-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Long time almost no see
Hva har skjedd siden mars sier du?
Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….
Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.
Bildebombe:
Del dette:
-
Tørråte på potet
Enten du er en hobbydyrker eller du er en landbruker som dyrker for salg er potetsykdommer et problem. Forrige år og i år er det såkalt Tørr-råte-år for potetbønder rundtom i landet, spesielt sørpå. Problemet med tørråte er at det sprer seg i riset, og infiserer knollen når man plukker opp poteten, og dermed får du en potet som ikke lagres over vinteren. Det holder med en potet som er infisert og dermed råtner hele bingen din vekk sakte men sikkert. Og det verste er at sporene gjerne blir igjen i jorda en liten stund, samt overvintrer i en og annen gjenglemt liten knoll.
Med andre ord, får du tørråte i potetriset er det best å høste umiddelbart, og brenne riset. Derfor kan det være en fordel for hagedyrkere å regelmessig sjekke potetlandet. Oppdater du tørråte på et ris: Klipp det vekk, og gjerne de to som er rett rundt også (alternativt på siden også om riset er stort og rører ved riset på naborendene). Det er bedre å ofre de potensielt 30 potetene du kunne fått enn å miste hele potetlandet tross alt. Klipp ned riset forsiktig, løft opp de poteter som måtte være nede i jorda og kryss fingrene at det ikke har spredd seg med vind eller regndråper. Og viktig: Skift klær, og vask støvlene før du sjekker resten av avlingene dine. Tørråte kan faktisk spre seg inn til drivhuset ditt der du har tomater også, både tomater og poteter tilhører Søtvier-familien og kan være sårbare for de samme sykdommer.
Men hva gjør du så med potetlandet? Vel, om du er sikker på at du fikk opp hver eneste potet fra de angrepede plantene kan du forsøke året etter med ny potet. Du kan gjerne lese deg litt opp på hvilke poteter som er best motstand mot ulike sykdommer men jeg kan sladre litt om at for eksempel Nansen generellt er svært høy på nesten all mostand. Skalaen går til 10, og Nansen har gradering 8 i motstand på tørråte i riset, 5 på knollen, 7 på mostand mot flatskurv, 6 mot Fomaråte, 6 mot Fusariumråte, og 7 mot to typer potetrust. All in all en ganske tøff potet. Har du fått angrep av noe av dette kan du teste året etter med å sette Nansen på samme plass. Dersom selv Nansen angripes i det samme potetlandet er det på tide å flytte landet til en annen plass.Hva gjør man da med poteten og riset som er angrepet? Riset kan du kaste i komposten, myceliumet i soppen er ikke i stand til å overleve vinteren i kun riset. Derimot må du tenke litt på hvordan du kvitter deg med selve poteten. De sier at du kan varmebehandle poteten i 45 gradet i en times tid, dette skal da ødelegge soppen men ikke poteten om du skal bruke den som en settepotet, med andre ord tåler ikke myceliumet høy varme. Tanken min er enkel: Kok poteten før du kaster den i komposten. La den koke i minst en halv time vil jeg tro, deretter burde du kunne kompostere den.
For de spesielt intresserte (som gjerne vil lese seg opp på andre sorter poteter enn kun Nansen) har jeg funnet denne linken her. Her kan dere finne en liste på side 7 der en hel haug norske potetsorter listes opp og hvilken motstand de har på skalane mot de overnevnte sykdommer.
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Matprat, Moder Jord, Småprat
And so it begins!
I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉
I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.
Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉
Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen. 
Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass! 
De første sneglehusene 
Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så. 
Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene. 
Det blir grilling til middag, og til dessert…. 
Hjemmelaget karamell-pannacotta! Del dette:
-
Bilder, Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Håndarbeide, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Moder Jord, Småprat
Våren er i anmarsj!
For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.
Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!
Hvitløken titter forsiktig frem! 
Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast! 
Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb. 
Den første krokusen har tittet frem 
Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko. 
Brødposen innvies 
Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant 
Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien 
Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene! 
Rundstykker av surddeig. 
Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der. Del dette:
-
Våren er rett rundt hjørnet
Nå som våren er rett rundt hjørnet sitter jeg klar til å så. Jeg har laget liste over hva jeg skal så, og hvor det skal plantes, nå må jeg bare kjøpe ett dyrkebrett der jeg kan ha alle mine sneglehus med frø. For i år akter jeg lage sneglehus for å spare en del plass! Jeg skal klippe opp melkekartonger og legge jord på de før jeg sprer frø jevnt og ruller de sammen, nettopp som sneglehus.På skolen der jeg jobber har barna fått i oppdrag å ta med en tom melkekartong nettopp for å så noen frø. Vi jobber nemlig med hvor maten kommer fra i omgivningslære, og dermed er jo dette et perfekt tidspunkt for barna å ha sine egne dyrkeprosjekt. Og dermed kom tankene i gang på hva jeg skal planlegge og gjennomføre i sesongen som kommer.
Først og fremst skal vi få i orden på innsiden av drivhuset. I fjor rakk vi ikke det, så det blir et fokus nå fremover for å få orden der inne. En annen sak er at jeg vil ha et krydder-bed ute, og jeg har sett meg ut hvor det skal være. Nå må jeg bare få ordnet litt stein så jeg kan lage trappestegene jeg vil ha der, og når tela har gått begynner arbeidet med å krafse vekk den jorda som alt er der, legge stein så jeg får de trappetrinnene jeg vil ha, og deretter fylle på jord så jeg kan plante noe der. Lista over krydder jeg vil ha er ganske lang, men det kommer til å bli virkelig flott med alle krydderplantene rett utenfor døra, så jeg kan bruke ferskt, høste og tørke til teer og krydder. Jeg gleder meg!
De to jordene våre som er pløyd skal vi også få sådd opp. Jeg må ringe Hankkija og bestille to sekker med gressfrø av en spesiell sort jeg vil ha, og så må vi få harva, sådd og tromla. Deretter må vi også gjødsle og kalke, for det er så godt som ingen næring i jorda, og den er temmelig sur. De samme to gress-sortene skal jeg så for hånd på de to jordene vi allerede har sådd i fjor, i håp om at de vil etablere seg også der. Jeg vil nemlig ha engrapp og strandsvingel på jordene mine sammen med timotei og kløver.Det ligger svært nøye planlegning bak mine ønsker der. Timoteien er jo et svært bra gress for høy, men den kan være lunefull og visse år kanskje den ikke gir noe særlig. Engrapp er svært bra for beite, vokser gjerne tett etter noen år, og tåler klauv- og hovtramp svært godt samt har en god gjenvekst-evne, og det samme gjør Strandsvingelen. I tillegg kan nevnes at strandsvingelen gjerne i vill tillstand vokser på strender, og dermed tåler den salt, tørke, flom, sol, ikke-sol, surt eller høy PH. Den blåser rett og slett i hva slags forhold det er og vokser gjerne uansett. Siden vi har tidligere havbunn med tendens til svært sur jord, noe salt, og relativt klein matjord høres denne ut som en perfekt blanding i enga mi, og jeg ser for meg at en blanding med størredelen timotei, ganske grei mengde med strandsvingel og engrapp, samt hvitkløver må jo være en svært god blanding å ha for å både ta høy men også ha som beite. Jeg tror på den minste enga mi som vi pløyde i høst skal jeg minske litt på mengde timotei og heller øke mer på hvor mye engrapp og strandsvingel jeg har siden disse primært skal være sommerbeite når den tiden kommer.
Et annet prosjekt vi skal ha er å ordne opp nede i låven. Der er det etterlatt en del kaos fra forrige eier, og vi skal nå rydde opp i dette så vi kan gjennomføre nye planer lenger frem. Vi må rydde plass til der vi skal bygge hønsehuset, men aller først og fremst må vi tømme høyloftet og fjerne alt gammelt høy og støv derfra, og bytte taket i fjøset. Når dette er gjort skal vi ordne ei ordentlig trapp opp til høyloftet, og vi skal ha ei luke med ei sjakt ned til fjøset så vi slipper drasse høy ned og kan slippe det gjennom taket inn til fjøset. I tillegg skal vi rydde opp i planke-kaoset slik at vi kan bygge en innvendig hønsegård for vinterbruk og når det er svært høy risiko for fugleinfluensa så våre småfrøkner kan være tryggere. Vi har låvesvaler som bygger oppunder taket, og det har jeg ikke noe lyst å nekte dem, men da får vi sørge for at svalene ikke kan legge avføring inn til damene våre med å ha et tak på hønsegården også inne. Våre smådamer skal så klart få en utvendig hønsegård også, men der tenker vi nok bare ha nett-tak slik at ørna og hønsehauken ikke har buffé her hos oss 😉
Vi kommer til å arbeide videre med hagen vår på utsiden. Ganske snart skal jeg legge kirsebærsteiner i fryseren for et par uker før jeg spirer dem. De skal bo i potte utenfor drivhuset første året og overvintre i drivhuset, deretter planlegger jeg at de skal få plantes langs skogsveggen mot nord når den tid kommer. En av grunnene for at jeg vil plante disse spesielle kirsebærkjernene er at de vil nok klare seg fint i hagen her. I tillegg blir det blikkfang for fuglene, slik at de kanskje lar noen andre bær være i fred. Jeg vil gjerne ha frukt og bær jeg dyrker i hagen for meg selv, men samtidig behøver jo våre fjærkledde venner også å få spise. De har gjerne fått fri tilgang på ripsen min, og litt av solbære, så nå skal jeg la de få også noen kirsebær når den tid kommer. Både jeg og J elsker kirsebær høyest av alle bær som vokser på busker eller trær, og vi vil gjerne ha mye av det. Jeg vil hermetisere, lage syltetøy, marmelade, godteri og fruktkompott av alle fruktene vi dyrker i vår egen hage. Om alt går som jeg vil kommer vi til å ha fersken, epler, pære, druer og kirsebær vi kan lage egen hjemmelaget hermetisert fruktkompott av!
Vi har svært mange tanker på prosjekt her på gården på lang sikt. En separat garasje for eksempel, med et grovkjøkken for å ta seg av store mengder av sånt vi høster fra kjøkkenhagen eller sanker fra skogen. (og i det øyeblikk vi har en separat garasje kan det være vi fjerner garasjedørene i kjelleren, bygger en ordentlig vegg og ei skikkelig ekstra bred dør?) Skrape gressmatta foran låven og legge grus. Bygge flere løfta bed der vi kan dyrke noe . Et mindre drivhus ved den andre frukthagen. En underjordisk matkjeller. En terasse ved huset med direkte utgang fra stua for eksemepl. Oppvarmet drivhus for vinterdyrking? Alternativt at vi glasser inn en terasse, eller en del av den så vi kan ha som vinterhage. Hvem vet? Mye av dette står på fantasi-lista mi. Om vi kommer til å gjennomføre det? Det får bare tiden vise. Men å drømme er gratis! 😉
Dyrkeprosjektet fra barna på skolen. Del dette:
-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
Del dette:
-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! 
utsikten fra klobbskat-havna 
Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! 
Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) 
Ordnet nye hylleløsninger i matboden 
Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt 
Fått full vår 
Store hylla i matboden 
Sett rabarbraen våkne til liv 
Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den 
Malt og lakkert bordene 
Fått opp garderobeløsning på soverommet 
Hatt fint besøk en tidlig kveld 
Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) 
HAtt ett annet fint besøk 
Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning 
Ordnet ingefær klar til planting 
Tatt mange saunaer 
Strikket ferdig to luer 
Begynt med fundamentet til drivhuset 
Og fjerna rosebuskene! 
Planter som våkner 
Dreneringsrør legges 
J med stampemaskinen! 
Halvveis ferdig 
Jordbær plantet 
Gjerde påbegynt 
Potetlandet pløyd 
Første start av kjøreklipper 
Vår nye bestevenn 
Overlevd Ikea 
Fått hjem Saga Skattepus 
Fått opp møbler 
og gjesteseng+ 
Satt poteter 
Plantet grønnsaker 
Fått mere grus 
blitt ordentlig svette 
Og nærmer oss ferdig! 
Del dette:
-
Lykkes med tomater eller paprika?
Mange tror det er så vanskelig å dyrke paprika eller tomater, men det er faktisk ikke så ille. Det man må tenke på er vann, næring, sol og temperatur. Trekk er døden for temperatursensitive planter som chili, paprika og agurk, mens tomater tilgir det aller meste så lenge det ikke er iskaldt, bare for å nevne noe.
De aller fleste planter som skal produsere noe vi spiser er varme- og sol-elskende planter- 8+ timer sol er ideelt, og de foretrekker godt og varmt. Dersom du trives godt i t-skjorte trives plantene også, og det er fordel at de har en gjennomsnittstemperatur på 14+ grader. Alt for varmt er heller ikke en fordel da plantene behøver enormt mye mer vann for å klare seg godt. Jeg synes personlig at min egen komfort-temperatur er en veldig god pekepinne på når det er perfekt for plantene, mellom 20 og 28 grader.
Gjødsel øker sjansen for stor avling, og du bør velge rett type. Flytende næring for blomster er ikke en fordel om du også har tenkt å spise fruktene, så det er fordel å skaffe egen gjødsel for grønnsaker, frukt og bær. Det finnes egen chili/paprikagjødsel, tomatgjødsel og gjødsel for bær og frukt men personlig synes jeg det er mye bedre å kjøpe en organisk universalgjødsel, eller strø med gjødsel fra egne dyr heller enn å kjøpe noe kunstgjødsel. Du skal være litt forsiktig med gjødsel helt i begynnelsen da overgjødsling til «babyplanter» kan øke risikoen for brente røtter, noe som vil bremse tilvekst ganske kraftig.
Både chili, tomater, paprika og agurk-planter stikker gjerne ut tjyvere mellom stammen og bladene, dersom du ønsker å få en høy plante som produserer rikelig bør disse knipes vekk. Unntaket er dersom du skal ha en mindre plante i et vindu, da kan du velge å beholde en tre eller fire tjyvere (og knipe vekk resten) for deretter å klippe toppen av disse når planten har ønsket størrelse. Dette kan du gjøre for å oppnå en buskete variant som gir litt mer avling enn kun en toppet plante normalt vil gjøre. Dette kan medføre behov for å binde opp planten med en pinne for at den skal klare sin egen vekt, men er en fin måte å få en kortere plante som likevel gir bra avling. Du bør også knipe vekk blomsterklaser som former seg før planten har den størrelsen du ønsker, om den begynner å danne frukter stopper den også tilvekst av bladverk.
Vanning er alfa-omega når det kommer til avling på alt man skal dyrke selv, og det spiller ingen rolle hva det er man dyrker. For lite vann sørger for liten tilvekst av frukt, grønnsak eller bær, og det eneste som kan ødelegge for deg med vanning er om du har for dårlig drenert jord. skal du vanne mye må du med andre ord ha bra drenering. Mye vanning minsker også bitterhet i frukten du får.Dekk gjerne til overflaten på jorda med gressklipp, plantemateriale eller bark, mose og annet som kan binde fukta til jorda. Dette forhindrer avdunsting av vann til viss grad. Vær dog obs på at det ikke er noen fordel å dekke jorda med plast da dette kan forårsake mugg og soppdannelse i jorda.
Det er også en fordel å høste frukt fortløpende. Når det kommer til paprika og chili kan du høste tidlig for å ha en grønn versjon eller vente til de skifter farge til orange, rød eller gul alt etter sorten for å få annen farge. Når de er grønne er de gjerne litt bitrere og ikke så søte, men de er heller ikke så brennende sterke i smaken. Paprika er på det søteste når de er gule eller røde, mens chili gjerne har mer brennende chilismak når de har fått rød/orange farge, så du høster basert på hvor sterk smak du ønsker her. Ved å høste ofte spesielt av chili eller paprika stimulerer du også dannelse av nye blomster og kan dermed gjerne få mer avlinger fra samme plante under vekst-sesongen. Det samme gjelder også for agurker og tomater eller andre planter i søtvier-familien: Så lenge planten har frukter den utvikler setter den heller ikke nye blomster, og så fort du høster fruktene vekk kan den igjen fokusere næring og kraft på å danne nye blomster og frukter
Underveis i prosessen kan du gjerne knipe vekk visne blader og frukter som dannes men ikke blir noe av. Alle planter vil påbegynne litt frukter som enten vil bli for små eller som skrumper inn, og å fjerne disse fortløpende styrker plantens tilvekst på det som er igjen. Når planten har fått den størrelsen du ønsker er det ganske viktig å passe på at den ikke får lov å danne nye tjyvere eller får lov å danne mere nye blader noe sted, dette tar mye energi fra planta som bør fokuseres på tilvekst av blomst eller frukt. Dess mer bladverk og tjyvere planten får lov å danne etter oppnådd ønsket størrelse, dess lenger tid tar det før du får noe frukt fra planten naturlig nok, i planteverden er tilvekst av bladverk høyere prioritert enn frukt tidlig på året.
Så lenge du dyrker chiliplanter eller paprikaplanter innendørs kan du ha de år etter år, og få avling fra de kontinuerlig. I motsetning til agurk og tomat-planter er nemlig disse flerårige! Du behøver altså ikke klippe disse ned for vinteren så lenge du har plass til å ha de inne. Plantene har tendens til å gi sine største avlinger i sitt andre og tredje leve-år, og dersom du føler at plantene begynner å gi svært dårlig avling kan du enkelt ta frem flere planter fra frø for å erstatte de. Agurk, Squash, Aubergine og Tomater er derimot ettårige planter der man kan regne med 90 dager fra start til innhøsting, etter 90 dager begynner produktiviteten å gå ganske kraftig ned, men du kan likevel få avling i så mye som trekvart år (jeg snakker av egen erfaring) fra en agurkplante. Det skal tillegges at de siste 4 månedene fra min agurkplante fikk jeg kanskje bare en par-tre agurker fra den, og har man et lite drivhus kan man gjerne tenke litt på plass og dyrking på rundgang: Man kan altså fjerne agurkplanter som har hatt sin hoved-leveranse av frukter til fordel for annet som for eksempel krydderplanter og/eller salat og annet som er mer frost-tålig enn akkurat agurker.
Tomater er noe av det mest tilgivende jeg har vært borte i når det kommer til noen av de overnevnte. De kan ha en tilvekst helt ned til under 8 grader uten å dø bort, men de får en kraftig oppstopp i tilveksten om det blir for kaldt. Likevel kan de komme til live igjen så fort det blir godt og varmt igjen. De har heller ikke noe overdrevent spesifikt behov for næring, men de tar takknemlig imot Nitrogen når de er i tilvekstfasen og Potassium og fosfor når de skal danne blomster og frukter senere. Vær obs på at om du kjøper spesifik gjødsel for tomater er ikke dette noe som passer så til for eksempel agurker, paprika eller chili.
Agurker krever ganske mye næring og kan være kresne på hva du vanner de med, de kan ha et stort behov for potassium og nitrogen. Generellt er det en fordel med nitrogenrik gjødsel helt i begynnelsen da dette behøves for den grønne tilveksten av bladverket, men ettersom planten når den størrelsen den skal ha øker gjerne behovet for andre ting. Potassium og Fosfor i gjødsla du bruker.
Til sist skal jeg nevne at jeg slett ikke er noen utdannet ekspert på dette her, det jeg nevner over er mine egne erfaringer med dyrking både hydroponi og i jord, og det finnes nok eksperter der ute som kan gi enda bedre svar og tips på dyrking av grønnsaker.
Del dette:
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
Del dette:
