Dette ordet er litt ladet for oss nordmenn. Og dessverre mer og mer aktuellt. Slik verden ser ut er det stadig mer uro, stadig flere bekymringer i hverdagen: Økede matpriser, økede priser for drivstoff og elektrisitet, mangel på drivstoff, renter går opp, alt blir bare dyrere og dyrere, og verden ser mer og mer dyster ut.

I disse dager skader det absolutt ikke å børste støvet av Mor Norges Matbok fra 1930. Jeg har skrevet om denne allerede tidligere, men den tåler å nevnes igjen fordi den er aktuell og den er bra. Den informerer en husmor (eller husfar for den saks skyld) om hvor mye mat man bør beregne per person på ukesbasis, og dette er ikke så dumt å kjenne til. Dette er også kostholdsforslag basert på ren mat, ikke over-prosessert slik en stor del av maten i verden ser ut i dag. I det minste den vestlige verden. Bare ta en titt på bildet til venstre, så får du en ide hvor mye maten har forandra seg over årene! Tekstekn kan nok kanskje være litt liten… men man får jo en ide: Før var brød mel, litt sukker for gjæren, gjær, salt, vann eller melk og kanskje også smør. Nå? Nå må man nesten være professor for å gjette hva ingrediensene er.

Og dersom det absolutt verst tenkelige skjer, om det bryter ut krig.. Norge i disse dager eksporterer det meste vi produserer selv, og importerer nesten all mat vi har i butikkene. Hva gjør vi om infrastrukturen kollapser og vi ikke kan importere maten lenger? Om det ikke finnes drivstoff så den mat vi produserer på et samlet areal på en plass i Norge ikke kan transporteres? Eller hva om infrastrukturen fungerer og vi kan transportere hit og dit, men internet og det digitale er ikke-eksisterende? Hvordan skal vi da betale når verden er sentrert rundt digitale penger? Når minibanker er vår eneste mulighet til å hente ut penger fra vår digitale bankbok?

Det skader faktisk ikke å tenke på litt småskala matdyrking. Overhode ikke. For på kanskje 100 kvadratmeter kan man dyrke ganske mye mat. Noen saker, sånn som jordbær, kan man bygge seg et etasje-system for: Det er enkelt å bygge ei hylle som kan holde for eksempel 3 40-liters murerbaljer som er firkanta over hverandre, dermed kan du ha ganske mange jordbærplanter. For jeg gjetter du kan ha minst ti planter i hver 40 liters balje. Bare pass på et par hull under så overflødig vann kan renne ut 😛

Det samme med erter og bønner. Dette er planter som krever veldig liten plass. Du kan dyrke veldig mange erter i en 40 liters balje langs veggen! Bare heng opp to kompost-gitter over hverandre på veggen så de har en plass å gripe tak i. Bønner har som oftest ingen gripere, men to staur og litt hyssing bare for å holde de oppe når belgene svulmer opp holder lenge.
Selv gulrot og potet kan dyrkes i murerbaljer på en terasse for enkelhet å arbeide med jorda, og fra ei tyveliters bøtte (med hull i bunnen) kan du faktisk få opptil 10-20 kilo potet avhengig av hvor lenge du venter før du høster dem inn. Så dersom du har et par 40 liters murerbaljer kan du få ganske mye potet. Kanskje ikke nok for en hel vinter for en familie, men du kan drøye ut matkjøpet veldig mye. Gulrot også kan dyrkes i bøtter og baljer på denne måten, og du får plass til veldig mange gulrøtter i ei bøtte faktisk.

Har du en hage på minst 100 kvadratmeter, og du ofrer gressplen-opplevelsen totalt kan du dyrke et helt årsforbruk av jordbær, bringebær, potet og gulrot. Dersom du overlever kykkeliky kan du til og med ha en håndfull høner og en hane med en hønsegård som har tak slik at du kan få egg og kyllingkjøtt. 5 høner og en hane trenger ingen enorm plass hverken inne eller ute, og du får finfin gjødsel til grønnsakslandet fra dem.

Dersom du begynner å så egne grønnsaker kan det være lurt å også planlegge neste år. Gulrot produserer frø år 2, så det kan være ganske greit å ta ei tiliters bøtte, merke med tape og året du sådde de, så ti frø der og la gulrota stå i bøtta over vinteren. Året etter setter de blomst og lager sine egne frø som du så kan samle inn. Du kan knytte organzaposer rundt blomsten når den begynner å visne så du ikke mister de bittesmå frøene 😉 Om du også året etter sår gulrot i bøtte nummer to får du altså kontinuerlig gulrotfrø, og så fort du har samlet frø fra bøtte nummer 1 sår du nye gulrøtter året etter og merker med nytt årstall.

Det samme kan du gjøre med løk: Også løk setter blomst og frø. Men dette er også en toårig prosess: Du planter kanskje 5 setteløk i ei bøtte, lar de få vokse, og du kniper ikke vekk blomsten når den kommer. Når den kommer lar du den stå og høster frøene når de kommer. Når du sår frø på våren og lar de få vokse får du bittesmå løker som du overvintrer og planter året etter. Da tar du fem av de og setter i bøtte nok en gang slik at du igjen kan høste frø for å skape egne setteløker.  Og denne prosessen er lik for neper, beter og kålrot, bare for å nevne noen. Alle disse setter blomst år 2 for å skape frø. Så der har du oppskriften på å høste egne frø fra egen avling, men som sagt kan det være lurt å høste fra mer enn 1 plante. Minst 5 tror jeg må til. Så du trenger altså et lite hjørne i hagen din for noen bøtter til «frøproduksjonen». Eller en pallekrage om du heller foretrekker det. Alternativt en liten firkantet flekk i jorda om du ikke gidder hverken bøtter eller pallekrager.

«Vennedyrking» er også noe man kan snuse seg inn på. Mange planter kan trives godt sammen i samme krukke, bøtte, pallekarm eller dyrkebed. For eksempel er bønner og erter svært gode venner med poteter, så om du har en pallekrage med potet kan du like gjerne dyrke bønner eller erter i samme pallekrage. De konkurerer IKKE med hverandre på næringa, og nyter godt av hverandres selskap. Løk og Gulrot gror også svært godt i samme pallekrage/bøtte/land, sett en rad løk ytterst, og en rad løk mellom hver rad gulrot, og lukta av løken avskrekker gulrotflua. Løk og jordbær er også gode venner, men du kan også dyrke for eksempel gressløk, dill og andre gode krydderplanter i samme land/bøtte/pallekrage som jordbæra.

Dersom du dyrker egen tomat kan du med fordel sette hvitløk i samme pallekrage/bøtte/balje høsten før du skal plante tomater der, lukta avskrekker det meste av kryp man ikke vil ha der, og tomatplantene bryr seg fint lite om at det vokser hvitløk under jorda der de vokser selv. Agurkplanter trives godt sammen med erter, bønner, salat, og de fleste rotgrønnsaker som gulrot, rødbeter, kålrot og neper. Så du kan dermed dyrke to ulike saker på en og samme plass for å få mer avling fra lite område.

Så hva skal man fokusere på når man bestemmer seg for en nød-hage i bakgården sin? Fokuser på mat som har lang holdbarhet når den lagres: Poteter, gulrot, hodekål, løk, beter og neper. Disse kan lagres i mange måneder i konstant kjølig område. Har du ikke plass til å lagre dette i en kjeller? Grav ned en gammel ødelagt fryseboks og legg et isoporisolert lokk over for vinteren. Det finnes mange måter å lage seg en enkel liten «jordkjeller». En hel del planter som for eksempel grønnkål er svært frost-bestandig, og kan høstes fra bokstavlig talt under snøen i mildere trakter.

Og lær deg kunsten å hermetisere og sylte: Det meste kan hermetiseres. Kok grønnsakene, legg de på steriliserte glass og dekk dem med sin egen kokesaft, sett glassene i en kjele og kok de minst 45 minutter. Pass bare på at du ikke skrur lokket tett på under kokingen og at vannet bare går opp til lokk-halsen og ikke høyere. Når de har kokt 45-60 minutter kan du stenge av varmen og la de avkjøles litt i vannet de kokte i, og når det er kjølig nok til at du klarer å vri lokket fast gjør du det og løfter de ut av vannet. Det finnes fine gripekliper nettopp for hermetisering å få kjøpt så man slipper løfte de opp med egne labber. Og biltema har sånn fin magnetsak for å få tak i skruer fra en motor, denna kan du bruke til å løfte opp metall-lokk fra en kjele med kokende vann når du har kokt glass og lokk for å sterilisere dem. Dette er en kunst som besteforeldrene dine vokste opp med, og en kunst som burde friskes opp. Tørking og sylting er også noe du kan gjøre: Kok opp sukker, eddik og vann til en lake, steriliser glass ved koking eller damping, ha vaskede grønnsaker på kokende hete glass og hell eddiklaken over mens den er kokende het. Steng glassene og still dem oppned på benken så innsiden av lokket sterilisers av temperaturen på laken. Og plutselig har du agurk, tomtater, kål, gulrot, bønner, erter og you name it som holder i et par år.

Du kan hermetisere gryter og supper på store glass. Ha alle ingrediensene til ei suppe på et serilisert glass, hell over buljong og kok det i vann eller bak i ovnen på 150 grader minst en times tid og du har rask middag. Gryteretter og lignende kan hermetiseres på akkurat samme måte. Du trenger altså bare glass nok til dette, og for disse sortene er det greit å ha minst 7,5 dl glass eller større. Halvlitersglass er nok til to personer med litt brød ved siden av.

Og glem ikke tørking! Det meste kan tørkes foruten melon og slike ting. Du kan tørke og oppbevare på plastbøtter med lokk det aller meste. Du kan koke poteter, mose de og tørke moset og lage eget potetmospulver. Du kan tørke skivede grønnsaker, krydder, urter og tomat for å lage tomatpulver. Agurk gjør seg ikke så bra til tørking fordi de består av så mye vann, men disse kan syltes i stedet. Bær kan tørkes. Frukt kan tørkes. Krydder kan tørkes. Kort sagt kan du tørke meget. Og du kan lage et tørkeskap ganske enkelt: Nett i rustfritt stål på ei firkanta ramme for å lage tørkebrett. Et tørkeskap i solveggen av drivhusplast der du har et lokk som kan åpnes bare en liten gløtt (eller alternativt en bitteliten ventil på bakveggen for å slippe ut fukten) som du kan ha mange slike brett i og la det stå der i sola. Jeg garanterer at sola varmer opp et slikt tørkeskap ganske fort og det tar en dag eller to å tørke det du har inni der. Mat som er tørket holder i mange år, og du kan lett gripe en håndfull av det og slenge i ei gryte for å lage suppe, lapskaus og annet av det. Du kan til og med tørke kjøtt på denne måten, skjønt å tørke fisk anbefaler jeg som vinter-jobb slik det ble gjort av fiskere i hundrevis av år. Fisk skjemmes litt fort så det er ikke en fordel å tørke på denne måten.

Dersom du kan få tak på ei melkvern og helt korn er dette ideelt: Korn har lagrinstid på maaaaange år, og du kan kverne ditt eget mel ved behov om du har ei egen melkvern. Men selv det å kjøpe stort parti av allerede malt mel og oppbevare i tønner i kjeller, garasje eller annet sted der det kan oppbevares tørt er å foretrekke fremfor å ikke kunne bake sitt eget brød. En annen sak som er lurt å kjøpe i større kvanta er salt og sukker. Salt kan du få kjøpt i 25 kilos-sekk mange steder, Felleskjøpet er en av disse plassene, og det koster ikke helt allverdens. Fisk og kjøtt kan konserveres med store mengder salt (se bare på pinnekjøtt for eksempel), og du kan fermentere grønnsaker og agurk med saltlake helt uten sukker og eddik.

Jeg håper du har fått mange gode ideer til hvordan du kan produsere litt mat til eget bruk og også hvordan du kan konservere det du dyrker selv. Du kan sanke mye også fra naturen men det er et kapittel som fortjener et eget blogginlegg synes jeg, jeg kommer tilbake til dette. Det skader ikke å ha litt småskala i egen hage, selv om man skulle bo i et rekkehus med 10X10 meter hageflekk!