-
Og så var det beredskap igjen
Dette ordet er litt ladet for oss nordmenn. Og dessverre mer og mer aktuellt. Slik verden ser ut er det stadig mer uro, stadig flere bekymringer i hverdagen: Økede matpriser, økede priser for drivstoff og elektrisitet, mangel på drivstoff, renter går opp, alt blir bare dyrere og dyrere, og verden ser mer og mer dyster ut.
I disse dager skader det absolutt ikke å børste støvet av Mor Norges Matbok fra 1930. Jeg har skrevet om denne allerede tidligere, men den tåler å nevnes igjen fordi den er aktuell og den er bra. Den informerer en husmor (eller husfar for den saks skyld) om hvor mye mat man bør beregne per person på ukesbasis, og dette er ikke så dumt å kjenne til. Dette er også kostholdsforslag basert på ren mat, ikke over-prosessert slik en stor del av maten i verden ser ut i dag. I det minste den vestlige verden. Bare ta en titt på bildet til venstre, så får du en ide hvor mye maten har forandra seg over årene! Tekstekn kan nok kanskje være litt liten… men man får jo en ide: Før var brød mel, litt sukker for gjæren, gjær, salt, vann eller melk og kanskje også smør. Nå? Nå må man nesten være professor for å gjette hva ingrediensene er.Og dersom det absolutt verst tenkelige skjer, om det bryter ut krig.. Norge i disse dager eksporterer det meste vi produserer selv, og importerer nesten all mat vi har i butikkene. Hva gjør vi om infrastrukturen kollapser og vi ikke kan importere maten lenger? Om det ikke finnes drivstoff så den mat vi produserer på et samlet areal på en plass i Norge ikke kan transporteres? Eller hva om infrastrukturen fungerer og vi kan transportere hit og dit, men internet og det digitale er ikke-eksisterende? Hvordan skal vi da betale når verden er sentrert rundt digitale penger? Når minibanker er vår eneste mulighet til å hente ut penger fra vår digitale bankbok?
Det skader faktisk ikke å tenke på litt småskala matdyrking. Overhode ikke. For på kanskje 100 kvadratmeter kan man dyrke ganske mye mat. Noen saker, sånn som jordbær, kan man bygge seg et etasje-system for: Det er enkelt å bygge ei hylle som kan holde for eksempel 3 40-liters murerbaljer som er firkanta over hverandre, dermed kan du ha ganske mange jordbærplanter. For jeg gjetter du kan ha minst ti planter i hver 40 liters balje. Bare pass på et par hull under så overflødig vann kan renne ut 😛
Det samme med erter og bønner. Dette er planter som krever veldig liten plass. Du kan dyrke veldig mange erter i en 40 liters balje langs veggen! Bare heng opp to kompost-gitter over hverandre på veggen så de har en plass å gripe tak i. Bønner har som oftest ingen gripere, men to staur og litt hyssing bare for å holde de oppe når belgene svulmer opp holder lenge.
Selv gulrot og potet kan dyrkes i murerbaljer på en terasse for enkelhet å arbeide med jorda, og fra ei tyveliters bøtte (med hull i bunnen) kan du faktisk få opptil 10-20 kilo potet avhengig av hvor lenge du venter før du høster dem inn. Så dersom du har et par 40 liters murerbaljer kan du få ganske mye potet. Kanskje ikke nok for en hel vinter for en familie, men du kan drøye ut matkjøpet veldig mye. Gulrot også kan dyrkes i bøtter og baljer på denne måten, og du får plass til veldig mange gulrøtter i ei bøtte faktisk.Har du en hage på minst 100 kvadratmeter, og du ofrer gressplen-opplevelsen totalt kan du dyrke et helt årsforbruk av jordbær, bringebær, potet og gulrot. Dersom du overlever kykkeliky kan du til og med ha en håndfull høner og en hane med en hønsegård som har tak slik at du kan få egg og kyllingkjøtt. 5 høner og en hane trenger ingen enorm plass hverken inne eller ute, og du får finfin gjødsel til grønnsakslandet fra dem.
Dersom du begynner å så egne grønnsaker kan det være lurt å også planlegge neste år. Gulrot produserer frø år 2, så det kan være ganske greit å ta ei tiliters bøtte, merke med tape og året du sådde de, så ti frø der og la gulrota stå i bøtta over vinteren. Året etter setter de blomst og lager sine egne frø som du så kan samle inn. Du kan knytte organzaposer rundt blomsten når den begynner å visne så du ikke mister de bittesmå frøene 😉 Om du også året etter sår gulrot i bøtte nummer to får du altså kontinuerlig gulrotfrø, og så fort du har samlet frø fra bøtte nummer 1 sår du nye gulrøtter året etter og merker med nytt årstall.
Det samme kan du gjøre med løk: Også løk setter blomst og frø. Men dette er også en toårig prosess: Du planter kanskje 5 setteløk i ei bøtte, lar de få vokse, og du kniper ikke vekk blomsten når den kommer. Når den kommer lar du den stå og høster frøene når de kommer. Når du sår frø på våren og lar de få vokse får du bittesmå løker som du overvintrer og planter året etter. Da tar du fem av de og setter i bøtte nok en gang slik at du igjen kan høste frø for å skape egne setteløker. Og denne prosessen er lik for neper, beter og kålrot, bare for å nevne noen. Alle disse setter blomst år 2 for å skape frø. Så der har du oppskriften på å høste egne frø fra egen avling, men som sagt kan det være lurt å høste fra mer enn 1 plante. Minst 5 tror jeg må til. Så du trenger altså et lite hjørne i hagen din for noen bøtter til «frøproduksjonen». Eller en pallekrage om du heller foretrekker det. Alternativt en liten firkantet flekk i jorda om du ikke gidder hverken bøtter eller pallekrager.
«Vennedyrking» er også noe man kan snuse seg inn på. Mange planter kan trives godt sammen i samme krukke, bøtte, pallekarm eller dyrkebed. For eksempel er bønner og erter svært gode venner med poteter, så om du har en pallekrage med potet kan du like gjerne dyrke bønner eller erter i samme pallekrage. De konkurerer IKKE med hverandre på næringa, og nyter godt av hverandres selskap. Løk og Gulrot gror også svært godt i samme pallekrage/bøtte/land, sett en rad løk ytterst, og en rad løk mellom hver rad gulrot, og lukta av løken avskrekker gulrotflua. Løk og jordbær er også gode venner, men du kan også dyrke for eksempel gressløk, dill og andre gode krydderplanter i samme land/bøtte/pallekrage som jordbæra.
Dersom du dyrker egen tomat kan du med fordel sette hvitløk i samme pallekrage/bøtte/balje høsten før du skal plante tomater der, lukta avskrekker det meste av kryp man ikke vil ha der, og tomatplantene bryr seg fint lite om at det vokser hvitløk under jorda der de vokser selv. Agurkplanter trives godt sammen med erter, bønner, salat, og de fleste rotgrønnsaker som gulrot, rødbeter, kålrot og neper. Så du kan dermed dyrke to ulike saker på en og samme plass for å få mer avling fra lite område.
Så hva skal man fokusere på når man bestemmer seg for en nød-hage i bakgården sin? Fokuser på mat som har lang holdbarhet når den lagres: Poteter, gulrot, hodekål, løk, beter og neper. Disse kan lagres i mange måneder i konstant kjølig område. Har du ikke plass til å lagre dette i en kjeller? Grav ned en gammel ødelagt fryseboks og legg et isoporisolert lokk over for vinteren. Det finnes mange måter å lage seg en enkel liten «jordkjeller». En hel del planter som for eksempel grønnkål er svært frost-bestandig, og kan høstes fra bokstavlig talt under snøen i mildere trakter.
Og lær deg kunsten å hermetisere og sylte: Det meste kan hermetiseres. Kok grønnsakene, legg de på steriliserte glass og dekk dem med sin egen kokesaft, sett glassene i en kjele og kok de minst 45 minutter. Pass bare på at du ikke skrur lokket tett på under kokingen og at vannet bare går opp til lokk-halsen og ikke høyere. Når de har kokt 45-60 minutter kan du stenge av varmen og la de avkjøles litt i vannet de kokte i, og når det er kjølig nok til at du klarer å vri lokket fast gjør du det og løfter de ut av vannet. Det finnes fine gripekliper nettopp for hermetisering å få kjøpt så man slipper løfte de opp med egne labber. Og biltema har sånn fin magnetsak for å få tak i skruer fra en motor, denna kan du bruke til å løfte opp metall-lokk fra en kjele med kokende vann når du har kokt glass og lokk for å sterilisere dem. Dette er en kunst som besteforeldrene dine vokste opp med, og en kunst som burde friskes opp. Tørking og sylting er også noe du kan gjøre: Kok opp sukker, eddik og vann til en lake, steriliser glass ved koking eller damping, ha vaskede grønnsaker på kokende hete glass og hell eddiklaken over mens den er kokende het. Steng glassene og still dem oppned på benken så innsiden av lokket sterilisers av temperaturen på laken. Og plutselig har du agurk, tomtater, kål, gulrot, bønner, erter og you name it som holder i et par år.
Du kan hermetisere gryter og supper på store glass. Ha alle ingrediensene til ei suppe på et serilisert glass, hell over buljong og kok det i vann eller bak i ovnen på 150 grader minst en times tid og du har rask middag. Gryteretter og lignende kan hermetiseres på akkurat samme måte. Du trenger altså bare glass nok til dette, og for disse sortene er det greit å ha minst 7,5 dl glass eller større. Halvlitersglass er nok til to personer med litt brød ved siden av.
Og glem ikke tørking! Det meste kan tørkes foruten melon og slike ting. Du kan tørke og oppbevare på plastbøtter med lokk det aller meste. Du kan koke poteter, mose de og tørke moset og lage eget potetmospulver. Du kan tørke skivede grønnsaker, krydder, urter og tomat for å lage tomatpulver. Agurk gjør seg ikke så bra til tørking fordi de består av så mye vann, men disse kan syltes i stedet. Bær kan tørkes. Frukt kan tørkes. Krydder kan tørkes. Kort sagt kan du tørke meget. Og du kan lage et tørkeskap ganske enkelt: Nett i rustfritt stål på ei firkanta ramme for å lage tørkebrett. Et tørkeskap i solveggen av drivhusplast der du har et lokk som kan åpnes bare en liten gløtt (eller alternativt en bitteliten ventil på bakveggen for å slippe ut fukten) som du kan ha mange slike brett i og la det stå der i sola. Jeg garanterer at sola varmer opp et slikt tørkeskap ganske fort og det tar en dag eller to å tørke det du har inni der. Mat som er tørket holder i mange år, og du kan lett gripe en håndfull av det og slenge i ei gryte for å lage suppe, lapskaus og annet av det. Du kan til og med tørke kjøtt på denne måten, skjønt å tørke fisk anbefaler jeg som vinter-jobb slik det ble gjort av fiskere i hundrevis av år. Fisk skjemmes litt fort så det er ikke en fordel å tørke på denne måten.
Dersom du kan få tak på ei melkvern og helt korn er dette ideelt: Korn har lagrinstid på maaaaange år, og du kan kverne ditt eget mel ved behov om du har ei egen melkvern. Men selv det å kjøpe stort parti av allerede malt mel og oppbevare i tønner i kjeller, garasje eller annet sted der det kan oppbevares tørt er å foretrekke fremfor å ikke kunne bake sitt eget brød. En annen sak som er lurt å kjøpe i større kvanta er salt og sukker. Salt kan du få kjøpt i 25 kilos-sekk mange steder, Felleskjøpet er en av disse plassene, og det koster ikke helt allverdens. Fisk og kjøtt kan konserveres med store mengder salt (se bare på pinnekjøtt for eksempel), og du kan fermentere grønnsaker og agurk med saltlake helt uten sukker og eddik.
Jeg håper du har fått mange gode ideer til hvordan du kan produsere litt mat til eget bruk og også hvordan du kan konservere det du dyrker selv. Du kan sanke mye også fra naturen men det er et kapittel som fortjener et eget blogginlegg synes jeg, jeg kommer tilbake til dette. Det skader ikke å ha litt småskala i egen hage, selv om man skulle bo i et rekkehus med 10X10 meter hageflekk!
Del dette:
-
Våren er endelig her… på ordentlig!
Siden jeg skrev sist har vi mistet enda en bikube. Vi har med stor sorg konstantert hva som har gått galt.. eller i det minste hva vi tror. Og mange steg er tatt for å unngå at dette skjer igjen.
En del av problemet var mis-informasjon.. eller mangel på nødvendig informasjon når vi bestilte bikubene. Vi ble ikke gjort oppmerksom på at bunnene ikke er vinter-bunner her i Finland. Hadde vi som nybegynnere vist om dette hadde mye sorg blitt ungått. Som det er nå har vi fått et par gaver fra nettbutikken som plaster på såret, et par informasjonsbøker som faktisk ikke er direkte billige. Det er noe vi hadde behøvd allerede første året, og det er en ganske ynkelig plaster på en skikkelig stort sår, men vi får i det minste bruk for disse informasjonsbøkene.
Vi har skåret til såkalte Halltex plater for å kunne dekke til ventilasjonsåpninga i bunnen på disse såkalte sommer-bunnene til kassene vi har, etter råd fra en av eierne som bruker de samme kubene med de samme bunnene som vi har. Hun fortalte hun har halltex-plater i bunnen OG som lokk på kuben. Platen i bunnen fjerner hun når hun ser biene komme ut for å kjøle ned kuben, men hun pleier beholde lokket på toppen året rundt med mindre biene fortsatt sliter med å kjøle ned kuben på sommeren.
Vi planlegger å lage dobbel-halltex: Den underste platen med hull skåret i midten så vi kan legge en sukkerkake inn der, og en hel topp. På sommeren kommer vi til å fjerne den underste som har hull, og den øverste hele fjerner vi ved behov.Jeg har planer om å skaffe sukkervann-beholder som vi setter inn i kuben i stedet for en vokskake, dette for å unngå veps som raider sukkervann-flaskene ved inngangen. I tillegg har vi stappet inn en todelt list i inngangen på kuben slik at de for øyeblikket kun har en 4 centimeters åpning på midten. Dette virker de å trives godt med, og jeg tror det er kun når det er høysesong for dem at vi skal fjerne disse listene. Vi akter sette de tilbake igjen på høsten sammen med musesperre slik at de får det enkelt å beskytte kuben mot robbere (veps, mus, you name it).
Utover dette har vi nå sett aktivitet i kuben disse siste tre dagene. Biene flyr flittig og samler pollen og dette fikk meg og J til å danse rundt i sirkel. At de sanker pollen betyr nemlig bare en ting: De har larver som skal spise, og dette igjen betyr at de har en aktiv dronning. Takk og lov! Denne kuben voktes nå som gull!Vår mentor har tilbudt oss å kjøpe et par ubefruktede dronninger og ta en kake med egg og larver fra en av sine egne kuber og sette inn i en ny kube til oss om vi vil, pluss at han har lovet å ta svermer til oss dersom han blir kalt ut for å hente biesvermer hos folk. Vi har dermed planlagt å ta med et par kasser til han og etterlate der klar, fylt med kaker med honning og kaker med tomme kammer. Dermed kan han fylle svermer direkte uten at han må komme hit med en boks og deretter komme og hente den når vi har flyttet over i egne bokser. Vi har altså noen muligheter til å øke antall kuber. Vi har hatt planer om å ha rundt 6-8 kuber hele tiden og trodde vi var i mål i høst. I høst var vi.. men ikke nå lenger.
En annen sak er at selv om man gjør alt 100% korrekt kan likevel kuber dø uten noen ordentlig forklaring. I noen tilfeller dør de fordi de forstyrres i vinterdvalen. Om de forstyrres i vinterdvalen forlater de kulen og undersøker hva som skjer, og dermed kan de dø. Vi har gjort det vi kan for å sørge for at biene våre har en uforstyrret dvale med å plassere de bak låven der vi har gjerdet inn hele området fordi vi har våre mest verdifulle frukttrær der, og dette er uansett et område vi ikke oppsøker nevneverdig på vinteren. Biene er fysisk plassert noen meter vekk fra veggen på låven for å unngå at snøen faller på kuben når det går takras, og dermed forstyrres de ikke nevneverdig av lyden når vi starter bilen der inne. Slik skal vi fortsette å ha det helt enkelt. De må stå uforstyrret som best det går på vinteren.
Nåvel, fra summende prat til annet: Jeg har begynt jobben i hagen for å forberede til dyrking. For eksempel har jeg krafset jorden vekk fra veggene på dyrkebeddet der vi hadde gulrot i fjor. Jeg har nå stiftet fast plast på innsiden og fylt på to sekker til med jord, men vi behøver fire til for å ha en jordmengde som passer gulrot. Vi behøver også kanskje ti sekker jord for å fylle opp de andre to jord-bedene, men der må jeg også feste noe plast på innsiden slik at vi holder plankeveggene så tørre som vi kan. Dersom de holdes tørre vil de ikke råtne bort så fort.I tillegg har jeg begynt jobben med å rense opp i jordbærbenkene våre. Av de tre store og den ene lille har jeg renset opp i to, og er halvveis i den tredje. Jeg har funnet ganske mange små baby-planter, noe som er veldig bra, vi kan behøve å bytte ut et par små som jeg ikke så noe antydning til grønt på, og resten kan vi plante i en benk ett eller annet sted på eiendommen: Oppe ved sitteplassen vår eller bak låven sammen med biene for eksempel.
Vi må nok bestille mer jord ett eller annet sted, og jeg skulle nok helst bestille en hel stor tilhenger full dersom vi kan få lånt oss en større tilhenger. Vi kommer til å behøve mer jord dersom vi skal fylle opp alle kassene våre fulle. For eksempel i gulrot-boksen trenger jeg nok minst fire sekker jord mer enn det vi har. Og vi har to bokser til som trenger mellom 6 og 10 sekker jord for å fylle opp hver enkelt benk, pluss at vi har planer om å bygge flere slike benker bak låven langs med veggen til gresskar og frilands agurk og tomat. Så vi må helt enkelt finne en plass å kjøpe jord så billig som mulig!
Del dette:
-
Enda et steg i retning vår!
Vi har lagt noen frø til spiring. Snart får jeg leveranse fra nettbutikk som inneholder noen blomsterpotter av den sorten som har mange små potter i en firkant, så da skal de få komme i jord, de som spirer. I tillegg har jeg renska opp ute i drivhuset, og tatt ut en del gammelt rask som ble liggende igjen oppå jorda. Jeg har vendt rundt øverste mengden, og nå snart skal vi strø tre-aske over jorda, samt hønsegjødsel, før vi legger et nytt lag med ny jord oppå den gamle. Aller sist skal vi strø hagekalk, siden det meste av kjøpejord er full av torv og relativt sur.Hver dag har det vært mange plussgrader, vi har sett de første fem biene røre på seg utenfor bikuben, og har dermed observert livstegn fra tre av seks bikuber. Jeg har hjertet litt i halsen når det gjelder de tre vi ikke har sett noen bier komme krypende ut av, men det gjenstår å se om det er noen i live eller om alle døde denne vinteren.
Den kommende sesongen blir det gjort forandringer i bi-gesjeften vår. Jeg skal bestille på metervare sånn isolasjons-skum som har sølv på en side, samme sort som man legger på frontruta til bilene, og jeg skal sy «luer» til alle bikuber vi har. Disse skal jeg tre over når vi vinter-lagrer dem, de skal være tilpasset så de ikke flagrer for mye, deretter skal de festes med tegnestifter til bunnen på kuben. Til slutt skal vi legge granris rundt dem. På denne måten får de et ekstra isolasjonslager rundt dem. Spørsmålet er om vi også skal feste ull eller tørket gress rundt kuben før jeg fester lua på som enda et lager isolasjon. Alle monner hjelper sies det jo? 🙂
I tillegg skal vi bygge en platform til dem på metallføtter, så musa får problemer med å klatre opp. Denne skal vi ha bak låven, med ryggen mot den lille skogflekken der, slik at de har åpninga si for det meste mot sør. Der er sola fremme ganske langt utover kveldene, så de får lenger sanke-periode. Vi skal også begynne med å la de ha to etasjer til vinteren, så de får en hel etasje å samle sukkervann og honning i etter vi har høstet honning. Mye vintermat er en ren fordel for dem, og vil sørge for en sterk koloni når våren kommer. Jeg skal lage rammer til å ha sukkerpasta i dessuten, som skal settes inn i hver kube på ytterkantene, i tillegg til foringsbokser som vi setter dit med sukkervann når høsten kommer. I det minste har vi sikret oss vår egen honningslynge som drives av elektrisitet, så nå er vi klar for honninghøsten!
Del dette:
-
Bilder, Fiske, Fra naturen, Håndarbeide, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Våren nærmer seg!
Det har vært ganske mange stille uker for oss her på gården, men nå nærmer våren seg. De første forberedelsene er gjort: Jeg har bestilt et ganske stort lass med frø som vi skal teste. Vi har laget reviderte planer for hva som skal plantes og hvor i drivhuset, planlagt nye dyrkekasser, vi arbeider akkurat nå med å rense opp i låven så vi kan bygge til hønene i fjøset… og vi har fjerna greinene foran bikubene!
Biene er overhode ikke aktive enda.. men det nærmer seg med stormskritt Den Store Lettelsen. Med andre ord… ut for å gjøre fra seg! Bier gjør ikke fra seg inne i bikuben når det er vinter, dette kniper de igjen om helt til det er nok varme på seinvinteren slik at de klarer å fly… og da tar de en lynrask svipptur ut og slipper seg løs bokstavlig talt. Deretter forter de seg tilbake til kuben og klynger seg sammen i påvente av ordentlig vår. Vi har vært urolige om biene har overlevd vinteren pga så lite snø som isolasjon til kubene, men vi har hørt lyder fra minst 3 av 6 kuber. Vi får se når de blir aktive hvor mange kuber som er i live, men jeg er klar til å hive sukkervann på flaske for å sette ut til dem.I og med at vi har dekket til kubene på vinteren med gran-greiner fjernet vi en større del av det nå i dag slik at kubene er mer åpne, og slik at fronten er frigjort så de kan komme seg ut dersom de vil. Allerede nå er det fort oppi 7-8 grader i solsteika så de kan godt finne på å ta en liten doss-runde nå på dagene.
For en ukes tid siden hadde vi svigers på besøk her og vi dro et par runder ut på isen for å fiske. Vi har faktisk fått en del fisk nå de to tre siste rundene, og har til og med tatt ei gjedde hjem for å spise. Jeg må innrømme at det går an å lage god gjedde, selv om det definitivt ikke er min favoritt-fisk.
Vi har regelmessig fint besøk her på gården av hvithale-hjortene, spesielt en hunn med sin fjorårskalv. Hun har ikke jaget denne vekk enda, og de dukker opp begge to og koser seg ved forings-stasjonen. Jeg har i hele vinter lagt ut potetskrell, gulrotskrell, alt mulig grønnsaks-kapp og en håndfull mais nå og da, så de har funnet mat hos oss hver gang de har kommet på besøk. Denne vinteren har ikke vært ekstrem med snømengden, det er først siste måneden vi har hatt ordentlig snøfall, så jeg tenker de har klart seg ganske bra med maten de finner i skogen dette året, men jeg har likevel hjulpet de litt med kjøkken-skrap.
Ikke like velkomment besøk er gaupa og reven. Jeg har ikke noe i mot noen av de, men vi tenker jo å ordne til høns her, og da er disse to gjestene ikke like velkommen som de ellers skulle vært. Men man slipper ikke unna dem så lenge man bor midt i skogen så vi må inrette oss deretter!
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Long time almost no see
Hva har skjedd siden mars sier du?
Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….
Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.
Bildebombe:
Del dette:
-
Tørråte på potet
Enten du er en hobbydyrker eller du er en landbruker som dyrker for salg er potetsykdommer et problem. Forrige år og i år er det såkalt Tørr-råte-år for potetbønder rundtom i landet, spesielt sørpå. Problemet med tørråte er at det sprer seg i riset, og infiserer knollen når man plukker opp poteten, og dermed får du en potet som ikke lagres over vinteren. Det holder med en potet som er infisert og dermed råtner hele bingen din vekk sakte men sikkert. Og det verste er at sporene gjerne blir igjen i jorda en liten stund, samt overvintrer i en og annen gjenglemt liten knoll.
Med andre ord, får du tørråte i potetriset er det best å høste umiddelbart, og brenne riset. Derfor kan det være en fordel for hagedyrkere å regelmessig sjekke potetlandet. Oppdater du tørråte på et ris: Klipp det vekk, og gjerne de to som er rett rundt også (alternativt på siden også om riset er stort og rører ved riset på naborendene). Det er bedre å ofre de potensielt 30 potetene du kunne fått enn å miste hele potetlandet tross alt. Klipp ned riset forsiktig, løft opp de poteter som måtte være nede i jorda og kryss fingrene at det ikke har spredd seg med vind eller regndråper. Og viktig: Skift klær, og vask støvlene før du sjekker resten av avlingene dine. Tørråte kan faktisk spre seg inn til drivhuset ditt der du har tomater også, både tomater og poteter tilhører Søtvier-familien og kan være sårbare for de samme sykdommer.
Men hva gjør du så med potetlandet? Vel, om du er sikker på at du fikk opp hver eneste potet fra de angrepede plantene kan du forsøke året etter med ny potet. Du kan gjerne lese deg litt opp på hvilke poteter som er best motstand mot ulike sykdommer men jeg kan sladre litt om at for eksempel Nansen generellt er svært høy på nesten all mostand. Skalaen går til 10, og Nansen har gradering 8 i motstand på tørråte i riset, 5 på knollen, 7 på mostand mot flatskurv, 6 mot Fomaråte, 6 mot Fusariumråte, og 7 mot to typer potetrust. All in all en ganske tøff potet. Har du fått angrep av noe av dette kan du teste året etter med å sette Nansen på samme plass. Dersom selv Nansen angripes i det samme potetlandet er det på tide å flytte landet til en annen plass.Hva gjør man da med poteten og riset som er angrepet? Riset kan du kaste i komposten, myceliumet i soppen er ikke i stand til å overleve vinteren i kun riset. Derimot må du tenke litt på hvordan du kvitter deg med selve poteten. De sier at du kan varmebehandle poteten i 45 gradet i en times tid, dette skal da ødelegge soppen men ikke poteten om du skal bruke den som en settepotet, med andre ord tåler ikke myceliumet høy varme. Tanken min er enkel: Kok poteten før du kaster den i komposten. La den koke i minst en halv time vil jeg tro, deretter burde du kunne kompostere den.
For de spesielt intresserte (som gjerne vil lese seg opp på andre sorter poteter enn kun Nansen) har jeg funnet denne linken her. Her kan dere finne en liste på side 7 der en hel haug norske potetsorter listes opp og hvilken motstand de har på skalane mot de overnevnte sykdommer.
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Matprat, Moder Jord, Småprat
And so it begins!
I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉
I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.
Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉
Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen. 
Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass! 
De første sneglehusene 
Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så. 
Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene. 
Det blir grilling til middag, og til dessert…. 
Hjemmelaget karamell-pannacotta! Del dette:
-
Bilder, Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Håndarbeide, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Moder Jord, Småprat
Våren er i anmarsj!
For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.
Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!
Hvitløken titter forsiktig frem! 
Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast! 
Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb. 
Den første krokusen har tittet frem 
Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko. 
Brødposen innvies 
Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant 
Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien 
Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene! 
Rundstykker av surddeig. 
Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der. Del dette:
-
Våren er rett rundt hjørnet
Nå som våren er rett rundt hjørnet sitter jeg klar til å så. Jeg har laget liste over hva jeg skal så, og hvor det skal plantes, nå må jeg bare kjøpe ett dyrkebrett der jeg kan ha alle mine sneglehus med frø. For i år akter jeg lage sneglehus for å spare en del plass! Jeg skal klippe opp melkekartonger og legge jord på de før jeg sprer frø jevnt og ruller de sammen, nettopp som sneglehus.På skolen der jeg jobber har barna fått i oppdrag å ta med en tom melkekartong nettopp for å så noen frø. Vi jobber nemlig med hvor maten kommer fra i omgivningslære, og dermed er jo dette et perfekt tidspunkt for barna å ha sine egne dyrkeprosjekt. Og dermed kom tankene i gang på hva jeg skal planlegge og gjennomføre i sesongen som kommer.
Først og fremst skal vi få i orden på innsiden av drivhuset. I fjor rakk vi ikke det, så det blir et fokus nå fremover for å få orden der inne. En annen sak er at jeg vil ha et krydder-bed ute, og jeg har sett meg ut hvor det skal være. Nå må jeg bare få ordnet litt stein så jeg kan lage trappestegene jeg vil ha der, og når tela har gått begynner arbeidet med å krafse vekk den jorda som alt er der, legge stein så jeg får de trappetrinnene jeg vil ha, og deretter fylle på jord så jeg kan plante noe der. Lista over krydder jeg vil ha er ganske lang, men det kommer til å bli virkelig flott med alle krydderplantene rett utenfor døra, så jeg kan bruke ferskt, høste og tørke til teer og krydder. Jeg gleder meg!
De to jordene våre som er pløyd skal vi også få sådd opp. Jeg må ringe Hankkija og bestille to sekker med gressfrø av en spesiell sort jeg vil ha, og så må vi få harva, sådd og tromla. Deretter må vi også gjødsle og kalke, for det er så godt som ingen næring i jorda, og den er temmelig sur. De samme to gress-sortene skal jeg så for hånd på de to jordene vi allerede har sådd i fjor, i håp om at de vil etablere seg også der. Jeg vil nemlig ha engrapp og strandsvingel på jordene mine sammen med timotei og kløver.Det ligger svært nøye planlegning bak mine ønsker der. Timoteien er jo et svært bra gress for høy, men den kan være lunefull og visse år kanskje den ikke gir noe særlig. Engrapp er svært bra for beite, vokser gjerne tett etter noen år, og tåler klauv- og hovtramp svært godt samt har en god gjenvekst-evne, og det samme gjør Strandsvingelen. I tillegg kan nevnes at strandsvingelen gjerne i vill tillstand vokser på strender, og dermed tåler den salt, tørke, flom, sol, ikke-sol, surt eller høy PH. Den blåser rett og slett i hva slags forhold det er og vokser gjerne uansett. Siden vi har tidligere havbunn med tendens til svært sur jord, noe salt, og relativt klein matjord høres denne ut som en perfekt blanding i enga mi, og jeg ser for meg at en blanding med størredelen timotei, ganske grei mengde med strandsvingel og engrapp, samt hvitkløver må jo være en svært god blanding å ha for å både ta høy men også ha som beite. Jeg tror på den minste enga mi som vi pløyde i høst skal jeg minske litt på mengde timotei og heller øke mer på hvor mye engrapp og strandsvingel jeg har siden disse primært skal være sommerbeite når den tiden kommer.
Et annet prosjekt vi skal ha er å ordne opp nede i låven. Der er det etterlatt en del kaos fra forrige eier, og vi skal nå rydde opp i dette så vi kan gjennomføre nye planer lenger frem. Vi må rydde plass til der vi skal bygge hønsehuset, men aller først og fremst må vi tømme høyloftet og fjerne alt gammelt høy og støv derfra, og bytte taket i fjøset. Når dette er gjort skal vi ordne ei ordentlig trapp opp til høyloftet, og vi skal ha ei luke med ei sjakt ned til fjøset så vi slipper drasse høy ned og kan slippe det gjennom taket inn til fjøset. I tillegg skal vi rydde opp i planke-kaoset slik at vi kan bygge en innvendig hønsegård for vinterbruk og når det er svært høy risiko for fugleinfluensa så våre småfrøkner kan være tryggere. Vi har låvesvaler som bygger oppunder taket, og det har jeg ikke noe lyst å nekte dem, men da får vi sørge for at svalene ikke kan legge avføring inn til damene våre med å ha et tak på hønsegården også inne. Våre smådamer skal så klart få en utvendig hønsegård også, men der tenker vi nok bare ha nett-tak slik at ørna og hønsehauken ikke har buffé her hos oss 😉
Vi kommer til å arbeide videre med hagen vår på utsiden. Ganske snart skal jeg legge kirsebærsteiner i fryseren for et par uker før jeg spirer dem. De skal bo i potte utenfor drivhuset første året og overvintre i drivhuset, deretter planlegger jeg at de skal få plantes langs skogsveggen mot nord når den tid kommer. En av grunnene for at jeg vil plante disse spesielle kirsebærkjernene er at de vil nok klare seg fint i hagen her. I tillegg blir det blikkfang for fuglene, slik at de kanskje lar noen andre bær være i fred. Jeg vil gjerne ha frukt og bær jeg dyrker i hagen for meg selv, men samtidig behøver jo våre fjærkledde venner også å få spise. De har gjerne fått fri tilgang på ripsen min, og litt av solbære, så nå skal jeg la de få også noen kirsebær når den tid kommer. Både jeg og J elsker kirsebær høyest av alle bær som vokser på busker eller trær, og vi vil gjerne ha mye av det. Jeg vil hermetisere, lage syltetøy, marmelade, godteri og fruktkompott av alle fruktene vi dyrker i vår egen hage. Om alt går som jeg vil kommer vi til å ha fersken, epler, pære, druer og kirsebær vi kan lage egen hjemmelaget hermetisert fruktkompott av!
Vi har svært mange tanker på prosjekt her på gården på lang sikt. En separat garasje for eksempel, med et grovkjøkken for å ta seg av store mengder av sånt vi høster fra kjøkkenhagen eller sanker fra skogen. (og i det øyeblikk vi har en separat garasje kan det være vi fjerner garasjedørene i kjelleren, bygger en ordentlig vegg og ei skikkelig ekstra bred dør?) Skrape gressmatta foran låven og legge grus. Bygge flere løfta bed der vi kan dyrke noe . Et mindre drivhus ved den andre frukthagen. En underjordisk matkjeller. En terasse ved huset med direkte utgang fra stua for eksemepl. Oppvarmet drivhus for vinterdyrking? Alternativt at vi glasser inn en terasse, eller en del av den så vi kan ha som vinterhage. Hvem vet? Mye av dette står på fantasi-lista mi. Om vi kommer til å gjennomføre det? Det får bare tiden vise. Men å drømme er gratis! 😉
Dyrkeprosjektet fra barna på skolen. Del dette:
