-
Og så var det beredskap igjen
Dette ordet er litt ladet for oss nordmenn. Og dessverre mer og mer aktuellt. Slik verden ser ut er det stadig mer uro, stadig flere bekymringer i hverdagen: Økede matpriser, økede priser for drivstoff og elektrisitet, mangel på drivstoff, renter går opp, alt blir bare dyrere og dyrere, og verden ser mer og mer dyster ut.
I disse dager skader det absolutt ikke å børste støvet av Mor Norges Matbok fra 1930. Jeg har skrevet om denne allerede tidligere, men den tåler å nevnes igjen fordi den er aktuell og den er bra. Den informerer en husmor (eller husfar for den saks skyld) om hvor mye mat man bør beregne per person på ukesbasis, og dette er ikke så dumt å kjenne til. Dette er også kostholdsforslag basert på ren mat, ikke over-prosessert slik en stor del av maten i verden ser ut i dag. I det minste den vestlige verden. Bare ta en titt på bildet til venstre, så får du en ide hvor mye maten har forandra seg over årene! Tekstekn kan nok kanskje være litt liten… men man får jo en ide: Før var brød mel, litt sukker for gjæren, gjær, salt, vann eller melk og kanskje også smør. Nå? Nå må man nesten være professor for å gjette hva ingrediensene er.Og dersom det absolutt verst tenkelige skjer, om det bryter ut krig.. Norge i disse dager eksporterer det meste vi produserer selv, og importerer nesten all mat vi har i butikkene. Hva gjør vi om infrastrukturen kollapser og vi ikke kan importere maten lenger? Om det ikke finnes drivstoff så den mat vi produserer på et samlet areal på en plass i Norge ikke kan transporteres? Eller hva om infrastrukturen fungerer og vi kan transportere hit og dit, men internet og det digitale er ikke-eksisterende? Hvordan skal vi da betale når verden er sentrert rundt digitale penger? Når minibanker er vår eneste mulighet til å hente ut penger fra vår digitale bankbok?
Det skader faktisk ikke å tenke på litt småskala matdyrking. Overhode ikke. For på kanskje 100 kvadratmeter kan man dyrke ganske mye mat. Noen saker, sånn som jordbær, kan man bygge seg et etasje-system for: Det er enkelt å bygge ei hylle som kan holde for eksempel 3 40-liters murerbaljer som er firkanta over hverandre, dermed kan du ha ganske mange jordbærplanter. For jeg gjetter du kan ha minst ti planter i hver 40 liters balje. Bare pass på et par hull under så overflødig vann kan renne ut 😛
Det samme med erter og bønner. Dette er planter som krever veldig liten plass. Du kan dyrke veldig mange erter i en 40 liters balje langs veggen! Bare heng opp to kompost-gitter over hverandre på veggen så de har en plass å gripe tak i. Bønner har som oftest ingen gripere, men to staur og litt hyssing bare for å holde de oppe når belgene svulmer opp holder lenge.
Selv gulrot og potet kan dyrkes i murerbaljer på en terasse for enkelhet å arbeide med jorda, og fra ei tyveliters bøtte (med hull i bunnen) kan du faktisk få opptil 10-20 kilo potet avhengig av hvor lenge du venter før du høster dem inn. Så dersom du har et par 40 liters murerbaljer kan du få ganske mye potet. Kanskje ikke nok for en hel vinter for en familie, men du kan drøye ut matkjøpet veldig mye. Gulrot også kan dyrkes i bøtter og baljer på denne måten, og du får plass til veldig mange gulrøtter i ei bøtte faktisk.Har du en hage på minst 100 kvadratmeter, og du ofrer gressplen-opplevelsen totalt kan du dyrke et helt årsforbruk av jordbær, bringebær, potet og gulrot. Dersom du overlever kykkeliky kan du til og med ha en håndfull høner og en hane med en hønsegård som har tak slik at du kan få egg og kyllingkjøtt. 5 høner og en hane trenger ingen enorm plass hverken inne eller ute, og du får finfin gjødsel til grønnsakslandet fra dem.
Dersom du begynner å så egne grønnsaker kan det være lurt å også planlegge neste år. Gulrot produserer frø år 2, så det kan være ganske greit å ta ei tiliters bøtte, merke med tape og året du sådde de, så ti frø der og la gulrota stå i bøtta over vinteren. Året etter setter de blomst og lager sine egne frø som du så kan samle inn. Du kan knytte organzaposer rundt blomsten når den begynner å visne så du ikke mister de bittesmå frøene 😉 Om du også året etter sår gulrot i bøtte nummer to får du altså kontinuerlig gulrotfrø, og så fort du har samlet frø fra bøtte nummer 1 sår du nye gulrøtter året etter og merker med nytt årstall.
Det samme kan du gjøre med løk: Også løk setter blomst og frø. Men dette er også en toårig prosess: Du planter kanskje 5 setteløk i ei bøtte, lar de få vokse, og du kniper ikke vekk blomsten når den kommer. Når den kommer lar du den stå og høster frøene når de kommer. Når du sår frø på våren og lar de få vokse får du bittesmå løker som du overvintrer og planter året etter. Da tar du fem av de og setter i bøtte nok en gang slik at du igjen kan høste frø for å skape egne setteløker. Og denne prosessen er lik for neper, beter og kålrot, bare for å nevne noen. Alle disse setter blomst år 2 for å skape frø. Så der har du oppskriften på å høste egne frø fra egen avling, men som sagt kan det være lurt å høste fra mer enn 1 plante. Minst 5 tror jeg må til. Så du trenger altså et lite hjørne i hagen din for noen bøtter til «frøproduksjonen». Eller en pallekrage om du heller foretrekker det. Alternativt en liten firkantet flekk i jorda om du ikke gidder hverken bøtter eller pallekrager.
«Vennedyrking» er også noe man kan snuse seg inn på. Mange planter kan trives godt sammen i samme krukke, bøtte, pallekarm eller dyrkebed. For eksempel er bønner og erter svært gode venner med poteter, så om du har en pallekrage med potet kan du like gjerne dyrke bønner eller erter i samme pallekrage. De konkurerer IKKE med hverandre på næringa, og nyter godt av hverandres selskap. Løk og Gulrot gror også svært godt i samme pallekrage/bøtte/land, sett en rad løk ytterst, og en rad løk mellom hver rad gulrot, og lukta av løken avskrekker gulrotflua. Løk og jordbær er også gode venner, men du kan også dyrke for eksempel gressløk, dill og andre gode krydderplanter i samme land/bøtte/pallekrage som jordbæra.
Dersom du dyrker egen tomat kan du med fordel sette hvitløk i samme pallekrage/bøtte/balje høsten før du skal plante tomater der, lukta avskrekker det meste av kryp man ikke vil ha der, og tomatplantene bryr seg fint lite om at det vokser hvitløk under jorda der de vokser selv. Agurkplanter trives godt sammen med erter, bønner, salat, og de fleste rotgrønnsaker som gulrot, rødbeter, kålrot og neper. Så du kan dermed dyrke to ulike saker på en og samme plass for å få mer avling fra lite område.
Så hva skal man fokusere på når man bestemmer seg for en nød-hage i bakgården sin? Fokuser på mat som har lang holdbarhet når den lagres: Poteter, gulrot, hodekål, løk, beter og neper. Disse kan lagres i mange måneder i konstant kjølig område. Har du ikke plass til å lagre dette i en kjeller? Grav ned en gammel ødelagt fryseboks og legg et isoporisolert lokk over for vinteren. Det finnes mange måter å lage seg en enkel liten «jordkjeller». En hel del planter som for eksempel grønnkål er svært frost-bestandig, og kan høstes fra bokstavlig talt under snøen i mildere trakter.
Og lær deg kunsten å hermetisere og sylte: Det meste kan hermetiseres. Kok grønnsakene, legg de på steriliserte glass og dekk dem med sin egen kokesaft, sett glassene i en kjele og kok de minst 45 minutter. Pass bare på at du ikke skrur lokket tett på under kokingen og at vannet bare går opp til lokk-halsen og ikke høyere. Når de har kokt 45-60 minutter kan du stenge av varmen og la de avkjøles litt i vannet de kokte i, og når det er kjølig nok til at du klarer å vri lokket fast gjør du det og løfter de ut av vannet. Det finnes fine gripekliper nettopp for hermetisering å få kjøpt så man slipper løfte de opp med egne labber. Og biltema har sånn fin magnetsak for å få tak i skruer fra en motor, denna kan du bruke til å løfte opp metall-lokk fra en kjele med kokende vann når du har kokt glass og lokk for å sterilisere dem. Dette er en kunst som besteforeldrene dine vokste opp med, og en kunst som burde friskes opp. Tørking og sylting er også noe du kan gjøre: Kok opp sukker, eddik og vann til en lake, steriliser glass ved koking eller damping, ha vaskede grønnsaker på kokende hete glass og hell eddiklaken over mens den er kokende het. Steng glassene og still dem oppned på benken så innsiden av lokket sterilisers av temperaturen på laken. Og plutselig har du agurk, tomtater, kål, gulrot, bønner, erter og you name it som holder i et par år.
Du kan hermetisere gryter og supper på store glass. Ha alle ingrediensene til ei suppe på et serilisert glass, hell over buljong og kok det i vann eller bak i ovnen på 150 grader minst en times tid og du har rask middag. Gryteretter og lignende kan hermetiseres på akkurat samme måte. Du trenger altså bare glass nok til dette, og for disse sortene er det greit å ha minst 7,5 dl glass eller større. Halvlitersglass er nok til to personer med litt brød ved siden av.
Og glem ikke tørking! Det meste kan tørkes foruten melon og slike ting. Du kan tørke og oppbevare på plastbøtter med lokk det aller meste. Du kan koke poteter, mose de og tørke moset og lage eget potetmospulver. Du kan tørke skivede grønnsaker, krydder, urter og tomat for å lage tomatpulver. Agurk gjør seg ikke så bra til tørking fordi de består av så mye vann, men disse kan syltes i stedet. Bær kan tørkes. Frukt kan tørkes. Krydder kan tørkes. Kort sagt kan du tørke meget. Og du kan lage et tørkeskap ganske enkelt: Nett i rustfritt stål på ei firkanta ramme for å lage tørkebrett. Et tørkeskap i solveggen av drivhusplast der du har et lokk som kan åpnes bare en liten gløtt (eller alternativt en bitteliten ventil på bakveggen for å slippe ut fukten) som du kan ha mange slike brett i og la det stå der i sola. Jeg garanterer at sola varmer opp et slikt tørkeskap ganske fort og det tar en dag eller to å tørke det du har inni der. Mat som er tørket holder i mange år, og du kan lett gripe en håndfull av det og slenge i ei gryte for å lage suppe, lapskaus og annet av det. Du kan til og med tørke kjøtt på denne måten, skjønt å tørke fisk anbefaler jeg som vinter-jobb slik det ble gjort av fiskere i hundrevis av år. Fisk skjemmes litt fort så det er ikke en fordel å tørke på denne måten.
Dersom du kan få tak på ei melkvern og helt korn er dette ideelt: Korn har lagrinstid på maaaaange år, og du kan kverne ditt eget mel ved behov om du har ei egen melkvern. Men selv det å kjøpe stort parti av allerede malt mel og oppbevare i tønner i kjeller, garasje eller annet sted der det kan oppbevares tørt er å foretrekke fremfor å ikke kunne bake sitt eget brød. En annen sak som er lurt å kjøpe i større kvanta er salt og sukker. Salt kan du få kjøpt i 25 kilos-sekk mange steder, Felleskjøpet er en av disse plassene, og det koster ikke helt allverdens. Fisk og kjøtt kan konserveres med store mengder salt (se bare på pinnekjøtt for eksempel), og du kan fermentere grønnsaker og agurk med saltlake helt uten sukker og eddik.
Jeg håper du har fått mange gode ideer til hvordan du kan produsere litt mat til eget bruk og også hvordan du kan konservere det du dyrker selv. Du kan sanke mye også fra naturen men det er et kapittel som fortjener et eget blogginlegg synes jeg, jeg kommer tilbake til dette. Det skader ikke å ha litt småskala i egen hage, selv om man skulle bo i et rekkehus med 10X10 meter hageflekk!
Del dette:
-
Våren er endelig her… på ordentlig!
Siden jeg skrev sist har vi mistet enda en bikube. Vi har med stor sorg konstantert hva som har gått galt.. eller i det minste hva vi tror. Og mange steg er tatt for å unngå at dette skjer igjen.
En del av problemet var mis-informasjon.. eller mangel på nødvendig informasjon når vi bestilte bikubene. Vi ble ikke gjort oppmerksom på at bunnene ikke er vinter-bunner her i Finland. Hadde vi som nybegynnere vist om dette hadde mye sorg blitt ungått. Som det er nå har vi fått et par gaver fra nettbutikken som plaster på såret, et par informasjonsbøker som faktisk ikke er direkte billige. Det er noe vi hadde behøvd allerede første året, og det er en ganske ynkelig plaster på en skikkelig stort sår, men vi får i det minste bruk for disse informasjonsbøkene.
Vi har skåret til såkalte Halltex plater for å kunne dekke til ventilasjonsåpninga i bunnen på disse såkalte sommer-bunnene til kassene vi har, etter råd fra en av eierne som bruker de samme kubene med de samme bunnene som vi har. Hun fortalte hun har halltex-plater i bunnen OG som lokk på kuben. Platen i bunnen fjerner hun når hun ser biene komme ut for å kjøle ned kuben, men hun pleier beholde lokket på toppen året rundt med mindre biene fortsatt sliter med å kjøle ned kuben på sommeren.
Vi planlegger å lage dobbel-halltex: Den underste platen med hull skåret i midten så vi kan legge en sukkerkake inn der, og en hel topp. På sommeren kommer vi til å fjerne den underste som har hull, og den øverste hele fjerner vi ved behov.Jeg har planer om å skaffe sukkervann-beholder som vi setter inn i kuben i stedet for en vokskake, dette for å unngå veps som raider sukkervann-flaskene ved inngangen. I tillegg har vi stappet inn en todelt list i inngangen på kuben slik at de for øyeblikket kun har en 4 centimeters åpning på midten. Dette virker de å trives godt med, og jeg tror det er kun når det er høysesong for dem at vi skal fjerne disse listene. Vi akter sette de tilbake igjen på høsten sammen med musesperre slik at de får det enkelt å beskytte kuben mot robbere (veps, mus, you name it).
Utover dette har vi nå sett aktivitet i kuben disse siste tre dagene. Biene flyr flittig og samler pollen og dette fikk meg og J til å danse rundt i sirkel. At de sanker pollen betyr nemlig bare en ting: De har larver som skal spise, og dette igjen betyr at de har en aktiv dronning. Takk og lov! Denne kuben voktes nå som gull!Vår mentor har tilbudt oss å kjøpe et par ubefruktede dronninger og ta en kake med egg og larver fra en av sine egne kuber og sette inn i en ny kube til oss om vi vil, pluss at han har lovet å ta svermer til oss dersom han blir kalt ut for å hente biesvermer hos folk. Vi har dermed planlagt å ta med et par kasser til han og etterlate der klar, fylt med kaker med honning og kaker med tomme kammer. Dermed kan han fylle svermer direkte uten at han må komme hit med en boks og deretter komme og hente den når vi har flyttet over i egne bokser. Vi har altså noen muligheter til å øke antall kuber. Vi har hatt planer om å ha rundt 6-8 kuber hele tiden og trodde vi var i mål i høst. I høst var vi.. men ikke nå lenger.
En annen sak er at selv om man gjør alt 100% korrekt kan likevel kuber dø uten noen ordentlig forklaring. I noen tilfeller dør de fordi de forstyrres i vinterdvalen. Om de forstyrres i vinterdvalen forlater de kulen og undersøker hva som skjer, og dermed kan de dø. Vi har gjort det vi kan for å sørge for at biene våre har en uforstyrret dvale med å plassere de bak låven der vi har gjerdet inn hele området fordi vi har våre mest verdifulle frukttrær der, og dette er uansett et område vi ikke oppsøker nevneverdig på vinteren. Biene er fysisk plassert noen meter vekk fra veggen på låven for å unngå at snøen faller på kuben når det går takras, og dermed forstyrres de ikke nevneverdig av lyden når vi starter bilen der inne. Slik skal vi fortsette å ha det helt enkelt. De må stå uforstyrret som best det går på vinteren.
Nåvel, fra summende prat til annet: Jeg har begynt jobben i hagen for å forberede til dyrking. For eksempel har jeg krafset jorden vekk fra veggene på dyrkebeddet der vi hadde gulrot i fjor. Jeg har nå stiftet fast plast på innsiden og fylt på to sekker til med jord, men vi behøver fire til for å ha en jordmengde som passer gulrot. Vi behøver også kanskje ti sekker jord for å fylle opp de andre to jord-bedene, men der må jeg også feste noe plast på innsiden slik at vi holder plankeveggene så tørre som vi kan. Dersom de holdes tørre vil de ikke råtne bort så fort.I tillegg har jeg begynt jobben med å rense opp i jordbærbenkene våre. Av de tre store og den ene lille har jeg renset opp i to, og er halvveis i den tredje. Jeg har funnet ganske mange små baby-planter, noe som er veldig bra, vi kan behøve å bytte ut et par små som jeg ikke så noe antydning til grønt på, og resten kan vi plante i en benk ett eller annet sted på eiendommen: Oppe ved sitteplassen vår eller bak låven sammen med biene for eksempel.
Vi må nok bestille mer jord ett eller annet sted, og jeg skulle nok helst bestille en hel stor tilhenger full dersom vi kan få lånt oss en større tilhenger. Vi kommer til å behøve mer jord dersom vi skal fylle opp alle kassene våre fulle. For eksempel i gulrot-boksen trenger jeg nok minst fire sekker jord mer enn det vi har. Og vi har to bokser til som trenger mellom 6 og 10 sekker jord for å fylle opp hver enkelt benk, pluss at vi har planer om å bygge flere slike benker bak låven langs med veggen til gresskar og frilands agurk og tomat. Så vi må helt enkelt finne en plass å kjøpe jord så billig som mulig!
Del dette:
-
Etter-sorg
Etter at vi oppdaget at fire kuber er døde har vi vært nedfor. Vi har rydda opp i de fire døde kubene, og vi vaska et par bunn-plater så vi kunne skifte bunnplate på de to som enda er i live så vi kunne rense opp vinterens døde bier også der. Vi har vasket alle kasser, bunn og topp, og hatt de i bastu for saneringa. Vi har også skylt av de vokskakene som hadde mugnet, selv om jeg vet at bier ikke påvirkes av mugg og sopp.
Denne perioden har vært lærerik. Vi har lært at vokskaker med mugg på ikke er en bekymring, bare å la de tørke før man setter de inn i en kube og biene renser opp så ikke det minste lille rest er igjen. Og vi har lært at bunnene vi har til våre bikuber er såkalte sommer-bunner med en stor firkantet ventilasjonsåpning dekket av metall-nett. Vi har ikke visst om dette og har ikke tettet den igjen, så de har hatt det fryktelig kaldt i kuben. Vår kontakt på nettbutikken vi har brukt mest fortalte oss at hun har ikke brydd seg med å skaffe såkalte vinter-bunner som er tette, i stedet har hun kappet til en bit Haltex-plate og lagt i åpningen i bunnen i stedet for å bytte den ut. I tillegg bruker hun Haltex-plate som dekker hele toppen under lokket som hun i prinsipp ikke fjerner på sommeren foruten om kuben skulle bli for varm. Dess varmere de har det også på sommer, dess tidligere kommer de ut på morgenen og dess mer legger dronningen i sommermånedene.Vi hadde en bit med Haltex-plate, og vi skar umiddelbart til en plate til hver kube for topp og bunn og har stappet de på plass for en ukes tid siden. I dag har jeg kjevlet ut ambrosia, og når solen varmer enda litt til nå skal vi ned og legge noen remser på toppen av hver kube slik at de får litt ekstra mat. Nå vil vi virkelig ikke at de to siste kubene skal omkomme av hunger helt på målstreken og akter gjøre alt vi kan for å hjelpe de å vokse raskt opp til stor mengde bier igjen. Vi planlegger også en planlagt splitt: Kjøpe ei befrukta dronning og ta halvparten av biene i kolonien til en ny kube for å skaffe oss et par nye kuber kontrollert. Vi kommer til å tillate de å lage en par dronningceller og håper på at vi på kort tid kan gå opp til 4-6 kuber igjen før vinteren.
Vi er også mer besatt enn før på at nå skal vi bygge en platform til biene slik at de holdes litt opp fra bakken med metallben som musa ikke kan klatre på. Jeg har også nevnt muligheten for å bygge tre vegger og et tak som kan fjernes, som vi kan montere på når vinteren kommer og fjerne på forsommeren igjen, dette vil hjelpe biene enormt i vinter-dvalen når kuben står mer isolert. Vi har lest om andre birøktere som over-vintrer biene inne på låven men dette er ikke et alternativ for oss siden vi bruker låven mye i løpet av vinteren. Vi har vedskjulet der, og vi parkerer både traktor og bil der, de skulle bli forstyrret i vinterdvalen hele tiden av lyd og/eller vibrasjoner, og dette tar livet av bier. Vi så tegn til at biene har blitt forstyrret av vinterdvalen i de kubene som var døde, og vi akter å unngå dette alt vi kan.
Vi må bare ta lærdom av disse katastrofene, og prøve å gjøre det beste utav det som har skjedd. Det er ikke så mye annet vi kan gjøre nå i dag.
I tillegg har jeg også lest om forskjellige arter av bier, hvilke som brukes mest og deres karakter-egenskaper, og jeg vet nå vilken sort jeg kan tenke meg å kjøpe befruktet dronning av dersom vi kan få tak i de. Dersom jeg kan få tak i de vil jeg har Carniolan-bier, disse er mer tolerante for kaldt og vått vær, noe som gjør at de gjerne kommer i gang mye tidligere enn andre arter, samt flyr tidligere på morgenen, senere på kvelden, og litt lenger utover høsten. I tillegg kommer de seg gjerne ut mens det er litt lett fukt i lufta i stedet for å klumpe seg sammen inne i kuben. De er sterkere i vintertoleransen også, og for meg nå i den situasjonen vi er i nå føles det som et svært godt valg av bie.Det hjelper også på at de er kjent for å være svært vennligsinnede og hardt arbeidende honningbier, noe som gjør dem til et populært valg i Norge i det minste. Buckfast-bier er også populære, men denne arten kommer med restriksjoner om bruk i områder der det finnes nordiske brunbier i ville kolonier, derav vurderer jeg ikke denne. Buckfast er nemlig en stabilisert hybrid det ikke er ønskelig å krysse inn i nordiske brunbiens genbank, og dermed utgår denne for meg. Jeg vet ikke om vi har noen nordiske brunbier i ville kolonier her, men jeg vil bare ikke ta sjansen.
En tredje underart heter «Krainer-honningbie», den kalles ofte Krainer eller Carnica. Også denne stammer fra alpene og balkan, en underart av bier som er sterk og arbeidssom, samtidig som den er vennlig og lett å arbeide med. Bakdelen med denne er at den ofte er svært svermevillig, og dette ønsker vi ikke å avle inn i våre kuber for mye av, derav vurderer jeg ikke denne spesielt sterkt. Likevel er det en tøff liten bie å ha i vårt nordiske klima. De kommer i gang svært tidlig på våren, noe som kan sørge for matmangel for dem tidlig på året og de kan behøve vår-foring i tillegg til høstforinga for at de ikke skal få problemer tidlig på året før blomster har kommet i gang. De kan også behøve pollen-kaker som støtteforing.
For å forklare litt dette med pollen og nektar for biene. Pollen er deres kilde til protein mens honningen er kilden til karbohydrater som de behøver. Mens honningen ikke blir skjemt, kun krystalisert, kan honningen bli ødelagt inne i kuben og bli skjemt, råtner, og dersom biene kommer i gang alt for tidlig for sesongen i ditt lokale område kan man altså behøve å fore de med pollenkaker også. For de spiser også pollen: Det er ved å spise pollen de yngre biene spiser for å modnes til fullt voksen alder, og de serverer dette også til dronningen for å hjelpe henne å legge egg. De pakker sammen pollen i kamrene med saliva og skaper noe som rett og slett blir et fermentert bie-brød av pollen. I tillegg lager pleierbiene dronning-geleen ved å spise en miks av honning og pollen som blandes med enzymer fra magen. Deretter skiller de ut dronning-geleen fra kjertler rundt munnen, og forer dette direkte til alle larvene i kolonien samt til dronningen. For å skape en dronning fores en larve nesten utelukkende med dette og ingenting annet, for å vokse seg vesentlig større enn en arbeider, samt utvikle reproduksjonsorganene. Alle arbeiderbier starter på samme måte, men fordi en vanlig arbeider-larve ikke fores utelukkende på dette men også får en stor del pollen og honning utvikles ikke reproduksjonsorganene når de utvikler seg fra larve til bie.
Dette har vært en smertefull prosess men også svært lærerik, og vi er fast bestemt å å lære godt av dette. Vi krysser nå fingrene for kommende sesong.
Del dette:
-
Sorgen er stor
I dag var første dag med temmelig varmt og lite vind på samme tid. Det har vært varme dager men det har vært så kald vind så vi har ikke villet åpne bikubelokkene for å se hva som skjer der av redsel for å drepe dem med for kald vind. I dag var dagen kommet med varme og lite vind, og vi kostet på oss en lynrask titt under lokket.
Og vi sørger. Fire kuber er full av døde bier, og det er ikke fordi de manglet mat. De hadde mat i kakene sine enda, så vi aner faktisk ikke hvorfor de døde. Men fakta gjenstår… vi har to kuber med levende bier, men selvklart ingen måte å vite at de har en dronning i live. Vi ville ikke begynne å løfte ut kakene for å sjekke akkurat det, men det var mange bier i live i de to kubene. Mer i den ene enn den andre, men like fullt var det bier i live.
Så jeg er i sorg. Dette er tungt. Det gjør vondt å vite at de har dødd under mitt og J sitt vaktskift, uten at vi kan forklare hvorfor. Vi hadde samlet kubene sammen, vi hadde hauget opp mye granris rundt de, og likevel døde fire av seks kuber. Vi hadde problem med mus som koste seg under kubene og knasket på noe, vi vet enda ikke om musa klarte å ta seg inn i kubene, men vi kommer til å finne det ut når det er enda varmere så vi kan begynne å løfte unna bunn og lokk ordentlig.
Så nå står vi med seks kuber som vi må desinfisere før vi tør bruke de på noen bier. Kakene derimot må vi nok bare smelte ned, og jeg mistenker vi ikke kan bruke rammene på nytt. Voksen skal jeg koke ordentlig, jeg skal kjøpe en saftpose eller silepose som jeg skal legge voksbitene inni slik at det meste av grumset blir igjen inne der mens jeg smelter ned. Voksen skal vi i det minste bruke… Jeg må vel til å bestille silikonform for å lage mine egne bie-ark nå.
Del dette:
-
«Choose your battles!»
Når man har et hus, eller som oss; En gård, oppdager man raskt at man aldri mangler noe å gjøre. Det er alltid noen forbedringer eller tillegg man gjerne vil ha. Jeg og J har lenge ønsket flere oppgraderinger til gården, og jeg har insett at man må kategorisere alle disse sakene på ønskelista som Esensiell, Nødvendig, og Luksus. Vi tjener ingenting på at vi begynner med alt for mange prosjekt på en gang. La meg gi noen eksempler.
For å få i gang matproduksjonen her på vår lille gård er det visse arbeidsoppgaver som bare må gjøres. For eksempel la vi mye tid og kraft første sommer på å få ført opp drivhuset. Vi klasset dette som Esensiell, fordi med drivhuset øker vi produksjonen av noe mer temperaturfølsomme planter som agurk og melon. På samme tid skulle et drivhus havne under Luksus, fordi hverken tomat eller agurk er livsnødvendig for ren overlevelse, men det utøker «sortimentet» av spiselige saker vi kan dyrke her på gården ganske mye, samt forlenger vekstsesongen til det dobble.
Deretter har vi utendørs dyrke-områder, som potetland, vekstbokser og så videre, dette også havner under esensiellt, nesten mer enn drivhuset, fordi dette gir oss sjanse til å dyrke frukt, bær og grønnsaker som ikke normalt behøver drivhus.
Men så er det andre saker vi gjerne vil ha for eksempel et hønsehus, hønsegård, høyproduksjon på engene og så videre. Vi kan både jakte og fiske etter protein, men vi ønsker å ha egen proteinkilde (mao kjøtt) på vår egen gård, og dette havner dermed under Nødvendig. Dette betydde også behov for en traktor og viss traktorutstyr for å kunne ordne med egen åker og eng, som dermed også havnet under Nødvendig. Med i denne beregningen havner dermed også utbedringer av låven ved å for eksempel skifte taket på fjøset (innertaket altså), og å bygge lagerhyller høyere opp på veggen slik at vi kan lagre lettere saker høyere opp og løsgjøre gulvplass for slikt vi ikke bare kan løfte opp, dette for å frigjøre plass til for eksempel å lagre tørrhøy inne under tak.
Til slutt havner vi på luksus. Til denne kategorien havner alt slikt som carport til å lagre ved under tak, tak over uteplass, balkong eller vinterhage ved siden av stua osv osv, alt dette er noe jeg ønsker meg men vi behøver det vitterlig ikke. Kanskje Carport kunne gå delvis under Nødvendig, siden vi tross alt har IBC-containere som skulle nyte godt av å være under tak, traktortilbehør som plog og harv som vi gjerne også vil ha under tak og så videre, men vi kan klare å lagre slike saker under en ordentlig presenning også. Med andre ord er det noe som heller mer mot Luksus snarere enn Nødvendig. Vi må også ta med i beregning at alle former for nye bygninger kan innvirke på eiendomskatten og dermed må tenkes nøye over før man setter i gang med noe slikt.
Årets arbeide vil legge fokus på utbedring av taket på huset som sårt trenger et strøk med maling samt utskifte av noen søyler som er pil råtne. Vi må også vaske og skrape trappa vår før den får et nytt strøk maling. I den anledning ønsker jeg at vi bygger sidevegger på trappa vår med store vinduer på så vi får relativt regn-fri trapp, med åpen front, og i den anledning ønsker jeg meg nye lamper som henger på stolpene. Tanken er å få kjøpt noe penere lamper som har to typer sensor: Lys, samt bevegelse, slik at utelampa kan være påslått hele tiden men kun kommer på dersom noe går i nærheten av trappa OG det er mørkt, akkurat slik vi har på utelyset vi monterte opp over garasjedøra. Jeg ønsker meg også en lys-stolpe som kan stå i blomsterbedet, slik at det blir lyst opp litt der man rygger ned fra foran døra vår, for det blir litt mørkt akkurat i svingen der!
Del dette:
-
Enda et steg i retning vår!
Vi har lagt noen frø til spiring. Snart får jeg leveranse fra nettbutikk som inneholder noen blomsterpotter av den sorten som har mange små potter i en firkant, så da skal de få komme i jord, de som spirer. I tillegg har jeg renska opp ute i drivhuset, og tatt ut en del gammelt rask som ble liggende igjen oppå jorda. Jeg har vendt rundt øverste mengden, og nå snart skal vi strø tre-aske over jorda, samt hønsegjødsel, før vi legger et nytt lag med ny jord oppå den gamle. Aller sist skal vi strø hagekalk, siden det meste av kjøpejord er full av torv og relativt sur.Hver dag har det vært mange plussgrader, vi har sett de første fem biene røre på seg utenfor bikuben, og har dermed observert livstegn fra tre av seks bikuber. Jeg har hjertet litt i halsen når det gjelder de tre vi ikke har sett noen bier komme krypende ut av, men det gjenstår å se om det er noen i live eller om alle døde denne vinteren.
Den kommende sesongen blir det gjort forandringer i bi-gesjeften vår. Jeg skal bestille på metervare sånn isolasjons-skum som har sølv på en side, samme sort som man legger på frontruta til bilene, og jeg skal sy «luer» til alle bikuber vi har. Disse skal jeg tre over når vi vinter-lagrer dem, de skal være tilpasset så de ikke flagrer for mye, deretter skal de festes med tegnestifter til bunnen på kuben. Til slutt skal vi legge granris rundt dem. På denne måten får de et ekstra isolasjonslager rundt dem. Spørsmålet er om vi også skal feste ull eller tørket gress rundt kuben før jeg fester lua på som enda et lager isolasjon. Alle monner hjelper sies det jo? 🙂
I tillegg skal vi bygge en platform til dem på metallføtter, så musa får problemer med å klatre opp. Denne skal vi ha bak låven, med ryggen mot den lille skogflekken der, slik at de har åpninga si for det meste mot sør. Der er sola fremme ganske langt utover kveldene, så de får lenger sanke-periode. Vi skal også begynne med å la de ha to etasjer til vinteren, så de får en hel etasje å samle sukkervann og honning i etter vi har høstet honning. Mye vintermat er en ren fordel for dem, og vil sørge for en sterk koloni når våren kommer. Jeg skal lage rammer til å ha sukkerpasta i dessuten, som skal settes inn i hver kube på ytterkantene, i tillegg til foringsbokser som vi setter dit med sukkervann når høsten kommer. I det minste har vi sikret oss vår egen honningslynge som drives av elektrisitet, så nå er vi klar for honninghøsten!
Del dette:
-
Høns eller ender? Ku, geit eller sau?
Jeg har alltid ønsket meg en gård med «litt av alt»: Et par kyr, en håndfull sauer, et par gris, noen høns, noe gjess, noe ender, et par geiter osv osv, samt hest for gårdsarbeidet. Realiteten derimot ser litt annerledes ut: Vi har et relativt stort småbruk, men mesteparten av marka vår er skog, og ikke fruktbar eng eller åker. Dermed har vi ikke på langt nær nok åkermark eller eng til å ha så mange av de større dyrene. Så vi må elle-melle og velge ut det som er realistisk.
Jeg har nok havnet på enten renraset østfrisisk melkesau eller en krysning med østfrisere for å ha en svært god melkekilde, og samtidig få både ull og kjøtt (og feller) fra en og samme kilde. Jeg kan med andre ord ha en tre fire søyer og en vær, og jeg har både ull, kjøtt, melk og pels fra ett og samme dyr. Dette er sau som er tilgjengelig her i Finland, selv om den ikke er så utbredt, derimot kan det være enklere å få tak i krysninger.
Forklaringen på denne tanken ser dere på bildet her: Sauemelk er rikere på alt det bra fra melka og fattigere på de dårlige sakene enn noen annen av melkesortene. Og du kan lage akkurat det samme fra både sau og geit som du kan fra ku, du får bare ikke den utpregede smaken fra kumelka, og sauen har ikke så rikt på det som farger smøret for eksempel gult. Ingenting litt konditorfarge ikke kan ordne om fargen er det viktige, og sauemelka mangler den utpregede syrlige og skarpe smaken fra geitemelk. Nå produserer kanskje sau minst av disse tre melke-dyrene, men om du ser på det slik: Har du tre eller fire produserende søyer, hvor mye mer melk produserer de i forhold til hva man drikker hver dag? Tre-fire melkedyr kommer til å produsere mer enn vi behøver hver eneste dag. Alt jeg behøver er en separator som tar ut fløten fra melka, melkinga kan man ordne enten for hånd eller med en mindre elektrisk melkemaskin for stikkontakt til en tusenlapp eller så.
Vi skal ikke heller glemme dette med kjøttkaniner. Det er faktisk utrolig mye mat på kaniner, samt at man får gode pelser også ved slaktet. Selv om det føles forferdelig å tenke på å ta livet av noe så nusselig for å spise skal man ikke glemme at det er en svært billig matkilde som krever lite plass, formerer seg så fort at man kaller det å «avle som en kanin» når mennesker velger å ha svært mange barn, og avkommen vokser så fort at de er slakteklare svært fort. Det er verd tanken å fundere litt på dette som en matkilde.
Men så er det tanken på høns og ender. Jeg synes ender er utrolig søte og sjarmerende mens gjess er meget større og kan være ganske hissige, i det minste hannene. Jeg og J har for lenge siden bestemt at vi skal ha høns, men ønsket ligger fortsatt lurende på å ha et par ender også selv om dette medfører en del ekstra på vinteren. I motsetning til høns må ender ha tilgang på vann også på vinteren for å dyppe hode og nebbet i, de får lett infeksjoner i øynene om de ikke hver dag får dyppe hodet under vannet slik de er tiltenkt å gjøre fra naturens side for å spise.
Så foruten denne ulempen, hva ser vi på når vi ser på endene? I motsetning til høns skraper ikke endene opp marka for å lete mat. De spiser i like stor grad som høns ulike biller, snegler og annet som kan skade kjøkkenhagen din, men de skraper altså ikke opp marka. De har ikke noe gravebehov slik hønsene har, og er dermed generellt snillere mot hagen din enn en høne er. De tåler svært mye mer kulde, og behøver ikke et oppvarmet hus på vinteren, alt de behøver er frostfritt vann å svømme i og dukke hodet i. De bryr seg svært lite om det er litt rått eller vått, dette er tross alt vannfugler. Kjøttet er svært mørt og av høy kvalitet, samt har en meget god smak, og akkurat slik høns gjør kan de spise fra hageavfall og kjøkkenrester. De har utrolig næringsrik avføring sett fra gjødselsperspektivet i tillegg. Og om man ser videre på dem: De legger egg lenger, opp til alder av mellom 7 og 10 år legger de regelmessig og ofte, i motsetning til høns som kan dabbe av på egglegginga allerede i sitt fjerde år. Og hannene er mye mildere i gemyttet enn en hane når det gjelder å beskytte og vokte hønene sine.
Høns krever ikke tilgang til annet enn drikkevann på vinteren, og legger egg noe oftere enn ender selv om forskjellene ikke er så enorme. Dette er også basert på hvilken sort høne eller and du velger så klart; Noen raser legger mindre egg enn andre enten man ser på høne eller and. Men i motsetning til høns kan ender fortsette å legge egg gjennom vinteren uten at de stimuleres av noe ekstra lys.
Så da kan man spørre seg: Skal man da insistere på å ha kun høns for egg og kjøtt? 🙂 Debatten fortsetter her i Heimen! 🙂 Men jeg kan avsløre at tanken er å ha kalkunegg til klekking på våren, fø opp kyllingene over sen-våren, sommeren og høsten for høst-slakt av kjøtt.
Del dette:
-
Bilder, Fiske, Fra naturen, Håndarbeide, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Våren nærmer seg!
Det har vært ganske mange stille uker for oss her på gården, men nå nærmer våren seg. De første forberedelsene er gjort: Jeg har bestilt et ganske stort lass med frø som vi skal teste. Vi har laget reviderte planer for hva som skal plantes og hvor i drivhuset, planlagt nye dyrkekasser, vi arbeider akkurat nå med å rense opp i låven så vi kan bygge til hønene i fjøset… og vi har fjerna greinene foran bikubene!
Biene er overhode ikke aktive enda.. men det nærmer seg med stormskritt Den Store Lettelsen. Med andre ord… ut for å gjøre fra seg! Bier gjør ikke fra seg inne i bikuben når det er vinter, dette kniper de igjen om helt til det er nok varme på seinvinteren slik at de klarer å fly… og da tar de en lynrask svipptur ut og slipper seg løs bokstavlig talt. Deretter forter de seg tilbake til kuben og klynger seg sammen i påvente av ordentlig vår. Vi har vært urolige om biene har overlevd vinteren pga så lite snø som isolasjon til kubene, men vi har hørt lyder fra minst 3 av 6 kuber. Vi får se når de blir aktive hvor mange kuber som er i live, men jeg er klar til å hive sukkervann på flaske for å sette ut til dem.I og med at vi har dekket til kubene på vinteren med gran-greiner fjernet vi en større del av det nå i dag slik at kubene er mer åpne, og slik at fronten er frigjort så de kan komme seg ut dersom de vil. Allerede nå er det fort oppi 7-8 grader i solsteika så de kan godt finne på å ta en liten doss-runde nå på dagene.
For en ukes tid siden hadde vi svigers på besøk her og vi dro et par runder ut på isen for å fiske. Vi har faktisk fått en del fisk nå de to tre siste rundene, og har til og med tatt ei gjedde hjem for å spise. Jeg må innrømme at det går an å lage god gjedde, selv om det definitivt ikke er min favoritt-fisk.
Vi har regelmessig fint besøk her på gården av hvithale-hjortene, spesielt en hunn med sin fjorårskalv. Hun har ikke jaget denne vekk enda, og de dukker opp begge to og koser seg ved forings-stasjonen. Jeg har i hele vinter lagt ut potetskrell, gulrotskrell, alt mulig grønnsaks-kapp og en håndfull mais nå og da, så de har funnet mat hos oss hver gang de har kommet på besøk. Denne vinteren har ikke vært ekstrem med snømengden, det er først siste måneden vi har hatt ordentlig snøfall, så jeg tenker de har klart seg ganske bra med maten de finner i skogen dette året, men jeg har likevel hjulpet de litt med kjøkken-skrap.
Ikke like velkomment besøk er gaupa og reven. Jeg har ikke noe i mot noen av de, men vi tenker jo å ordne til høns her, og da er disse to gjestene ikke like velkommen som de ellers skulle vært. Men man slipper ikke unna dem så lenge man bor midt i skogen så vi må inrette oss deretter!
Del dette:
-
Berike hverdagen for dyrene dine
Siden jeg er i farta med å snakke fjær og nebb tenkte jeg også ta opp temaet med å berike hverdagen også til hønsene. Tenk deg å være innestengt på kjøkkenet med en dobøtte og ei seng hele den lange kalde vinteren. Skulle ikke du bli halvsprø og klatre på veggene om du ikke hadde noe å okkupere hodet med?
Jeg kan tenke meg dette gjelder også høns. Dermed har jeg fundert på hvordan jeg kan berike hverdagen til fjærfe små (og store) under vintermånedene.
En ide jeg har fått er å bruke en kattetunell. Kanskje feste noe filt på innsiden så de ikke sklir på de ganske glatte stoffene som gjerne brukes, men ellers bare legge de ut på gulvet og kanskje kaste litt godbiter inn.
Jeg har planer om grønnsaksball, en nettball som jeg henger opp på noe og legger grønnsaker inni slik at de må jobbe litt for å få tak i godbitene.
De skal få gravegrop i hønsehuset, gjerne en balje inni et bildekk for eksempel der jeg kan kaste inn insekter, mark eller annet så de kan få grave. De skal så klart få sandbad, der jeg skal blande inn aske mot parasitter, og i tillegg planlegger jeg å henge opp kålhode eller melon til de så de kan hakke på det. Man kan også tre det aller meste av grønnsaker på ei snor og henge opp, men det er vikgit å fjerne snora når godbiten er hakket vekk så de ikke surrer seg inn i snora når den er tom.Men en annen ide jeg har fått er godbitballer til katt. Det kan man legge korn inni så fuglene kan rulle de rundt for å komme til godsakene inni. Dermed må de arbeide litt for snacksen, og det tar lengre tid for dem å spise de opp i stedet for å kun gi de noe. De skal også få husker, tykke greiner hengt opp så de gynger med de, og jeg funderer også på å sette inn et lite tre med avklippede greiner inn i hønsehuset så de kan hoppe rundt på det. Her er det viktig å tenke på eksakt hva slags godbitball du kjøper: En ball i vanlig hardplast er nei-nei å vurdere til en hakkende fugl siden dette kan sprekke opp og det kan brytes av små biter som vil være skadelig for dem. Det er viktig du kjøper en godbit-ball laget i materiale ment å tåle hardt tyggende katter eller hunder, da disse vil tåle hakkende nebb vesentlig bedre. Det finnes også godbitballer ment for høns eller papegøyer, og disse er så klart helt trygge å kjøpe. Ett merke er Kong, dette er riktig hard og tålelig gummi-materiale som jeg tviler på en fugl vil klare å hakke hull på svært lett.
Jeg har også sett bilder der de har laget hengende rep-stige til de å klatre rundt på, eller hengende cylofoner så de kan prikke på de med nebbet for å lage lyd. Så når vi er inne på det kan det kansje være en ide å lage ei lita dumpe til dem også kanskje? I tillegg kan man jo bygge et «hønse-gym», egentlig bare en samling stiger og platformer. Om jeg kler disse platformene med strie vil de ikke skli av og skade seg. I det store og det hele er det mye man kan bringe inn i hverdagen til fuglene for at de skal ha en litt mindre kjedelig vinter.Man kan også ha en pappeske med sammenkrøllet avispapir og spre godbiter i denne så de må rote rundt for å finne godsakene blandt alle biter papir. Dette fungerer nok ganske bra til de lærer å plukke papirkrøllene ut en etter en for å få renska for godbiter 😉
Man behøver jo ikke gi de alle leker med en gang, man kan gi de en leke en uke, og når de begynner bli lei av den kan de få en ny leke og den gamle flytter ut. Det sies til og med at høns kan sette pris på å se bevegelige bilder, så jeg har lest om de som viser film for hønene på vinteren. Jeg vet ikke helt om jeg skal gå riktig så langt, men ideen er fengslende!
Hakkeblokk er også noe man kan skape selv, med å presse sammen korn og kokosfett til en fast blokk som du serverer i ei balje, denne kan de hakke på og får dermed dekket en del av sitt hakke-behov i stedet for å hakke på hverandre. Noen baker disse med kokosfett og egg sammen, slik at den blir ekstra tørr og hard å hakke på, og det finnes et hav av ulike oppskrifter for egen hakkeblokk. Dersom du baker disse i ovnen kan du jo også legge til et hull i disse så de kan henges opp i stedet for å bare ligge i ei skål!
Om det ikke er frysegrader i hønsehuset kan du kanskje legge inn ei lita balje med flytende frukt og grønnsaksbiter, men det er viktig å passe på at balja ikke er så stor at de hopper oppi. Det er ingen fordel om de blir våte på bena selv om det ikke er frysegrader i hønsehuset; De kan likevel bli kalde. Jeg vet ikke om jeg selv er spesielt fan av dette, dette høres nok mer ut som ande-alternativer heller enn til høns, men man kan lage ei papp-eske med hull store nok til hodet å stikke inn og gjemme godbiter i tørt høy i stedet.
Jeg så også et bilde på nett av noen som laget et tårn av små papp-esker akkurat store nok for et par høner samtidig, og hun som postet bildet hadde limt de sammen og laget hull slik at det ble som en liten enkel labyrint inni. Hennes høner hoppet ut og inn og hoppet rundt der inne i tårnet og hadde stor moro med dette.
Om du strør med sagflis til hønene kan du jo helt enkelt la være å spre flisa. Om du kjøper sagflis pressa i blokk kan du jo bare bryte av ei kake og legge det inn og la hønene få gjøre jobben for deg. Jeg lover deg de vil elske å hakke og sparke rundt i den nye flisa, og antagelig vil de ha mye moro mens de sprer ut sin egen nye flis.
Du kan også feste hyller på veggen slik at hønene trygt og sikkert kan hoppe rundt, der kan være fordel at hyllene har anti-skli av en eller annen sort slik at de ikke sklir av hyllene og skader seg. Jeg har tenkt litt på å plassere ei ganske bred hylle foran vinduet så de kan hoppe opp der og se ut.
Dersom du har en lang tynn stav som festes på veggen kan du også tre på et lukka rør med godbiter, denne må de snurre opp før det detter ut en bit med godt fra et hull høyt opp, og dermed får de jobbe skikkelig for godteriet de får i denne.
Har dere noen ideer? 🙂
Del dette:
-
Hvordan oppbevare egg lenge
Dersom du har høner vil du nok oppdage at den høy-produktive tiden på året med tanke på egglegging absolutt er sommeren. Da regner det egg og du klarer ikke spise de alle på en gang. Så hva gjør du da?
Du sitter altså der med eggekartonger oppetter veggene full av egg, og vet at når vinteren kommer kan du ikke forvente noe særlig egg. Selvklart finnes det vinter-leggere, høner som legger egg enten det er sommer eller vinter, men som regel kan du ikke regne med noe særlig egg-mengde i vintermånedene.Det finnes mange ting du kan gjøre med eggene du nå har overalt på kjøkkenet: Du kan vispe de sammen og tørke de på 30-50 grader i ovnen så du får eggepulver: Perfekt å bruke til å lage eggerøre på søndags morgenen eller å bruke i bakingen. Du kan regne rundt regna en spiseskje eggpulver til to spiseskjeer vann for å bli ca ett egg. Dermed har du sikra deg egg for noen år fremover.
Men det er jo ikke bare baking og eggerøre man bruker egg til. Hva så med hardkokte egg? Stekte egg? Slike ting kan også ordnes.
En mulighet er å hardkoke større mengde egg og legge i eddiklake, deretter kan du sylte eggene (uten skall så klart) sammen med rødbeter, løk, gulrøtter og hva du nå enn føler for å sylte. Dette blir en snasen godbit å legge på tallerkenen sammen med for eksempel stekte pølser, bacon, til middagen eller lignende, og eggene holder seg over ett år på denne måten om du har sur nok eddiklake.
Noen snakker om å senke eggene i olje. Det som gjør at egget blir dårlig er at eggeskallet tross alt er porøst og slipper gjennom luft. Om lufta kan komme inn kan også bakteriene det, og dermet får du råtne egg etterhvert. Om du legger eggene på glass i ren olje kommer ingen luft til, og eggene råtner ikke. Jeg mistenker du kan holde eggene bra i 6-9 måneder på denne måten, men har ikke testet denne metoden selv. I teorien burde du kunne konservere egg i olje også kjøpt fra butikk.
Men kremen av kremen når det gjelder bevaring av egg over lengdre tid må nok være kalk-vann. Ved å blande slukket kalkpulver med vann får du en alkalisk løsning som holder eggene ferske i opptil to år. Du legger altså eggene på glass, og heller kalk.-vann over de til de er helt dekket med en god fingerbredde og enda litt. Det viktige her er at ingenting av egget skal stikke opp over overflaten. Noen avslutter dette med en halv til en cm lag med olje på toppen for å forhindre at noe av vannet dunser bort over tid.
Ved å blande kalken med vannet skaper du et miljø som er perfekt for egget, og ikke så perfekt for slikt som gjerne vil bryte ned egget. Og videoer på nett snakker om holdbarhet på et par år uten problemer. Ettersom tiden går kan egge-gula bli litt skjørere og du opplever at du ikke har ei hel eggeplomme når du knekker skallet. Dette er jo noe man gjerne også opplever på egg kjøpt i butikken ettersom ukene går. Flere anbefaler å knekke eggene for seg før de tilsettes, bare for å være helt sikker på at ingen egg har blitt dårlig.
Det viktigste med denne metoden er at eggene må være uvaskede. Når egget kommer ut av høna er det en beskyttende hinne utenpå som hjelper egget å stå i mot bakterier. Denne hinna vaskes vekk fra eggene før de kommer til butikk. Når du henter inn eggene dine fra hønsehuset kan du altså ikke gjøre noen massiv vasking, men tørke vekk flekker med en tørr og myk klut. Denne hinna er svært viktig for denne prosessen. Har du allerede vasket en enorm mengde egg før du rakk å lese om dette kan du kjøre bakover til hardkokte sylta egg eller tørket eggepulver i stedet.
Skjønt om du vil kan du også fryse ned egg. Du kan knekke egg ett og ett i isbite-brett som er store nok, og når de er frosne løsner du de og har i pose eller boks så du lett kan gripe det antall egge-kuber du behøver for det du skal lage. Det er en fordel å vispe eggegula og eggehvita sammen, eller fryse eggeplomme og eggehvite hver for seg, fryseprosessen ødelegger gjerne hinna på eggegula så du kan ikke fryse hele egget sammen som en enhet og forvente å ta de ut av fryseren og ta gula vekk. Da er det bedre å skille eggene og fryse eggegule og eggehvite hver for seg, fortsatt slik at du kan gripe fra en pose/boks det antall eggehviter og eggeguler som oppskrifta di krever. Men for å lage omelett eller etterøre kan du som sagt vispe sammen egget før du har det i en isterningsboks.
Jeg driver for alvor med planlegginga av hønsehuset vårt, og jeg kan love dere bildebomber når vi kommer i gang med bygginga!
Del dette:
