-
Saltet lufttørket skinke
Å lage ei god salta lufttørka skinke er en prosess som kan ta nesten et halvt år, så du bør ikke ha det travelt for å lage denne godbiten. Men dette er mat som kan holde seg i lange tider om du oppbevarer dette rett.
En oppskrift jeg har funnet tar utgangspunkt i å salte og deretter tørke kjøttet dekket med litt smult.
Begynn med skinka du skal ha. Oppskriften jeg fant tok utgangspunkt i en 15 punds skinke (ca 7 kilo) der de snakker om salt-herding en dag per pund i vekt på skinka, så.. fjorten dager minst. Du skal altså gni skinka inn med rikelig med salt, så hver eneste lille krik og krok er saltet, spesielt rundt beinet og der kjøttet ligger nakent opp i dagen. Plasser skinka med skinnsiden ned i et kar og vei den ned med noe tungt, og dekk denne med et lokk eller en annen beholder. Sjekk skinka hver dag for å passe på at det er salt overalt, og hell av overflødig væske som kommer ut fra skinka. Pass på å bruke engangshansker når du må håndtere skinka, enten det eller du må kirurgisk skrubbe hendene dine før du rører ved den.Siste dag i perioden skal skinka føles fast å ta på, er den fortsatt «myk» noen steder gnir du den inn med mere salt og fortsetter salteprosessen. Om skinka er ferdig kan du skylle av saltet og tørke skinka ekstremt godt. La den gjerne lufttørke noen timer før du gnir den inn med litt smult. Smultet skal forhindre at skinka blir alt for tørr, og deretter pakker du den inn i et kjøtt eller oste-klede. Heng så opp skinka på et kjølig sted med god ventilasjon, alt fra fire måneder opptil et år. Skinka er ferdig når du ikke kan klemme den inn noe sted. Nå kan du tørke smultet av skinka og oppbevare den i klede. Holdbarheten på denne skinka er flere år dersom den oppbevares tørt og svalt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Husdyrhold, Hverdagsliv, Konservering, Matprat
Oppbevare egg over vinteren
For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?
For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann.
Del dette:
-
Kunsten å lage ost
Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.
Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉
Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂
Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!
Del dette:
-
Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!
De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber. I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».
Krydderblanding til en sylterull:
1 1/2 ss salt1 ts pepper1/2 ts nellik1/2 ts allehånde1 ts ingefær2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplater
Du kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.Syltelabber:
Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp. Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.
Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:1 liter vann
1 dl salt
3/4 dl sukker
4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.
Kokt tunge:
1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
1/2 jalapeno
2 laubærblad
20-30 pepperkorn
1 ts saltVask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.
Leverpostei:
500 gram lever fra svin eller storfe
250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
0,5 gul løk
Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
2 egg1,5 dl fløte
0,75 dl hvetemel
2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
2 ts salt
et dryss peppermiks
2 ts dill
1 ss finhakket gressløk
eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles.Del dette:
-
Ekstra snacks til hønene: fø opp egne melormer og gresshopper!
De aller fleste vet at høner gjerne spiser innsekter om de får tak i dem, og at de er effektive lusefjernere til blomstene dine. Og mange velger å kjøpe tørkede gresshopper og melormer som litt ekstra protein lørdagsgodt til sine høner små. Men for den av dere som ikke krymper seg bare ved blotte tanken på å holde på med levende varianter går det ganske enkelt å avle frem selv for å gi til dem.
Her tenker jeg dele videoer (på engelsk) hvordan du går frem for å fø opp egne småkryp å glede hønene med! Obs på at dette er ikke for de med kryp-fobier altså.
Del dette:
-
Rovdyrsikring
Enten man har en kosekanin med utebur eller man har høner er det ikke til å unngå at Mikkel Rev fort fatter interesse for denne lettserverte maten man bokstavelig talt tilbyr på sølvfat. Dermed kan man jo med fordel prøve å sikre uteplassen til dyrene sine litt. Men hvordan kan man da enklest gjøre dette?Det første du kan gjøre er å anskaffe litt tykkere galvanisert netting for å bruke til en inngjerdet hage til kaninene. Denne kan du også med fordel bruke som nederste runde også til høner, fordi vanlig hønsenett kan lett stå i mot en høne som flakser men den tåler Dårlig Mikkel rev eller kanin-tenner. Et firkant-nett med galvanisert tråd tykkere enn 1 mm står bedre mot tenner og klør fra gravende rev, og du kan sette opp gjerdet så det stikker ned i bakken, gjerne litt utflytende utover slik at reven finner nettingen direkte når den prøver å grave seg under gjerdet.
Du kan også lage ramme med nett og bare legge utenfor gjerdet forankret med teltplugger eller tunge stein, eller du kan legge et belte av store steiner rett ved gjerdekanten. Skal du virkelig være hardcore kan du banke ned armeringsjern hele veien rundt, legge ned smalt armeringsnett, eller til og med lage en bunn av armeringsnett og armeringsjern før du dekker med jord og grus og tramper det flatt igjen.
Del dette:
-
Apiary til biene!
Denne fikk meg på tanken at vi kan godt lage noe slikt om vi skal ha bier i fremtiden! Klikk på linken for å se en Facebook-reel som viser den.
https://www.facebook.com/reel/561986642719650
Del dette:
-
Strø til høns
Ofte får jeg spørsmål på butikken om hva som egner seg best som strø til høner. Vi snakker altså om i hønsehuset. De aller fleste strør i dag gjerne med sagflis, men man skal ikke glemme at også halm, sand, torvstrø eller finsmuldret bark (gjerne kalt sanitærbark) er velegnet som strø. Hva er så fordeler og bakdeler med de ulike?Sagflis har i disse dager blitt temmelig dyre saker, men er det mest populære strømiddelet til hønsehus. Det suger svært godt til seg fuktighet og gir en god kompost når det har formultet seg. Bakdelen er at du bør gjerne kjøpe behandlet flis for å ikke få utrolig mye støv, å bare kaste ut sagflis etter å ha saget ved for vinteren er ikke noen fordel fordi denne flisa kan fort bli svært støvete, og kan inneholde olje, bensin og kanskje ørsmå biter metall i tillegg. Ingen av disse tre er noe du så gjerne vil kaste inn til dine søte små som skal legge egg.
Halm er vel noe av det rimeligste her og nå, men dette suger dårlig til seg fukt. Derimot er det mykt og innbydende å sparke rundt i og blir svært lunt for de som liker å legge seg ned i tillegg til å sitte på vagle. Derimot synes jeg dette er noe som kamuflerer duft svært dårlig. På den andre siden sprer halm en deilig duft når du strør ut ren halm, og gir ofte hønene noe å plukke i siden det ofte følger med et korn eller fler på kjøpet.
Torv er noe av det mest naturlige du kan strø med til hønene foruten barken, og er vel per i dag noe billigere enn sagflisa.. MEN (og det er et ganske stort men), den rimeligste torva som ikke er behandlet støver noe helt formidabelt og du får nok temmelig svarte høner etterhvert. I tillegg kommer du til å blåse svart fra nesa etter å ha gjort rent i dette her. Fordelen er at dette er relativt formultet allerede, og du kan veldig ofte kaste dette rett ut på åker og eng, selv om hønseavføringa med fordel kan brenne (komposteres) en vinter. Til sammenligning må hønseavfall med sagflis eller halm formultes i kanskje opptil 2 år. I tillegg blir det ikke lyst og trivelig i hønsehuset når man strør med torv. Mange velger gjerne en kombinasjon av torv og flis for å minske litt på støvet og lysne det litt.
Sand er noe hønene behøver å ha tilgang på da de foretrekker å gjøre seg ren for parasitter med sandbad. Høner vasker seg ikke i vann om de kan unngå det, og dermed er det ikke negativt å strø med sand til dem. Det suger ikke til seg fukt spesielt godt, men det er svært lett å bli kvitt det våte, og hauger du opp sanda og får den vasket med for eksempel desinfiserende middel kan du faktisk hauge den opp, la den tørke og bruke den om igjen.
Min personlige favoritt er nok sanitærbark, dette er jo noe man bruker i utetoalettet for å maskere vonde dufter og den kamuflerer effektivt duften av hønseavføringen. I tillegg får du en fin kompostjord av den når den har fått ligge en vinter. Ulempen her er nok pris og at den er mørk tross alt, men du kan gjerne blande halvt om halvt med sagflis for eksempel. Min tanke er å ha en blanding av flis og sanitærbark under vaglene, og ha sand på resten av hønsehuset, gjerne med en større balje fin bade-sand til dem.Del dette:
-
Fra sau til garn
Prosessen å få fint garn er ganske lang på papiret i det minste. I virkeligheten er det kanskje ikke like lang vei, men prosessen tar litt tid. Etter å ha lest selv om hva som skjer mellom saueklippinga og strikkepinnene mine setter jeg bare enda større pris på garn av ekte ull!
Steg 1: Klippingen.
Sauen skal selvklart klippes før vi kan lage noe garn, det går jo tross alt ikke å slenge en sau på en rokk og så triller det garnnøster av. Ulla må klippes av kroppen, og som alle vet kan det hende det gjemmer seg ganske mye forskjellige hemmeligheter i ulla du klipper av.
Så fort sauen er klippet stappes gjerne ulla i papirsekker før den går videre til neste steg. Klippingen skjedde i gamle dager med store metallsakser, mens man i dag bruker elektrisk klippemaskin med klippekam som er spesielt tilpasset ulla. De fleste sauebønder er svært opptatt av at klippinga skal skje skånsomt for sau fordi det da også blir best kvalitet på ulla, og dette høres finfint ut for meg. Skånsomt for sau er alfa-omega i min verden! Derfor har jeg trua på en «klippebenk» der man fører sauen opp på en platform så man slipper å stå bøyd, og fester sauens hals mellom to stolper så den kan røre hodet fritt opp og ned men ikke bakover. Deretter kan man jo servere en skål med litt munngodt mens man drar i gang klippemaskina og klipper fellen av. Mange velger å klippe av den særlig skitne ulla med vanlig saks før de klipper den (relativt) rene ulla med maskinen.Steg 2 : Sorteringa og selve klippinga.
Dette er en vanskelig sak å forklare, fordi man har i dag spesiell trening eller utdannelse for å kunne sortere ulla korrekt. Buk, lår og hale-ull blir gjerne klippet av og oppbevart for seg mens ulla fra resten av kroppen er klippet av til annen papirsekk. Det er en stor fordel å blande kun lik farge med hverandre, spesielt om du har hvit sau. Hvit ull er mye enklere å farge enn svart tross alt.Steg 3: Grovrengjøringa.
Om du ikke sender ulla di til spesielle fabrikker for å gjøre den rein er dette noe du kan gjøre selv. Du behøver en større flate for å legge ut ulla, og du kan også lage dette «bordet» av for eksempel hønsenett, plkast eller stålrør så du har lufterom mellom rørene, men husk at dette er en ganske skitten jobb så jeg anbefaler hansker og et rom du lett kan få gjort rent gulvet på. Legg fellen ut over bordet og begynn å fjerne alle ting som ikke hører hjemme i et garn, som for eksempel sagflis, kvister, høy, halm eller annet småtterier som har fulgt med sauen. Langs kanten av fellen vil du finne ganske mye pels som er kortere fiber enn midt på fellen og dette kan du nappe løs og stappe over i en egen papirpose for annet bruk. Fjern biter av ull som kanskje har mye urin eller avføring, eller kvae fra trær. Slik ull som er for kort eller særlig skitten vil vi ikke ha inn i garnet vårt, men jeg mener nå at denne ulla kan vaskes ordentlig, kardes og samles i pakker for annet bruk enn nettopp garn. For eksempel stopping av kosedyr, dekor, hår/skjegg for nissefigurer osv osv. Rundt halsen på sauen er gjerne der det oftes samler seg enorme mengder høy, og det vil være helt umulig å håndplukke akkurat denne ulla fri for rusk. Slik ull må du gjerne gi et forsøk på å rense men som regel blir denne delen av ulla kastet.Steg 4: Vasking av ull.
Ull er gjerne fylt til randen av sauefettet fra huden, og sikkert ett og annet annet også foruten hudfett 😉 Med andre ord: Ulla må vaskes. Og den må vaskes grundig. Du begynner med å helle opp så varmt vann du klarer for hendene dine, og ha i vaskemiddel. Det finnes velegnet vaskemiddel å få kjøpt, men jeg ser flere steder at hobby-spinnere gjerne velger vanlig oppvaskmiddel fordi denne gjerne er svært skånsom for ulla. Legg ulla i bløt i dette alt fra 15-30 minutter før du begynner å «stampe» ulla forsiktig med hendene. Hell av vannet og klem ut så mye du kan men du må ikke vri. Legg så ulla over i et nytt kar med såpevann og gjenta prosessen. Deretter skyller du av ulla. Ideellt er om du har et dørslag av gigantproporsjoner så du kan skylle av ulla gjennom dette, men om du ikke har noe slikt gjør du bare den varsomme stampingen i rent vann gjentatte ganger til vannet forblir temmelig rent. Deretter bør du sentrifugere ulla om du vil den skal tørke. Enten en håndsentrifuge, eller i vaskemaskin men ta gjerne ulla i vaskeposer og sentrifuger den langsomt.Steg 5: Tørking.
Om du kan lage brett av hønsenett kan du spre ulla over dette og la det tørke, ellers kan du også la ulla tørke i trådkurver. Snu litt på ulla morgen og kveld et par dager til du kjenner ulla er helt tørr.Steg 6: Karding.
Kardinga av ulla er alfa-omega for hvor bra du kan spinne garnet. Du kan lage en grovkarde bokstavlig talt med rundere spiker som løser opp ballene etter vaskinga, eller du kan kaste deg over med kardene med en gang. Selve kardinga er ganske enkel, men en tung og tidkrevende prosess, du bruker to brede karder og karder hårene jevnt og glatt. Alternativt kan du enten lage eller kjøpe en kardemaskin som bruker elektrisitet eller håndsveiving for å karde ulla jevnt og glatt. Hensikten er uansett å løse opp alle knuter og floker så det er mulig å spinne fint garn av ulla.Til sist steg 7: Spinningen.
Nå er det du lager garnet. Og denne prosessen kan ikke riktig forklares så enkelt, annet enn at du tvinner hårfibrene sammen så de former … nettopp garn. Her er det nok bedre dere titter på filmene nedenfor så dere får se prosessen! Etter spinninga er du velkommen til å innføre et steg 8: Fargingen 🙂Nedenfor finnes mange filmer som kan vise dere hvordan dere kan gjøre dette.
Del dette:
-
Geiter og geitemelk
Jeg har lenge fundert på om melkegeiter hadde vært en større fordel å ha enn et par kuer når vi leker med tanken på å være selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Grunnene til at jeg leker med tanken på geit i stedet for ku er mange: De er små og underholdende, de spiser vesentlig mindre mengde mat enn ei ku gjør, og kan spise utrolig mye mer variert enn kuer. De er utmerket landskapsarkitekt som hjelper med å holde kratt vekk fra beiteområder, og spiser en stor del ugress som andre beitende dyr ignorerer og som dermed kan ta over i ei eng ganske fort. Ikke minst produserer ei geit vesentlig mye mer melk per kilo kroppsvekt enn ei ku normalt gjør og det på mye dårligere kost.
Men «alle» snakker om den ramme og sterke smaken av geitemelk, dermed har jeg aldri noensinne smakt det selv. Jeg har ingen formening om hvordan melka smakte før når jeg var liten, men det jeg har funnet ut nå er at norske geitebønder, forskere og melkeindustrien sammen gjort er ordentlig krafttak for å forbedre kvaliteten på norske geitemelka. På slutten av 1970-tallet oppdaget nemlig forskerne at geitene hadde en genfeil som spredde seg. Denne genfeilen gjorde at geitemelka manglet et protein som kreves for å kunne lage for eksempel hvitost. Dette var grunnen til at geitemelk i eldre tid mest ble brukt til brunoster. Den samme genfeilen resulterte i synkende mengde fett i melka, og økende mengde frie fettsyrer, og dette er det som setter smak på geitemelka.Geitene hadde ikke denne genfeilen, men dette er noe som har spredd seg med tiden pga dårlig valg under avlen. Prosjektet Friskere Geiter ble startet i 2001 og holdt på til 2014, der mange geitebønder valgte å teste bukkene sine, og deretter velge bukker som ikke hadde denne genfeilen til videre avl. I 2011 hadde så lite som 34% av de testede bukkene som var friske (altså uten genfeilen) mens i 2015 viste testene at så mange som 70% av bukkene var friske. Det er en ganske dramatisk fremgang på få år, og kun ved å velge å videreføre gener fra testede bukker som ikke hadde genfeilen.
En annen sak var at geitene hadde svært høy andel av CAE (caprin artritt encephalitt), byllesyke og paratuberkulose, men samtidig som man begynte den selektive avlingen for å få tilbake geiter som ikke hadde genfeilen arbeidet man aktivt med å teste dyrene for disse sykdommene, og under prosjektet Friskere Geiter har man så nær som utryddet disse sykdommene og Norges geitebestand har aldri vært friskere.
Norsk Melkegeit på sommerbeite Og hva er resultatet av dette? Plutselig kommer det produkter på markedet vi sikkert ikke har sett på et par tre mannsaldre: Hvitost av geitemelk, smør av geitemelk, yoghurt, fløte og rømme. For samtidig som man har arbeidet med å eliminere genfeil og sykdommer i geitebestanden har også et par forskere jobbet mye med å finne ut hvordan maten de spiser påvirker smaken på melka. Dette prosjektet ble kalt «Kvalitetsmjølk for geitost». Dette arbeidet ble ført av stipendiat Ragnhild Aabøe Inglingstad og forsker Margrete Eknæs ved NMBU. De arbeidet med å tilføre ulike fettrike sammensetninger i kraftforet til geitene for å se hvordan resultatet ble, og et panel av supersmakere fikk jobben med å test-drikke melka for å gradere forbedringer… eller det motsatte. De kom frem til at raps i foret til geita definitivt forbedrer og forhøyer smaken og sammensetninga i melka uten å påvirke melka negativt på andre måter. Rapsen bidro også til å heve mengde melkefett i melka, samtidig som det var kraftig redusert mengde uønsket fritt fett som gir den harske geitemelksmaken «alle» har hørt om.
De norske geitebøndene får stående ovasjon fra meg for den formidable innsatsen og samarbeidsviljen de la på bordet når disse prosjektene dro i gang, for det er en sak hva forskere og inspektører serverer som tiltak, til syvende og sist er det fortsatt geitebøndene som må gjennomføre og følge direktiver til punkt og prikke for å få korrekt resultat. Dette har de gjort med bravur, og jeg tror dette betyr en ny soloppgang for geita og dens melkekvaliteter.
Jeg tror jeg skal kjøpe en kartong geitemelk på butikken i dag 🙂
Del dette:
