-
Årets honning
Som jeg kanskje tidligere har nevnt gikk ikke denne bi-sesongen helt som vi planla. Riktignok tenkte vi allerede i fjor på at vi skulle splitte den ene kuben opp i to eller tre (med kjøpte dronninger) slik at vi kunne øke fra to til tre eller fire kuber dette året, men så drastisk som å øke til sju kuber hadde vi ikke helt planlagt. Og dette går så klart ut over honninghøsten.
La meg forklare:
Hver gang en bikube lager dronningceller lager de gjerne flere enn en. Og hver gang en dronning skal stikke avgårde med ungkarene i kuben for en liten flyveorgie i befruktning blir hun fulgt av en gjeng bier. Varierende hvor mange bier som følger henne men fra et par tre tusen til flere titalls tusen, avhengig av hvor stor «morskuben» er. Og før de gjør dette sulter dronninga så hun skal være liten og lett nok til å fly mens alle arbeiderne gasser seg i den honningen som allerede er sanka inn, så mye av honningen blir spist rett og slett.Med andre ord: Vi har sluppet å kjøpe befruktede dronninger, men til gjengjeld har vi betalt med honning og måttet kjøpe nye kube-deler, Om vi hadde kjøpt dronninger skulle vi uansett måttet kjøpe kube-deler, tross alt må jo biene ha et sted å bo, men til gjengjeld hadde vi nok fått vesentlig mer honning fra «moderkuben». Og befruktede dronninger koster nesten like mye som å kjøpe en hel kube med dronning, kasse, kaker og bier, bare for å nevne dette.
Men alt i alt er vi fornøyde. Tross fem svermer (og fem etegilder) fra en kube og to fra den andre har vi faktisk fått en del honning. Faktisk har vi fått fire ganger så mye som i fjor! Riktignok har vi tatt på oss en ganske stor innkjøps-sum til neste år: Vi må kjøpe bokser og kaker nok til at biene våre kan sanke honning, og vi må være forberedt på et behov av tre eller fire ekstra etasjer til honning på hver kube. Det er en ganske stor del bokser faktisk, så det kommer til å koste litt. Heldigvis er dette en engangs-sum tross alt, både bokser og kaker gjen-brukes. Et litt større problem er hvor vi skal oppbevare alt dette 😉 Men jeg har en drøm om å knakke ut ei døråpning i veggen under kjellertrappa, så vi kan lagre en hel del esker (julepynt og slikt) under der, dermed frigjøres plassen der disse omtalte esker står så vi kan stable bokser klar med kaker i der. Når og om vi får gjennomført dette er derimot en annen sak. Men fakta er at det er faktisk ganske mye tom plass under den kjellertrappa så det hadde vært en flott lagrinsbod for esker av ymse slag.
Nuvel, nok om dette. Gårdagen gikk i det klissete tegnet: Vi hadde honning overalt, men hadde heldigvis rulla ut malepapp på gulvet i garasjen. Til neste sesong må vi nesten bare skaffe oss ei honning-slynge selv, det er veldig tungvint at stakkars søskenbarnet til svigermor må drasse den store slynga si til oss for å hjelpe oss. Han er dessuten over 80 år, så jeg har dårlig samvittighet. Det var hans eget tilbud å komme og hjelpe oss for å slynge honningen men nå må vi nesten skaffe egen. I tillegg trenger vi litt ekstra tillbehør: Kakeholdere så vi kan løsne voksen på fronten og skrape den av, og stativ der de åpnede kakene kan stå mens noen slynges. Vi skulle kunne bygge disse av tre, men jeg vil gjerne ha rustfritt stål så de kan rengjøres ordentlig og ikke tar med seg eventuell smitte over til neste år. Vi behøver nok også to honning-siler til, og et antall bøtter for å oppbevare honningen i før den tappes. Vi bestilte to sånne honningtappekraner så vi skulle kunne lage opptil to store tappe-bøtter, i år har vi laga bare en siden vi kun har tre 20liters bøtter beregna til mat og som har lokk, men etter denne høsten med kjøpt sukkervann kommer vi til å ha fem-seks nye bøtter. Det trengs til neste år, og da kan vi nok også lage enda en bøtte dersom vi føler det behøves.
Vi har mer enn nok bordplater og benker til å kunne ha ting stående på, det eneste vi mangler er litt lagringsplass som jeg håper vi kan ordne med å åpne ei døråpning til under trappa som vi har nevnt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂
Del dette:
-
Long time almost no see
Hva har skjedd siden mars sier du?
Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….
Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.
Bildebombe:
Del dette:
-
Tørråte på potet
Enten du er en hobbydyrker eller du er en landbruker som dyrker for salg er potetsykdommer et problem. Forrige år og i år er det såkalt Tørr-råte-år for potetbønder rundtom i landet, spesielt sørpå. Problemet med tørråte er at det sprer seg i riset, og infiserer knollen når man plukker opp poteten, og dermed får du en potet som ikke lagres over vinteren. Det holder med en potet som er infisert og dermed råtner hele bingen din vekk sakte men sikkert. Og det verste er at sporene gjerne blir igjen i jorda en liten stund, samt overvintrer i en og annen gjenglemt liten knoll.
Med andre ord, får du tørråte i potetriset er det best å høste umiddelbart, og brenne riset. Derfor kan det være en fordel for hagedyrkere å regelmessig sjekke potetlandet. Oppdater du tørråte på et ris: Klipp det vekk, og gjerne de to som er rett rundt også (alternativt på siden også om riset er stort og rører ved riset på naborendene). Det er bedre å ofre de potensielt 30 potetene du kunne fått enn å miste hele potetlandet tross alt. Klipp ned riset forsiktig, løft opp de poteter som måtte være nede i jorda og kryss fingrene at det ikke har spredd seg med vind eller regndråper. Og viktig: Skift klær, og vask støvlene før du sjekker resten av avlingene dine. Tørråte kan faktisk spre seg inn til drivhuset ditt der du har tomater også, både tomater og poteter tilhører Søtvier-familien og kan være sårbare for de samme sykdommer.
Men hva gjør du så med potetlandet? Vel, om du er sikker på at du fikk opp hver eneste potet fra de angrepede plantene kan du forsøke året etter med ny potet. Du kan gjerne lese deg litt opp på hvilke poteter som er best motstand mot ulike sykdommer men jeg kan sladre litt om at for eksempel Nansen generellt er svært høy på nesten all mostand. Skalaen går til 10, og Nansen har gradering 8 i motstand på tørråte i riset, 5 på knollen, 7 på mostand mot flatskurv, 6 mot Fomaråte, 6 mot Fusariumråte, og 7 mot to typer potetrust. All in all en ganske tøff potet. Har du fått angrep av noe av dette kan du teste året etter med å sette Nansen på samme plass. Dersom selv Nansen angripes i det samme potetlandet er det på tide å flytte landet til en annen plass.Hva gjør man da med poteten og riset som er angrepet? Riset kan du kaste i komposten, myceliumet i soppen er ikke i stand til å overleve vinteren i kun riset. Derimot må du tenke litt på hvordan du kvitter deg med selve poteten. De sier at du kan varmebehandle poteten i 45 gradet i en times tid, dette skal da ødelegge soppen men ikke poteten om du skal bruke den som en settepotet, med andre ord tåler ikke myceliumet høy varme. Tanken min er enkel: Kok poteten før du kaster den i komposten. La den koke i minst en halv time vil jeg tro, deretter burde du kunne kompostere den.
For de spesielt intresserte (som gjerne vil lese seg opp på andre sorter poteter enn kun Nansen) har jeg funnet denne linken her. Her kan dere finne en liste på side 7 der en hel haug norske potetsorter listes opp og hvilken motstand de har på skalane mot de overnevnte sykdommer.
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Matprat, Moder Jord, Småprat
And so it begins!
I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉
I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.
Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉
Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen. 
Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass! 
De første sneglehusene 
Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så. 
Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene. 
Det blir grilling til middag, og til dessert…. 
Hjemmelaget karamell-pannacotta! Del dette:
-
Bilder, Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Håndarbeide, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Moder Jord, Småprat
Våren er i anmarsj!
For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.
Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!
Hvitløken titter forsiktig frem! 
Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast! 
Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb. 
Den første krokusen har tittet frem 
Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko. 
Brødposen innvies 
Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant 
Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien 
Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene! 
Rundstykker av surddeig. 
Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der. Del dette:
-
Våren er rett rundt hjørnet
Nå som våren er rett rundt hjørnet sitter jeg klar til å så. Jeg har laget liste over hva jeg skal så, og hvor det skal plantes, nå må jeg bare kjøpe ett dyrkebrett der jeg kan ha alle mine sneglehus med frø. For i år akter jeg lage sneglehus for å spare en del plass! Jeg skal klippe opp melkekartonger og legge jord på de før jeg sprer frø jevnt og ruller de sammen, nettopp som sneglehus.På skolen der jeg jobber har barna fått i oppdrag å ta med en tom melkekartong nettopp for å så noen frø. Vi jobber nemlig med hvor maten kommer fra i omgivningslære, og dermed er jo dette et perfekt tidspunkt for barna å ha sine egne dyrkeprosjekt. Og dermed kom tankene i gang på hva jeg skal planlegge og gjennomføre i sesongen som kommer.
Først og fremst skal vi få i orden på innsiden av drivhuset. I fjor rakk vi ikke det, så det blir et fokus nå fremover for å få orden der inne. En annen sak er at jeg vil ha et krydder-bed ute, og jeg har sett meg ut hvor det skal være. Nå må jeg bare få ordnet litt stein så jeg kan lage trappestegene jeg vil ha der, og når tela har gått begynner arbeidet med å krafse vekk den jorda som alt er der, legge stein så jeg får de trappetrinnene jeg vil ha, og deretter fylle på jord så jeg kan plante noe der. Lista over krydder jeg vil ha er ganske lang, men det kommer til å bli virkelig flott med alle krydderplantene rett utenfor døra, så jeg kan bruke ferskt, høste og tørke til teer og krydder. Jeg gleder meg!
De to jordene våre som er pløyd skal vi også få sådd opp. Jeg må ringe Hankkija og bestille to sekker med gressfrø av en spesiell sort jeg vil ha, og så må vi få harva, sådd og tromla. Deretter må vi også gjødsle og kalke, for det er så godt som ingen næring i jorda, og den er temmelig sur. De samme to gress-sortene skal jeg så for hånd på de to jordene vi allerede har sådd i fjor, i håp om at de vil etablere seg også der. Jeg vil nemlig ha engrapp og strandsvingel på jordene mine sammen med timotei og kløver.Det ligger svært nøye planlegning bak mine ønsker der. Timoteien er jo et svært bra gress for høy, men den kan være lunefull og visse år kanskje den ikke gir noe særlig. Engrapp er svært bra for beite, vokser gjerne tett etter noen år, og tåler klauv- og hovtramp svært godt samt har en god gjenvekst-evne, og det samme gjør Strandsvingelen. I tillegg kan nevnes at strandsvingelen gjerne i vill tillstand vokser på strender, og dermed tåler den salt, tørke, flom, sol, ikke-sol, surt eller høy PH. Den blåser rett og slett i hva slags forhold det er og vokser gjerne uansett. Siden vi har tidligere havbunn med tendens til svært sur jord, noe salt, og relativt klein matjord høres denne ut som en perfekt blanding i enga mi, og jeg ser for meg at en blanding med størredelen timotei, ganske grei mengde med strandsvingel og engrapp, samt hvitkløver må jo være en svært god blanding å ha for å både ta høy men også ha som beite. Jeg tror på den minste enga mi som vi pløyde i høst skal jeg minske litt på mengde timotei og heller øke mer på hvor mye engrapp og strandsvingel jeg har siden disse primært skal være sommerbeite når den tiden kommer.
Et annet prosjekt vi skal ha er å ordne opp nede i låven. Der er det etterlatt en del kaos fra forrige eier, og vi skal nå rydde opp i dette så vi kan gjennomføre nye planer lenger frem. Vi må rydde plass til der vi skal bygge hønsehuset, men aller først og fremst må vi tømme høyloftet og fjerne alt gammelt høy og støv derfra, og bytte taket i fjøset. Når dette er gjort skal vi ordne ei ordentlig trapp opp til høyloftet, og vi skal ha ei luke med ei sjakt ned til fjøset så vi slipper drasse høy ned og kan slippe det gjennom taket inn til fjøset. I tillegg skal vi rydde opp i planke-kaoset slik at vi kan bygge en innvendig hønsegård for vinterbruk og når det er svært høy risiko for fugleinfluensa så våre småfrøkner kan være tryggere. Vi har låvesvaler som bygger oppunder taket, og det har jeg ikke noe lyst å nekte dem, men da får vi sørge for at svalene ikke kan legge avføring inn til damene våre med å ha et tak på hønsegården også inne. Våre smådamer skal så klart få en utvendig hønsegård også, men der tenker vi nok bare ha nett-tak slik at ørna og hønsehauken ikke har buffé her hos oss 😉
Vi kommer til å arbeide videre med hagen vår på utsiden. Ganske snart skal jeg legge kirsebærsteiner i fryseren for et par uker før jeg spirer dem. De skal bo i potte utenfor drivhuset første året og overvintre i drivhuset, deretter planlegger jeg at de skal få plantes langs skogsveggen mot nord når den tid kommer. En av grunnene for at jeg vil plante disse spesielle kirsebærkjernene er at de vil nok klare seg fint i hagen her. I tillegg blir det blikkfang for fuglene, slik at de kanskje lar noen andre bær være i fred. Jeg vil gjerne ha frukt og bær jeg dyrker i hagen for meg selv, men samtidig behøver jo våre fjærkledde venner også å få spise. De har gjerne fått fri tilgang på ripsen min, og litt av solbære, så nå skal jeg la de få også noen kirsebær når den tid kommer. Både jeg og J elsker kirsebær høyest av alle bær som vokser på busker eller trær, og vi vil gjerne ha mye av det. Jeg vil hermetisere, lage syltetøy, marmelade, godteri og fruktkompott av alle fruktene vi dyrker i vår egen hage. Om alt går som jeg vil kommer vi til å ha fersken, epler, pære, druer og kirsebær vi kan lage egen hjemmelaget hermetisert fruktkompott av!
Vi har svært mange tanker på prosjekt her på gården på lang sikt. En separat garasje for eksempel, med et grovkjøkken for å ta seg av store mengder av sånt vi høster fra kjøkkenhagen eller sanker fra skogen. (og i det øyeblikk vi har en separat garasje kan det være vi fjerner garasjedørene i kjelleren, bygger en ordentlig vegg og ei skikkelig ekstra bred dør?) Skrape gressmatta foran låven og legge grus. Bygge flere løfta bed der vi kan dyrke noe . Et mindre drivhus ved den andre frukthagen. En underjordisk matkjeller. En terasse ved huset med direkte utgang fra stua for eksemepl. Oppvarmet drivhus for vinterdyrking? Alternativt at vi glasser inn en terasse, eller en del av den så vi kan ha som vinterhage. Hvem vet? Mye av dette står på fantasi-lista mi. Om vi kommer til å gjennomføre det? Det får bare tiden vise. Men å drømme er gratis! 😉
Dyrkeprosjektet fra barna på skolen. Del dette:
-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
Del dette:
-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! 
utsikten fra klobbskat-havna 
Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! 
Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) 
Ordnet nye hylleløsninger i matboden 
Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt 
Fått full vår 
Store hylla i matboden 
Sett rabarbraen våkne til liv 
Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den 
Malt og lakkert bordene 
Fått opp garderobeløsning på soverommet 
Hatt fint besøk en tidlig kveld 
Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) 
HAtt ett annet fint besøk 
Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning 
Ordnet ingefær klar til planting 
Tatt mange saunaer 
Strikket ferdig to luer 
Begynt med fundamentet til drivhuset 
Og fjerna rosebuskene! 
Planter som våkner 
Dreneringsrør legges 
J med stampemaskinen! 
Halvveis ferdig 
Jordbær plantet 
Gjerde påbegynt 
Potetlandet pløyd 
Første start av kjøreklipper 
Vår nye bestevenn 
Overlevd Ikea 
Fått hjem Saga Skattepus 
Fått opp møbler 
og gjesteseng+ 
Satt poteter 
Plantet grønnsaker 
Fått mere grus 
blitt ordentlig svette 
Og nærmer oss ferdig! 
Del dette:
-
Kan man vinterlagre epler?
La oss nå si at du har enorme mengder epler i hagen. Eller du kjenner noen som har, og som tilbyr deg gratis plukking av alt du kan få med deg. Eller.. du kjøper selvplukk-epler ett eller annet sted.. Ja, det er jo fantastisk, men det er litt begrenset hvor mye eplesyltetøy man spiser på et år, for ikke å snakke om hvor begrenset mengde tørkede epleringer man behøver og vil ha også. Mens ferske epler, det kan man knaske på og bruke både til baking og desserter. Men.. kan man da lagre epler? Og kan man vinterlagre epler fra butikken?
Ja det kan man! Men du skal være litt nøye med hvilke epler du prøver å oppbevare. Og dessverre kan du nok oppleve at butikkjøpte epler er ikke så praktisk å prøve seg på vinterlagring. Jeg skal forklare nærmere nedenfor.
Først og fremst: Dess hardere og mer crispy et eple er, dess bedre tåler det lagring. Noen epler er mye mykere i fruktkjøttet, og selv om også disse kan lagres har de en kortere lagringstid. Derfor kan det være lurt å lage seg et system for ferske epler der man begynner å vinter-knaske på de eplene som garantert har kortest lagringstid og venter med de som tåler vinterlagring svært godt til sist. Om det er vanskelig å bedømme hvor «crispy» et eple er kan det kanskje være til hjelp å tenke at et eple med et skikkelig tykt skall tåler lagring lengre. Generellt kan man forvente at dess søtere og mer «melet» eplekjøttet er, dess kortere klarer det lagres, og dess hardere kjøttet er å bite i og dess mer syrlig eplet er, dess lenger holder det utover vinteren. Dette har sin naturlige forklaring i sukkermengden i eplet, I tillegg deles gjerne eplene inn i tidlige, halvtidlige, halvsene og sene sorter, rett og slett hvor tidlig på året du kan forvente å høste epler fra trærne. Dess tidligere eplet er, dess kortere klarer det vinterlagringen, dette har noe med vekst-perioden: Kort vekstperiode gir gjerne løsere fruktkjøtt og du får ikke det syrlige harde kjøttet som tåler lang vinterlagring.For det andre må du behandle eplene vesentlig mer forsiktig enn et egg. Du må plukke eplet utrolig varsomt, og legge det like varsomt ned i en kurv, og du kan ikke slippe det neste eplet nedi. Epler får «blåmerker» av nesten ingenting, og har det fått et ørlite «blåmerke» vil det ikke klare vinterlagring fordi «blåmerket» brytes ned fryktelig raskt og drar med seg resten av fruktkjøttet i dragsuget. Derfor må du nærmest behandle eplet som om det er laget av sukkerspinn, hele veien fra plukking til du plasserer dem i hylle eller eple-racks. Med andre ord: Skulle du miste et eple på bakken eller på gulvet underveis må dette fjernes fra haugen av «skal vinterlagres» over i «syltetøy» eller «direktespising» eller noe slikt. Du skal også sjekke hvert eple nøye mens du plukker, minste lille skade, skurv eller annet på det og det må rates fra «vinterlagring» over i en av de andre passende kategorier du kommer til å ha på eplefronten. Dersom eplene har noen små skavanker eller skader i skallet kan du nok fortsatt lagre disse men vesentlig kortere. Derav er det viktig at du plasserer de med noe små skavanker slik at du henter fra disse aller først, og sparer av de «helt perfekte» eplene til aller sist, dette fordi epler uten noen skader naturlig nok ikke vil brytes ned like raskt som et som har noe små skader i skallet.
Når det gjelder butikk-epler er det ikke 100% garantert at de er ferske. De er gjerne flere uker gamle allerede, endatil flere måneder gamle, og ikke minst har vi ingen som helst garanti for behandlingen de har fått under plukking, transport eller fra andre kunder i butikkene som bare rauser epler til side for å finne det største og fineste. Det er altså ingen fordel å kjøpe storparti med epler fra butikk for å sikte på vinterlagring.. men det kan du gjerne gjøre for å lage syltetøy og lignende av i stedet.
Når du så har fått eplene trygt inn på kjøkkenet uten hverken skrubbsår eller blåmerker er det på tide å behandle dem og forberede de på vinterlagringen. Du behøver en spiss og sterk liten saks nå (gjerne en egnet stilk-klipper eller rosesaks men pass nøye på å ikke skade eplet) så du kan klippe stilken ned så langt du kan. Dette er for å unngå at stilken skulle finne på å skade andre epler. Noen liker nå å sortere eplene i ulike eplehauger for egen del, der du legger de 100% perfekte eplene til side og de som har minimale små problem som ikke innebærer brutt epleskall i en annen, og dette gir deg også en sjanse til å oppdage små skader du har oversett under plukking, men det er opp til hver enkelt om man vil bruke noe mer tid på sortering.
For lagring vil du helst ha en sval plass med noe høyere luftfuktighet enn et vanlig oppholdsrom. Grønnsakskjeller, fruktkjeller, matbod, jordkjeller eller lignende er ypperlig for dette. Det er en fordel med en konstant temperatur opp til maksimalt 5-6 grader, men ikke ned mot 0 grader siden frost skader eplekjøttet. Noen liker å pakke eplene inn i avispapir hver for seg før de legger de på hylle, i en godt ventilert trekasse eller på eple-rack, mens andre bruker fryseposer som er litt tykkere enn vanlige plastposer, og knytter for de slik at noe fukt fortsatt kommer ut. Det er viktig at kondens ikke samler seg opp i posen fordi dette vil føre til at epler kan begynne å råtne.
Når så lagringen pågår er det faktisk nødvendig å ta en liten «patrulje» blandt eplene dine innimellom. Dersom et eple har skjulte problemer og begynner å råtne sprer dette nemlig seg til alle nabo-epler, så dess raskere du oppdager et tilløp til råte eller mugg, dess raskere kan du slå det ned. Fjern det eplet som har problem og skyll av de nærliggende eplene før du tørker av dem og legger de tilbake. Epler som har begynt å få en muggen flekk eller et lite råttent område kan du likevel bruke så lenge du skjærer vekk det som er ødelagt, du kan fortsatt koke syltetøy eller legge ringer/biter til tørking.
Med den rette sorten epler kan du forvente minst 6 måneder med god lagringskapasitet dersom du har en nogenlunde konstant temperatur over 0 men under feks 5 grader, noe som får det ganske langt gjennom vinteren! Det finnes også de som får eplene til å holde seg et års tid i kjølerom ved å være nøye på valg av epler. Det du skal være obs på er at epler avgir etylengass under lagring som vil få andre frukter til å modnes vesentlig raskere (og dermed også kan starte foråtnelse alt for tidlig), så det kan være fordel å ha et adskilt rom til der du lager epler, alternativt ordne et lukket skap med en bitteliten ventil der du oppbevarer epler. Det samme er tilfellet med plommer og tomater, bare for å nevne noe.
Del dette:
