-
Våren er rett rundt hjørnet
Nå som våren er rett rundt hjørnet sitter jeg klar til å så. Jeg har laget liste over hva jeg skal så, og hvor det skal plantes, nå må jeg bare kjøpe ett dyrkebrett der jeg kan ha alle mine sneglehus med frø. For i år akter jeg lage sneglehus for å spare en del plass! Jeg skal klippe opp melkekartonger og legge jord på de før jeg sprer frø jevnt og ruller de sammen, nettopp som sneglehus.På skolen der jeg jobber har barna fått i oppdrag å ta med en tom melkekartong nettopp for å så noen frø. Vi jobber nemlig med hvor maten kommer fra i omgivningslære, og dermed er jo dette et perfekt tidspunkt for barna å ha sine egne dyrkeprosjekt. Og dermed kom tankene i gang på hva jeg skal planlegge og gjennomføre i sesongen som kommer.
Først og fremst skal vi få i orden på innsiden av drivhuset. I fjor rakk vi ikke det, så det blir et fokus nå fremover for å få orden der inne. En annen sak er at jeg vil ha et krydder-bed ute, og jeg har sett meg ut hvor det skal være. Nå må jeg bare få ordnet litt stein så jeg kan lage trappestegene jeg vil ha der, og når tela har gått begynner arbeidet med å krafse vekk den jorda som alt er der, legge stein så jeg får de trappetrinnene jeg vil ha, og deretter fylle på jord så jeg kan plante noe der. Lista over krydder jeg vil ha er ganske lang, men det kommer til å bli virkelig flott med alle krydderplantene rett utenfor døra, så jeg kan bruke ferskt, høste og tørke til teer og krydder. Jeg gleder meg!
De to jordene våre som er pløyd skal vi også få sådd opp. Jeg må ringe Hankkija og bestille to sekker med gressfrø av en spesiell sort jeg vil ha, og så må vi få harva, sådd og tromla. Deretter må vi også gjødsle og kalke, for det er så godt som ingen næring i jorda, og den er temmelig sur. De samme to gress-sortene skal jeg så for hånd på de to jordene vi allerede har sådd i fjor, i håp om at de vil etablere seg også der. Jeg vil nemlig ha engrapp og strandsvingel på jordene mine sammen med timotei og kløver.Det ligger svært nøye planlegning bak mine ønsker der. Timoteien er jo et svært bra gress for høy, men den kan være lunefull og visse år kanskje den ikke gir noe særlig. Engrapp er svært bra for beite, vokser gjerne tett etter noen år, og tåler klauv- og hovtramp svært godt samt har en god gjenvekst-evne, og det samme gjør Strandsvingelen. I tillegg kan nevnes at strandsvingelen gjerne i vill tillstand vokser på strender, og dermed tåler den salt, tørke, flom, sol, ikke-sol, surt eller høy PH. Den blåser rett og slett i hva slags forhold det er og vokser gjerne uansett. Siden vi har tidligere havbunn med tendens til svært sur jord, noe salt, og relativt klein matjord høres denne ut som en perfekt blanding i enga mi, og jeg ser for meg at en blanding med størredelen timotei, ganske grei mengde med strandsvingel og engrapp, samt hvitkløver må jo være en svært god blanding å ha for å både ta høy men også ha som beite. Jeg tror på den minste enga mi som vi pløyde i høst skal jeg minske litt på mengde timotei og heller øke mer på hvor mye engrapp og strandsvingel jeg har siden disse primært skal være sommerbeite når den tiden kommer.
Et annet prosjekt vi skal ha er å ordne opp nede i låven. Der er det etterlatt en del kaos fra forrige eier, og vi skal nå rydde opp i dette så vi kan gjennomføre nye planer lenger frem. Vi må rydde plass til der vi skal bygge hønsehuset, men aller først og fremst må vi tømme høyloftet og fjerne alt gammelt høy og støv derfra, og bytte taket i fjøset. Når dette er gjort skal vi ordne ei ordentlig trapp opp til høyloftet, og vi skal ha ei luke med ei sjakt ned til fjøset så vi slipper drasse høy ned og kan slippe det gjennom taket inn til fjøset. I tillegg skal vi rydde opp i planke-kaoset slik at vi kan bygge en innvendig hønsegård for vinterbruk og når det er svært høy risiko for fugleinfluensa så våre småfrøkner kan være tryggere. Vi har låvesvaler som bygger oppunder taket, og det har jeg ikke noe lyst å nekte dem, men da får vi sørge for at svalene ikke kan legge avføring inn til damene våre med å ha et tak på hønsegården også inne. Våre smådamer skal så klart få en utvendig hønsegård også, men der tenker vi nok bare ha nett-tak slik at ørna og hønsehauken ikke har buffé her hos oss 😉
Vi kommer til å arbeide videre med hagen vår på utsiden. Ganske snart skal jeg legge kirsebærsteiner i fryseren for et par uker før jeg spirer dem. De skal bo i potte utenfor drivhuset første året og overvintre i drivhuset, deretter planlegger jeg at de skal få plantes langs skogsveggen mot nord når den tid kommer. En av grunnene for at jeg vil plante disse spesielle kirsebærkjernene er at de vil nok klare seg fint i hagen her. I tillegg blir det blikkfang for fuglene, slik at de kanskje lar noen andre bær være i fred. Jeg vil gjerne ha frukt og bær jeg dyrker i hagen for meg selv, men samtidig behøver jo våre fjærkledde venner også å få spise. De har gjerne fått fri tilgang på ripsen min, og litt av solbære, så nå skal jeg la de få også noen kirsebær når den tid kommer. Både jeg og J elsker kirsebær høyest av alle bær som vokser på busker eller trær, og vi vil gjerne ha mye av det. Jeg vil hermetisere, lage syltetøy, marmelade, godteri og fruktkompott av alle fruktene vi dyrker i vår egen hage. Om alt går som jeg vil kommer vi til å ha fersken, epler, pære, druer og kirsebær vi kan lage egen hjemmelaget hermetisert fruktkompott av!
Vi har svært mange tanker på prosjekt her på gården på lang sikt. En separat garasje for eksempel, med et grovkjøkken for å ta seg av store mengder av sånt vi høster fra kjøkkenhagen eller sanker fra skogen. (og i det øyeblikk vi har en separat garasje kan det være vi fjerner garasjedørene i kjelleren, bygger en ordentlig vegg og ei skikkelig ekstra bred dør?) Skrape gressmatta foran låven og legge grus. Bygge flere løfta bed der vi kan dyrke noe . Et mindre drivhus ved den andre frukthagen. En underjordisk matkjeller. En terasse ved huset med direkte utgang fra stua for eksemepl. Oppvarmet drivhus for vinterdyrking? Alternativt at vi glasser inn en terasse, eller en del av den så vi kan ha som vinterhage. Hvem vet? Mye av dette står på fantasi-lista mi. Om vi kommer til å gjennomføre det? Det får bare tiden vise. Men å drømme er gratis! 😉
Dyrkeprosjektet fra barna på skolen. Del dette:
-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
Del dette:
-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! 
utsikten fra klobbskat-havna 
Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! 
Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) 
Ordnet nye hylleløsninger i matboden 
Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt 
Fått full vår 
Store hylla i matboden 
Sett rabarbraen våkne til liv 
Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den 
Malt og lakkert bordene 
Fått opp garderobeløsning på soverommet 
Hatt fint besøk en tidlig kveld 
Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) 
HAtt ett annet fint besøk 
Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning 
Ordnet ingefær klar til planting 
Tatt mange saunaer 
Strikket ferdig to luer 
Begynt med fundamentet til drivhuset 
Og fjerna rosebuskene! 
Planter som våkner 
Dreneringsrør legges 
J med stampemaskinen! 
Halvveis ferdig 
Jordbær plantet 
Gjerde påbegynt 
Potetlandet pløyd 
Første start av kjøreklipper 
Vår nye bestevenn 
Overlevd Ikea 
Fått hjem Saga Skattepus 
Fått opp møbler 
og gjesteseng+ 
Satt poteter 
Plantet grønnsaker 
Fått mere grus 
blitt ordentlig svette 
Og nærmer oss ferdig! 
Del dette:
-
Lykkes med tomater eller paprika?
Mange tror det er så vanskelig å dyrke paprika eller tomater, men det er faktisk ikke så ille. Det man må tenke på er vann, næring, sol og temperatur. Trekk er døden for temperatursensitive planter som chili, paprika og agurk, mens tomater tilgir det aller meste så lenge det ikke er iskaldt, bare for å nevne noe.
De aller fleste planter som skal produsere noe vi spiser er varme- og sol-elskende planter- 8+ timer sol er ideelt, og de foretrekker godt og varmt. Dersom du trives godt i t-skjorte trives plantene også, og det er fordel at de har en gjennomsnittstemperatur på 14+ grader. Alt for varmt er heller ikke en fordel da plantene behøver enormt mye mer vann for å klare seg godt. Jeg synes personlig at min egen komfort-temperatur er en veldig god pekepinne på når det er perfekt for plantene, mellom 20 og 28 grader.
Gjødsel øker sjansen for stor avling, og du bør velge rett type. Flytende næring for blomster er ikke en fordel om du også har tenkt å spise fruktene, så det er fordel å skaffe egen gjødsel for grønnsaker, frukt og bær. Det finnes egen chili/paprikagjødsel, tomatgjødsel og gjødsel for bær og frukt men personlig synes jeg det er mye bedre å kjøpe en organisk universalgjødsel, eller strø med gjødsel fra egne dyr heller enn å kjøpe noe kunstgjødsel. Du skal være litt forsiktig med gjødsel helt i begynnelsen da overgjødsling til «babyplanter» kan øke risikoen for brente røtter, noe som vil bremse tilvekst ganske kraftig.
Både chili, tomater, paprika og agurk-planter stikker gjerne ut tjyvere mellom stammen og bladene, dersom du ønsker å få en høy plante som produserer rikelig bør disse knipes vekk. Unntaket er dersom du skal ha en mindre plante i et vindu, da kan du velge å beholde en tre eller fire tjyvere (og knipe vekk resten) for deretter å klippe toppen av disse når planten har ønsket størrelse. Dette kan du gjøre for å oppnå en buskete variant som gir litt mer avling enn kun en toppet plante normalt vil gjøre. Dette kan medføre behov for å binde opp planten med en pinne for at den skal klare sin egen vekt, men er en fin måte å få en kortere plante som likevel gir bra avling. Du bør også knipe vekk blomsterklaser som former seg før planten har den størrelsen du ønsker, om den begynner å danne frukter stopper den også tilvekst av bladverk.
Vanning er alfa-omega når det kommer til avling på alt man skal dyrke selv, og det spiller ingen rolle hva det er man dyrker. For lite vann sørger for liten tilvekst av frukt, grønnsak eller bær, og det eneste som kan ødelegge for deg med vanning er om du har for dårlig drenert jord. skal du vanne mye må du med andre ord ha bra drenering. Mye vanning minsker også bitterhet i frukten du får.Dekk gjerne til overflaten på jorda med gressklipp, plantemateriale eller bark, mose og annet som kan binde fukta til jorda. Dette forhindrer avdunsting av vann til viss grad. Vær dog obs på at det ikke er noen fordel å dekke jorda med plast da dette kan forårsake mugg og soppdannelse i jorda.
Det er også en fordel å høste frukt fortløpende. Når det kommer til paprika og chili kan du høste tidlig for å ha en grønn versjon eller vente til de skifter farge til orange, rød eller gul alt etter sorten for å få annen farge. Når de er grønne er de gjerne litt bitrere og ikke så søte, men de er heller ikke så brennende sterke i smaken. Paprika er på det søteste når de er gule eller røde, mens chili gjerne har mer brennende chilismak når de har fått rød/orange farge, så du høster basert på hvor sterk smak du ønsker her. Ved å høste ofte spesielt av chili eller paprika stimulerer du også dannelse av nye blomster og kan dermed gjerne få mer avlinger fra samme plante under vekst-sesongen. Det samme gjelder også for agurker og tomater eller andre planter i søtvier-familien: Så lenge planten har frukter den utvikler setter den heller ikke nye blomster, og så fort du høster fruktene vekk kan den igjen fokusere næring og kraft på å danne nye blomster og frukter
Underveis i prosessen kan du gjerne knipe vekk visne blader og frukter som dannes men ikke blir noe av. Alle planter vil påbegynne litt frukter som enten vil bli for små eller som skrumper inn, og å fjerne disse fortløpende styrker plantens tilvekst på det som er igjen. Når planten har fått den størrelsen du ønsker er det ganske viktig å passe på at den ikke får lov å danne nye tjyvere eller får lov å danne mere nye blader noe sted, dette tar mye energi fra planta som bør fokuseres på tilvekst av blomst eller frukt. Dess mer bladverk og tjyvere planten får lov å danne etter oppnådd ønsket størrelse, dess lenger tid tar det før du får noe frukt fra planten naturlig nok, i planteverden er tilvekst av bladverk høyere prioritert enn frukt tidlig på året.
Så lenge du dyrker chiliplanter eller paprikaplanter innendørs kan du ha de år etter år, og få avling fra de kontinuerlig. I motsetning til agurk og tomat-planter er nemlig disse flerårige! Du behøver altså ikke klippe disse ned for vinteren så lenge du har plass til å ha de inne. Plantene har tendens til å gi sine største avlinger i sitt andre og tredje leve-år, og dersom du føler at plantene begynner å gi svært dårlig avling kan du enkelt ta frem flere planter fra frø for å erstatte de. Agurk, Squash, Aubergine og Tomater er derimot ettårige planter der man kan regne med 90 dager fra start til innhøsting, etter 90 dager begynner produktiviteten å gå ganske kraftig ned, men du kan likevel få avling i så mye som trekvart år (jeg snakker av egen erfaring) fra en agurkplante. Det skal tillegges at de siste 4 månedene fra min agurkplante fikk jeg kanskje bare en par-tre agurker fra den, og har man et lite drivhus kan man gjerne tenke litt på plass og dyrking på rundgang: Man kan altså fjerne agurkplanter som har hatt sin hoved-leveranse av frukter til fordel for annet som for eksempel krydderplanter og/eller salat og annet som er mer frost-tålig enn akkurat agurker.
Tomater er noe av det mest tilgivende jeg har vært borte i når det kommer til noen av de overnevnte. De kan ha en tilvekst helt ned til under 8 grader uten å dø bort, men de får en kraftig oppstopp i tilveksten om det blir for kaldt. Likevel kan de komme til live igjen så fort det blir godt og varmt igjen. De har heller ikke noe overdrevent spesifikt behov for næring, men de tar takknemlig imot Nitrogen når de er i tilvekstfasen og Potassium og fosfor når de skal danne blomster og frukter senere. Vær obs på at om du kjøper spesifik gjødsel for tomater er ikke dette noe som passer så til for eksempel agurker, paprika eller chili.
Agurker krever ganske mye næring og kan være kresne på hva du vanner de med, de kan ha et stort behov for potassium og nitrogen. Generellt er det en fordel med nitrogenrik gjødsel helt i begynnelsen da dette behøves for den grønne tilveksten av bladverket, men ettersom planten når den størrelsen den skal ha øker gjerne behovet for andre ting. Potassium og Fosfor i gjødsla du bruker.
Til sist skal jeg nevne at jeg slett ikke er noen utdannet ekspert på dette her, det jeg nevner over er mine egne erfaringer med dyrking både hydroponi og i jord, og det finnes nok eksperter der ute som kan gi enda bedre svar og tips på dyrking av grønnsaker.
Del dette:
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
Del dette:
-
Beredskapshage?
Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende. Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.
Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
Mor Norges matbok (nb.no)Del dette:
-
Naturmedisin?
Jeg tilhører de mennesker som svært gjerne bruker naturmedisin når jeg kan. Fordelene er mange ved bruk av nettopp naturlige medisinplanter, men det er ikke dermed sagt at jeg ser ned på moderne medisin. Slett ikke! Jeg er svært takknemlig for moderne medisin og de små og store mirakler den kan utrette, det er bare det at jeg ikke føler behov for å ty til smertestillende tabletter umiddelbart ved første lille au i hodet eller lignende. Og man skal heller ikke glemme at en majoritet av våre moderne medisiner gjerne har en rot i naturmedisin fra gammelt av, som for eksempel antibiotika (ble oppdaget i soppen Penicillium notatum), Acetyl salisylsyre (aspirin) som kommer fra seljebark, pilebark og mjødurt, Revebjelle som viste seg inneholde stoffer nå brukt i hjertemedisiner, stoffer fra Johannesurt som har gitt opphave til mildere antidepressiva, og så videre og så videre. Listen er svært lang. De som har kjennskap til urtemedisin kjenner også til at det finnes like mange såkalte naturmedisiner som er rent placebo og ikke har noen dokumentert faktisk effekt som det finnes urter og krydder som har beviselig effekt.Nettopp av denne grunnen kan det være lurt å lese seg litt opp på hva som er trygg urtemedisin å benytte, og hva som er farlig eller totalt uten effelt før man setter i gang med selvmedisinering. Noe som også er svært viktig å sette seg inn i er den effekten urten du vil bruke har, og om denne effekten kan nulle ut effekt av viktig moderne medisin du må ta, eller om kombinasjonen av disse virkestoffer er farlig.
Men om man nå tar dette med i bakhodet, er det ikke til å overse at fremstilling av urtemedisiner er langt mer miljøvennlig enn framstillingen av syntetiske preparater er. Derfor er jeg stor tilhenger av for eksempel å bruke pilebark eller mjødurt mot enkel hodepine, eller å bruke fersk ingefær mot hoste, kreftkjuke (som er helseforbedrende ved utallige sykdommer og plager), Granskudd (rik boost på C-vitamin og bra for forkjølelser, munnsår og tretthet), hestehov (svært bra ved forkjølelse), bare for å nevne noen. Biprodukter av disse overnevnte er overhode ikke miljøgiftige og kan komposteres som alle andre planterester.
En annen ting som kan nevnes er at syntetiske medisiner kan ha en vesentlig kortere levetid før effekten forsvinner. Det er ikke helt likedan med naturlige preparater, bare for å ta eksemplet med mjødurten igjen. En annen sak er at om du mener mjødurten ikke har effekt lenger kan du faktisk bare slenge den i komposten, noe du overhode ikke kan gjøre med syntetiske medisiner. Disse kan du ikke engang kaste i søpla, de skal leveres inn på apoteket for sikker destruering. (Dette innebærer gjerne at de sendes til et forbrenningsanlegg som brenner medisinene mens røyken filtreres for skadelige stoffer).
Ikke minst: Når kroppen tar opp og forbrenner syntetiske medisiner dannes det gjerne avfallsstoffer i kroppen, og disse faller det på lever og nyrer å filtrere vekk, samt at slaggstoffer vil befinne seg i avføring og urin. Dette er et ikke-problem med å drikke en peppermynte-te eller en mjødurt-te. Stoffene som kommer ut av kroppen vår er naturlige og skader dermed ikke miljøet, og legger mye mindre arbeid på de omtalte indre organer.
Jeg vil nok en gang få presisere at fordi jeg er tilhenger av naturlig medisin er ikke dette det samme som at jeg er motstander av vaksiner og moderne medisin, slett ikke. Men jeg mener alt til sin bruk. Jeg behøver jo for eksempel ikke trykke i meg en aspirin bare fordi jeg har en liten hodepine når jeg i stedet kan bruke vesentlig snillere Mjødurt mot den samme hodepinen. Dersom jeg skulle ha en gjentagende hodepine må jeg så klart konsultere lege for å finne ut hvorfor, men dette er igjen en annen form for debatt. Saken er at det er utrolig mange urter som vokser i vår vidstrakte natur eller som kan dyrkes hjemme i egen hage. Dette burde ikke få gå i glemmeboka.
Jeg takker UrteRolv for hans fantastiske side og oversikten over alle urter og medisiner han har på sin nettside!
Del dette:
-
Så.. kan man lage sukker selv?
Tro nå endelig ikke at alt sukker kun kommer fra sukkerrør som krever tropiske forhold. Det er noe som heter Sukkernepe eller Sukkerbete. Dette er en rotfrukt i nær slekt med betene, og en god porsjon av sukkerproduksjonen i verden kommer fra nettopp disse. Denne rotfrukten klarer temmelig karrige forhold, og selv i nord kan du få bete-høst selv om de kanskje ikke blir like fysisk store som sør i Norge. Resultatet er uansett det samme: En bete med høyt sukkerinnehold som du faktisk kan koke sukkerlake fra.
Fremgangsmåten er enkel: Du høster beten, skrubber den ren og skreller det ytterste laget vekk. Det er viktig å legge betene i en balje med vann, for de svartner i kontakt med lufta temmelig fort, og svært få har lyst på svart sukker. Derfor er det lurt å legge de i en kjele med vann når de er skrelt.
Når du har skrellet betene skal du rive de med råkostjern og den grøvste innstillingen. Legg bete-rivet direkte i samme vann som du la de skrelte betene i, på denne måten drar du nytte av hver eneste lille dråpe saft som har lekket fra de. Når alle betene er revet setter du gryta på ovnen og koker den opp før du senker temperaturen til det er så vidt det bobler. La det småboble i et par timers tid for å trekke ut så mye søtt fra betene som du kan, men pass nøye på at det ikke koker inn for mye fordi du risikerer at betene brenner seg. Pass på at alt av beter er i kontakt med noe vann, men det behøver ikke være fullstendig under vann; Tross alt skal du i etterkanten koke inn dette til en sirup.Når det har kokt et par timers tid skal du sile vannet av, så plasser en sil med et osteklede i sila og ha alt av betene over i kledet i sila. Deretter klemmer du så mye du kan av safta ut fra beterestene. Dette er knallfint for å fore høner og griser med, til og med hester, sau og geit vil takke lykkelig jatakk til denne godbiten, og i mangel på alt av det overnevnte kan du legge dette ut til elg og rådyr om du har slike i nærheten.
Når all safta er silt vekk fra betene er det på tide å koke dette enda lenger. Nå er det ikke satt noen tid, uten du skal koke dette til det får en gylden farge og tykner til sirup. Pass på at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til sirup er det på tide å kjøle det ned og la det få krystalisere seg. Det kan være en fordel å bruke en silikonform fordi det er lettere å få ut alt fra forma, men du kan også bruke bakepapir i ei vanlig form. Vær obs på at det kan være noe papir blir sittende fast i sukkermassen dog. For å få krystalisert dette trenger massen noen sukkerkrystaller for å skjønne hva den skal gjøre, så du må faktisk sprinkle noen klyper sukker over sukkerbetesirupen før det blir sukker av det. Men dette må du vente med til sukkermassen har kjølt seg ned så ikke sukkeret smelter totalt. Når det er fingervarmt fortsatt kan du altså sprinkle noen klyper strøsukker over det hele. Og så begynner ventingen…
Du må altså la massen få stå i ro i opptil 2-3 uker for at det skal krystalisere seg til ei kake av noe som nærmest ser ut som knekk. Nå kan du brekke dette opp i mindre biter, og om du skal ha til kaffe og te behøver du slett ikke knuse dette til strøsukker. Skal du ha strøsukker må du frem med morter eller matbereder med hakkekniv for å knuse dette til sukkerkrystaller før du har det på lufttett boks.
Del dette:
-
I disse trange tider
Jeg føler meg mer og mer bortskjemt for hver dag som går, og spesielt når jeg leser overskrifter i avisa om at matkøene bare øker og øker. Jevnt og trutt hører vi om det i media: Kritikk mot Nav og sosialen, at utbetalinger har stått stille år etter år mens alt av utgifter har rast i taket de siste årene. Noe må gjøres, men foruten å skrike i media og kjefte på politikerne, hva kan vi gjøre?
«Vi» er da altså oss på gata som egentlig ikke har noen makt foruten når det er på tide å stemme frem våre representanter i kommunestyre, fylkesstyret og på løvebakken. Og fakta er… foruten å prøve å stemme frem de politikerne vi tror lyver minst kan vi ikke gjøre veldig mye i hverdagen når det kommer til regelverk. Dette må endres, og vi kan kun legge press på politikerne.
Men foruten å mase og tjase på de, kan vi gjøre noe?
Jeg så i Sverige der jeg leide leilighet at firmaet som var utleier stilte blomsterbeddene til rådighet for å dyrke mat allerede før alle krisene. Mange av våre nye medborgere (i Sverige vel og merke) hadde et stort ønske om å kunne dyrke litt til matauka. Og jeg ser også at kommunene har ganske mye grønt-areal rundt om. Her er da et forslag fra min side:
Om alle kommuner og utleiere (mest firma da) stiller til rådighet de arealene de har tilgjengelig for å dyrke mat, og deler ut denne maten til alle de organisasjoner som deler ut gratis mat til trengende kan kommunen 1: Bidra med litt å spise, og 2: Skape i det minste en eller to arbeidsplasser der noen har ansvar for å ordne med dette som skal vokse og gro. Hadde ikke det vært en ide?
Og for de som leier ut leiligheter, hva med å stille til rådighet uteareal for leieboerne til å kunne dyrke litt smått? Og for dere som bor i leiligheter og har det trangt økonomisk… det går an å dyrke i «etasjer». Du kan få til helt utrolig mye hjemmedyrka av smått og stort ved å bruke flere etasjer i høyden. Du kan bygge opp langs veggen på en balkong eller en uteplass, eller oppover garasjevegg og husvegg, langs gjerder og frittstående hyller. Jeg legger inn noen bilder under som eksempler på hvordan det kan se ut, du kan jo tigge til deg avløpsrør eller gamle takrenner for disse kan brukes til slike ting, spesielt salat og slikt som skal vokse over jorda. Vi har jo alle dyrket tre gulrøtter på skolen i melkekartong som barn, og dette prinsippet kan videreføres til etasje-dyrking så du kan få til kanskje noen kilo med gulrøtter.Du kan kanskje ikke dyrke et helt årsforbruk på en så liten plass som en balkong, men du kan kanskje ordne deg noen kilo med grønnsaker i det minste. Erter trenger ikke spesielt stor plass i bredden men behøver litt mer i høyden. Og poteter? Bruk burerbaljer, bare husk å borre hull i bunnen så overskuddsvann kan renne ut. Du kan nok sikkert sette 8 poteter i en stor 100 liters murerbalje skulle jeg tru. Det kan fort bli et par kilo poteter fra ei slik balje! Ofrer du utekosen på egen uteplass utenfor utleie-boligen din kan du altså sørge for litt mat i spiskammerset om ikke annet.
Og om du har et eget hus og en stor hage, hva med å slippe til naboer som ikke har så mye plass, la de få bruke litt av hagen din til å dyrke litt poteter og gulrøtter? Kanskje du ikke egentlig orker alt arbeidet selv, men du kan dele det med noen andre og så deler dere utbyttet?
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Husdyrhold, Hverdagsliv, Konservering, Matprat
Oppbevare egg over vinteren
For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?
For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann.
Del dette:
