så finner Chaga på et tre der du eier marka, eller du har markeiers tillatelse til å høste om du finner, er det bare å skjære i vei. Du kommer ikke til å skade treet ved å skjære av kjuka, men for fremdidig høsting kan det være greit å ikke ta absolutt alt av chagaen dersom du vil kunne komme tilbake og hente mer senere. Det kan være en fordel å dele opp kjuka mens den er fersk, når den er tørket blir den svært hard. Om du vil kunne lage pulver er det altså en fordel å dele denne før tørking. God gammeldags kaffekvern er svært effektiv i å dele opp chagaen i passende biter, og deretter kan du luft-tørke, eller du kan tørke i ovnen på 50 grader med ovnsdøra åpen.
Når den er tørr forvarer du den i luft-tette glass, og du kan med fordel koke noen spiseskjeer i et par liter vann over flere timer for å få et sterkt avkok av pulveret. Pulveret kan brukes flere ganger. Avkoket du får kan du blande i kaffe eller te senere, eller du kan drikke det som det er. Smaken er noe jordaktig kaffelik, men ikke spesielt sterk så den maskeres svært enkelt ved en vanlig kopp te. Undertegnede pleier gjerne bruke et shotglass med chaga i en kopp kaffe eller te en gang i mellom,
Del dette:
-
Kan man vinterlagre epler?
La oss nå si at du har enorme mengder epler i hagen. Eller du kjenner noen som har, og som tilbyr deg gratis plukking av alt du kan få med deg. Eller.. du kjøper selvplukk-epler ett eller annet sted.. Ja, det er jo fantastisk, men det er litt begrenset hvor mye eplesyltetøy man spiser på et år, for ikke å snakke om hvor begrenset mengde tørkede epleringer man behøver og vil ha også. Mens ferske epler, det kan man knaske på og bruke både til baking og desserter. Men.. kan man da lagre epler? Og kan man vinterlagre epler fra butikken?
Ja det kan man! Men du skal være litt nøye med hvilke epler du prøver å oppbevare. Og dessverre kan du nok oppleve at butikkjøpte epler er ikke så praktisk å prøve seg på vinterlagring. Jeg skal forklare nærmere nedenfor.
Først og fremst: Dess hardere og mer crispy et eple er, dess bedre tåler det lagring. Noen epler er mye mykere i fruktkjøttet, og selv om også disse kan lagres har de en kortere lagringstid. Derfor kan det være lurt å lage seg et system for ferske epler der man begynner å vinter-knaske på de eplene som garantert har kortest lagringstid og venter med de som tåler vinterlagring svært godt til sist. Om det er vanskelig å bedømme hvor «crispy» et eple er kan det kanskje være til hjelp å tenke at et eple med et skikkelig tykt skall tåler lagring lengre. Generellt kan man forvente at dess søtere og mer «melet» eplekjøttet er, dess kortere klarer det lagres, og dess hardere kjøttet er å bite i og dess mer syrlig eplet er, dess lenger holder det utover vinteren. Dette har sin naturlige forklaring i sukkermengden i eplet, I tillegg deles gjerne eplene inn i tidlige, halvtidlige, halvsene og sene sorter, rett og slett hvor tidlig på året du kan forvente å høste epler fra trærne. Dess tidligere eplet er, dess kortere klarer det vinterlagringen, dette har noe med vekst-perioden: Kort vekstperiode gir gjerne løsere fruktkjøtt og du får ikke det syrlige harde kjøttet som tåler lang vinterlagring.For det andre må du behandle eplene vesentlig mer forsiktig enn et egg. Du må plukke eplet utrolig varsomt, og legge det like varsomt ned i en kurv, og du kan ikke slippe det neste eplet nedi. Epler får «blåmerker» av nesten ingenting, og har det fått et ørlite «blåmerke» vil det ikke klare vinterlagring fordi «blåmerket» brytes ned fryktelig raskt og drar med seg resten av fruktkjøttet i dragsuget. Derfor må du nærmest behandle eplet som om det er laget av sukkerspinn, hele veien fra plukking til du plasserer dem i hylle eller eple-racks. Med andre ord: Skulle du miste et eple på bakken eller på gulvet underveis må dette fjernes fra haugen av «skal vinterlagres» over i «syltetøy» eller «direktespising» eller noe slikt. Du skal også sjekke hvert eple nøye mens du plukker, minste lille skade, skurv eller annet på det og det må rates fra «vinterlagring» over i en av de andre passende kategorier du kommer til å ha på eplefronten. Dersom eplene har noen små skavanker eller skader i skallet kan du nok fortsatt lagre disse men vesentlig kortere. Derav er det viktig at du plasserer de med noe små skavanker slik at du henter fra disse aller først, og sparer av de «helt perfekte» eplene til aller sist, dette fordi epler uten noen skader naturlig nok ikke vil brytes ned like raskt som et som har noe små skader i skallet.
Når det gjelder butikk-epler er det ikke 100% garantert at de er ferske. De er gjerne flere uker gamle allerede, endatil flere måneder gamle, og ikke minst har vi ingen som helst garanti for behandlingen de har fått under plukking, transport eller fra andre kunder i butikkene som bare rauser epler til side for å finne det største og fineste. Det er altså ingen fordel å kjøpe storparti med epler fra butikk for å sikte på vinterlagring.. men det kan du gjerne gjøre for å lage syltetøy og lignende av i stedet.
Når du så har fått eplene trygt inn på kjøkkenet uten hverken skrubbsår eller blåmerker er det på tide å behandle dem og forberede de på vinterlagringen. Du behøver en spiss og sterk liten saks nå (gjerne en egnet stilk-klipper eller rosesaks men pass nøye på å ikke skade eplet) så du kan klippe stilken ned så langt du kan. Dette er for å unngå at stilken skulle finne på å skade andre epler. Noen liker nå å sortere eplene i ulike eplehauger for egen del, der du legger de 100% perfekte eplene til side og de som har minimale små problem som ikke innebærer brutt epleskall i en annen, og dette gir deg også en sjanse til å oppdage små skader du har oversett under plukking, men det er opp til hver enkelt om man vil bruke noe mer tid på sortering.
For lagring vil du helst ha en sval plass med noe høyere luftfuktighet enn et vanlig oppholdsrom. Grønnsakskjeller, fruktkjeller, matbod, jordkjeller eller lignende er ypperlig for dette. Det er en fordel med en konstant temperatur opp til maksimalt 5-6 grader, men ikke ned mot 0 grader siden frost skader eplekjøttet. Noen liker å pakke eplene inn i avispapir hver for seg før de legger de på hylle, i en godt ventilert trekasse eller på eple-rack, mens andre bruker fryseposer som er litt tykkere enn vanlige plastposer, og knytter for de slik at noe fukt fortsatt kommer ut. Det er viktig at kondens ikke samler seg opp i posen fordi dette vil føre til at epler kan begynne å råtne.
Når så lagringen pågår er det faktisk nødvendig å ta en liten «patrulje» blandt eplene dine innimellom. Dersom et eple har skjulte problemer og begynner å råtne sprer dette nemlig seg til alle nabo-epler, så dess raskere du oppdager et tilløp til råte eller mugg, dess raskere kan du slå det ned. Fjern det eplet som har problem og skyll av de nærliggende eplene før du tørker av dem og legger de tilbake. Epler som har begynt å få en muggen flekk eller et lite råttent område kan du likevel bruke så lenge du skjærer vekk det som er ødelagt, du kan fortsatt koke syltetøy eller legge ringer/biter til tørking.
Med den rette sorten epler kan du forvente minst 6 måneder med god lagringskapasitet dersom du har en nogenlunde konstant temperatur over 0 men under feks 5 grader, noe som får det ganske langt gjennom vinteren! Det finnes også de som får eplene til å holde seg et års tid i kjølerom ved å være nøye på valg av epler. Det du skal være obs på er at epler avgir etylengass under lagring som vil få andre frukter til å modnes vesentlig raskere (og dermed også kan starte foråtnelse alt for tidlig), så det kan være fordel å ha et adskilt rom til der du lager epler, alternativt ordne et lukket skap med en bitteliten ventil der du oppbevarer epler. Det samme er tilfellet med plommer og tomater, bare for å nevne noe.
Del dette:
