-
Kjære bonden
Til alle bønder der ute. Jeg er imot Bovar, og jeg nekter å kjøpe produkter som inneholder melk der kua har blitt tvunget til å holde fisen inne med fortilskudd. Jeg beklager på det dypeste at det rammer alle dere bønder knyttet til meieri som oppfordrer eller tvinger til Bovar-bruk selv om dere selv ikke bruker det. Jeg vil virkelig ikke ramme dere, men jeg kjemper mot Bovar av flere grunner. Jeg vil ikke at noen bonde skal tvinges til klimatiltak for fisende kuer når hoved-problemet faktisk ligger hos de rike som farter og flyr overalt bare fordi de ikke gidder kjøre bil i 40 minutter. Bøndene gjør allerede alt de kan for å være så effektive og miljøvennlige som råd er, og ikke blir de rike på jobben de gjør. Og jeg vil ikke at noen forbruker skal behøve å spise «forgiftet mat» bare fordi de aller fleste vil reise til syden med fly fire ganger per år for å slippe unna kulda. Jeg synes det er helt utrolig teit at vi vanlige folk skal behøve å tenke på om man kan kjøpe en plastpose på butikken til matvarene sine når hovedproblemet ikke engang ligger der, og at vi nå ikke engang kan stole på at maten ikke er forgifta med ett eller annet politisk tull.For tenk dere… under Covid-lockdown stupte forurensinga og de negative klimaavtrykkene ganske så radikalt, mens alle verdens kuer sto og fjerta akkurat like mye som før covid. Kan vi virkelig tro på at KUA er det største problemet her på jorda? Har alle politikere virkelig hodet sitt stappa opp der sola ikke skinner?
For fakta er: Kuene på planeten vår er ikke hovedproblemet. Selvklart bidrar alle dyr til metanutslipp, men kall nå en spade for en spade: Det negative avtrykket på vår skadeskutte planet kommer fra alle maskiner som pøser ut negativ dritt fra et eksosrør. Fly, kontainerskip og luksusbåter som kjører overalt. Hver eneste dag er det en riking som tar sin egen privat-jet for en halvtimes flytur fordi det er mer bekvemt og ser rikere ut enn å ta toget eller kjøre en bil den samme strekninga, for det ville jo tatt en times tid eller to. Kanskje mer. Stakkars rikinger, hvordan skal de holde ut? Og hver eneste dag er det en håndfull nordiske beboere som hopper på et fly for å gasse seg med sol og varme i et annet land. Og nesten hver dag er det noen som bestiller noe på internet som sendes med kontainerbåt eller fly over halve verden før det lander i postkassa eller på et hentested i nærheten. Undertegnede er faktisk skyldig til det selv, og skal virkelig ikke peke finger på noen som gjør det, men fakta gjenstår: Dette har en vesentlig større effekt på klimagasser en stakkars Dagros som utvikler metan i magen sin og slipper det ut under halen mens hun gjør det naturen har designet henne til å gjøre: Ta grønne saker og omvandler det til liv, kalv, melk og muskler, ny pels, nye kløver og vedlikehold av hele kroppen hennes.
Skjerpings, godtfolk, om dere virkelig tror Kua er klimasynderen her. Seriøst.
Del dette:
-
Årets honning
Som jeg kanskje tidligere har nevnt gikk ikke denne bi-sesongen helt som vi planla. Riktignok tenkte vi allerede i fjor på at vi skulle splitte den ene kuben opp i to eller tre (med kjøpte dronninger) slik at vi kunne øke fra to til tre eller fire kuber dette året, men så drastisk som å øke til sju kuber hadde vi ikke helt planlagt. Og dette går så klart ut over honninghøsten.
La meg forklare:
Hver gang en bikube lager dronningceller lager de gjerne flere enn en. Og hver gang en dronning skal stikke avgårde med ungkarene i kuben for en liten flyveorgie i befruktning blir hun fulgt av en gjeng bier. Varierende hvor mange bier som følger henne men fra et par tre tusen til flere titalls tusen, avhengig av hvor stor «morskuben» er. Og før de gjør dette sulter dronninga så hun skal være liten og lett nok til å fly mens alle arbeiderne gasser seg i den honningen som allerede er sanka inn, så mye av honningen blir spist rett og slett.Med andre ord: Vi har sluppet å kjøpe befruktede dronninger, men til gjengjeld har vi betalt med honning og måttet kjøpe nye kube-deler, Om vi hadde kjøpt dronninger skulle vi uansett måttet kjøpe kube-deler, tross alt må jo biene ha et sted å bo, men til gjengjeld hadde vi nok fått vesentlig mer honning fra «moderkuben». Og befruktede dronninger koster nesten like mye som å kjøpe en hel kube med dronning, kasse, kaker og bier, bare for å nevne dette.
Men alt i alt er vi fornøyde. Tross fem svermer (og fem etegilder) fra en kube og to fra den andre har vi faktisk fått en del honning. Faktisk har vi fått fire ganger så mye som i fjor! Riktignok har vi tatt på oss en ganske stor innkjøps-sum til neste år: Vi må kjøpe bokser og kaker nok til at biene våre kan sanke honning, og vi må være forberedt på et behov av tre eller fire ekstra etasjer til honning på hver kube. Det er en ganske stor del bokser faktisk, så det kommer til å koste litt. Heldigvis er dette en engangs-sum tross alt, både bokser og kaker gjen-brukes. Et litt større problem er hvor vi skal oppbevare alt dette 😉 Men jeg har en drøm om å knakke ut ei døråpning i veggen under kjellertrappa, så vi kan lagre en hel del esker (julepynt og slikt) under der, dermed frigjøres plassen der disse omtalte esker står så vi kan stable bokser klar med kaker i der. Når og om vi får gjennomført dette er derimot en annen sak. Men fakta er at det er faktisk ganske mye tom plass under den kjellertrappa så det hadde vært en flott lagrinsbod for esker av ymse slag.
Nuvel, nok om dette. Gårdagen gikk i det klissete tegnet: Vi hadde honning overalt, men hadde heldigvis rulla ut malepapp på gulvet i garasjen. Til neste sesong må vi nesten bare skaffe oss ei honning-slynge selv, det er veldig tungvint at stakkars søskenbarnet til svigermor må drasse den store slynga si til oss for å hjelpe oss. Han er dessuten over 80 år, så jeg har dårlig samvittighet. Det var hans eget tilbud å komme og hjelpe oss for å slynge honningen men nå må vi nesten skaffe egen. I tillegg trenger vi litt ekstra tillbehør: Kakeholdere så vi kan løsne voksen på fronten og skrape den av, og stativ der de åpnede kakene kan stå mens noen slynges. Vi skulle kunne bygge disse av tre, men jeg vil gjerne ha rustfritt stål så de kan rengjøres ordentlig og ikke tar med seg eventuell smitte over til neste år. Vi behøver nok også to honning-siler til, og et antall bøtter for å oppbevare honningen i før den tappes. Vi bestilte to sånne honningtappekraner så vi skulle kunne lage opptil to store tappe-bøtter, i år har vi laga bare en siden vi kun har tre 20liters bøtter beregna til mat og som har lokk, men etter denne høsten med kjøpt sukkervann kommer vi til å ha fem-seks nye bøtter. Det trengs til neste år, og da kan vi nok også lage enda en bøtte dersom vi føler det behøves.
Vi har mer enn nok bordplater og benker til å kunne ha ting stående på, det eneste vi mangler er litt lagringsplass som jeg håper vi kan ordne med å åpne ei døråpning til under trappa som vi har nevnt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Long time almost no see
Hva har skjedd siden mars sier du?
Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….
Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.
Bildebombe:
Del dette:
-
Tørråte på potet
Enten du er en hobbydyrker eller du er en landbruker som dyrker for salg er potetsykdommer et problem. Forrige år og i år er det såkalt Tørr-råte-år for potetbønder rundtom i landet, spesielt sørpå. Problemet med tørråte er at det sprer seg i riset, og infiserer knollen når man plukker opp poteten, og dermed får du en potet som ikke lagres over vinteren. Det holder med en potet som er infisert og dermed råtner hele bingen din vekk sakte men sikkert. Og det verste er at sporene gjerne blir igjen i jorda en liten stund, samt overvintrer i en og annen gjenglemt liten knoll.
Med andre ord, får du tørråte i potetriset er det best å høste umiddelbart, og brenne riset. Derfor kan det være en fordel for hagedyrkere å regelmessig sjekke potetlandet. Oppdater du tørråte på et ris: Klipp det vekk, og gjerne de to som er rett rundt også (alternativt på siden også om riset er stort og rører ved riset på naborendene). Det er bedre å ofre de potensielt 30 potetene du kunne fått enn å miste hele potetlandet tross alt. Klipp ned riset forsiktig, løft opp de poteter som måtte være nede i jorda og kryss fingrene at det ikke har spredd seg med vind eller regndråper. Og viktig: Skift klær, og vask støvlene før du sjekker resten av avlingene dine. Tørråte kan faktisk spre seg inn til drivhuset ditt der du har tomater også, både tomater og poteter tilhører Søtvier-familien og kan være sårbare for de samme sykdommer.
Men hva gjør du så med potetlandet? Vel, om du er sikker på at du fikk opp hver eneste potet fra de angrepede plantene kan du forsøke året etter med ny potet. Du kan gjerne lese deg litt opp på hvilke poteter som er best motstand mot ulike sykdommer men jeg kan sladre litt om at for eksempel Nansen generellt er svært høy på nesten all mostand. Skalaen går til 10, og Nansen har gradering 8 i motstand på tørråte i riset, 5 på knollen, 7 på mostand mot flatskurv, 6 mot Fomaråte, 6 mot Fusariumråte, og 7 mot to typer potetrust. All in all en ganske tøff potet. Har du fått angrep av noe av dette kan du teste året etter med å sette Nansen på samme plass. Dersom selv Nansen angripes i det samme potetlandet er det på tide å flytte landet til en annen plass.Hva gjør man da med poteten og riset som er angrepet? Riset kan du kaste i komposten, myceliumet i soppen er ikke i stand til å overleve vinteren i kun riset. Derimot må du tenke litt på hvordan du kvitter deg med selve poteten. De sier at du kan varmebehandle poteten i 45 gradet i en times tid, dette skal da ødelegge soppen men ikke poteten om du skal bruke den som en settepotet, med andre ord tåler ikke myceliumet høy varme. Tanken min er enkel: Kok poteten før du kaster den i komposten. La den koke i minst en halv time vil jeg tro, deretter burde du kunne kompostere den.
For de spesielt intresserte (som gjerne vil lese seg opp på andre sorter poteter enn kun Nansen) har jeg funnet denne linken her. Her kan dere finne en liste på side 7 der en hel haug norske potetsorter listes opp og hvilken motstand de har på skalane mot de overnevnte sykdommer.
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Matprat, Moder Jord, Småprat
And so it begins!
I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉
I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.
Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉
Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen. 
Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass! 
De første sneglehusene 
Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så. 
Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene. 
Det blir grilling til middag, og til dessert…. 
Hjemmelaget karamell-pannacotta! Del dette:
-
Bilder, Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Håndarbeide, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Moder Jord, Småprat
Våren er i anmarsj!
For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.
Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!
Hvitløken titter forsiktig frem! 
Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast! 
Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb. 
Den første krokusen har tittet frem 
Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko. 
Brødposen innvies 
Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant 
Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien 
Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene! 
Rundstykker av surddeig. 
Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der. Del dette:
-
Våren er rett rundt hjørnet
Nå som våren er rett rundt hjørnet sitter jeg klar til å så. Jeg har laget liste over hva jeg skal så, og hvor det skal plantes, nå må jeg bare kjøpe ett dyrkebrett der jeg kan ha alle mine sneglehus med frø. For i år akter jeg lage sneglehus for å spare en del plass! Jeg skal klippe opp melkekartonger og legge jord på de før jeg sprer frø jevnt og ruller de sammen, nettopp som sneglehus.På skolen der jeg jobber har barna fått i oppdrag å ta med en tom melkekartong nettopp for å så noen frø. Vi jobber nemlig med hvor maten kommer fra i omgivningslære, og dermed er jo dette et perfekt tidspunkt for barna å ha sine egne dyrkeprosjekt. Og dermed kom tankene i gang på hva jeg skal planlegge og gjennomføre i sesongen som kommer.
Først og fremst skal vi få i orden på innsiden av drivhuset. I fjor rakk vi ikke det, så det blir et fokus nå fremover for å få orden der inne. En annen sak er at jeg vil ha et krydder-bed ute, og jeg har sett meg ut hvor det skal være. Nå må jeg bare få ordnet litt stein så jeg kan lage trappestegene jeg vil ha der, og når tela har gått begynner arbeidet med å krafse vekk den jorda som alt er der, legge stein så jeg får de trappetrinnene jeg vil ha, og deretter fylle på jord så jeg kan plante noe der. Lista over krydder jeg vil ha er ganske lang, men det kommer til å bli virkelig flott med alle krydderplantene rett utenfor døra, så jeg kan bruke ferskt, høste og tørke til teer og krydder. Jeg gleder meg!
De to jordene våre som er pløyd skal vi også få sådd opp. Jeg må ringe Hankkija og bestille to sekker med gressfrø av en spesiell sort jeg vil ha, og så må vi få harva, sådd og tromla. Deretter må vi også gjødsle og kalke, for det er så godt som ingen næring i jorda, og den er temmelig sur. De samme to gress-sortene skal jeg så for hånd på de to jordene vi allerede har sådd i fjor, i håp om at de vil etablere seg også der. Jeg vil nemlig ha engrapp og strandsvingel på jordene mine sammen med timotei og kløver.Det ligger svært nøye planlegning bak mine ønsker der. Timoteien er jo et svært bra gress for høy, men den kan være lunefull og visse år kanskje den ikke gir noe særlig. Engrapp er svært bra for beite, vokser gjerne tett etter noen år, og tåler klauv- og hovtramp svært godt samt har en god gjenvekst-evne, og det samme gjør Strandsvingelen. I tillegg kan nevnes at strandsvingelen gjerne i vill tillstand vokser på strender, og dermed tåler den salt, tørke, flom, sol, ikke-sol, surt eller høy PH. Den blåser rett og slett i hva slags forhold det er og vokser gjerne uansett. Siden vi har tidligere havbunn med tendens til svært sur jord, noe salt, og relativt klein matjord høres denne ut som en perfekt blanding i enga mi, og jeg ser for meg at en blanding med størredelen timotei, ganske grei mengde med strandsvingel og engrapp, samt hvitkløver må jo være en svært god blanding å ha for å både ta høy men også ha som beite. Jeg tror på den minste enga mi som vi pløyde i høst skal jeg minske litt på mengde timotei og heller øke mer på hvor mye engrapp og strandsvingel jeg har siden disse primært skal være sommerbeite når den tiden kommer.
Et annet prosjekt vi skal ha er å ordne opp nede i låven. Der er det etterlatt en del kaos fra forrige eier, og vi skal nå rydde opp i dette så vi kan gjennomføre nye planer lenger frem. Vi må rydde plass til der vi skal bygge hønsehuset, men aller først og fremst må vi tømme høyloftet og fjerne alt gammelt høy og støv derfra, og bytte taket i fjøset. Når dette er gjort skal vi ordne ei ordentlig trapp opp til høyloftet, og vi skal ha ei luke med ei sjakt ned til fjøset så vi slipper drasse høy ned og kan slippe det gjennom taket inn til fjøset. I tillegg skal vi rydde opp i planke-kaoset slik at vi kan bygge en innvendig hønsegård for vinterbruk og når det er svært høy risiko for fugleinfluensa så våre småfrøkner kan være tryggere. Vi har låvesvaler som bygger oppunder taket, og det har jeg ikke noe lyst å nekte dem, men da får vi sørge for at svalene ikke kan legge avføring inn til damene våre med å ha et tak på hønsegården også inne. Våre smådamer skal så klart få en utvendig hønsegård også, men der tenker vi nok bare ha nett-tak slik at ørna og hønsehauken ikke har buffé her hos oss 😉
Vi kommer til å arbeide videre med hagen vår på utsiden. Ganske snart skal jeg legge kirsebærsteiner i fryseren for et par uker før jeg spirer dem. De skal bo i potte utenfor drivhuset første året og overvintre i drivhuset, deretter planlegger jeg at de skal få plantes langs skogsveggen mot nord når den tid kommer. En av grunnene for at jeg vil plante disse spesielle kirsebærkjernene er at de vil nok klare seg fint i hagen her. I tillegg blir det blikkfang for fuglene, slik at de kanskje lar noen andre bær være i fred. Jeg vil gjerne ha frukt og bær jeg dyrker i hagen for meg selv, men samtidig behøver jo våre fjærkledde venner også å få spise. De har gjerne fått fri tilgang på ripsen min, og litt av solbære, så nå skal jeg la de få også noen kirsebær når den tid kommer. Både jeg og J elsker kirsebær høyest av alle bær som vokser på busker eller trær, og vi vil gjerne ha mye av det. Jeg vil hermetisere, lage syltetøy, marmelade, godteri og fruktkompott av alle fruktene vi dyrker i vår egen hage. Om alt går som jeg vil kommer vi til å ha fersken, epler, pære, druer og kirsebær vi kan lage egen hjemmelaget hermetisert fruktkompott av!
Vi har svært mange tanker på prosjekt her på gården på lang sikt. En separat garasje for eksempel, med et grovkjøkken for å ta seg av store mengder av sånt vi høster fra kjøkkenhagen eller sanker fra skogen. (og i det øyeblikk vi har en separat garasje kan det være vi fjerner garasjedørene i kjelleren, bygger en ordentlig vegg og ei skikkelig ekstra bred dør?) Skrape gressmatta foran låven og legge grus. Bygge flere løfta bed der vi kan dyrke noe . Et mindre drivhus ved den andre frukthagen. En underjordisk matkjeller. En terasse ved huset med direkte utgang fra stua for eksemepl. Oppvarmet drivhus for vinterdyrking? Alternativt at vi glasser inn en terasse, eller en del av den så vi kan ha som vinterhage. Hvem vet? Mye av dette står på fantasi-lista mi. Om vi kommer til å gjennomføre det? Det får bare tiden vise. Men å drømme er gratis! 😉
Dyrkeprosjektet fra barna på skolen. Del dette:
-
Kreftkjuke
Jeg tenkte nevne denne lille utveksten. Dette er en kjuke man oftest finner på levende bjørketrær, men denne kan også vokse på andre løvtrær. Kreftkjuka kalles også Chaga, og er mye nevnt innen naturmedisin. Det er sagt at kreftkjuka kan hjelpe mot en mengde ulike problemer og jeg velger å sitere Urtekilden:
«Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, immunstimulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell, antiparasittisk og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»
Med andre ord er Chaga unektelig svært helsebringende i følge folkesnakket. Men hva stemmer av dette? Det er bevist at Chaga har to stoffer som virker krefthemmende hver for seg, et proinflammatorisk polysakkarid og betulinsyre, men polysakkaridet tas veldig lite opp fra tarmen og betulinsyra er ikke vannløselig, og man får dermed ingen nytte av noen av disse ved å brygge te på Chaga. Dermed er det ikke bevist at Chaga faktisk har kreft-dempende egenskaper, selv om dette ikke hindrer noen fra å prøve. Noe som derimot er bevist er at Chaga inneholder antioksidanter som virker betennelseshemmende, og et melanin-pigment som hjelper ved mage og tarmproblemer. Det er indikasjoner i en annen studie at Chaga kan hjelpe ved nevrodegenerative problemer. Chaga inneholder også Oksalsyre, så man skal være forsiktig med overdrevent bruk av denne da oksalsyre kan fremme nyreproblemer. Merk at vi da snakker om enorme inntak, for eksempel 10-20 gram rent pulver over lengre tid, man får ikke slike problemer av å drikke en kopp te daglig. Det meste av nyre-risikoen kan også unngås med å drikke et glass melk sammen med chaga-teen, da de fleste oksalsyrene binder seg til kalsiumet i melka i stedet for å bli i kroppen og skape nyresteiner eller andre nyreproblemer.Likevel er Chaga noe av det mest utbredte innen folkemedisin som en «all-round» medisinte, som bokstavlig talt anses å utføre mirakler på absolutt alt. Man kan nok gjerne åpne diskusjonen om dette er fordi placebo-effekten hjelper eller om det faktisk er Chagaen som hjelper. Men dette er en helt annen diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på her og nå. Ingenting av dette endrer at folkemedisin siden steinalder har benyttet seg av legende egenskaper i planter og vekster, inkludert Chaga, og Chaga har hatt en beviselig positiv effekt på svært mange små og større plager. Det pågår fortløpende studier av denne kreftkjuka, og kommer nok til å fortsette over lengre tid da vår vitenskap er i konstant fremgang og vi får nye metoder for å undersøke hvorfor noe fungerer og hvordan fortløpende. Hvem vet hva fremtiden vil vise når det gjelder Chaga? 🙂
Slik jeg ser det kan Chaga definitivt fremme god helse rett og slett på grunn av sin rike kilde av Antioksidanter, så lenge man husker på at alt med måte.
Hvor finner man Chaga? Det virker som at Chaga gjerne gror der en gren er saget eller brukket av, og dermed vil man ofte finne denne nær veier og hager, men den kan også vokse på eldre friske trær midt i skogen. Husk at å skjære Chaga av et tre krever at du har markeiers tillatelse, så du kan ikke bare forsyne deg med dette om du finner det i en skog du ikke eier. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å skjære noe fra levende trær, hverken kvister, kreftkjuker eller andre kjuker, greiner, granskudd eller lignende.
Om du så finner Chaga på et tre der du eier marka, eller du har markeiers tillatelse til å høste om du finner, er det bare å skjære i vei. Du kommer ikke til å skade treet ved å skjære av kjuka, men for fremdidig høsting kan det være greit å ikke ta absolutt alt av chagaen dersom du vil kunne komme tilbake og hente mer senere. Det kan være en fordel å dele opp kjuka mens den er fersk, når den er tørket blir den svært hard. Om du vil kunne lage pulver er det altså en fordel å dele denne før tørking. God gammeldags kaffekvern er svært effektiv i å dele opp chagaen i passende biter, og deretter kan du luft-tørke, eller du kan tørke i ovnen på 50 grader med ovnsdøra åpen.
Når den er tørr forvarer du den i luft-tette glass, og du kan med fordel koke noen spiseskjeer i et par liter vann over flere timer for å få et sterkt avkok av pulveret. Pulveret kan brukes flere ganger. Avkoket du får kan du blande i kaffe eller te senere, eller du kan drikke det som det er. Smaken er noe jordaktig kaffelik, men ikke spesielt sterk så den maskeres svært enkelt ved en vanlig kopp te. Undertegnede pleier gjerne bruke et shotglass med chaga i en kopp kaffe eller te en gang i mellom,
Del dette:
-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
Del dette:
