-
Etter-sorg
Etter at vi oppdaget at fire kuber er døde har vi vært nedfor. Vi har rydda opp i de fire døde kubene, og vi vaska et par bunn-plater så vi kunne skifte bunnplate på de to som enda er i live så vi kunne rense opp vinterens døde bier også der. Vi har vasket alle kasser, bunn og topp, og hatt de i bastu for saneringa. Vi har også skylt av de vokskakene som hadde mugnet, selv om jeg vet at bier ikke påvirkes av mugg og sopp.
Denne perioden har vært lærerik. Vi har lært at vokskaker med mugg på ikke er en bekymring, bare å la de tørke før man setter de inn i en kube og biene renser opp så ikke det minste lille rest er igjen. Og vi har lært at bunnene vi har til våre bikuber er såkalte sommer-bunner med en stor firkantet ventilasjonsåpning dekket av metall-nett. Vi har ikke visst om dette og har ikke tettet den igjen, så de har hatt det fryktelig kaldt i kuben. Vår kontakt på nettbutikken vi har brukt mest fortalte oss at hun har ikke brydd seg med å skaffe såkalte vinter-bunner som er tette, i stedet har hun kappet til en bit Haltex-plate og lagt i åpningen i bunnen i stedet for å bytte den ut. I tillegg bruker hun Haltex-plate som dekker hele toppen under lokket som hun i prinsipp ikke fjerner på sommeren foruten om kuben skulle bli for varm. Dess varmere de har det også på sommer, dess tidligere kommer de ut på morgenen og dess mer legger dronningen i sommermånedene.Vi hadde en bit med Haltex-plate, og vi skar umiddelbart til en plate til hver kube for topp og bunn og har stappet de på plass for en ukes tid siden. I dag har jeg kjevlet ut ambrosia, og når solen varmer enda litt til nå skal vi ned og legge noen remser på toppen av hver kube slik at de får litt ekstra mat. Nå vil vi virkelig ikke at de to siste kubene skal omkomme av hunger helt på målstreken og akter gjøre alt vi kan for å hjelpe de å vokse raskt opp til stor mengde bier igjen. Vi planlegger også en planlagt splitt: Kjøpe ei befrukta dronning og ta halvparten av biene i kolonien til en ny kube for å skaffe oss et par nye kuber kontrollert. Vi kommer til å tillate de å lage en par dronningceller og håper på at vi på kort tid kan gå opp til 4-6 kuber igjen før vinteren.
Vi er også mer besatt enn før på at nå skal vi bygge en platform til biene slik at de holdes litt opp fra bakken med metallben som musa ikke kan klatre på. Jeg har også nevnt muligheten for å bygge tre vegger og et tak som kan fjernes, som vi kan montere på når vinteren kommer og fjerne på forsommeren igjen, dette vil hjelpe biene enormt i vinter-dvalen når kuben står mer isolert. Vi har lest om andre birøktere som over-vintrer biene inne på låven men dette er ikke et alternativ for oss siden vi bruker låven mye i løpet av vinteren. Vi har vedskjulet der, og vi parkerer både traktor og bil der, de skulle bli forstyrret i vinterdvalen hele tiden av lyd og/eller vibrasjoner, og dette tar livet av bier. Vi så tegn til at biene har blitt forstyrret av vinterdvalen i de kubene som var døde, og vi akter å unngå dette alt vi kan.
Vi må bare ta lærdom av disse katastrofene, og prøve å gjøre det beste utav det som har skjedd. Det er ikke så mye annet vi kan gjøre nå i dag.
I tillegg har jeg også lest om forskjellige arter av bier, hvilke som brukes mest og deres karakter-egenskaper, og jeg vet nå vilken sort jeg kan tenke meg å kjøpe befruktet dronning av dersom vi kan få tak i de. Dersom jeg kan få tak i de vil jeg har Carniolan-bier, disse er mer tolerante for kaldt og vått vær, noe som gjør at de gjerne kommer i gang mye tidligere enn andre arter, samt flyr tidligere på morgenen, senere på kvelden, og litt lenger utover høsten. I tillegg kommer de seg gjerne ut mens det er litt lett fukt i lufta i stedet for å klumpe seg sammen inne i kuben. De er sterkere i vintertoleransen også, og for meg nå i den situasjonen vi er i nå føles det som et svært godt valg av bie.Det hjelper også på at de er kjent for å være svært vennligsinnede og hardt arbeidende honningbier, noe som gjør dem til et populært valg i Norge i det minste. Buckfast-bier er også populære, men denne arten kommer med restriksjoner om bruk i områder der det finnes nordiske brunbier i ville kolonier, derav vurderer jeg ikke denne. Buckfast er nemlig en stabilisert hybrid det ikke er ønskelig å krysse inn i nordiske brunbiens genbank, og dermed utgår denne for meg. Jeg vet ikke om vi har noen nordiske brunbier i ville kolonier her, men jeg vil bare ikke ta sjansen.
En tredje underart heter «Krainer-honningbie», den kalles ofte Krainer eller Carnica. Også denne stammer fra alpene og balkan, en underart av bier som er sterk og arbeidssom, samtidig som den er vennlig og lett å arbeide med. Bakdelen med denne er at den ofte er svært svermevillig, og dette ønsker vi ikke å avle inn i våre kuber for mye av, derav vurderer jeg ikke denne spesielt sterkt. Likevel er det en tøff liten bie å ha i vårt nordiske klima. De kommer i gang svært tidlig på våren, noe som kan sørge for matmangel for dem tidlig på året og de kan behøve vår-foring i tillegg til høstforinga for at de ikke skal få problemer tidlig på året før blomster har kommet i gang. De kan også behøve pollen-kaker som støtteforing.
For å forklare litt dette med pollen og nektar for biene. Pollen er deres kilde til protein mens honningen er kilden til karbohydrater som de behøver. Mens honningen ikke blir skjemt, kun krystalisert, kan honningen bli ødelagt inne i kuben og bli skjemt, råtner, og dersom biene kommer i gang alt for tidlig for sesongen i ditt lokale område kan man altså behøve å fore de med pollenkaker også. For de spiser også pollen: Det er ved å spise pollen de yngre biene spiser for å modnes til fullt voksen alder, og de serverer dette også til dronningen for å hjelpe henne å legge egg. De pakker sammen pollen i kamrene med saliva og skaper noe som rett og slett blir et fermentert bie-brød av pollen. I tillegg lager pleierbiene dronning-geleen ved å spise en miks av honning og pollen som blandes med enzymer fra magen. Deretter skiller de ut dronning-geleen fra kjertler rundt munnen, og forer dette direkte til alle larvene i kolonien samt til dronningen. For å skape en dronning fores en larve nesten utelukkende med dette og ingenting annet, for å vokse seg vesentlig større enn en arbeider, samt utvikle reproduksjonsorganene. Alle arbeiderbier starter på samme måte, men fordi en vanlig arbeider-larve ikke fores utelukkende på dette men også får en stor del pollen og honning utvikles ikke reproduksjonsorganene når de utvikler seg fra larve til bie.
Dette har vært en smertefull prosess men også svært lærerik, og vi er fast bestemt å å lære godt av dette. Vi krysser nå fingrene for kommende sesong.
-
Bilder, Fiske, Fra naturen, Håndarbeide, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Våren nærmer seg!
Det har vært ganske mange stille uker for oss her på gården, men nå nærmer våren seg. De første forberedelsene er gjort: Jeg har bestilt et ganske stort lass med frø som vi skal teste. Vi har laget reviderte planer for hva som skal plantes og hvor i drivhuset, planlagt nye dyrkekasser, vi arbeider akkurat nå med å rense opp i låven så vi kan bygge til hønene i fjøset… og vi har fjerna greinene foran bikubene!
Biene er overhode ikke aktive enda.. men det nærmer seg med stormskritt Den Store Lettelsen. Med andre ord… ut for å gjøre fra seg! Bier gjør ikke fra seg inne i bikuben når det er vinter, dette kniper de igjen om helt til det er nok varme på seinvinteren slik at de klarer å fly… og da tar de en lynrask svipptur ut og slipper seg løs bokstavlig talt. Deretter forter de seg tilbake til kuben og klynger seg sammen i påvente av ordentlig vår. Vi har vært urolige om biene har overlevd vinteren pga så lite snø som isolasjon til kubene, men vi har hørt lyder fra minst 3 av 6 kuber. Vi får se når de blir aktive hvor mange kuber som er i live, men jeg er klar til å hive sukkervann på flaske for å sette ut til dem.I og med at vi har dekket til kubene på vinteren med gran-greiner fjernet vi en større del av det nå i dag slik at kubene er mer åpne, og slik at fronten er frigjort så de kan komme seg ut dersom de vil. Allerede nå er det fort oppi 7-8 grader i solsteika så de kan godt finne på å ta en liten doss-runde nå på dagene.
For en ukes tid siden hadde vi svigers på besøk her og vi dro et par runder ut på isen for å fiske. Vi har faktisk fått en del fisk nå de to tre siste rundene, og har til og med tatt ei gjedde hjem for å spise. Jeg må innrømme at det går an å lage god gjedde, selv om det definitivt ikke er min favoritt-fisk.
Vi har regelmessig fint besøk her på gården av hvithale-hjortene, spesielt en hunn med sin fjorårskalv. Hun har ikke jaget denne vekk enda, og de dukker opp begge to og koser seg ved forings-stasjonen. Jeg har i hele vinter lagt ut potetskrell, gulrotskrell, alt mulig grønnsaks-kapp og en håndfull mais nå og da, så de har funnet mat hos oss hver gang de har kommet på besøk. Denne vinteren har ikke vært ekstrem med snømengden, det er først siste måneden vi har hatt ordentlig snøfall, så jeg tenker de har klart seg ganske bra med maten de finner i skogen dette året, men jeg har likevel hjulpet de litt med kjøkken-skrap.
Ikke like velkomment besøk er gaupa og reven. Jeg har ikke noe i mot noen av de, men vi tenker jo å ordne til høns her, og da er disse to gjestene ikke like velkommen som de ellers skulle vært. Men man slipper ikke unna dem så lenge man bor midt i skogen så vi må inrette oss deretter!










-
Hvordan oppbevare egg lenge
Dersom du har høner vil du nok oppdage at den høy-produktive tiden på året med tanke på egglegging absolutt er sommeren. Da regner det egg og du klarer ikke spise de alle på en gang. Så hva gjør du da?
Du sitter altså der med eggekartonger oppetter veggene full av egg, og vet at når vinteren kommer kan du ikke forvente noe særlig egg. Selvklart finnes det vinter-leggere, høner som legger egg enten det er sommer eller vinter, men som regel kan du ikke regne med noe særlig egg-mengde i vintermånedene.Det finnes mange ting du kan gjøre med eggene du nå har overalt på kjøkkenet: Du kan vispe de sammen og tørke de på 30-50 grader i ovnen så du får eggepulver: Perfekt å bruke til å lage eggerøre på søndags morgenen eller å bruke i bakingen. Du kan regne rundt regna en spiseskje eggpulver til to spiseskjeer vann for å bli ca ett egg. Dermed har du sikra deg egg for noen år fremover.
Men det er jo ikke bare baking og eggerøre man bruker egg til. Hva så med hardkokte egg? Stekte egg? Slike ting kan også ordnes.
En mulighet er å hardkoke større mengde egg og legge i eddiklake, deretter kan du sylte eggene (uten skall så klart) sammen med rødbeter, løk, gulrøtter og hva du nå enn føler for å sylte. Dette blir en snasen godbit å legge på tallerkenen sammen med for eksempel stekte pølser, bacon, til middagen eller lignende, og eggene holder seg over ett år på denne måten om du har sur nok eddiklake.
Noen snakker om å senke eggene i olje. Det som gjør at egget blir dårlig er at eggeskallet tross alt er porøst og slipper gjennom luft. Om lufta kan komme inn kan også bakteriene det, og dermet får du råtne egg etterhvert. Om du legger eggene på glass i ren olje kommer ingen luft til, og eggene råtner ikke. Jeg mistenker du kan holde eggene bra i 6-9 måneder på denne måten, men har ikke testet denne metoden selv. I teorien burde du kunne konservere egg i olje også kjøpt fra butikk.
Men kremen av kremen når det gjelder bevaring av egg over lengdre tid må nok være kalk-vann. Ved å blande slukket kalkpulver med vann får du en alkalisk løsning som holder eggene ferske i opptil to år. Du legger altså eggene på glass, og heller kalk.-vann over de til de er helt dekket med en god fingerbredde og enda litt. Det viktige her er at ingenting av egget skal stikke opp over overflaten. Noen avslutter dette med en halv til en cm lag med olje på toppen for å forhindre at noe av vannet dunser bort over tid.
Ved å blande kalken med vannet skaper du et miljø som er perfekt for egget, og ikke så perfekt for slikt som gjerne vil bryte ned egget. Og videoer på nett snakker om holdbarhet på et par år uten problemer. Ettersom tiden går kan egge-gula bli litt skjørere og du opplever at du ikke har ei hel eggeplomme når du knekker skallet. Dette er jo noe man gjerne også opplever på egg kjøpt i butikken ettersom ukene går. Flere anbefaler å knekke eggene for seg før de tilsettes, bare for å være helt sikker på at ingen egg har blitt dårlig.
Det viktigste med denne metoden er at eggene må være uvaskede. Når egget kommer ut av høna er det en beskyttende hinne utenpå som hjelper egget å stå i mot bakterier. Denne hinna vaskes vekk fra eggene før de kommer til butikk. Når du henter inn eggene dine fra hønsehuset kan du altså ikke gjøre noen massiv vasking, men tørke vekk flekker med en tørr og myk klut. Denne hinna er svært viktig for denne prosessen. Har du allerede vasket en enorm mengde egg før du rakk å lese om dette kan du kjøre bakover til hardkokte sylta egg eller tørket eggepulver i stedet.
Skjønt om du vil kan du også fryse ned egg. Du kan knekke egg ett og ett i isbite-brett som er store nok, og når de er frosne løsner du de og har i pose eller boks så du lett kan gripe det antall egge-kuber du behøver for det du skal lage. Det er en fordel å vispe eggegula og eggehvita sammen, eller fryse eggeplomme og eggehvite hver for seg, fryseprosessen ødelegger gjerne hinna på eggegula så du kan ikke fryse hele egget sammen som en enhet og forvente å ta de ut av fryseren og ta gula vekk. Da er det bedre å skille eggene og fryse eggegule og eggehvite hver for seg, fortsatt slik at du kan gripe fra en pose/boks det antall eggehviter og eggeguler som oppskrifta di krever. Men for å lage omelett eller etterøre kan du som sagt vispe sammen egget før du har det i en isterningsboks.
Jeg driver for alvor med planlegginga av hønsehuset vårt, og jeg kan love dere bildebomber når vi kommer i gang med bygginga!
-
Årets honning
Som jeg kanskje tidligere har nevnt gikk ikke denne bi-sesongen helt som vi planla. Riktignok tenkte vi allerede i fjor på at vi skulle splitte den ene kuben opp i to eller tre (med kjøpte dronninger) slik at vi kunne øke fra to til tre eller fire kuber dette året, men så drastisk som å øke til sju kuber hadde vi ikke helt planlagt. Og dette går så klart ut over honninghøsten.
La meg forklare:
Hver gang en bikube lager dronningceller lager de gjerne flere enn en. Og hver gang en dronning skal stikke avgårde med ungkarene i kuben for en liten flyveorgie i befruktning blir hun fulgt av en gjeng bier. Varierende hvor mange bier som følger henne men fra et par tre tusen til flere titalls tusen, avhengig av hvor stor «morskuben» er. Og før de gjør dette sulter dronninga så hun skal være liten og lett nok til å fly mens alle arbeiderne gasser seg i den honningen som allerede er sanka inn, så mye av honningen blir spist rett og slett.Med andre ord: Vi har sluppet å kjøpe befruktede dronninger, men til gjengjeld har vi betalt med honning og måttet kjøpe nye kube-deler, Om vi hadde kjøpt dronninger skulle vi uansett måttet kjøpe kube-deler, tross alt må jo biene ha et sted å bo, men til gjengjeld hadde vi nok fått vesentlig mer honning fra «moderkuben». Og befruktede dronninger koster nesten like mye som å kjøpe en hel kube med dronning, kasse, kaker og bier, bare for å nevne dette.
Men alt i alt er vi fornøyde. Tross fem svermer (og fem etegilder) fra en kube og to fra den andre har vi faktisk fått en del honning. Faktisk har vi fått fire ganger så mye som i fjor! Riktignok har vi tatt på oss en ganske stor innkjøps-sum til neste år: Vi må kjøpe bokser og kaker nok til at biene våre kan sanke honning, og vi må være forberedt på et behov av tre eller fire ekstra etasjer til honning på hver kube. Det er en ganske stor del bokser faktisk, så det kommer til å koste litt. Heldigvis er dette en engangs-sum tross alt, både bokser og kaker gjen-brukes. Et litt større problem er hvor vi skal oppbevare alt dette 😉 Men jeg har en drøm om å knakke ut ei døråpning i veggen under kjellertrappa, så vi kan lagre en hel del esker (julepynt og slikt) under der, dermed frigjøres plassen der disse omtalte esker står så vi kan stable bokser klar med kaker i der. Når og om vi får gjennomført dette er derimot en annen sak. Men fakta er at det er faktisk ganske mye tom plass under den kjellertrappa så det hadde vært en flott lagrinsbod for esker av ymse slag.
Nuvel, nok om dette. Gårdagen gikk i det klissete tegnet: Vi hadde honning overalt, men hadde heldigvis rulla ut malepapp på gulvet i garasjen. Til neste sesong må vi nesten bare skaffe oss ei honning-slynge selv, det er veldig tungvint at stakkars søskenbarnet til svigermor må drasse den store slynga si til oss for å hjelpe oss. Han er dessuten over 80 år, så jeg har dårlig samvittighet. Det var hans eget tilbud å komme og hjelpe oss for å slynge honningen men nå må vi nesten skaffe egen. I tillegg trenger vi litt ekstra tillbehør: Kakeholdere så vi kan løsne voksen på fronten og skrape den av, og stativ der de åpnede kakene kan stå mens noen slynges. Vi skulle kunne bygge disse av tre, men jeg vil gjerne ha rustfritt stål så de kan rengjøres ordentlig og ikke tar med seg eventuell smitte over til neste år. Vi behøver nok også to honning-siler til, og et antall bøtter for å oppbevare honningen i før den tappes. Vi bestilte to sånne honningtappekraner så vi skulle kunne lage opptil to store tappe-bøtter, i år har vi laga bare en siden vi kun har tre 20liters bøtter beregna til mat og som har lokk, men etter denne høsten med kjøpt sukkervann kommer vi til å ha fem-seks nye bøtter. Det trengs til neste år, og da kan vi nok også lage enda en bøtte dersom vi føler det behøves.
Vi har mer enn nok bordplater og benker til å kunne ha ting stående på, det eneste vi mangler er litt lagringsplass som jeg håper vi kan ordne med å åpne ei døråpning til under trappa som vi har nevnt.




-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Kjøkkenmesteren, Konservering, Matprat, Sanking
No-Waste eller ikke?
Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.
Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.
En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?
Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.
Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.
Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.
Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂











-
Long time almost no see
Hva har skjedd siden mars sier du?
Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….
Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.
Bildebombe:

































-
Bilder, Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Håndarbeide, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Moder Jord, Småprat
Våren er i anmarsj!
For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.
Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!


Hvitløken titter forsiktig frem! 


Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast! 
Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb. 

Den første krokusen har tittet frem 
Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko. 

Brødposen innvies 
Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant 


Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien 
Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene! 
Rundstykker av surddeig. 
Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der. -
Kreftkjuke
Jeg tenkte nevne denne lille utveksten. Dette er en kjuke man oftest finner på levende bjørketrær, men denne kan også vokse på andre løvtrær. Kreftkjuka kalles også Chaga, og er mye nevnt innen naturmedisin. Det er sagt at kreftkjuka kan hjelpe mot en mengde ulike problemer og jeg velger å sitere Urtekilden:
«Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, immunstimulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell, antiparasittisk og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»
Med andre ord er Chaga unektelig svært helsebringende i følge folkesnakket. Men hva stemmer av dette? Det er bevist at Chaga har to stoffer som virker krefthemmende hver for seg, et proinflammatorisk polysakkarid og betulinsyre, men polysakkaridet tas veldig lite opp fra tarmen og betulinsyra er ikke vannløselig, og man får dermed ingen nytte av noen av disse ved å brygge te på Chaga. Dermed er det ikke bevist at Chaga faktisk har kreft-dempende egenskaper, selv om dette ikke hindrer noen fra å prøve. Noe som derimot er bevist er at Chaga inneholder antioksidanter som virker betennelseshemmende, og et melanin-pigment som hjelper ved mage og tarmproblemer. Det er indikasjoner i en annen studie at Chaga kan hjelpe ved nevrodegenerative problemer. Chaga inneholder også Oksalsyre, så man skal være forsiktig med overdrevent bruk av denne da oksalsyre kan fremme nyreproblemer. Merk at vi da snakker om enorme inntak, for eksempel 10-20 gram rent pulver over lengre tid, man får ikke slike problemer av å drikke en kopp te daglig. Det meste av nyre-risikoen kan også unngås med å drikke et glass melk sammen med chaga-teen, da de fleste oksalsyrene binder seg til kalsiumet i melka i stedet for å bli i kroppen og skape nyresteiner eller andre nyreproblemer.Likevel er Chaga noe av det mest utbredte innen folkemedisin som en «all-round» medisinte, som bokstavlig talt anses å utføre mirakler på absolutt alt. Man kan nok gjerne åpne diskusjonen om dette er fordi placebo-effekten hjelper eller om det faktisk er Chagaen som hjelper. Men dette er en helt annen diskusjon jeg ikke vil begi meg inn på her og nå. Ingenting av dette endrer at folkemedisin siden steinalder har benyttet seg av legende egenskaper i planter og vekster, inkludert Chaga, og Chaga har hatt en beviselig positiv effekt på svært mange små og større plager. Det pågår fortløpende studier av denne kreftkjuka, og kommer nok til å fortsette over lengre tid da vår vitenskap er i konstant fremgang og vi får nye metoder for å undersøke hvorfor noe fungerer og hvordan fortløpende. Hvem vet hva fremtiden vil vise når det gjelder Chaga? 🙂
Slik jeg ser det kan Chaga definitivt fremme god helse rett og slett på grunn av sin rike kilde av Antioksidanter, så lenge man husker på at alt med måte.
Hvor finner man Chaga? Det virker som at Chaga gjerne gror der en gren er saget eller brukket av, og dermed vil man ofte finne denne nær veier og hager, men den kan også vokse på eldre friske trær midt i skogen. Husk at å skjære Chaga av et tre krever at du har markeiers tillatelse, så du kan ikke bare forsyne deg med dette om du finner det i en skog du ikke eier. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å skjære noe fra levende trær, hverken kvister, kreftkjuker eller andre kjuker, greiner, granskudd eller lignende.
Om du så finner Chaga på et tre der du eier marka, eller du har markeiers tillatelse til å høste om du finner, er det bare å skjære i vei. Du kommer ikke til å skade treet ved å skjære av kjuka, men for fremdidig høsting kan det være greit å ikke ta absolutt alt av chagaen dersom du vil kunne komme tilbake og hente mer senere. Det kan være en fordel å dele opp kjuka mens den er fersk, når den er tørket blir den svært hard. Om du vil kunne lage pulver er det altså en fordel å dele denne før tørking. God gammeldags kaffekvern er svært effektiv i å dele opp chagaen i passende biter, og deretter kan du luft-tørke, eller du kan tørke i ovnen på 50 grader med ovnsdøra åpen.
Når den er tørr forvarer du den i luft-tette glass, og du kan med fordel koke noen spiseskjeer i et par liter vann over flere timer for å få et sterkt avkok av pulveret. Pulveret kan brukes flere ganger. Avkoket du får kan du blande i kaffe eller te senere, eller du kan drikke det som det er. Smaken er noe jordaktig kaffelik, men ikke spesielt sterk så den maskeres svært enkelt ved en vanlig kopp te. Undertegnede pleier gjerne bruke et shotglass med chaga i en kopp kaffe eller te en gang i mellom,
-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!










-
Plantefiber til klær
Alle kjenner jo til lin og bomull, dette er to svært kjente plantebaserte kilder til fiber for å lage klær av. Men dersom du tror at dette er de eneste man kan bruke for å lage klær tar du feil. Vi har mange flere kilder i planteverden, mange av de er innerste barken på visse trær, men vi har en her i norden som er svært tallrik, lett å finne… og du kan lage klær av den! Brennesler! Bare se!
