• Bilder,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Småprat

    Velkommen til Cherry Gardens!

    Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.

    Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset  pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂

    Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!

    En gammel husgrunn i skogen vår!
    utsikten fra klobbskat-havna
    Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden!
    Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! )
    Ordnet nye hylleløsninger i matboden
    Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt
    Fått full vår
    Store hylla i matboden
    Sett rabarbraen våkne til liv
    Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den
    Malt og lakkert bordene
    Fått opp garderobeløsning på soverommet
    Hatt fint besøk en tidlig kveld
    Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!)
    HAtt ett annet fint besøk
    Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning
    Ordnet ingefær klar til planting
    Tatt mange saunaer
    Strikket ferdig to luer
    Begynt med fundamentet til drivhuset
    Og fjerna rosebuskene!
    Planter som våkner
    Dreneringsrør legges
    J med stampemaskinen!
    Halvveis ferdig
    Jordbær plantet
    Gjerde påbegynt
    Potetlandet pløyd
    Første start av kjøreklipper
    Vår nye bestevenn
    Overlevd Ikea
    Fått hjem Saga Skattepus
    Fått opp møbler
    og gjesteseng+
    Satt poteter
    Plantet grønnsaker
    Fått mere grus
    blitt ordentlig svette
    Og nærmer oss ferdig!







  • Helsehverdagen,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Konservering,  Matprat,  Ukategorisert

    Kan man vinterlagre epler?

    La oss nå si at du har enorme mengder epler i hagen. Eller du kjenner noen som har, og som tilbyr deg gratis plukking av alt du kan få med deg. Eller.. du kjøper selvplukk-epler ett eller annet sted.. Ja, det er jo fantastisk, men det er litt begrenset hvor mye eplesyltetøy man spiser på et år, for ikke å snakke om hvor begrenset mengde tørkede epleringer man behøver og vil ha også. Mens ferske epler, det kan man knaske på og  bruke både til baking og desserter. Men.. kan man da lagre epler? Og kan man vinterlagre epler fra butikken?

    Ja det kan man! Men du skal være litt nøye med hvilke epler du prøver å oppbevare. Og dessverre kan du nok oppleve at butikkjøpte epler er ikke så praktisk å prøve seg på vinterlagring. Jeg skal forklare nærmere nedenfor.

    Først og fremst: Dess hardere og mer crispy et eple er, dess bedre tåler det lagring. Noen epler er mye mykere i fruktkjøttet, og selv om også disse kan lagres har de en kortere lagringstid. Derfor kan det være lurt å lage seg et system for ferske epler der man begynner å vinter-knaske på de eplene som garantert har kortest lagringstid og venter med de som tåler vinterlagring svært godt til sist. Om det er vanskelig å bedømme hvor «crispy» et eple er kan det kanskje være til hjelp å tenke at et eple med et skikkelig tykt skall tåler lagring lengre. Generellt kan man forvente at dess søtere og mer «melet» eplekjøttet er, dess kortere klarer det lagres, og dess hardere kjøttet er å bite i og dess mer syrlig eplet er, dess lenger holder det utover vinteren. Dette har sin naturlige forklaring i sukkermengden i eplet,  I tillegg deles gjerne eplene inn i tidlige, halvtidlige, halvsene og sene sorter, rett og slett hvor tidlig på året du kan forvente å høste epler fra trærne. Dess tidligere eplet er, dess kortere klarer det vinterlagringen, dette har noe med vekst-perioden: Kort vekstperiode gir gjerne løsere fruktkjøtt og du får ikke det syrlige harde kjøttet som tåler lang vinterlagring.

    For det andre må du behandle eplene vesentlig  mer forsiktig enn et egg. Du må plukke eplet utrolig varsomt, og legge det like varsomt ned i en kurv, og du kan ikke slippe det neste eplet nedi. Epler får «blåmerker» av nesten ingenting, og har det fått et ørlite «blåmerke» vil det ikke klare vinterlagring fordi «blåmerket» brytes ned fryktelig raskt og drar med seg resten av fruktkjøttet i dragsuget. Derfor må du nærmest behandle eplet som om det er laget av sukkerspinn, hele veien fra plukking til du plasserer dem i hylle eller eple-racks. Med andre ord: Skulle du miste et eple på bakken eller på gulvet underveis må dette fjernes fra haugen av «skal vinterlagres» over i «syltetøy» eller «direktespising» eller noe slikt. Du skal også sjekke hvert eple nøye mens du plukker, minste lille skade, skurv eller annet på det og det må rates fra «vinterlagring» over i en av de andre passende kategorier du kommer til å ha på eplefronten. Dersom eplene har noen små skavanker eller skader i skallet kan du nok fortsatt lagre disse men vesentlig kortere. Derav er det viktig at du plasserer de med noe små skavanker slik at du henter fra disse aller først, og sparer av de «helt perfekte» eplene til aller sist, dette fordi epler uten noen skader naturlig nok ikke vil brytes ned like raskt som et som har noe små skader i skallet.

    Når det gjelder butikk-epler er det ikke 100% garantert at de er ferske. De er gjerne flere uker gamle allerede, endatil flere måneder gamle, og ikke minst har vi ingen som helst garanti for behandlingen de har fått under plukking, transport eller fra andre kunder i butikkene som bare rauser epler til side for å finne det største og fineste. Det er altså ingen fordel å kjøpe storparti med epler fra butikk for å sikte på vinterlagring.. men det kan du gjerne gjøre for å lage syltetøy og lignende av i stedet.

    Når du så har fått eplene trygt inn på kjøkkenet uten hverken skrubbsår eller blåmerker er det på tide å behandle dem og forberede de på vinterlagringen.  Du behøver en spiss og sterk liten saks nå (gjerne en egnet stilk-klipper eller rosesaks men pass nøye på å ikke skade eplet) så du kan klippe stilken ned så langt du kan. Dette er for å unngå at stilken skulle finne på å skade andre epler. Noen liker nå å sortere eplene i ulike eplehauger for egen del, der du legger de 100% perfekte eplene til side og de som har minimale små problem som ikke innebærer brutt epleskall i en annen, og dette gir deg også en sjanse til å oppdage små skader du har oversett under plukking, men det er opp til hver enkelt om man vil bruke noe mer tid på sortering.

    For lagring vil du helst ha en sval plass med noe høyere luftfuktighet enn et vanlig oppholdsrom. Grønnsakskjeller, fruktkjeller, matbod, jordkjeller eller lignende er ypperlig for dette. Det er en fordel med en konstant temperatur opp til maksimalt 5-6 grader, men ikke ned mot 0 grader siden frost skader eplekjøttet.  Noen liker å pakke eplene inn i avispapir hver for seg før de legger de på hylle, i en godt ventilert trekasse eller på eple-rack, mens andre bruker fryseposer som er litt tykkere enn vanlige plastposer, og knytter for de slik at noe fukt fortsatt kommer ut. Det er viktig at kondens ikke samler seg opp i posen fordi dette vil føre til at epler kan begynne å råtne.

    Når så lagringen pågår er det faktisk nødvendig å ta en liten «patrulje» blandt eplene dine innimellom. Dersom et eple har skjulte problemer og begynner å råtne sprer dette nemlig seg til alle nabo-epler, så dess raskere du oppdager et tilløp til råte eller mugg, dess raskere kan du slå det ned. Fjern det eplet som har problem og skyll av de nærliggende eplene før du tørker av dem og legger de tilbake. Epler som har begynt å få en muggen flekk eller et lite råttent område kan du likevel bruke så lenge du skjærer vekk det som er ødelagt, du kan fortsatt koke syltetøy eller legge ringer/biter til tørking.

    Med den rette sorten epler kan du forvente minst 6 måneder med god lagringskapasitet dersom du har en nogenlunde konstant temperatur over 0 men under feks 5 grader, noe som får det ganske langt gjennom vinteren! Det finnes også de som får eplene til å holde seg et års tid i kjølerom ved å være nøye på valg av epler. Det du skal være obs på er at epler avgir etylengass under lagring som vil få andre frukter til å modnes vesentlig raskere (og dermed også kan starte foråtnelse alt for tidlig), så det kan være fordel å ha et adskilt rom til der du lager epler, alternativt ordne et lukket skap med en bitteliten ventil der du oppbevarer epler.  Det samme er tilfellet med plommer og tomater, bare for å nevne noe.

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage

    Lykkes med tomater eller paprika?

    Mange tror det er så vanskelig å dyrke paprika eller tomater, men det er faktisk ikke så ille. Det man må tenke på er vann, næring, sol og temperatur. Trekk er døden for temperatursensitive planter som chili, paprika og agurk, mens tomater tilgir det aller meste så lenge det ikke er iskaldt, bare for å nevne noe.

    De aller fleste planter som skal produsere noe vi spiser  er varme- og sol-elskende planter- 8+ timer sol er ideelt, og de foretrekker godt og varmt. Dersom du trives godt i t-skjorte trives plantene også, og det er fordel at de har en gjennomsnittstemperatur på 14+ grader. Alt for varmt er heller ikke en fordel da plantene behøver enormt mye mer vann for å klare seg godt. Jeg synes personlig at min egen komfort-temperatur er en veldig god pekepinne på når det er perfekt for plantene, mellom 20 og 28 grader.

    Gjødsel øker sjansen for stor avling, og du bør velge rett type. Flytende næring for blomster er ikke en fordel om du også har tenkt å spise fruktene, så det er fordel å skaffe egen gjødsel for grønnsaker, frukt og bær. Det finnes egen chili/paprikagjødsel, tomatgjødsel og gjødsel for bær og frukt men personlig synes jeg det er mye bedre å kjøpe en organisk universalgjødsel, eller strø med gjødsel fra egne dyr heller enn å kjøpe noe kunstgjødsel. Du skal være litt forsiktig med gjødsel helt i begynnelsen da overgjødsling til «babyplanter» kan øke risikoen for brente røtter, noe som vil bremse tilvekst ganske kraftig.

    Både chili, tomater, paprika og agurk-planter stikker gjerne ut tjyvere mellom stammen og bladene, dersom du ønsker å få en høy plante som produserer rikelig bør disse knipes vekk. Unntaket er dersom du skal ha en mindre plante i et vindu, da kan du velge å beholde en tre eller fire tjyvere (og knipe vekk resten) for deretter å klippe toppen av disse når planten har ønsket størrelse. Dette kan du gjøre for å oppnå en buskete variant som gir litt mer avling enn kun en toppet plante normalt vil gjøre. Dette kan medføre behov for å binde opp planten med en pinne for at den skal klare sin egen vekt, men er en fin måte å få en kortere plante som likevel gir bra avling.  Du bør også knipe vekk blomsterklaser som former seg før planten har den størrelsen du ønsker, om den begynner å danne frukter stopper den også tilvekst av bladverk.

    Vanning er alfa-omega når det kommer til avling på alt man skal dyrke selv, og det spiller ingen rolle hva det er man dyrker. For lite vann sørger for liten tilvekst av frukt, grønnsak eller bær, og det eneste som kan ødelegge for deg med vanning er om du har for dårlig drenert jord. skal du vanne mye må du med andre ord ha bra drenering. Mye vanning minsker også bitterhet i frukten du får.

    Dekk gjerne til overflaten på jorda med gressklipp, plantemateriale eller bark, mose og annet som kan binde fukta til jorda. Dette forhindrer avdunsting av vann til viss grad. Vær dog obs på at det ikke er noen fordel å dekke jorda med plast da dette kan forårsake mugg og soppdannelse i jorda.

    Det er også en fordel å høste frukt fortløpende. Når det kommer til paprika og chili kan du høste tidlig for å ha en grønn versjon eller vente til de skifter farge til orange, rød eller gul alt etter sorten for å få annen farge. Når de er grønne er de gjerne litt bitrere og ikke så søte, men de er heller ikke så brennende sterke i smaken. Paprika er på det søteste når de er gule eller røde, mens chili gjerne har mer brennende chilismak når de har fått rød/orange farge, så du høster basert på hvor sterk smak du ønsker her. Ved å høste ofte spesielt av chili eller paprika stimulerer du også dannelse av nye blomster og kan dermed gjerne få mer avlinger fra samme plante under vekst-sesongen.  Det samme gjelder også for agurker og tomater eller andre planter i søtvier-familien: Så lenge planten har frukter den utvikler setter den heller ikke nye blomster, og så fort du høster fruktene vekk kan den igjen fokusere næring og kraft på å danne nye blomster og frukter

    Underveis i prosessen kan du gjerne knipe vekk visne blader og frukter som dannes men ikke blir noe av. Alle planter vil påbegynne litt frukter som enten vil bli for små eller som skrumper inn, og å fjerne disse fortløpende styrker plantens tilvekst på det som er igjen.  Når planten har fått den størrelsen du ønsker er det ganske viktig å passe på at den ikke får lov å danne nye tjyvere eller får lov å danne mere nye blader noe sted, dette tar mye energi fra planta som bør fokuseres på tilvekst av blomst eller frukt. Dess mer bladverk og tjyvere planten får lov å danne etter oppnådd ønsket størrelse, dess lenger tid tar det før du får noe frukt fra planten naturlig nok, i planteverden er tilvekst av bladverk høyere prioritert enn frukt tidlig på året.

    Så lenge du dyrker chiliplanter eller paprikaplanter innendørs kan du ha de år etter år, og få avling fra de kontinuerlig. I motsetning til agurk og tomat-planter er nemlig disse flerårige! Du behøver altså ikke klippe disse ned for vinteren så lenge du har plass til å ha de inne. Plantene har tendens til å gi sine største avlinger i sitt andre og tredje leve-år, og dersom du føler at plantene begynner å gi svært dårlig avling kan du enkelt ta frem flere planter fra frø for å erstatte de. Agurk, Squash, Aubergine og Tomater er derimot ettårige planter der man kan regne med 90 dager fra start til innhøsting, etter 90 dager begynner produktiviteten å gå ganske kraftig ned, men du kan likevel få avling i så mye som trekvart år (jeg snakker av egen erfaring) fra en agurkplante. Det skal tillegges at de siste 4 månedene fra min agurkplante fikk jeg kanskje bare en par-tre agurker fra den, og har man et lite drivhus kan man gjerne tenke litt på plass og dyrking på rundgang: Man kan altså fjerne agurkplanter som har hatt sin hoved-leveranse av frukter til fordel for annet som for eksempel krydderplanter og/eller salat og annet som er mer frost-tålig enn akkurat agurker.

    Tomater er noe av det mest tilgivende jeg har vært borte i når det kommer til noen av de overnevnte. De kan ha en tilvekst helt ned til under 8 grader uten å dø bort, men de får en kraftig oppstopp i tilveksten om det blir for kaldt. Likevel kan de komme til live igjen så fort det blir godt og varmt igjen.  De har heller ikke noe overdrevent spesifikt behov for næring, men de tar takknemlig imot Nitrogen når de er i tilvekstfasen og Potassium og fosfor når de skal danne blomster og frukter senere. Vær obs på at om du kjøper spesifik gjødsel for tomater er ikke dette noe som passer så til for eksempel agurker, paprika eller chili.

    Agurker krever ganske mye næring og kan være kresne på hva du vanner de med, de kan ha et stort behov for potassium og nitrogen. Generellt er det en fordel med nitrogenrik gjødsel helt i begynnelsen da dette behøves for den grønne tilveksten av bladverket, men ettersom planten når den størrelsen den skal ha øker gjerne behovet for andre ting. Potassium og Fosfor i gjødsla du bruker.

    Til sist skal jeg nevne at jeg slett ikke er noen utdannet ekspert på dette her, det jeg nevner over er mine egne erfaringer med dyrking både hydroponi og i jord, og det finnes nok eksperter der ute som kan gi enda bedre svar og tips på dyrking av grønnsaker.

  • Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Jordbruk,  Matprat

    Vertikal hage på bitteliten plass!

    Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!

  • Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Matprat,  Oppskrifter

    Beredskapshage?

    Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende.  Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.

    Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!

    For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
    Mor Norges matbok (nb.no)

  • Fra naturen,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Konservering

    Dagens «Fangst»

    I natt kom J hjem fra Finland og bragte med seg grisekjøtt, storfekjøtt og Muiku, også kjent som Lagesild. For de uinvidde er Lagesild en sild i miniatyr som kun lever i ferskvann, og er svært liten. Vi har dermed vakum-pakket og lagt i fryseren. Antagelig blir dette siste tilskudd i fryseren før vi flytter over til Finland, og jeg både gleder og gruer meg!

  • Fra naturen,  Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage

    I disse trange tider

    Jeg føler meg mer og mer bortskjemt for hver dag som går, og spesielt når jeg leser overskrifter i avisa om at matkøene bare øker og øker. Jevnt og trutt hører vi om det i media: Kritikk mot Nav og sosialen, at utbetalinger har stått stille år etter år mens alt av utgifter har rast i taket de siste årene. Noe må gjøres, men foruten å skrike i media og kjefte på politikerne, hva kan vi gjøre?

    «Vi» er da altså oss på gata som egentlig ikke har noen makt foruten når det er på tide å stemme frem våre representanter i kommunestyre, fylkesstyret og på løvebakken. Og fakta er… foruten å prøve å stemme frem de politikerne vi tror lyver minst kan vi ikke gjøre veldig mye i hverdagen når det kommer til regelverk. Dette må endres, og vi kan kun legge press på politikerne.

    Men foruten å mase og tjase på de, kan vi gjøre noe?

    Jeg så i Sverige der jeg leide leilighet at firmaet som var utleier stilte blomsterbeddene til rådighet for å dyrke mat allerede før alle krisene. Mange av våre nye medborgere (i Sverige vel og merke) hadde et stort ønske om å kunne dyrke litt til matauka. Og jeg ser også at kommunene har ganske mye grønt-areal rundt om. Her er da et forslag fra min side:

    Om alle kommuner og utleiere (mest firma da) stiller til rådighet de arealene de har tilgjengelig for å dyrke mat, og deler ut denne maten til alle de organisasjoner som deler ut gratis mat til trengende kan kommunen 1: Bidra med litt å spise, og 2: Skape i det minste en eller to arbeidsplasser der noen har ansvar for å ordne med dette som skal vokse og gro. Hadde ikke det vært en ide?

    Og for de som leier ut leiligheter, hva med å stille til rådighet uteareal for leieboerne til å kunne dyrke litt smått? Og for dere som bor i leiligheter og har det trangt økonomisk… det går an å dyrke i «etasjer».  Du kan få til helt utrolig mye hjemmedyrka av smått og stort ved å bruke flere etasjer i høyden. Du kan bygge opp langs veggen på en balkong eller en uteplass, eller oppover garasjevegg og husvegg, langs gjerder og frittstående hyller. Jeg legger inn noen bilder under som eksempler på hvordan det kan se ut, du kan jo tigge til deg avløpsrør eller gamle takrenner for disse kan brukes til slike ting, spesielt salat og slikt som skal vokse over jorda. Vi har jo alle dyrket tre gulrøtter på skolen i melkekartong som barn, og dette prinsippet kan videreføres til etasje-dyrking så du kan få til kanskje noen kilo med gulrøtter.

    Du kan kanskje ikke dyrke et helt årsforbruk på en så liten plass som en balkong, men du kan kanskje ordne deg noen kilo med grønnsaker i det minste. Erter trenger ikke spesielt stor plass i bredden men behøver litt mer i høyden. Og poteter? Bruk burerbaljer, bare husk å borre hull i bunnen så overskuddsvann kan renne ut. Du kan nok sikkert sette 8 poteter i en stor 100 liters murerbalje skulle jeg tru. Det kan fort bli et par kilo poteter fra ei slik balje! Ofrer du utekosen på egen uteplass utenfor utleie-boligen din kan du altså sørge for litt mat i spiskammerset om ikke annet.

    Og om du har et eget hus og en stor hage, hva med å slippe til naboer som ikke har så mye plass, la de få bruke litt av hagen din til å dyrke litt poteter og gulrøtter? Kanskje du ikke egentlig orker alt arbeidet selv, men du kan dele det med noen andre og så deler dere utbyttet?

     

     

     

     

  • Fra naturen,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Konservering,  Matprat

    Oppbevare egg over vinteren

    For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
    Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?

    For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
    Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.

    Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann. 

  • Fra naturen,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Moder Jord

    Humle og bie-vennlige hager (eller balkonger!)

    De aller fleste av oss ønsker pollinatorene velkommen i hagen, fordi dette er en trivelig sommerlyd samt at bier og humler (eller andre pollinatorer) kan øke avling på frukt og bær temmelig mye faktisk, i tillegg til at frukt/bær fysisk blir større. Dersom du vil legge vekt på å lokke til deg biene eller humlene kan du med fordel plante visse planter i hagen som kun har som mål å lokke til seg de omtalte søte små.

    Det er kanskje litt tidlig å tenke på blomster nå mener du? Men hvorfor det? Det er gjerne nå frø til sommerblomster dukker opp i butikkene, og de kjører ofte kampanjer nå på denne tiden av året både her og der med lave priser, ta tre betal for to og så videre. Så hvorfor ikke tenke litt på det nå og være forberedt når det dukker opp gode tilbud? Det mener nå i det minste jeg!

    Dermed har jeg søkt inspirasjon hos foreningen La humla suse som jobber hardt for å spre kunnskap om bevaring av de utryddningstruede humlene! Der finner dere enormt mye informasjon om gode planter, og jeg har tillatt meg å låne bilder og informasjon fra nettsiden deres over blomster som er rik på pollen OG nektar, og samtidig ikke er svartelistet. Det er gjerne en god grunn til å svarteliste blomster: Dette er gjerne blomster som ikke hører naturlig hjemme i vår flora lokalt (og med lokalt snakker jeg om Skandinavia/Norden), og de kan spre seg ute av kontroll, forårsake ubotelig skade på våre lokale flora og fauna, og utrydde våre egne lokale blomster som ikke bør forsvinne da både insekter, fugler og dyr er avhengig av dem. Jeg oppfordrer alle til å følge med på hva som er på svartelisten før man planter noe i hagen sin, om en blomst man gjerne vil ha er svartelistet finnes det garantert en søster til den blomsten som er nesten lik men som ikke er svartelistet!

    Vårblomster:

    Vårblomster preges til stor del av løkblomster, og alle har vel fått med seg krokus, snøklokker og påskeliljer som tappert stikker nesa opp over snøen? Løker må enten for-spires inne om du skal plante de ut på våren, for disse skal ellers plantes ut om sensommeren og høsten for å overvintre i jorda. Julerosa derimot er jo overhode ikke noen løk, og denne er kjent for å tåle en god del frost. Noen steder i landet vårt kan den overvintre ute og blomstre så tidlig som februar, men dette skjer ikke direkte her oppe i nord der jeg bor.

    Sommerblomster:

    Sommeren er alltid et vell av blomster, og det er overhode ikke problemer med å finne blomster som lokker sommerfugler, bier og humler. Mange blomster er seiglivede og kan blomstre langt utover høsten, spesielt om du er dyktig og passer på: Knip vekk visne blomster på sorter som utvikler en frøkapsel slik at de ikke utvikler frøene. På denne måten setter de nye blomster for å forøke seg, fordi dette er den eneste grunnen for dem til å lage en blomst til å begynne med.

     

    Høstblomster:

    Høsten er en viktig tid, spesielt for humledronningene som nå samler seg næring for å kunne overvintre. De kan visse steder fly så sent som ut oktober så det er ganske viktig å kunne tilby et matfat for henne frem til siste slutt. Igjen kan vi peke på julerosa som tåler frosten, men også røsslyng er en vintertålig plante som kan blomstre hele veien til snøen faller. Dersom du planlegger blomsterbed med humler og bier i tankene bør du velge en del blomster som gjerne drar i gang i august og som kan holde det gående hele veien til vinteren. Det er gjerne på sensommeren du bør henge opp et insektshotell også, og gjerne flere humlekasser rundt om.

  • Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Matprat,  Oppskrifter

    Kunsten å lage ost

    Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.

    Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉

    Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂

    Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!

Translate »