-
Kreftkjuke
Jeg tenkte nevne denne lille utveksten. Dette er en kjuke man oftest finner på levende bjørketrær, men denne kan også vokse på andre løvtrær. Kreftkjuka kalles også Chaga, og er mye nevnt innen naturmedisin. Det er sagt at kreftkjuka kan hjelpe mot en mengde ulike problemer og jeg velger å sitere Urtekilden:
«Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, immunstimulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell, antiparasittisk og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»
Med andre ord er Chaga unektelig svært helsebringende i følge folkesnakket. Men hva stemmer av dette? Det er bevist at Chaga har to stoffer som virker krefthemmende hver for seg, et proinflammatorisk polysakkarid og betulinsyre, men polysakkaridet tas veldig lite opp fra tarmen og betulinsyra er ikke vannløselig, og man får dermed ingen nytte av noen av disse ved å brygge te på Chaga. Dermed er det ikke bevist at Chaga faktisk har kreft-dempende egenskaper, selv om dette ikke hindrer noen fra å prøve. Noe som derimot er bevist er at Chaga inneholder antioksidanter som virker betennelseshemmende, og et melanin-pigment som hjelper ved mage og tarmproblemer. Det er indikasjoner i en annen studie at Chaga kan hjelpe ved nevrodegenerative problemer. Chaga inneholder også Oksalsyre, så man skal være forsiktig med overdrevent bruk av denne da oksalsyre kan fremme nyreproblemer. Merk at vi da snakker om enorme inntak, for eksempel 10-20 gram rent pulver over lengre tid, man får ikke slike problemer av å drikke en kopp te daglig. Det meste av nyre-risikoen kan også unngås med å drikke et glass melk sammen med chaga-teen, da de fleste oksalsyrene binder seg til kalsiumet i melka i stedet for å bli i kroppen og skape nyresteiner eller andre nyreproblemer.Likevel er Chaga noe av det mest utbredte innen folkemedisin som en «all-round» medisinte, som bokstavlig talt anses å utføre mirakler på absolutt alt. Man kan nok gjerne åpne diskusjonen om dette er fordi placebo-effekten hjelper eller om det faktisk er Chagaen som hjelper. Men dette er en helt annen diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på her og nå. Ingenting av dette endrer at folkemedisin siden steinalder har benyttet seg av legende egenskaper i planter og vekster, inkludert Chaga, og Chaga har hatt en beviselig positiv effekt på svært mange små og større plager. Det pågår fortløpende studier av denne kreftkjuka, og kommer nok til å fortsette over lengre tid da vår vitenskap er i konstant fremgang og vi får nye metoder for å undersøke hvorfor noe fungerer og hvordan fortløpende. Hvem vet hva fremtiden vil vise når det gjelder Chaga? 🙂
Slik jeg ser det kan Chaga definitivt fremme god helse rett og slett på grunn av sin rike kilde av Antioksidanter, så lenge man husker på at alt med måte.
Hvor finner man Chaga? Det virker som at Chaga gjerne gror der en gren er saget eller brukket av, og dermed vil man ofte finne denne nær veier og hager, men den kan også vokse på eldre friske trær midt i skogen. Husk at å skjære Chaga av et tre krever at du har markeiers tillatelse, så du kan ikke bare forsyne deg med dette om du finner det i en skog du ikke eier. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å skjære noe fra levende trær, hverken kvister, kreftkjuker eller andre kjuker, greiner, granskudd eller lignende.
Om du så finner Chaga på et tre der du eier marka, eller du har markeiers tillatelse til å høste om du finner, er det bare å skjære i vei. Du kommer ikke til å skade treet ved å skjære av kjuka, men for fremdidig høsting kan det være greit å ikke ta absolutt alt av chagaen dersom du vil kunne komme tilbake og hente mer senere. Det kan være en fordel å dele opp kjuka mens den er fersk, når den er tørket blir den svært hard. Om du vil kunne lage pulver er det altså en fordel å dele denne før tørking. God gammeldags kaffekvern er svært effektiv i å dele opp chagaen i passende biter, og deretter kan du luft-tørke, eller du kan tørke i ovnen på 50 grader med ovnsdøra åpen.
Når den er tørr forvarer du den i luft-tette glass, og du kan med fordel koke noen spiseskjeer i et par liter vann over flere timer for å få et sterkt avkok av pulveret. Pulveret kan brukes flere ganger. Avkoket du får kan du blande i kaffe eller te senere, eller du kan drikke det som det er. Smaken er noe jordaktig kaffelik, men ikke spesielt sterk så den maskeres svært enkelt ved en vanlig kopp te. Undertegnede pleier gjerne bruke et shotglass med chaga i en kopp kaffe eller te en gang i mellom,
Del dette:
-
Innhøstingskalender
Jeg tenkte jeg skulle dele bilde av et forslag på innhøstingskalender med dere! Det er greit å kunne planlegge sånn noenlunde når man skal sette av tid til å høste og handtere større mengder av det man dyrker i hagen, så slipper man å stresse så alt for mye. Når man har en større kjøkkenhage (og med «større» mener jeg da ett årsforbruk for din husholdning) er det stress nok med alt på høsten som det er, og med litt planlegning kan man unnvike at det blir unødvendig stress.
Med hjelp av denne kan du også få en ide hvor lenge du kan vinterlagre grønnsaker og om du må planlegge en periode med behandling av det du måtte ha igjen før det blir uspiselig, for eksempel med sylting, tørking, forvelling eller hermetisering.
Del dette:
-
Naturlig såpe
De aller fleste har et visst konsept om hvordan man lager såpe: Blande lut og fett i korrekt kombinasjon fører til det gode gammeldagse såpestykket vi alle husker fra barndommen.
Såpeurt Men visste du at det finnes noe enda mer naturlig såpemiddel enn dette? Moder natur forser oss nemlig med noe som heter Saponin. Dette er en kjemisk sammensetning av glukosider som finnes i en hel del forskjellige planter. De mest kjente er såpebær og såpeurt, men også gullris, lakrisrot og nøkleblom-arter inneholder saponin.
Såpeurten er den som er mest kjent for såpebruken, her er det primært rotstokken som brukes, men også blader og blomster inneholder noe mengder saponin, og de ferske blomstene kan bidra med en deilig duft. Rotstokk og blad tørkes og knuses for å brukes senere, du koker dette i ca 30 minutter. Vannet blir melkehvitt og lett skummende, og det er dette vannet du bruker for å vaske klær eller kropp og hår. Så lenge vannet blir skummende når du koker rotstokken kan du altså bruke denne flere ganger men før eller senere er all saponin kommet fra rotstokken og du kan kompostere denne.
Såpebær Tørkede frukter fra såpebærfamilien har allerede blitt etablert som «vaskenøtter» innenfor klesvask, ved å slenge fem-seks nøtter i en liten stoffpose og slenge denne inn i vaskemaskinen med klesvask kan du utvinne saponin til selve klesvaska.
Begge disse variantene er en vesentlig mildere og mer naturlig form for såpe enn noen håndlaget såpe noensinne kan bidra med, og er gjerne svært allergivennlige dessuten.
Del dette:
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Konservering, Matprat, Moder Jord, Sanking, Småprat
Høsten er den beste tiden
Høsten for den som liker å sanke og ta vare på spiselige ting er den aller beste tiden på året. Det er nå moder natur kaster haug på haug med oss av frukt, bær, grønnsaker og røtter, det er nå det virkelig er overflod. Her i nord er nok høsten snart en saga blott og Kong Vinter står for
døren, men lenger sørover er det fortsatt innhøstingstid, og om du ikke allerede har sanket inn alt fra hagen er det på høy tid.Det er denne tiden på året du virkelig kan nyte godt av svært mange gamle teknikker for å ta vare på mat:
– Tørking, som tillater deg å oppbevare en stor mengde mat over svært lang tid.
– Salting, noe du med fordel kan gjøre i kombinasjon med tørking.
– Sylting, som tillater deg å oppbevare maten nogenlunde fersk, men med noe endret smak, uten å ha tilgang på frysere i litervis.
– Hermetisering, som også lar deg oppbevare mat i svært lang tid.
– Innfrysing, som kun forlenger holdbarheten med noen måneder.Og for å forlenge holdbarhet på foreksempel syltetøy sverger jeg nok til voks-lokk, som nekter eller sporer tilgang til å komme i nærheten av syltetøyet, og dermed tillater hylle-oppbevaring i så mye som et års tid eller mer uten å ha tilgang på fryser.
For det aller meste her behøver du bare en hel haug med glass, og for hermetisering behøver du ei rist og ei glassklype for å løfte glassene ut av gryta. Med nøye sterilisering av glassene i form av damping eller koking i forkant av fylling med mat vil du få et rent og sterilt produkt som holder seg lenge.
Del dette:
-
Farging av garn, steg for steg.
Når man skal farge garnet er det greit å ha klart for seg hvordan man går frem før man begynner så man ikke går glipp av noe på veien. Derfor tenkte jeg ta dere gjennom dette steg for steg.
Først nøster man opp garnet i hesper, du får ikke jevn farge om du har surret opp garnet i en kulerund garn-ball. Så bruk et hespetre og snurr opp garnet i hesper. Heng gjerne disse klar på et kosteskaft eller et plastrør. Dere kan se på videoen nedenfor, den er svært informativ og gir dere steg for steg hvordan dere skal gå frem for å farge garn med naturlige fargekilder. Beising er noe man gjør før farging så fargen kan binde seg til garnet så den ikke vaskes ut, og naturlige kilder å bruke til beisingen er Jamne eller bark fra gråor, men det går å kjøpe beisemidler som hjelper deg, som for eksempel Alun som man får kjøpt på apoteket. Det går også å tilsette Alun eller annet «beisemiddel» direkte i fargesuppen du legger garnet i.
Man får huske på at når man farger med naturfarger får man ikke eksakt samme resultat hver gang. Noen ganger blir fargen sterkere, andre ganger svakere, og man må farge alt garn man skal bruke til samme prosjekt på samme tid om man ikke vil ha fargevariasjon.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Konservering, Matprat, Oppskrifter, Sanking
Den gamle kunsten Fermentering
I tusenvis av år har mennesket valgt å fermentere mat, en prosess som skaper et så surt miljø at bakterier ikke trives og maten får en svært lang holdbarhet. Faktisk har fermentering eksistert lenger enn landbruk for mennesket! Opprinnelig ble metoden brukt kun for å kunne øke holdbarhet på mat utover å tørke den eller salte, først i moderne tid har vi blitt oppmerksom på hvor mye av vårt immunforsvar som kan spores til innsiden av magen vår, nærmere bestemt tarm-veggene. Så mye som 70% av immunforsvaret befinner seg der! Og i det siste har vi også begynt å få opp øynene for eksakt hvor gunstig fermentert mat er for fordøyelsen og helsa vår. For eksempel vil all C-vitamin i fermentert mat bli opptil 20 ganger mer tilgjengelig for tarmene våre å ta opp. I tillegg brytes maten ned til en form som er lettere for magen å fordøye.
Problemer med fordøyelse og mage leder gjerne til en ubalanse i hele kroppen, og konsekvensen av en mage i ulage kan være plutselige allergier, mageproblemer, vektøkninger, matintoleranser, konsentrasjonsproblemer, bare for å nevne noe. Det er en god fordel for oss å holde magen og fordøyelsen i orden, og fermentert mat er på lang vei med på å skape gunstige forhold for de hjelpsomme bakteriene som balanserer magen vår.
Mange tenker at fermentering ikke er noe enkelt men det er ikke spesielt vanskelig. Du må være nøye med å gjøre ren alle glass som skal brukes, og det finnes spesielle desinfiseringsvæsker som kan brukes om man ønsker dette, men aller enklest er det å bare koke alt sammen en viss tid. Det aller meste kan fermenteres av kjøtt, grønnsaker, oster og te for eksempel.
Du behøver en god kniv, en kjøkkenvekt, sterile glass, tresleiv og salt. Og selvklart det du vil fermentere.
Velg ingredienser som er av topp kvalitet, så du bør unngå overmodne eller umodne produkter. Valget av ingredienser øker kvaliteten på sluttproduktet, så du bør ikke slurve for mye her.
Det er to måter å fermentere på: Enten det du skal fermentere og kun salt, eller å legge ingrediensene i saltlake. Noen grønnsaker kan fermenteres uten noe tilsatt vann fordi de væsker selv rikelig under fermenteringen, for eksempel beter og kål, mens andre som for eksempel gulrøtter og reddiker kan legges i saltlake. Det er også viktig å lufte glassene hver dag slik at de ikke eksploderer, så du bør åpne alle lokk en gang om dagen for å slippe ut trykket. For å stanse fermenteringen stiller du glassene svalt, mens under fermenteringsprosessen bør de stå mellom 15 og 20 grader varmt.GULROT, REDDIK, INGEFÆR OG SITRON
700 g-1 kg gulrøtter
200 g reddiker
4-5 skiver ingefær
3 skiver sitron
30 g havsaltLag saltlake med 1 liter kaldt vann og 30 g havsalt, rør.
Skyll grønnsakene, og riv dem med en mandolin, eller skjær tynne skiver med kniv. Stapp dem på et rent glass og hell over saltlake. Press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.RØDBET OG PEPPERROT
1 kg rødbeter
1 pepperrot (2 om du vil ha den sterkere)
½-1 ss havsaltSkyll grønnsakene og rasp dem, eller riv til julienne på mandolin. Ha i stor bolle og bland med salt. La stå litt, slik at saltet får jobbet ut vannet, bruk gjerne stampestav, potetmoser eller nevene dine. Når rødbetene har sluppet litt vann, stapp på et rent glass, press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.
AGURK, DILL OG HVITLØK
½ agurk
2 hvitløkfedd
en neve dillkvaster
½ ss havsaltVask og skjær agurken i halve skiver. Knus hvitløk, grovhakk dill og ha alle ingrediensene i en boks med lokk. Rist veldig godt og la stå i 15 min – vipps, klar til servering.
Ingredienser
1 kålhode finstrimlet
2 ss karve
2 ss havsalt (evt. 1 ss salt og 1 dl myse)Vask og strimle kålen til fine strimler, og bland alle ingredienser i en skål. Knøvle sammen dette helt til kålen slipper væske, og deretter legges dette på glass. Press dette godt sammen så kålen slipper mer væske og pass på at alt er dekket av saltlagen som er laget av kålen. Hvis det er for lite kan du lage litt saltlake og fylle på med.
La fermenteres alt fra 7-30 dager alt etter hvor sur du vil ha kålen. Du kan ha glasset stående uten lokk tildekket med håndkle, eller du kan åpne glassene hver dag.Del dette:
-
Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Matprat, Sanking, Småprat
Potet-sanking!
Vi kunne og burde nok ha vannet potetene mye mer i løpet av sommeren enn vi har gjort nå, er sikkert derfor det er så små poteter.. MEN.. det ble poteter i det hele tatt! Flere av de er store nok for middagskoking, mens alle de små ertene og cherrytomat-størrelsene tenker jeg bruke i potetsalat. Så Note to self for neste gang jeg forsøker meg på potet i potte: De må vannes, antagelig hver dag, eller i det minste annenhver dag.
For de som funderer på å teste poteter selv.. Potetplanten er klar for høsting når riset begynner å gulne og dør vekk av seg selv. Dette hadde nå begynt å skje med plantene mine utendørs, og jeg har altså bare fått ganske små poteter denne gangen. Dette er fordi jeg ikke vannet plantene på langt nær ofte nok. Vi har også fundert på om vi skal forsøke oss med hydroponics av poteter, men da blir det antagelig med disse pottene vi har og drip-syustem.
Del dette:
-
Høsten er min favoritt-tid på året!
Neida, vi er ikke helt der enda. Det er fortsatt sensommer, men med sensommeren kommer de første hintene på innhøstingstiden. Vi har plukket rips og funnet de første kantarerellene!
Del dette:
-
Mjødurtens egenskaper.
Ja, jeg vet, dette blir det tredje inlegget om akkurat mjødurten men jeg tenkte gå litt i dybden om dette flotte ugresset som bønder plages så mye med. For rekken av egenskaper denne planten kan by på er overraskende lang!
Sakset fra rolv.no sitt urteleksikon:
Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.
Som dere ser er egenskapene svært mange og varierte. På grunn av det ganske høye inneholdet av sailsylsyre kan man altså lindre smerte med te av mjødurtens blomster og blad som erstatning til Aspirin. Aspirin er jo som kjent ganske brutal mot magen og kan ikke brukes dersom man har tendenser til magesår eller følsom mage, men te på mjødurt er ikke noe problem for magen å fordøye. Grunnen til dette er at salisylatene ikke omdannes til noen aktiv form før det har passert slimhinnene og når blodomløpet, først da brytes det om til aktivt stoff som lindrer smerte og virker febernedsettende. Problemet med Aspirin er at dette er det allerede aktive stoffet og dette er temmelig hard kost for magesekken selv på friske mennesker, og kan irritere både mage og tarm. Dette skulle være svært uheldig for folk som lider av for eksempel IBS eller Khrons bare for å nevne noe.
I akkurat mjødurten finner du også kombinasjon med antiseptiske og antiinflamatoriske stoffer som bidrar til å hjelpe på mageproblemer og fordøyelsesproblemer. Kumariner finner du også i planten, dette er et stoff som virker avslappende og krampeløsende for tarmmuskulaturen. Garvestoffene som allerede fungerer som antiseptisk og antiinflamatorisk er også effektiv i å dempe sure oppstøt og halsbrann, magekatarr, kan lindre og hjelpe på magesår og IBS nettopp på grunn av kombinasjonen av garvestoffer og polyfenoler, dette hjelper kroppen til å helbrede og gjenoppbygge slimhinnene. Det er også gjort undersøkelser rundt mjødurtens effekt på diarré. Urterolv forteller: «Gjennom in vitro studier er det vist at mjødurt har antimikrobiell virkning mot mikroorganismer som Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogense, Escherichia coli, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae og Bacillus subtilis.»
Gjennom lange tider har mjødurten blitt benyttet som medisin mot reumatisme, leddbetennelser, hovne ledd, blærekatarr, urinveisinfeksjon, nyreproblemer, væskeopphopninger, forkjølelse, influensa, luftveisinfeksjoner, hodepine, søvnproblemer, magekatarr, mageinfeksjoner, kolikk og luftplager og så videre og så videre. På grunn av de antiseptiske egenskapene har den også blitt mye brukt i omslag på sår både for å forhindre men også for å lindre betennelser og infeksjoner.
I følge Rolv.no er doseringen enkel: 3-4 teskjeer tørket urt (blomster og/eller blader) til en kopp te, ha på kokende vann og la dette trekke i ti minutter for å drikke som te mot fordøyelsesplager. Mot diaré eller hodepine bør du la teen trekke lenger for større styrke. Dersom du bare skal drikke denne som en deilig urte-te uten å dra nytte av de medisinske egenskapene bruker du halv mengde av tørkede blomster og lar teen trekke kun 3-5 minutter.
Kilde: urterolv.no
Del dette:
-
Å plukke multer
Frem til 2003 fantes det en egen lov mot å plukke multekart, der det sto at det var strengt forbudt å plukke kart fra multeplantene. I 2003 var det en større opprydning i lovtekstene og «mindre brukte» lover ble fjernet helt eller erstattet med andre, og multeloven forsvant inn i den større samle-loven «Lov om matproduksjon og mattrygghet» i stedet, men dessverre for multeplantene står ikke disse nevnt som noe eksempel og det fremkommer heller ikke hvorfor man oppfordres til å ikke plukke spesielt multekart.
Saken er at mange av de som plukker multer renser et område totalt for multer uten å bry seg med om man plukker moden eller kart. Plukker man blåbær og tyttebær man man legge de på et brett for å modnes i sola, og det samme kan man jo gjøre med multer, men….
Bilde av multebær med hamsen som «halskrage» Problemet med å plukke multekart er at hamsen følger gjerne med da. Plukker man hamsen av en plante, vil dette resultere i at det kan ta mange år før planten setter ny blomst og man nok en gang kan få et bær. Hvor lang tid det tar varierer fra område til område, man kan få bær allerede etter et par år men i verste fall kan det faktisk gå så lenge som opptil 7 år sies det. Om man vet dette, skjønner man jo at man skyter seg selv i foten ved å plukke kartene dersom man gjerne vil komme tilbake år etter år for å plukke multer. Ved å begrense seg til å heller plukke flere runder for å la kartene få modnes litt sørger man altså for å kunne vende tilbake år etter år til sine faste plasser for å plukke deilige modne multer.
En helt annen sak er at om bære får lov å modnes på planten får du også et vesentlig søtere bær enn om du plukker det halvmodent og etter-modner på brett. De aller fleste bær er lett å vite når de er modne: Når du lett får løsnet bæret uten å klemme noe særlig, bare en ørliten vri med fingertuppene, da er bæra perfekt modent. I multenes verden betyr dette at du tar et ytterst lett grep om bæret og bare så vidt rører på fingrene eller tar en liten vri for å løsne bæret fra hamsen. Noen plasser kan multene være mørkere i fargen pga sammensetninger av næring og mineraler i marka, men du merker fort om bæret er modent med en liten forsiktig klem på bæret. Jeg snakker ikke om å knuse bæret, men du merker jo med en gang om bæret føles som små harde perler eller litt mer som myke puter.
Allemannsretten lar det norske folk få kose seg med skog og bærturer i det fri, og fri tilgang på deilige, søte og svært gratis munnsgodt. Men det man skal ha i baktanke er at i de nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan en grunneier begrense allemannsretten nettopp ved multebærene fordi han/hun har en inntekt på å selge produkter basert på multer. Enorme multeland i nord kan altså være unntatt fra allemannsretten om disse ligger på privat grunn. På slike områder kan man fortsatt plukke og spise på stedet, men man kan ikke plukke og ta med seg. En grunneier som bestemmer seg for å begrense plukk på sin private grunn må selv sette opp tydelige skilt som informerer om begrensning pga næringsvirksomhet, så dette skal du ikke klare å overse som ivrig multeplukker.
Del dette:
