• Drømmehjørnet,  Hus og Hage,  Jordbruk,  Småprat

    Stemmer

    Ja, den observante har kanskje sett det allerede, men her på høyresiden har jeg lagt en liten omrøstning om et passende kallenavn for vår nye gård! Gården har allerede et gammelt gårdsnavn som er så vel-etablert at det har gitt navn til hele området, så det drømmer jeg ikke om å endre enda så «uromantisk» det er, men det hindrer meg ikke fra å skaffe et alias for internet-bruk, eller hva?

    Si gjerne hva dere synes til høyre her!

  • Bilder,  Drømmehjørnet,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Jordbruk,  Småprat

    Velkommen til min nye verden!

    Eller.. snart i alle fall. Det har seg nemlig slik at jeg og J har funnet gården vår og kjøpt den! 😀 Snart blir jeg hobby-bonde og dyrker min egen mat, men ikke denne vinteren.
    Hva tror dere om at min youtube-kanal endrer seg fra å være en håndarbeidskanal til en «gårdskjerrings-kanal»? En kanal der jeg viser alt mulig dill og dall jeg kan lage med nevene og dessuten forteller om livet på min mini-gård med høns og grønnsakshage? Gi gjerne noen synspunkter!

    Jeg kommer tilbake med litt mer detaljer om en stund, når alt er avklart, men gården er altså formelt vår!

  • Drømmehjørnet,  Helsehverdagen,  Husdyrhold,  Småprat

    Geiter og geitemelk

    Jeg har lenge fundert på om melkegeiter hadde vært en større fordel å ha enn et par kuer når vi leker med tanken på å være selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Grunnene til at jeg leker med tanken på geit i stedet for ku er mange: De er små og underholdende, de spiser vesentlig mindre mengde mat enn ei ku gjør, og kan spise utrolig mye mer variert enn kuer. De er utmerket landskapsarkitekt som hjelper med å holde kratt vekk fra beiteområder, og spiser en stor del ugress som andre beitende dyr ignorerer og som dermed kan ta over i ei eng ganske fort. Ikke minst produserer ei geit vesentlig mye mer melk per kilo kroppsvekt enn ei ku normalt gjør og det på mye dårligere kost.

    Men «alle» snakker om den ramme og sterke smaken av geitemelk, dermed har jeg aldri noensinne smakt det selv. Jeg har ingen formening om hvordan melka smakte før når jeg var liten, men det jeg har funnet ut nå er at norske geitebønder, forskere og melkeindustrien sammen gjort er ordentlig krafttak for å forbedre kvaliteten på norske geitemelka. På slutten av 1970-tallet oppdaget nemlig forskerne at geitene hadde en genfeil som spredde seg. Denne genfeilen gjorde at geitemelka manglet et protein som kreves for å kunne lage for eksempel hvitost. Dette var grunnen til at geitemelk i eldre tid mest ble brukt til brunoster. Den samme genfeilen resulterte i synkende mengde fett i melka, og økende mengde frie fettsyrer, og dette er det som setter smak på geitemelka.

    Geitene hadde ikke denne genfeilen, men dette er noe som har spredd seg med tiden pga dårlig valg under avlen. Prosjektet Friskere Geiter ble startet i 2001 og holdt på til 2014, der mange geitebønder valgte å teste bukkene sine, og deretter velge bukker som ikke hadde denne genfeilen til videre avl. I 2011 hadde så lite som 34% av de testede bukkene som var friske (altså uten genfeilen)  mens i 2015 viste testene at så mange som 70% av bukkene var friske. Det er en ganske dramatisk fremgang på få år, og kun ved å velge å videreføre gener fra testede bukker som ikke hadde genfeilen.

    En annen sak var at geitene hadde svært høy andel av CAE (caprin artritt encephalitt), byllesyke og paratuberkulose, men samtidig som man begynte den selektive avlingen for å få tilbake geiter som ikke hadde genfeilen arbeidet man aktivt med å teste dyrene for disse sykdommene, og under prosjektet Friskere Geiter har man så nær som utryddet disse sykdommene og Norges geitebestand har aldri vært friskere.

    Norsk Melkegeit på sommerbeite

    Og hva er resultatet av dette? Plutselig kommer det produkter på markedet vi sikkert ikke har sett på et par tre mannsaldre: Hvitost av geitemelk, smør av geitemelk, yoghurt, fløte og rømme. For samtidig som man har arbeidet med å eliminere genfeil og sykdommer i geitebestanden har også et par forskere jobbet mye med å finne ut hvordan maten de spiser påvirker smaken på melka. Dette prosjektet ble kalt «Kvalitetsmjølk for geitost». Dette arbeidet ble ført av stipendiat Ragnhild Aabøe Inglingstad og forsker Margrete Eknæs ved NMBU. De arbeidet med å tilføre ulike fettrike sammensetninger i kraftforet til geitene for å se hvordan resultatet ble, og et panel av supersmakere fikk jobben med å test-drikke melka for å gradere forbedringer… eller det motsatte. De kom frem til at raps i foret til geita definitivt forbedrer og forhøyer smaken og sammensetninga i melka uten å påvirke melka negativt på andre måter. Rapsen bidro også til å heve mengde melkefett i melka, samtidig som det var kraftig redusert mengde uønsket fritt fett som gir den harske geitemelksmaken «alle» har hørt om.

    De norske geitebøndene får stående ovasjon fra meg for den formidable innsatsen og samarbeidsviljen de la på bordet når disse prosjektene dro i gang, for det er en sak hva forskere og inspektører serverer som tiltak, til syvende og sist er det fortsatt geitebøndene som må gjennomføre og følge direktiver til punkt og prikke for å få korrekt resultat. Dette har de gjort med bravur, og jeg tror dette betyr en ny soloppgang for geita og dens melkekvaliteter.

    Jeg tror jeg skal kjøpe en kartong geitemelk på butikken i dag 🙂

  • Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv

    En såkalender for hageintresserte!

    Felleskjøpet har selvklart eksperter på mer enn landbruk. Også hage er stort fokus for butikken som jeg nå er så heldig å få jobbe i, og jeg ramlet over denne på nettsiden i går kveld. Denne vil jeg dele med dere; En kalender som indikerer gode tidspunkt for såing, utplanting og hagearbeidet! For noen av dere der sør i landet er vi langt inne i kalenderen allerede, men for oss her nord er vi i startfasen av hage-sesongen. En del av rådene er dermed tilpasset områder som har hatt vårsesong siden slutten av mars. Noen planter fortsetter tilvekst til langt ut i september selv her i nord også, slik som grønnkål og spinat, eller man kan forlenge vekst-sesongen med å plassere polytunell eller små drivhus over plantene som klarer kjølig vær bra.

    Januar:
    Det er nå du skal starte planleggingen av vårens hageprosjekter. Er det mildt der du bor kan du allerede nå begynne å forberede jorden i hagen for planting. Inne kan du begynne å så frø av paprika, chili og aubergine.

    Februar:
    Fikk du ikke startet i januar, kan du fremdeles så paprika, chili og aubergine i februar. Samtidig kan du nå også så frø av urter som basilikum, koriander og persille inne. Mens du venter på våren kan du også begynne å planlegge hva slags grønnsaker og urter du vil plante i hagen videre utover.

    Mars:
    Når vårsola begynner å varme kjenner du kanskje at det begynner å krible etter å sette i gang med dyrking? Det kan du! Sår du frø nå, er du sikker på at grønnsakene vil klare å modnes, selv om den norske sommeren er kort.

    – Allerede i mars og april kan du så frø av tomat, blomkål, sellerirot, løk, aubergine, artiskokk og purreløk inne, fortsetter Odden, som er kategorisjef hage i Felleskjøpet, og forteller videre;

     

    – Tomater er en av de mest populære grønnsakene å dyrke, og de trives best i varme omgivelser. Du kan også så salatfrø innendørs i mars, som du så setter ut i april, om vær og temperatur tillater det.

    April:
    I april kan du flytte plantene du har sådd innendørs ut, om det er vær og temperatur til det. Du kan samtidig så frø av salat, gulrøtter og reddiker direkte i hagen. Odden anbefaler også å dyrke poteter og løk på denne tiden av året.

    – Poteter kan dyrkes både i jorden, pallekarm, eller i en potte. De kan plantes når jorden har nådd en temperatur på 8-10 grader Celsius.

    Mai:
    I mai kan du fortsette å så frø av salat, gulrøtter og reddiker ute, og legge til erter og bønner. Frøene til urter som basilikum og timian kan nå også sås ute. Mange planter trives i den varme vårsolen.

    Juni:
    I juni er det på tide å sette ut tomat-, agurk- og squashplanter du har sådd inne – eller kjøpt på et plantesenter. Du kan også så frøene til blant annet gresskar og mais. Disse grønnsakene trives best i varme og fuktige forhold.

    – Dyrk jordbær og andre bærbusker og frukttrær. Husk også å så frø til blomster som solsikker og ringblomster for å tiltrekke og legge til rette for bier og sommerfugler.

    Du kan også fortsette å så urter og tomater.

    Juli:
    Fortsett å dyrke tomatplanter, paprika og andre varmekjære grønnsaker. Nå kan du også høste salat, gulrøtter, reddiker, bønner, løk og erter. Samtidig kan du så frø av høstgrønnsaker som kål, brokkoli og blomkål og urter som oregano og timian.

    August:
    August er den store høstemåneden, da du kan nyte godt av det meste du har plantet gjennom våren og sommeren. Samtidig kan du så frø av spinat og rødbeter, og fortsette å så kål, brokkoli og blomkål.

    September:
    I september kan du fortsette å høste tomater og paprika fra plantene du har sådd tidligere i sesongen. Du kan også begynne å forberede hagen for høstplanting ved å så frøene til kål og brokkoli, og sette hvitløk og sjalottløk for høsting neste år.

    Oktober:
    Bor du på et sted som ikke har for streng vinter kan du fortsette å høste grønnkål, brokkoli og andre vintergrønnsaker. Samtidig er det nå på tide å forberede hagen for neste år ved å legge til kompost og annet jordforberedende materiale.

     

  • Drømmehjørnet,  Fra naturen

    Dette med bier

    Jeg har faktisk lenge vært utrolig facinert av å ha egen bikube og dermed få egen honning. Dermed har jeg i perioder lest og sett videofilmer om dette med å være birøkter.

    Det krever en del arbeid å ha egne bikuber. Det er ikke bare å sette opp en bikube og stappe inn en dronning, du må passe på de små vesnene og passe på at de har den næringen de behøver når du fjerner honningen i løpet av året. Det er en del å sette seg inn i og ikke minst må man lese seg opp på regelverk. For eksempel er det restriksjoner på hvilken art bier du kan velge å holde om du bor ved reinavlsområder der de fokuserer på å avle frem en spesiell type bier, så du må lese deg opp på regel og lovverk før du velger hvilken bie du skal skaffe deg.

    Birøkter tar opp brett fra bikube. Honningbie, bie, Apis mellifica. Ullensaker.
    Foto: © Øystein Søbye / NN / Samfoto

    Det er anbefalt å holde seg mellom 2 og 6 bikuber som nybegynner, fordi en kube alene er litt for sårbart mens mer enn 6 kan bli litt for overveldende til du har fått satt deg inn i hva arbeidet innebærer. Det er dermed bedre om man begynner i det små med for eksempel to kuber og deretter jobber seg opp til det antall som passer ens behov og ute-arealer.

    Det er nemlig ikke bare å slenge opp en bikube og begynne å høste honningen. Biene må jo ha tilgang på blomster for å kunne lage honningen, og om grunnlaget er magert i området kan du få problemer med bier som underproduserer. I og med at vi forsyner biene med erstatningsmat når vi tar honningen er det ikke biene som blir skadelidende, men vi får ikke det utbyttet vi hadde håpet på og å øke antall kuber vil ikke løse dette problemet. Dette kan bli et problem dersom du bor i et område med svært mange birøktere, så før du setter opp dine første kuber kan det være greit å prøve å kartlegge hvor mange birøktere som befinner seg i din umiddelbare nærhet.

    Det er derimot ingen restriksjoner om å holde bier i tettbebygde områder, det eneste er at det finnes en større sjanse for naboer med svært alvorlig allergi mot bie og veps. Ingen har vel lyst til å sende naboene sine på sykehus med viten og vilje, så om du bor i et tett villastrøk eller blokk-område skader det ikke å snakke med noen av de aller nærmeste naboene før du setter opp en kube på balkongen eller uteplassen. Pass på at du ikke plasserer bikuben slik at det er tett trafikk rett ved kuben da dette kan hisse opp biene, åpningen til kuben kan gjerne plasseres slik at biene tvinges til å fly rett opp (for eksempel en hekk rett ved), og sett også opp et skilt så naboene vet at du har kuben din der og dermed kan velge å unngå denne.

    Bor du landlig til er hindrene få for å sette opp et par bikuber i egen hage. Du kan med fordel velge en litt skjermed plass i hagen, et lite stykke bort fra huset, slik at biene får mest fred og ro til å lage sin fantastiske honning. Jeg for min del har jo en enorm utfordring i at jeg bor så langt nord i landet, og dermed har jeg langt flere utfordringer foran meg om jeg vil prøve meg som birøkter enn man ville hatt sør for trøndelag. Det finnes birøktere i det minste opp til Sortland har jeg forstått, men jeg innser at dersom jeg vil holde bier må jeg nok ta noe kursing og lære fra de som allerede har testet birøkting her nord i landet. Vi får se om mine drømmer forblir en drøm eller om de kan la seg realisere en dag.

  • Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  Helsehverdagen,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  hydroponics

    RIP octoponics

    Det var på tide å klippe ned og så nytt av det som sto i min krydderhage på kjøkkenet. Nå er boksen, luftsteinene og alt sanert med Virkon, og tørker. Jeg har satt tre av plantene i jord: Rosmarin, kruspersille og gressløken. Vi har enorme mengder basilikum i frysern så jeg har enda ikke sådd mer av det, men jeg tenkte litt på å kjøpe flere av disse 3liters bøttene til å bruke nettopp til krydder i fremtiden. Siden jeg nå prøver å gi disse plantene nytt liv i jord, har jeg dermed sådd en ny podd med dill, to med timian og to med gressløk, for gressløk vil jeg ha MYE av i frysern! Jeg har også nå sådd en ny podd med kattemynte som med tid og stunder skal få flytte i en trelitersbøtte og dele pumpe med peppermynten.

    Neder-etasjen der fatet med poddene står
    Overetasjen der vi har tre kar med salater av ymse sorter, peppermynten og oreganoen.
    Her har vi rosmarinen og gressløken
    Og kruspersilla. På bordet står tomatene og koser seg

     

  • Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  hydroponics

    Ukens oppdatering

    Vi har omrokkert litt i hylla vår. Tomatene har nå fått takke for seg (men to kvister står i vann for å rote seg) og vi har nå plantet alle små babyer fra veksthuset over i hydroponics. Her kommer bildene!

    1: Oreganoen, denne står planta i jord. 2: Choi sum salat 3: Salat og broccoli. 4: Peppermynte, helt fersk i hydroponics nå! 5: Den udødelige kattemynten 6: kattegress til Saga.
    1: Chiliplanter 2: Agurker, helt ny i hydroponics. 3: Agurkmelon 4: Små busktomater, disse også helt ny i hydroponics.
    1: Rosmarin. 2: Dill. 3: Kruspersille. 4: Gressløk. 5: Tomatkvistene jeg nevnte, disse skal få rote seg. 6: Honningmeloner som enda står i jord.
  • Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  hydroponics

    To-etasjes veksthus i stua

    I fjor kjøpte vi en «arbeidsbenk» fra Byggmax av den sorten som er hylle i form av 100X60 (tre hylleplater) med to hylleplater 100X30 som står oppå. Vi har brukt den som veksthus til innendørs dyrking, med tildekte sider kledd med folie for å reflektere lyset tilbake. Hylla i seg kosta 350 kroner, og nå har vi kosta på 250 kroner i tynneste fiberplater vi kan finne, et par 4,5X4,5 biter og noen skruer. Samt fire timers arbeidstid. Anledning: Jeg har siden i fjor ønsket meg å utnytte plassen over det vi brukte som veksthus til etasje nummer to.

    Vi hadde i fjor ei lampe med T5 lysrør. Vi har funnet ut at det lyset er ganske blått, altså «vårsol», og perfekt for alt som er grønt, som ikke skal blomstre eller unge spirer. For at spirer skal bli voksne blomster med mye grønn tilvekst kreves relativt stor mengde blått lys i lampa, men for blomstring og fruktmodning kreves det mer rødt i lyset enn blått. Dermed har vi nå investert i ei lampe til som er rødere i lyset, og andre etasje blir for babyer, urter og salat og lignende. Enters toetasjejs veksthus! Vi har innkommende Choi Sum, peppermynte og jeg har jo allerede catnip som skal være der oppe. Jeg skal så salat og Bärmålle (aner ikke norske navnet der) som skal få være der oppe i begynnelsen, samt kanskje krydderne mine skal få flytte tid så vi frigjør plassen på kjøkkenet. Jeg får små busktomater max 50 cm høye perfekt for innendørs dyrkning, skal forsøke å så spinat også og utover dette får vi se hvor mye mer det blir. Agurkmelon spirer allerede, og vi skal prøve oss på honningmelon (frø tatt fra butikk-kjøpt melon) og kanskje en mindre krukke-agurk også. Vi får se. Men her presenterer jeg nå min nye ruvende stue-innredning!

  • Drømmehjørnet,  Helsehverdagen,  hobby og håndarbeide,  Hverdagsliv,  Refleksjoner

    Mål for 2020?

    Jeg fikk oppdatering i Youtube på mobilen at en nabo hadde lagt opp ny film på sin kanal. Der snakket hun om sine mål for 2020, og jeg tok meg i å tenke at jeg sjelden eller aldri setter meg noen mål noensinne.

    Så mitt spørsmål til meg selv ble da umiddelbart: Burde jeg sette meg noen mål?

    Kanskje jeg burde. Det er nok mye som er lurt å gjøre, å sette opp noen mål for året er nok helt sikkert en av de. Men hva er vitsen? Hva er poenget med å sette opp mål for seg selv?

    Når jeg stiller meg selv det spørsmålet dukker umiddelbart opp noen svar i hodet: Selv-utvikling og spark i rumpa. Jeg er en av de mennesker som gjerne flyter bedagelig gjennom hverdagen, som i grunnen ofte er ganske fornøyd med livet som det er og likevel tar meg i å ønske meg en viss form for forandring. Men for en forandring kreves handling, og det er der jeg er lat. Jeg har ofte lyst på forandring, men gidder ikke gjøre noe for å endre på det, og da får det være. 9 av 10 ganger er altså ikke en forandring noe som føles viktig nok for meg til å gidde en effort for det helt enkelt. Men det er jo så klart noe jeg kan gjøre noe med ved å bare bestemme meg for en forandring.

    Men hvilke mål skal man da sette seg sjøl? Målene kan jo være hva som helst: Hvilken trening man vil gjøre og hvor ofte. Hvor hardt, hvor lenge og you name it. Kosthold og omlegning, være flinkere til å tenke på det man spiser og legge vekt på å spise rett. Det kan være kjøpestopp en viss mengde uker, måneder eller totalt for hele året, eller at man setter som mål at en viss prosent av alle klær og husholds-tilbehør skal kjøpes second hand i stedet for nytt. Det kan være å kvitte seg med unødvendige saker, det kan være å sette mål på egen skapelse (skriving, maling, tegning eller hva man nå holder på med), det kan være på jobben, det kan være privat, det kan være i forholdet.

    Jeg har jo allerede, innser jeg, et par mål for meg selv. Jeg skriver dem ikke her på bloggen, jeg holder dem i min BuJo, skjønt det kan jo være jeg sladrer til dere her på bloggen når jeg har nådd et av dem. Men et av de første er å komme i gang med min lille private trening hjemme i det minste, det har ligget på is og blitt slurvet med etter julen. Det i det minste kan jeg jo sladre om.

    Andre mål jeg har er å komme i gang med skrivingen, og nå skal jeg sette meg opp en skrive-dagbok. Jeg har jo bloggen min på nett for skrivingen og skal børste støv av den og komme i gang ordentlig. Så nå skal jeg sette av tid for meg selv hver uke der jeg skal fokusere på verkene mine, bearbeide eller skrive på dem. Vi får se hvordan det går med dette.

    Jeg skal nok ta tak i dette med egne mål. Det skader jo ikke å ha noe å jobbe mot.

  • Bilder,  Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  hydroponics

    Det vokser og gror

    Tross det er høst vokser det fint inne i kroken vår. Salaten har blitt klippet helt ned en gang allerede og holder på å ta over nok en gang. I dag flytter den lille melonplanta over i hydroponics, og vi har fått en real spire på mango 2

    Mangoen og en «ukjent vet ikke hva som vokser», men jeg begynner å vente meg noe som ligner på tusenfryd 😉 Bak Ukjentingen står det litt kattemynte som skal til Saga. 

     

    Mango igjen

     

    Salaten

     

    Resten av stakkarene. Den øverst til venstre i boksen er vannmelonen som nå får flytte til hydroponics. Jeg venter på at timian skal vokse seg litt større før den får flytte til Octoponics, Rosmarinen her har enda ikke satt en eneste spire av de nye frøene enda, og kattemynta har en ynkelig spire. Snart stikker jeg ned mer frø om jeg ikke ser mer liv 😉
Translate »