• Bilder,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Småprat

    Velkommen til Cherry Gardens!

    Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.

    Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset  pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂

    Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!

    En gammel husgrunn i skogen vår!
    utsikten fra klobbskat-havna
    Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden!
    Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! )
    Ordnet nye hylleløsninger i matboden
    Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt
    Fått full vår
    Store hylla i matboden
    Sett rabarbraen våkne til liv
    Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den
    Malt og lakkert bordene
    Fått opp garderobeløsning på soverommet
    Hatt fint besøk en tidlig kveld
    Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!)
    HAtt ett annet fint besøk
    Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning
    Ordnet ingefær klar til planting
    Tatt mange saunaer
    Strikket ferdig to luer
    Begynt med fundamentet til drivhuset
    Og fjerna rosebuskene!
    Planter som våkner
    Dreneringsrør legges
    J med stampemaskinen!
    Halvveis ferdig
    Jordbær plantet
    Gjerde påbegynt
    Potetlandet pløyd
    Første start av kjøreklipper
    Vår nye bestevenn
    Overlevd Ikea
    Fått hjem Saga Skattepus
    Fått opp møbler
    og gjesteseng+
    Satt poteter
    Plantet grønnsaker
    Fått mere grus
    blitt ordentlig svette
    Og nærmer oss ferdig!







  • Helsehverdagen,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Konservering,  Matprat,  Ukategorisert

    Kan man vinterlagre epler?

    La oss nå si at du har enorme mengder epler i hagen. Eller du kjenner noen som har, og som tilbyr deg gratis plukking av alt du kan få med deg. Eller.. du kjøper selvplukk-epler ett eller annet sted.. Ja, det er jo fantastisk, men det er litt begrenset hvor mye eplesyltetøy man spiser på et år, for ikke å snakke om hvor begrenset mengde tørkede epleringer man behøver og vil ha også. Mens ferske epler, det kan man knaske på og  bruke både til baking og desserter. Men.. kan man da lagre epler? Og kan man vinterlagre epler fra butikken?

    Ja det kan man! Men du skal være litt nøye med hvilke epler du prøver å oppbevare. Og dessverre kan du nok oppleve at butikkjøpte epler er ikke så praktisk å prøve seg på vinterlagring. Jeg skal forklare nærmere nedenfor.

    Først og fremst: Dess hardere og mer crispy et eple er, dess bedre tåler det lagring. Noen epler er mye mykere i fruktkjøttet, og selv om også disse kan lagres har de en kortere lagringstid. Derfor kan det være lurt å lage seg et system for ferske epler der man begynner å vinter-knaske på de eplene som garantert har kortest lagringstid og venter med de som tåler vinterlagring svært godt til sist. Om det er vanskelig å bedømme hvor «crispy» et eple er kan det kanskje være til hjelp å tenke at et eple med et skikkelig tykt skall tåler lagring lengre. Generellt kan man forvente at dess søtere og mer «melet» eplekjøttet er, dess kortere klarer det lagres, og dess hardere kjøttet er å bite i og dess mer syrlig eplet er, dess lenger holder det utover vinteren. Dette har sin naturlige forklaring i sukkermengden i eplet,  I tillegg deles gjerne eplene inn i tidlige, halvtidlige, halvsene og sene sorter, rett og slett hvor tidlig på året du kan forvente å høste epler fra trærne. Dess tidligere eplet er, dess kortere klarer det vinterlagringen, dette har noe med vekst-perioden: Kort vekstperiode gir gjerne løsere fruktkjøtt og du får ikke det syrlige harde kjøttet som tåler lang vinterlagring.

    For det andre må du behandle eplene vesentlig  mer forsiktig enn et egg. Du må plukke eplet utrolig varsomt, og legge det like varsomt ned i en kurv, og du kan ikke slippe det neste eplet nedi. Epler får «blåmerker» av nesten ingenting, og har det fått et ørlite «blåmerke» vil det ikke klare vinterlagring fordi «blåmerket» brytes ned fryktelig raskt og drar med seg resten av fruktkjøttet i dragsuget. Derfor må du nærmest behandle eplet som om det er laget av sukkerspinn, hele veien fra plukking til du plasserer dem i hylle eller eple-racks. Med andre ord: Skulle du miste et eple på bakken eller på gulvet underveis må dette fjernes fra haugen av «skal vinterlagres» over i «syltetøy» eller «direktespising» eller noe slikt. Du skal også sjekke hvert eple nøye mens du plukker, minste lille skade, skurv eller annet på det og det må rates fra «vinterlagring» over i en av de andre passende kategorier du kommer til å ha på eplefronten. Dersom eplene har noen små skavanker eller skader i skallet kan du nok fortsatt lagre disse men vesentlig kortere. Derav er det viktig at du plasserer de med noe små skavanker slik at du henter fra disse aller først, og sparer av de «helt perfekte» eplene til aller sist, dette fordi epler uten noen skader naturlig nok ikke vil brytes ned like raskt som et som har noe små skader i skallet.

    Når det gjelder butikk-epler er det ikke 100% garantert at de er ferske. De er gjerne flere uker gamle allerede, endatil flere måneder gamle, og ikke minst har vi ingen som helst garanti for behandlingen de har fått under plukking, transport eller fra andre kunder i butikkene som bare rauser epler til side for å finne det største og fineste. Det er altså ingen fordel å kjøpe storparti med epler fra butikk for å sikte på vinterlagring.. men det kan du gjerne gjøre for å lage syltetøy og lignende av i stedet.

    Når du så har fått eplene trygt inn på kjøkkenet uten hverken skrubbsår eller blåmerker er det på tide å behandle dem og forberede de på vinterlagringen.  Du behøver en spiss og sterk liten saks nå (gjerne en egnet stilk-klipper eller rosesaks men pass nøye på å ikke skade eplet) så du kan klippe stilken ned så langt du kan. Dette er for å unngå at stilken skulle finne på å skade andre epler. Noen liker nå å sortere eplene i ulike eplehauger for egen del, der du legger de 100% perfekte eplene til side og de som har minimale små problem som ikke innebærer brutt epleskall i en annen, og dette gir deg også en sjanse til å oppdage små skader du har oversett under plukking, men det er opp til hver enkelt om man vil bruke noe mer tid på sortering.

    For lagring vil du helst ha en sval plass med noe høyere luftfuktighet enn et vanlig oppholdsrom. Grønnsakskjeller, fruktkjeller, matbod, jordkjeller eller lignende er ypperlig for dette. Det er en fordel med en konstant temperatur opp til maksimalt 5-6 grader, men ikke ned mot 0 grader siden frost skader eplekjøttet.  Noen liker å pakke eplene inn i avispapir hver for seg før de legger de på hylle, i en godt ventilert trekasse eller på eple-rack, mens andre bruker fryseposer som er litt tykkere enn vanlige plastposer, og knytter for de slik at noe fukt fortsatt kommer ut. Det er viktig at kondens ikke samler seg opp i posen fordi dette vil føre til at epler kan begynne å råtne.

    Når så lagringen pågår er det faktisk nødvendig å ta en liten «patrulje» blandt eplene dine innimellom. Dersom et eple har skjulte problemer og begynner å råtne sprer dette nemlig seg til alle nabo-epler, så dess raskere du oppdager et tilløp til råte eller mugg, dess raskere kan du slå det ned. Fjern det eplet som har problem og skyll av de nærliggende eplene før du tørker av dem og legger de tilbake. Epler som har begynt å få en muggen flekk eller et lite råttent område kan du likevel bruke så lenge du skjærer vekk det som er ødelagt, du kan fortsatt koke syltetøy eller legge ringer/biter til tørking.

    Med den rette sorten epler kan du forvente minst 6 måneder med god lagringskapasitet dersom du har en nogenlunde konstant temperatur over 0 men under feks 5 grader, noe som får det ganske langt gjennom vinteren! Det finnes også de som får eplene til å holde seg et års tid i kjølerom ved å være nøye på valg av epler. Det du skal være obs på er at epler avgir etylengass under lagring som vil få andre frukter til å modnes vesentlig raskere (og dermed også kan starte foråtnelse alt for tidlig), så det kan være fordel å ha et adskilt rom til der du lager epler, alternativt ordne et lukket skap med en bitteliten ventil der du oppbevarer epler.  Det samme er tilfellet med plommer og tomater, bare for å nevne noe.

  • Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Matprat,  Oppskrifter

    Beredskapshage?

    Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende.  Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.

    Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!

    For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
    Mor Norges matbok (nb.no)

  • Fra naturen,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Konservering

    Dagens «Fangst»

    I natt kom J hjem fra Finland og bragte med seg grisekjøtt, storfekjøtt og Muiku, også kjent som Lagesild. For de uinvidde er Lagesild en sild i miniatyr som kun lever i ferskvann, og er svært liten. Vi har dermed vakum-pakket og lagt i fryseren. Antagelig blir dette siste tilskudd i fryseren før vi flytter over til Finland, og jeg både gleder og gruer meg!

  • Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Konservering,  Matprat,  Oppskrifter

    Saltet lufttørket skinke

    Å lage ei god salta lufttørka skinke er en prosess som kan ta nesten et halvt år, så du bør ikke ha det travelt for å lage denne godbiten. Men dette er mat som kan holde seg i lange tider om du oppbevarer dette rett.

    En oppskrift jeg har funnet tar utgangspunkt i å salte og deretter tørke kjøttet dekket med litt smult.

    Begynn med skinka du skal ha. Oppskriften jeg fant tok utgangspunkt i en 15 punds skinke (ca 7 kilo) der de snakker om salt-herding en dag per pund i vekt på skinka, så.. fjorten dager minst. Du skal altså gni skinka inn med rikelig med salt, så hver eneste lille krik og krok er saltet, spesielt rundt beinet og der kjøttet ligger nakent opp i dagen. Plasser skinka med skinnsiden ned i et kar og vei den ned med noe tungt,  og dekk denne med et lokk eller en annen beholder. Sjekk skinka hver dag for å passe på at det er salt overalt, og hell av overflødig væske som kommer ut fra skinka. Pass på å bruke engangshansker når du må håndtere skinka, enten det eller du må kirurgisk skrubbe hendene dine før du rører ved den.

    Siste dag i perioden skal skinka føles fast å ta på, er den fortsatt «myk» noen steder gnir du den inn med mere salt og fortsetter salteprosessen. Om skinka er ferdig kan du skylle av saltet og tørke skinka ekstremt godt. La den gjerne lufttørke noen timer før du gnir den inn med litt smult. Smultet skal forhindre at skinka blir alt for tørr, og deretter pakker du den inn i et kjøtt eller oste-klede. Heng så opp skinka på et kjølig sted med god ventilasjon, alt fra fire måneder opptil et år. Skinka er ferdig når du ikke kan klemme den inn noe sted. Nå kan du tørke smultet av skinka og oppbevare den i klede. Holdbarheten på denne skinka er flere år dersom den oppbevares tørt og svalt.

  • Fra naturen,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Konservering,  Matprat

    Oppbevare egg over vinteren

    For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
    Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?

    For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
    Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.

    Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann. 

  • Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Matprat,  Oppskrifter

    Kunsten å lage ost

    Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.

    Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉

    Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂

    Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!

  • Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Matprat,  Oppskrifter

    «Vikinglefse»

    Jeg velger å mistro at denne har noe med vikingtiden å gjøre siden den inneholder potet, og sist jeg sjekka var det på 17-1800-tallet poteten kom hit. Innen da var vi nok godt over vikingtid og til og med forbi middelalder, så denne er nok en svært moderne lefse. Men den er like fullt veldig god!

    1,5kg kokte, skrelte poteter.
    125 gram smeltet smør
    1,5 ss sukker
    1,5 dl melk
    300 gr rugmel
    1 ts salt
    1 håndfull hvetemel

    Potetene kokes med skall på, og skrelles og moses mens de enda er varme. La de avkjøles etter mosingen, deretter blander du inn resten av ingrediensene. Pass på med melet så deigen ikke blir tørr, det er bedre å ta litt og litt av melet, og avslutte før man har brukt opp alt for å unngå en tung, tørr deig. Pakk deigen inn i et vått håndkle eller plastfolie mellom utkjevling, også dette for å unngå tørr deig. Riv av en bit på ca 115 gram, kjevle tynt med rutet kjevle (eller rillet, eller helt vanlig i mangel på annen kjevle men da får man jobbe litt for resultatet), og stek denne på tørr og varm takke. Snu leivene ofte for at de ikke skal brennes. Lefsene kan fryses, men del de med bakepapir så de ikke klistrer seg fast i hverandre.

    I mangel på takke kan man til nød bruke steikepanna.

  • Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Konservering,  Oppskrifter

    Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!

    De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber.  I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».

    Krydderblanding til en sylterull:

    1 1/2 ss salt
    1 ts pepper
    1/2 ts nellik
    1/2 ts allehånde
    1 ts ingefær
    2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplater
    Du kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.
    Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!
    Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.
    Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.
    Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.

    Syltelabber:

    Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.
    Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp.  Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.
    Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:
    1 liter vann
    1 dl salt
    3/4 dl sukker
    4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
    Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.

    Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.

    Kokt tunge:

    1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
    1 gul løk
    2 fedd hvitløk
    1/2 jalapeno
    2 laubærblad
    20-30 pepperkorn
    1  ts salt
    Vask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.
    Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.

    Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.

    Leverpostei:

    500  gram lever fra svin eller storfe
    250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
    0,5 gul løk
    Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
    2 egg
    1,5 dl fløte
    0,75 dl hvetemel
    2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
    2 ts salt
    et dryss peppermiks
    2 ts dill
    1 ss finhakket gressløk
    eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.
    For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!
    Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
    Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
    Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
    Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
    Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.
    Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles.
  • Fra naturen,  Gjenbruk,  Helsehverdagen,  Hverdagsliv,  Sanking,  Småprat

    Naturlig såpe

    De aller fleste har et visst konsept om hvordan man lager såpe: Blande lut og fett i korrekt kombinasjon fører til det gode gammeldagse såpestykket vi alle husker fra barndommen.

    Såpeurt

    Men visste du at det finnes noe enda mer naturlig såpemiddel enn dette? Moder natur forser oss nemlig med noe som heter Saponin. Dette er en kjemisk sammensetning av glukosider som finnes i en hel del forskjellige planter. De mest kjente er såpebær og såpeurt, men også gullris, lakrisrot og nøkleblom-arter inneholder saponin.

    Såpeurten er den som er mest kjent for såpebruken, her er det primært rotstokken som brukes, men også blader og blomster inneholder noe mengder saponin, og de ferske blomstene kan bidra med en deilig duft. Rotstokk og blad tørkes og knuses for å brukes senere, du koker dette i ca 30 minutter. Vannet blir melkehvitt og lett skummende, og det er dette vannet du bruker for å vaske klær eller kropp og hår. Så lenge vannet blir skummende når du koker rotstokken kan du altså bruke denne flere ganger men før eller senere er all saponin kommet fra rotstokken og du kan kompostere denne.

    Såpebær

    Tørkede frukter fra såpebærfamilien har allerede blitt etablert som «vaskenøtter» innenfor klesvask, ved å slenge fem-seks nøtter i en liten stoffpose og slenge denne inn i vaskemaskinen med klesvask kan du utvinne saponin til selve klesvaska.

    Begge disse variantene er en vesentlig mildere og mer naturlig form for såpe enn noen håndlaget såpe noensinne kan bidra med, og er gjerne svært allergivennlige dessuten.

Translate »