-
Årets honning
Som jeg kanskje tidligere har nevnt gikk ikke denne bi-sesongen helt som vi planla. Riktignok tenkte vi allerede i fjor på at vi skulle splitte den ene kuben opp i to eller tre (med kjøpte dronninger) slik at vi kunne øke fra to til tre eller fire kuber dette året, men så drastisk som å øke til sju kuber hadde vi ikke helt planlagt. Og dette går så klart ut over honninghøsten.
La meg forklare:
Hver gang en bikube lager dronningceller lager de gjerne flere enn en. Og hver gang en dronning skal stikke avgårde med ungkarene i kuben for en liten flyveorgie i befruktning blir hun fulgt av en gjeng bier. Varierende hvor mange bier som følger henne men fra et par tre tusen til flere titalls tusen, avhengig av hvor stor «morskuben» er. Og før de gjør dette sulter dronninga så hun skal være liten og lett nok til å fly mens alle arbeiderne gasser seg i den honningen som allerede er sanka inn, så mye av honningen blir spist rett og slett.Med andre ord: Vi har sluppet å kjøpe befruktede dronninger, men til gjengjeld har vi betalt med honning og måttet kjøpe nye kube-deler, Om vi hadde kjøpt dronninger skulle vi uansett måttet kjøpe kube-deler, tross alt må jo biene ha et sted å bo, men til gjengjeld hadde vi nok fått vesentlig mer honning fra «moderkuben». Og befruktede dronninger koster nesten like mye som å kjøpe en hel kube med dronning, kasse, kaker og bier, bare for å nevne dette.
Men alt i alt er vi fornøyde. Tross fem svermer (og fem etegilder) fra en kube og to fra den andre har vi faktisk fått en del honning. Faktisk har vi fått fire ganger så mye som i fjor! Riktignok har vi tatt på oss en ganske stor innkjøps-sum til neste år: Vi må kjøpe bokser og kaker nok til at biene våre kan sanke honning, og vi må være forberedt på et behov av tre eller fire ekstra etasjer til honning på hver kube. Det er en ganske stor del bokser faktisk, så det kommer til å koste litt. Heldigvis er dette en engangs-sum tross alt, både bokser og kaker gjen-brukes. Et litt større problem er hvor vi skal oppbevare alt dette 😉 Men jeg har en drøm om å knakke ut ei døråpning i veggen under kjellertrappa, så vi kan lagre en hel del esker (julepynt og slikt) under der, dermed frigjøres plassen der disse omtalte esker står så vi kan stable bokser klar med kaker i der. Når og om vi får gjennomført dette er derimot en annen sak. Men fakta er at det er faktisk ganske mye tom plass under den kjellertrappa så det hadde vært en flott lagrinsbod for esker av ymse slag.
Nuvel, nok om dette. Gårdagen gikk i det klissete tegnet: Vi hadde honning overalt, men hadde heldigvis rulla ut malepapp på gulvet i garasjen. Til neste sesong må vi nesten bare skaffe oss ei honning-slynge selv, det er veldig tungvint at stakkars søskenbarnet til svigermor må drasse den store slynga si til oss for å hjelpe oss. Han er dessuten over 80 år, så jeg har dårlig samvittighet. Det var hans eget tilbud å komme og hjelpe oss for å slynge honningen men nå må vi nesten skaffe egen. I tillegg trenger vi litt ekstra tillbehør: Kakeholdere så vi kan løsne voksen på fronten og skrape den av, og stativ der de åpnede kakene kan stå mens noen slynges. Vi skulle kunne bygge disse av tre, men jeg vil gjerne ha rustfritt stål så de kan rengjøres ordentlig og ikke tar med seg eventuell smitte over til neste år. Vi behøver nok også to honning-siler til, og et antall bøtter for å oppbevare honningen i før den tappes. Vi bestilte to sånne honningtappekraner så vi skulle kunne lage opptil to store tappe-bøtter, i år har vi laga bare en siden vi kun har tre 20liters bøtter beregna til mat og som har lokk, men etter denne høsten med kjøpt sukkervann kommer vi til å ha fem-seks nye bøtter. Det trengs til neste år, og da kan vi nok også lage enda en bøtte dersom vi føler det behøves.
Vi har mer enn nok bordplater og benker til å kunne ha ting stående på, det eneste vi mangler er litt lagringsplass som jeg håper vi kan ordne med å åpne ei døråpning til under trappa som vi har nevnt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Kreftkjuke
Jeg tenkte nevne denne lille utveksten. Dette er en kjuke man oftest finner på levende bjørketrær, men denne kan også vokse på andre løvtrær. Kreftkjuka kalles også Chaga, og er mye nevnt innen naturmedisin. Det er sagt at kreftkjuka kan hjelpe mot en mengde ulike problemer og jeg velger å sitere Urtekilden:
«Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, immunstimulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell, antiparasittisk og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»
Med andre ord er Chaga unektelig svært helsebringende i følge folkesnakket. Men hva stemmer av dette? Det er bevist at Chaga har to stoffer som virker krefthemmende hver for seg, et proinflammatorisk polysakkarid og betulinsyre, men polysakkaridet tas veldig lite opp fra tarmen og betulinsyra er ikke vannløselig, og man får dermed ingen nytte av noen av disse ved å brygge te på Chaga. Dermed er det ikke bevist at Chaga faktisk har kreft-dempende egenskaper, selv om dette ikke hindrer noen fra å prøve. Noe som derimot er bevist er at Chaga inneholder antioksidanter som virker betennelseshemmende, og et melanin-pigment som hjelper ved mage og tarmproblemer. Det er indikasjoner i en annen studie at Chaga kan hjelpe ved nevrodegenerative problemer. Chaga inneholder også Oksalsyre, så man skal være forsiktig med overdrevent bruk av denne da oksalsyre kan fremme nyreproblemer. Merk at vi da snakker om enorme inntak, for eksempel 10-20 gram rent pulver over lengre tid, man får ikke slike problemer av å drikke en kopp te daglig. Det meste av nyre-risikoen kan også unngås med å drikke et glass melk sammen med chaga-teen, da de fleste oksalsyrene binder seg til kalsiumet i melka i stedet for å bli i kroppen og skape nyresteiner eller andre nyreproblemer.Likevel er Chaga noe av det mest utbredte innen folkemedisin som en «all-round» medisinte, som bokstavlig talt anses å utføre mirakler på absolutt alt. Man kan nok gjerne åpne diskusjonen om dette er fordi placebo-effekten hjelper eller om det faktisk er Chagaen som hjelper. Men dette er en helt annen diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på her og nå. Ingenting av dette endrer at folkemedisin siden steinalder har benyttet seg av legende egenskaper i planter og vekster, inkludert Chaga, og Chaga har hatt en beviselig positiv effekt på svært mange små og større plager. Det pågår fortløpende studier av denne kreftkjuka, og kommer nok til å fortsette over lengre tid da vår vitenskap er i konstant fremgang og vi får nye metoder for å undersøke hvorfor noe fungerer og hvordan fortløpende. Hvem vet hva fremtiden vil vise når det gjelder Chaga? 🙂
Slik jeg ser det kan Chaga definitivt fremme god helse rett og slett på grunn av sin rike kilde av Antioksidanter, så lenge man husker på at alt med måte.
Hvor finner man Chaga? Det virker som at Chaga gjerne gror der en gren er saget eller brukket av, og dermed vil man ofte finne denne nær veier og hager, men den kan også vokse på eldre friske trær midt i skogen. Husk at å skjære Chaga av et tre krever at du har markeiers tillatelse, så du kan ikke bare forsyne deg med dette om du finner det i en skog du ikke eier. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å skjære noe fra levende trær, hverken kvister, kreftkjuker eller andre kjuker, greiner, granskudd eller lignende.
Om du så finner Chaga på et tre der du eier marka, eller du har markeiers tillatelse til å høste om du finner, er det bare å skjære i vei. Du kommer ikke til å skade treet ved å skjære av kjuka, men for fremdidig høsting kan det være greit å ikke ta absolutt alt av chagaen dersom du vil kunne komme tilbake og hente mer senere. Det kan være en fordel å dele opp kjuka mens den er fersk, når den er tørket blir den svært hard. Om du vil kunne lage pulver er det altså en fordel å dele denne før tørking. God gammeldags kaffekvern er svært effektiv i å dele opp chagaen i passende biter, og deretter kan du luft-tørke, eller du kan tørke i ovnen på 50 grader med ovnsdøra åpen.
Når den er tørr forvarer du den i luft-tette glass, og du kan med fordel koke noen spiseskjeer i et par liter vann over flere timer for å få et sterkt avkok av pulveret. Pulveret kan brukes flere ganger. Avkoket du får kan du blande i kaffe eller te senere, eller du kan drikke det som det er. Smaken er noe jordaktig kaffelik, men ikke spesielt sterk så den maskeres svært enkelt ved en vanlig kopp te. Undertegnede pleier gjerne bruke et shotglass med chaga i en kopp kaffe eller te en gang i mellom,
Del dette:
-
Innhøstingskalender
Jeg tenkte jeg skulle dele bilde av et forslag på innhøstingskalender med dere! Det er greit å kunne planlegge sånn noenlunde når man skal sette av tid til å høste og handtere større mengder av det man dyrker i hagen, så slipper man å stresse så alt for mye. Når man har en større kjøkkenhage (og med «større» mener jeg da ett årsforbruk for din husholdning) er det stress nok med alt på høsten som det er, og med litt planlegning kan man unnvike at det blir unødvendig stress.
Med hjelp av denne kan du også få en ide hvor lenge du kan vinterlagre grønnsaker og om du må planlegge en periode med behandling av det du måtte ha igjen før det blir uspiselig, for eksempel med sylting, tørking, forvelling eller hermetisering.
Del dette:
-
Naturlig såpe
De aller fleste har et visst konsept om hvordan man lager såpe: Blande lut og fett i korrekt kombinasjon fører til det gode gammeldagse såpestykket vi alle husker fra barndommen.
Såpeurt Men visste du at det finnes noe enda mer naturlig såpemiddel enn dette? Moder natur forser oss nemlig med noe som heter Saponin. Dette er en kjemisk sammensetning av glukosider som finnes i en hel del forskjellige planter. De mest kjente er såpebær og såpeurt, men også gullris, lakrisrot og nøkleblom-arter inneholder saponin.
Såpeurten er den som er mest kjent for såpebruken, her er det primært rotstokken som brukes, men også blader og blomster inneholder noe mengder saponin, og de ferske blomstene kan bidra med en deilig duft. Rotstokk og blad tørkes og knuses for å brukes senere, du koker dette i ca 30 minutter. Vannet blir melkehvitt og lett skummende, og det er dette vannet du bruker for å vaske klær eller kropp og hår. Så lenge vannet blir skummende når du koker rotstokken kan du altså bruke denne flere ganger men før eller senere er all saponin kommet fra rotstokken og du kan kompostere denne.
Såpebær Tørkede frukter fra såpebærfamilien har allerede blitt etablert som «vaskenøtter» innenfor klesvask, ved å slenge fem-seks nøtter i en liten stoffpose og slenge denne inn i vaskemaskinen med klesvask kan du utvinne saponin til selve klesvaska.
Begge disse variantene er en vesentlig mildere og mer naturlig form for såpe enn noen håndlaget såpe noensinne kan bidra med, og er gjerne svært allergivennlige dessuten.
Del dette:
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Konservering, Matprat, Moder Jord, Sanking, Småprat
Høsten er den beste tiden
Høsten for den som liker å sanke og ta vare på spiselige ting er den aller beste tiden på året. Det er nå moder natur kaster haug på haug med oss av frukt, bær, grønnsaker og røtter, det er nå det virkelig er overflod. Her i nord er nok høsten snart en saga blott og Kong Vinter står for
døren, men lenger sørover er det fortsatt innhøstingstid, og om du ikke allerede har sanket inn alt fra hagen er det på høy tid.Det er denne tiden på året du virkelig kan nyte godt av svært mange gamle teknikker for å ta vare på mat:
– Tørking, som tillater deg å oppbevare en stor mengde mat over svært lang tid.
– Salting, noe du med fordel kan gjøre i kombinasjon med tørking.
– Sylting, som tillater deg å oppbevare maten nogenlunde fersk, men med noe endret smak, uten å ha tilgang på frysere i litervis.
– Hermetisering, som også lar deg oppbevare mat i svært lang tid.
– Innfrysing, som kun forlenger holdbarheten med noen måneder.Og for å forlenge holdbarhet på foreksempel syltetøy sverger jeg nok til voks-lokk, som nekter eller sporer tilgang til å komme i nærheten av syltetøyet, og dermed tillater hylle-oppbevaring i så mye som et års tid eller mer uten å ha tilgang på fryser.
For det aller meste her behøver du bare en hel haug med glass, og for hermetisering behøver du ei rist og ei glassklype for å løfte glassene ut av gryta. Med nøye sterilisering av glassene i form av damping eller koking i forkant av fylling med mat vil du få et rent og sterilt produkt som holder seg lenge.
Del dette:
-
Farging av garn, steg for steg.
Når man skal farge garnet er det greit å ha klart for seg hvordan man går frem før man begynner så man ikke går glipp av noe på veien. Derfor tenkte jeg ta dere gjennom dette steg for steg.
Først nøster man opp garnet i hesper, du får ikke jevn farge om du har surret opp garnet i en kulerund garn-ball. Så bruk et hespetre og snurr opp garnet i hesper. Heng gjerne disse klar på et kosteskaft eller et plastrør. Dere kan se på videoen nedenfor, den er svært informativ og gir dere steg for steg hvordan dere skal gå frem for å farge garn med naturlige fargekilder. Beising er noe man gjør før farging så fargen kan binde seg til garnet så den ikke vaskes ut, og naturlige kilder å bruke til beisingen er Jamne eller bark fra gråor, men det går å kjøpe beisemidler som hjelper deg, som for eksempel Alun som man får kjøpt på apoteket. Det går også å tilsette Alun eller annet «beisemiddel» direkte i fargesuppen du legger garnet i.
Man får huske på at når man farger med naturfarger får man ikke eksakt samme resultat hver gang. Noen ganger blir fargen sterkere, andre ganger svakere, og man må farge alt garn man skal bruke til samme prosjekt på samme tid om man ikke vil ha fargevariasjon.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Konservering, Matprat, Oppskrifter, Sanking
Den gamle kunsten Fermentering
I tusenvis av år har mennesket valgt å fermentere mat, en prosess som skaper et så surt miljø at bakterier ikke trives og maten får en svært lang holdbarhet. Faktisk har fermentering eksistert lenger enn landbruk for mennesket! Opprinnelig ble metoden brukt kun for å kunne øke holdbarhet på mat utover å tørke den eller salte, først i moderne tid har vi blitt oppmerksom på hvor mye av vårt immunforsvar som kan spores til innsiden av magen vår, nærmere bestemt tarm-veggene. Så mye som 70% av immunforsvaret befinner seg der! Og i det siste har vi også begynt å få opp øynene for eksakt hvor gunstig fermentert mat er for fordøyelsen og helsa vår. For eksempel vil all C-vitamin i fermentert mat bli opptil 20 ganger mer tilgjengelig for tarmene våre å ta opp. I tillegg brytes maten ned til en form som er lettere for magen å fordøye.
Problemer med fordøyelse og mage leder gjerne til en ubalanse i hele kroppen, og konsekvensen av en mage i ulage kan være plutselige allergier, mageproblemer, vektøkninger, matintoleranser, konsentrasjonsproblemer, bare for å nevne noe. Det er en god fordel for oss å holde magen og fordøyelsen i orden, og fermentert mat er på lang vei med på å skape gunstige forhold for de hjelpsomme bakteriene som balanserer magen vår.
Mange tenker at fermentering ikke er noe enkelt men det er ikke spesielt vanskelig. Du må være nøye med å gjøre ren alle glass som skal brukes, og det finnes spesielle desinfiseringsvæsker som kan brukes om man ønsker dette, men aller enklest er det å bare koke alt sammen en viss tid. Det aller meste kan fermenteres av kjøtt, grønnsaker, oster og te for eksempel.
Du behøver en god kniv, en kjøkkenvekt, sterile glass, tresleiv og salt. Og selvklart det du vil fermentere.
Velg ingredienser som er av topp kvalitet, så du bør unngå overmodne eller umodne produkter. Valget av ingredienser øker kvaliteten på sluttproduktet, så du bør ikke slurve for mye her.
Det er to måter å fermentere på: Enten det du skal fermentere og kun salt, eller å legge ingrediensene i saltlake. Noen grønnsaker kan fermenteres uten noe tilsatt vann fordi de væsker selv rikelig under fermenteringen, for eksempel beter og kål, mens andre som for eksempel gulrøtter og reddiker kan legges i saltlake. Det er også viktig å lufte glassene hver dag slik at de ikke eksploderer, så du bør åpne alle lokk en gang om dagen for å slippe ut trykket. For å stanse fermenteringen stiller du glassene svalt, mens under fermenteringsprosessen bør de stå mellom 15 og 20 grader varmt.GULROT, REDDIK, INGEFÆR OG SITRON
700 g-1 kg gulrøtter
200 g reddiker
4-5 skiver ingefær
3 skiver sitron
30 g havsaltLag saltlake med 1 liter kaldt vann og 30 g havsalt, rør.
Skyll grønnsakene, og riv dem med en mandolin, eller skjær tynne skiver med kniv. Stapp dem på et rent glass og hell over saltlake. Press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.RØDBET OG PEPPERROT
1 kg rødbeter
1 pepperrot (2 om du vil ha den sterkere)
½-1 ss havsaltSkyll grønnsakene og rasp dem, eller riv til julienne på mandolin. Ha i stor bolle og bland med salt. La stå litt, slik at saltet får jobbet ut vannet, bruk gjerne stampestav, potetmoser eller nevene dine. Når rødbetene har sluppet litt vann, stapp på et rent glass, press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.
AGURK, DILL OG HVITLØK
½ agurk
2 hvitløkfedd
en neve dillkvaster
½ ss havsaltVask og skjær agurken i halve skiver. Knus hvitløk, grovhakk dill og ha alle ingrediensene i en boks med lokk. Rist veldig godt og la stå i 15 min – vipps, klar til servering.
Ingredienser
1 kålhode finstrimlet
2 ss karve
2 ss havsalt (evt. 1 ss salt og 1 dl myse)Vask og strimle kålen til fine strimler, og bland alle ingredienser i en skål. Knøvle sammen dette helt til kålen slipper væske, og deretter legges dette på glass. Press dette godt sammen så kålen slipper mer væske og pass på at alt er dekket av saltlagen som er laget av kålen. Hvis det er for lite kan du lage litt saltlake og fylle på med.
La fermenteres alt fra 7-30 dager alt etter hvor sur du vil ha kålen. Du kan ha glasset stående uten lokk tildekket med håndkle, eller du kan åpne glassene hver dag.Del dette:
-
Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Matprat, Sanking, Småprat
Potet-sanking!
Vi kunne og burde nok ha vannet potetene mye mer i løpet av sommeren enn vi har gjort nå, er sikkert derfor det er så små poteter.. MEN.. det ble poteter i det hele tatt! Flere av de er store nok for middagskoking, mens alle de små ertene og cherrytomat-størrelsene tenker jeg bruke i potetsalat. Så Note to self for neste gang jeg forsøker meg på potet i potte: De må vannes, antagelig hver dag, eller i det minste annenhver dag.
For de som funderer på å teste poteter selv.. Potetplanten er klar for høsting når riset begynner å gulne og dør vekk av seg selv. Dette hadde nå begynt å skje med plantene mine utendørs, og jeg har altså bare fått ganske små poteter denne gangen. Dette er fordi jeg ikke vannet plantene på langt nær ofte nok. Vi har også fundert på om vi skal forsøke oss med hydroponics av poteter, men da blir det antagelig med disse pottene vi har og drip-syustem.
Del dette:
-
Høsten er min favoritt-tid på året!
Neida, vi er ikke helt der enda. Det er fortsatt sensommer, men med sensommeren kommer de første hintene på innhøstingstiden. Vi har plukket rips og funnet de første kantarerellene!
Del dette:
