-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! utsikten fra klobbskat-havna Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) Ordnet nye hylleløsninger i matboden Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt Fått full vår Store hylla i matboden Sett rabarbraen våkne til liv Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den Malt og lakkert bordene Fått opp garderobeløsning på soverommet Hatt fint besøk en tidlig kveld Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) HAtt ett annet fint besøk Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning Ordnet ingefær klar til planting Tatt mange saunaer Strikket ferdig to luer Begynt med fundamentet til drivhuset Og fjerna rosebuskene! Planter som våkner Dreneringsrør legges J med stampemaskinen! Halvveis ferdig Jordbær plantet Gjerde påbegynt Potetlandet pløyd Første start av kjøreklipper Vår nye bestevenn Overlevd Ikea Fått hjem Saga Skattepus Fått opp møbler og gjesteseng+ Satt poteter Plantet grønnsaker Fått mere grus blitt ordentlig svette Og nærmer oss ferdig!
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
-
Plantefiber til klær
Alle kjenner jo til lin og bomull, dette er to svært kjente plantebaserte kilder til fiber for å lage klær av. Men dersom du tror at dette er de eneste man kan bruke for å lage klær tar du feil. Vi har mange flere kilder i planteverden, mange av de er innerste barken på visse trær, men vi har en her i norden som er svært tallrik, lett å finne… og du kan lage klær av den! Brennesler! Bare se!
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Husdyrhold, Hverdagsliv, Konservering, Matprat
Oppbevare egg over vinteren
For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann.
-
Apiary til biene!
Denne fikk meg på tanken at vi kan godt lage noe slikt om vi skal ha bier i fremtiden! Klikk på linken for å se en Facebook-reel som viser den.
-
Bambus
Bambus er ikke akkurat en lokal plante men jeg må innrømme jeg lar meg imponere over det brede spekteret av bruksområde på dette som i realiteten faktisk er… gress! På grunn av hvordan gresstrået vokser får du noe helt utrolig variasjon. Bambus vokser som hule gresstrå, svært rask tilvekst, og hvert enkelt rør har flere tette avdelte avdelinger. Med andre ord kan du lett sage av et rør, hule ut så mange mellomledd du ønsker og få en vannbeholder, vannkaraffel eller blåserør om du vil det.
Bambus kan ikke bare brukes til å lage oppbevaringsrør, du kan splitte og flette og veve med det akkurat slik du kan med gress, og dermed faktisk lage møbler av bambus. Det kan brukes til flettverk som skillevegger, du kan lage all verdens ulike artikler med det, du kan lime sammen biter, kappe til og dreie ut til fat og serveringsskåler og så videre. Jeg er ganske enkelt litt forelska over allsidigheten til denne planten, for ikke å snakke om at det aldeles ferske lille skuddet av bambus kan du spise kjernen på!
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Konservering, Matprat, Moder Jord, Sanking, Småprat
Høsten er den beste tiden
Høsten for den som liker å sanke og ta vare på spiselige ting er den aller beste tiden på året. Det er nå moder natur kaster haug på haug med oss av frukt, bær, grønnsaker og røtter, det er nå det virkelig er overflod. Her i nord er nok høsten snart en saga blott og Kong Vinter står for
døren, men lenger sørover er det fortsatt innhøstingstid, og om du ikke allerede har sanket inn alt fra hagen er det på høy tid.
Det er denne tiden på året du virkelig kan nyte godt av svært mange gamle teknikker for å ta vare på mat:
– Tørking, som tillater deg å oppbevare en stor mengde mat over svært lang tid.
– Salting, noe du med fordel kan gjøre i kombinasjon med tørking.
– Sylting, som tillater deg å oppbevare maten nogenlunde fersk, men med noe endret smak, uten å ha tilgang på frysere i litervis.
– Hermetisering, som også lar deg oppbevare mat i svært lang tid.
– Innfrysing, som kun forlenger holdbarheten med noen måneder.Og for å forlenge holdbarhet på foreksempel syltetøy sverger jeg nok til voks-lokk, som nekter eller sporer tilgang til å komme i nærheten av syltetøyet, og dermed tillater hylle-oppbevaring i så mye som et års tid eller mer uten å ha tilgang på fryser.
For det aller meste her behøver du bare en hel haug med glass, og for hermetisering behøver du ei rist og ei glassklype for å løfte glassene ut av gryta. Med nøye sterilisering av glassene i form av damping eller koking i forkant av fylling med mat vil du få et rent og sterilt produkt som holder seg lenge.
-
Fra sau til garn
Prosessen å få fint garn er ganske lang på papiret i det minste. I virkeligheten er det kanskje ikke like lang vei, men prosessen tar litt tid. Etter å ha lest selv om hva som skjer mellom saueklippinga og strikkepinnene mine setter jeg bare enda større pris på garn av ekte ull!
Steg 1: Klippingen.
Sauen skal selvklart klippes før vi kan lage noe garn, det går jo tross alt ikke å slenge en sau på en rokk og så triller det garnnøster av. Ulla må klippes av kroppen, og som alle vet kan det hende det gjemmer seg ganske mye forskjellige hemmeligheter i ulla du klipper av.
Så fort sauen er klippet stappes gjerne ulla i papirsekker før den går videre til neste steg. Klippingen skjedde i gamle dager med store metallsakser, mens man i dag bruker elektrisk klippemaskin med klippekam som er spesielt tilpasset ulla. De fleste sauebønder er svært opptatt av at klippinga skal skje skånsomt for sau fordi det da også blir best kvalitet på ulla, og dette høres finfint ut for meg. Skånsomt for sau er alfa-omega i min verden! Derfor har jeg trua på en «klippebenk» der man fører sauen opp på en platform så man slipper å stå bøyd, og fester sauens hals mellom to stolper så den kan røre hodet fritt opp og ned men ikke bakover. Deretter kan man jo servere en skål med litt munngodt mens man drar i gang klippemaskina og klipper fellen av. Mange velger å klippe av den særlig skitne ulla med vanlig saks før de klipper den (relativt) rene ulla med maskinen.Steg 2 : Sorteringa og selve klippinga.
Dette er en vanskelig sak å forklare, fordi man har i dag spesiell trening eller utdannelse for å kunne sortere ulla korrekt. Buk, lår og hale-ull blir gjerne klippet av og oppbevart for seg mens ulla fra resten av kroppen er klippet av til annen papirsekk. Det er en stor fordel å blande kun lik farge med hverandre, spesielt om du har hvit sau. Hvit ull er mye enklere å farge enn svart tross alt.Steg 3: Grovrengjøringa.
Om du ikke sender ulla di til spesielle fabrikker for å gjøre den rein er dette noe du kan gjøre selv. Du behøver en større flate for å legge ut ulla, og du kan også lage dette «bordet» av for eksempel hønsenett, plkast eller stålrør så du har lufterom mellom rørene, men husk at dette er en ganske skitten jobb så jeg anbefaler hansker og et rom du lett kan få gjort rent gulvet på. Legg fellen ut over bordet og begynn å fjerne alle ting som ikke hører hjemme i et garn, som for eksempel sagflis, kvister, høy, halm eller annet småtterier som har fulgt med sauen. Langs kanten av fellen vil du finne ganske mye pels som er kortere fiber enn midt på fellen og dette kan du nappe løs og stappe over i en egen papirpose for annet bruk. Fjern biter av ull som kanskje har mye urin eller avføring, eller kvae fra trær. Slik ull som er for kort eller særlig skitten vil vi ikke ha inn i garnet vårt, men jeg mener nå at denne ulla kan vaskes ordentlig, kardes og samles i pakker for annet bruk enn nettopp garn. For eksempel stopping av kosedyr, dekor, hår/skjegg for nissefigurer osv osv. Rundt halsen på sauen er gjerne der det oftes samler seg enorme mengder høy, og det vil være helt umulig å håndplukke akkurat denne ulla fri for rusk. Slik ull må du gjerne gi et forsøk på å rense men som regel blir denne delen av ulla kastet.Steg 4: Vasking av ull.
Ull er gjerne fylt til randen av sauefettet fra huden, og sikkert ett og annet annet også foruten hudfett 😉 Med andre ord: Ulla må vaskes. Og den må vaskes grundig. Du begynner med å helle opp så varmt vann du klarer for hendene dine, og ha i vaskemiddel. Det finnes velegnet vaskemiddel å få kjøpt, men jeg ser flere steder at hobby-spinnere gjerne velger vanlig oppvaskmiddel fordi denne gjerne er svært skånsom for ulla. Legg ulla i bløt i dette alt fra 15-30 minutter før du begynner å «stampe» ulla forsiktig med hendene. Hell av vannet og klem ut så mye du kan men du må ikke vri. Legg så ulla over i et nytt kar med såpevann og gjenta prosessen. Deretter skyller du av ulla. Ideellt er om du har et dørslag av gigantproporsjoner så du kan skylle av ulla gjennom dette, men om du ikke har noe slikt gjør du bare den varsomme stampingen i rent vann gjentatte ganger til vannet forblir temmelig rent. Deretter bør du sentrifugere ulla om du vil den skal tørke. Enten en håndsentrifuge, eller i vaskemaskin men ta gjerne ulla i vaskeposer og sentrifuger den langsomt.Steg 5: Tørking.
Om du kan lage brett av hønsenett kan du spre ulla over dette og la det tørke, ellers kan du også la ulla tørke i trådkurver. Snu litt på ulla morgen og kveld et par dager til du kjenner ulla er helt tørr.Steg 6: Karding.
Kardinga av ulla er alfa-omega for hvor bra du kan spinne garnet. Du kan lage en grovkarde bokstavlig talt med rundere spiker som løser opp ballene etter vaskinga, eller du kan kaste deg over med kardene med en gang. Selve kardinga er ganske enkel, men en tung og tidkrevende prosess, du bruker to brede karder og karder hårene jevnt og glatt. Alternativt kan du enten lage eller kjøpe en kardemaskin som bruker elektrisitet eller håndsveiving for å karde ulla jevnt og glatt. Hensikten er uansett å løse opp alle knuter og floker så det er mulig å spinne fint garn av ulla.Til sist steg 7: Spinningen.
Nå er det du lager garnet. Og denne prosessen kan ikke riktig forklares så enkelt, annet enn at du tvinner hårfibrene sammen så de former … nettopp garn. Her er det nok bedre dere titter på filmene nedenfor så dere får se prosessen! Etter spinninga er du velkommen til å innføre et steg 8: Fargingen 🙂Nedenfor finnes mange filmer som kan vise dere hvordan dere kan gjøre dette.
-
Farging av garn, steg for steg.
Når man skal farge garnet er det greit å ha klart for seg hvordan man går frem før man begynner så man ikke går glipp av noe på veien. Derfor tenkte jeg ta dere gjennom dette steg for steg.
Først nøster man opp garnet i hesper, du får ikke jevn farge om du har surret opp garnet i en kulerund garn-ball. Så bruk et hespetre og snurr opp garnet i hesper. Heng gjerne disse klar på et kosteskaft eller et plastrør. Dere kan se på videoen nedenfor, den er svært informativ og gir dere steg for steg hvordan dere skal gå frem for å farge garn med naturlige fargekilder. Beising er noe man gjør før farging så fargen kan binde seg til garnet så den ikke vaskes ut, og naturlige kilder å bruke til beisingen er Jamne eller bark fra gråor, men det går å kjøpe beisemidler som hjelper deg, som for eksempel Alun som man får kjøpt på apoteket. Det går også å tilsette Alun eller annet «beisemiddel» direkte i fargesuppen du legger garnet i.
Man får huske på at når man farger med naturfarger får man ikke eksakt samme resultat hver gang. Noen ganger blir fargen sterkere, andre ganger svakere, og man må farge alt garn man skal bruke til samme prosjekt på samme tid om man ikke vil ha fargevariasjon.
-
Naturlige farger til ull og stoffer
De fleste i dag kjøper kunstfarger til å farge selv, men det går å høste ting fra naturen for å lage farge til for eksempel garn. Jeg ramlet over en liste over produkter som hjelper med å farge ting på naturfag.no! Husk at du ikke må finne på å skave bark av levende trær, så se etter greiner og falltrær som du kan ta bark fra. Samme med bjørkeblader, du må innhente tillatelse fra grunneier for å høste blad fra levende trær.
- Grønne
- Bjørkeløv – Betula verrucosa – oljegrønn
- Reinfann – Tanacetu vulgare – varm gressgrønn
- Trollheggbark – Frangula alnus – grønn
- Bregner – div. arter – blekgrønn
Blågrønne
- Bjørkeløv – Betula verrucosa – blågrønn
- Blåbær – Vaccínum myrtillus – mellomblå
- Vassarv – Stellaria media – blekblå
- Skogjamne – Lycopodium (Diphasium) complanatum – mørkeblå
Gule
- Bjørkeløv – Betula verrucosa – gulbrun
- Engsoleie – Ranunculus acris – gulgrå
- Grønnvier – Salix phylicifolia x Salix glauca – frisk gul
- Krushøymol – Rumex crispus – sterk gul
- Ryllik – Achillea millefolium – gul
- Oreløv – Alnus – blekgul
- Tiriltunge – Lotus corniculatus – gul
Svarte
- Orebark – Alnus – svart
- Heggbark – Prunus padus – svart
- Engsyre – Rumex acetosa – svart
- Krekling – Empetrum nigrum – svart
- Brissel – – svart
Grå
- Engkall – Rhinantus serotinus – grå
- Pors – Myrica gale – grå
- Skogstorkenebb – Geranium silvaticum – gråbrun
Brune
- Skogstorkenebb – Geranium silvaticum – gråbrun
- Prikkperikum – Hypericum perforatum – kastanjebrun
- Trollheggbark – Frangula alnus – brun
- Steinlav – – brun
Røde
- Røsslyng – Calluna vulgaris – mellomrød
- Kvitmaure – Galium boreale – rød
- Bergmynte – Origanum vulgare – rød
Som tillegg kan jeg jo nevne at for eksempel løk også farger gult, men det kanskje behøves større mengde av det. Rød løk gir en dypere gul farge. Skall og stein fra avocado gir en skjær rosafarge, kaffe farger også i bruntoner, rødbeter gir en rustrødbrun farge, sorte bønner som kan gi en ganske sterk blå farge, spinat som gir en grønn farge, samt te som kan gi en beigeaktig brunfarge. Alt dette fester fint på ull!