• Drømmehjørnet,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Refleksjoner

    «Choose your battles!»

    Når man har et hus, eller som oss; En gård, oppdager man raskt at man aldri mangler noe å gjøre. Det er alltid noen forbedringer eller tillegg man gjerne vil ha. Jeg og J har lenge ønsket flere oppgraderinger til gården, og jeg har insett at man må kategorisere alle disse sakene på ønskelista som Esensiell, Nødvendig, og Luksus. Vi tjener ingenting på at vi begynner med alt for mange prosjekt på en gang. La meg gi noen eksempler.

    For å få i gang matproduksjonen her på vår lille gård er det visse arbeidsoppgaver som bare må gjøres. For eksempel la vi mye tid og kraft første sommer på å få ført opp drivhuset. Vi klasset dette som Esensiell, fordi med drivhuset øker vi produksjonen av noe mer temperaturfølsomme planter som agurk og melon. På samme tid skulle et drivhus havne under Luksus, fordi hverken tomat eller agurk er livsnødvendig for ren overlevelse, men det utøker «sortimentet» av spiselige saker vi kan dyrke her på gården ganske mye, samt forlenger vekstsesongen til det dobble.

    Deretter har vi utendørs dyrke-områder, som potetland, vekstbokser og så videre, dette også havner under esensiellt, nesten mer enn drivhuset, fordi dette gir oss sjanse til å dyrke frukt, bær og grønnsaker som ikke normalt behøver drivhus.

    Men så er det andre saker vi gjerne vil ha for eksempel et hønsehus, hønsegård, høyproduksjon på engene og så videre. Vi kan både jakte og fiske etter protein, men vi ønsker å ha egen proteinkilde (mao kjøtt) på vår egen gård, og dette havner dermed under Nødvendig. Dette betydde også behov for en traktor og viss traktorutstyr for å kunne ordne med egen åker og eng, som dermed også havnet under Nødvendig. Med i denne beregningen havner dermed også utbedringer av låven ved å for eksempel skifte taket på fjøset (innertaket altså), og å bygge lagerhyller høyere opp på veggen slik at vi kan lagre lettere saker høyere opp og løsgjøre gulvplass for slikt vi ikke bare kan løfte opp, dette for å frigjøre plass til for eksempel å lagre tørrhøy inne under tak.

    Til slutt havner vi på luksus. Til denne kategorien havner alt slikt som carport til å lagre ved under tak, tak over uteplass, balkong eller vinterhage ved siden av stua osv osv, alt dette er noe jeg ønsker meg men vi behøver det vitterlig ikke. Kanskje Carport kunne gå delvis under Nødvendig, siden vi tross alt har IBC-containere som skulle nyte godt av å være under tak, traktortilbehør som plog og harv som vi gjerne også vil ha under tak og så videre, men vi kan klare å lagre slike saker under en ordentlig presenning også. Med andre ord er det noe som heller mer mot Luksus snarere enn Nødvendig. Vi må også ta med i beregning at alle former for nye bygninger kan innvirke på eiendomskatten og dermed må tenkes nøye over før man setter i gang med noe slikt.

    Årets arbeide vil legge fokus på utbedring av taket på huset som sårt trenger et strøk med maling samt utskifte av noen søyler som er pil råtne. Vi må også vaske og skrape trappa vår før den får et nytt strøk maling. I den anledning ønsker jeg at vi bygger sidevegger på trappa vår med store vinduer på så vi får relativt regn-fri trapp, med åpen front, og i den anledning ønsker jeg meg nye lamper som henger på stolpene. Tanken er å få kjøpt noe penere lamper som har to typer sensor: Lys, samt bevegelse, slik at utelampa kan være påslått hele tiden men kun kommer på dersom noe går i nærheten av trappa OG det er mørkt, akkurat slik vi har på utelyset vi monterte opp over garasjedøra. Jeg ønsker meg også en lys-stolpe som kan stå i blomsterbedet, slik at det blir lyst opp litt der man rygger ned fra foran døra vår, for det blir litt mørkt akkurat i svingen der!

  • Fra naturen,  Helsehverdagen,  Hus og Hage,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Konservering,  Matprat

    Hvordan oppbevare egg lenge

    Dersom du har høner vil du nok oppdage at den høy-produktive tiden på året med tanke på egglegging absolutt er sommeren. Da regner det egg og du klarer ikke spise de alle på en gang. Så hva gjør du da?

    Du sitter altså der med eggekartonger oppetter veggene full av egg, og vet at når vinteren kommer kan du ikke forvente noe særlig egg. Selvklart finnes det vinter-leggere, høner som legger egg enten det er sommer eller vinter, men som regel kan du ikke regne med noe særlig egg-mengde i vintermånedene.

    Det finnes mange ting du kan gjøre med eggene du nå har overalt på kjøkkenet: Du kan vispe de sammen og tørke de på 30-50 grader i ovnen så du får eggepulver: Perfekt å bruke til å lage eggerøre på søndags morgenen eller å bruke i bakingen. Du kan regne rundt regna en spiseskje eggpulver til to spiseskjeer vann for å bli ca ett egg. Dermed har du sikra deg egg for noen år fremover.

    Men det er jo ikke bare baking og eggerøre man bruker egg til. Hva så med hardkokte egg? Stekte egg? Slike ting kan også ordnes.

    En mulighet er å hardkoke større mengde egg og legge i eddiklake, deretter kan du sylte eggene (uten skall så klart) sammen med rødbeter, løk, gulrøtter og hva du nå enn føler for å sylte. Dette blir en snasen godbit å legge på tallerkenen sammen med for eksempel stekte pølser, bacon, til middagen eller lignende, og eggene holder seg over ett år på denne måten om du har sur nok eddiklake.

    Noen snakker om å senke eggene i olje. Det som gjør at egget blir dårlig er at eggeskallet tross alt er porøst og slipper gjennom luft. Om lufta kan komme inn kan også bakteriene det, og dermet får du råtne egg etterhvert. Om du legger eggene på glass i ren olje kommer ingen luft til, og eggene råtner ikke. Jeg mistenker du kan holde eggene bra i 6-9 måneder på denne måten, men har ikke testet denne metoden selv. I teorien burde du kunne konservere egg i olje også kjøpt fra butikk.

    Men kremen av kremen når det gjelder bevaring av egg over lengdre tid må nok være kalk-vann. Ved å blande slukket kalkpulver med vann får du en alkalisk løsning som holder eggene ferske i opptil to år. Du legger altså eggene på glass, og heller kalk.-vann over de til de er helt dekket med en god fingerbredde og enda litt. Det viktige her er at ingenting av egget skal stikke opp over overflaten. Noen avslutter dette med en halv til en cm lag med olje på toppen for å forhindre at noe av vannet dunser bort over tid.

    Ved å blande kalken med vannet skaper du et miljø som er perfekt for egget, og ikke så perfekt for slikt som gjerne vil bryte ned egget. Og videoer på nett snakker om holdbarhet på et par år uten problemer. Ettersom tiden går kan egge-gula bli litt skjørere og du opplever at du ikke har ei hel eggeplomme når du knekker skallet. Dette er jo noe man gjerne også opplever på egg kjøpt i butikken ettersom ukene går. Flere anbefaler å knekke eggene for seg før de tilsettes, bare for å være helt sikker på at ingen egg har blitt dårlig.

    Det viktigste med denne metoden er at eggene være uvaskede. Når egget kommer ut av høna er det en beskyttende hinne utenpå som hjelper egget å stå i mot bakterier. Denne hinna vaskes vekk fra eggene før de kommer til butikk. Når du henter inn eggene dine fra hønsehuset kan du altså ikke gjøre noen massiv vasking, men tørke vekk flekker med en tørr og myk klut. Denne hinna er svært viktig for denne prosessen. Har du allerede vasket en enorm mengde egg før du rakk å lese om dette kan du kjøre bakover til hardkokte sylta egg eller tørket eggepulver i stedet.

    Skjønt om du vil kan du også fryse ned egg. Du kan knekke egg ett og ett i isbite-brett som er store nok, og når de er frosne løsner du de og har i pose eller boks så du lett kan gripe det antall egge-kuber du behøver for det du skal lage. Det er en fordel å vispe eggegula og eggehvita sammen, eller fryse eggeplomme og eggehvite hver for seg, fryseprosessen ødelegger gjerne hinna på eggegula så du kan ikke fryse hele egget sammen som en enhet og forvente å ta de ut av fryseren og ta gula vekk. Da er det bedre å skille eggene og fryse eggegule og eggehvite hver for seg, fortsatt slik at du kan gripe fra en pose/boks det antall eggehviter og eggeguler som oppskrifta di krever. Men for å lage omelett eller etterøre kan du som sagt vispe sammen egget før du har det i en isterningsboks.

    Jeg driver for alvor med planlegginga av hønsehuset vårt, og jeg kan love dere bildebomber når vi kommer i gang med bygginga!

  • Fra naturen,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Kjøkkenmesteren,  Konservering,  Matprat,  Sanking

    No-Waste eller ikke?

    Siden jeg skrev sist har vi plukket nesten tyve liter kantareller, ti liter blåbær, 2 liter bringebær, jeg har plukket stikkelsbær og rips i hagen og vi har høstet ertene. Ertene skal jeg forvelle og fryse ned, og jeg skal lage litt syltetøy av noe av stikkelsbæra. Noe av det skal jeg også koke saft på sammen med rips, og soppen har jeg tørket.

    Av blåbæra skal jeg fryse inn en hel del. Jeg funderer også på å tørke noe, det får jeg se på hvordan jeg kan få til det. Men før det har jeg allerede kokt nesten 6 liter blåbærsaft. Vi henta opp hvert eneste bær vi hadde i frysern, for vi hadde faktisk poser med bær så gamle som fire år nå i fryseren. Dermed henta vi opp hver eneste pose og jeg kokte saft på alle de frosne bærene. Men siden året i år er et ganske labert blåbærår med lite bær betyr det at vi må jobbe hardt for de blåbærene vi har plukket til nå, ,dermed vil jeg overhode ikke sløse med bærene. Resultatet er at jeg har spart på bærmosen som blir igjen etter å ha kokt safta, og jeg hadde det i dag i en kjele for å koke syltetøy på det. I tillegg blanda jeg i kanskje en halv liter ferske bær, siden bærmosen etter saftkokinga ikke har noe saft å snakke om og det meste av smaken er vekk ville jeg sørge for i det minste litt blåbærsmak i syltetøyet.

    En annen fordel med å bruke bærmosen etter saftkoking er at den er tjukk som graut, så jeg behøver ikke bruke spesielt mye pektin for å få tykt syltetøy. Det holdt lenge med 1,5 dl syltesukker som alt inneholder pektin for å få 2,5 liter herlig blåbærsyltetøy som er akkurat passe søtt. Og da kan man vel si seg fornøyd med sitt no-waste initiativ, eller hva?

    Ukene fremover skal gå i innhøstingens tegn. Vi har allerede høstet inn det meste av hvitløken og jeg skal hente inn resten i dag. Vi begynner sakte men sikkert å høste inn fra kjøkkenhagen vår. Jeg har notert meg forbedringer til neste år.

    Å! Det har jeg nesten glemt å fortelle! Vi har kjøpt en traktor! 😀 Det er en gammel Mc Cormic International B275 Diesel fra 1960 som ble solgt av naboen vår her. De skal nå selge huset og flytte, så nå regner det små og store ting som vi kan få bruk for. For eksempel en bra deal på en traktor med vedklyver og vedkappmaskin, en harv og en gressklipper av gammel sort som vi kan bruke til å klippe kantegress og høyonna.

    Året i år er ganske dårlig på frukt. Epletrærne virker som de tar en pause her alle foruten to, så vi kommer ikke til å få den største mengden epler i år. Egentlig er jeg litt glad for det, for vi har litt mer epletrær enn vi egentlig vil ha her, men når vi nå har dem kan de jo gjerne gi frukt. Blåbæra er nærmest ikke.-eksisterende i år, og tyttebær ser jeg ikke engang kart fra. Nå har vi enda tyttebær i fryseren fra i fjor, men jeg mistenker vi kommer til å gi litt til svigermor som virkelig virkelig ELSKER tyttebær. De eneste bærene vi får mye av nå virker å være bringebær ute i skogen og bærene fra hagen: Ripsbuska er rød, de røde stikkelsbærene plukka vi ti liter fra buska og der er det enda en del umodne og noen modne, men jeg tenker vi etterlater det til fuglene om de vil ha dem. Jeg akter ut i skogen for å jage litt mer blåbær, og for å plukke bringebær også.

    Og i løpet av denne uka tror jeg vi skal ta honningen vår også 🙂

  • Fra naturen,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Jordbruk

    Long time almost no see

    Hva har skjedd siden mars sier du?
    Vi har satt potet, ordnet med planter til drivhuset, planta de ut, ordna selv-vanningen, vanna frukttrær, kjøpt noen flere trær, bytta ut to som er avgått med døden og ops, det ble tre trær til, sloss mot ugresset, sloss med gressklippere, kjørt ned trappa med gressklipper, sloss med ugress, vanna, vanna, vanna, vanna og vanna, og rykka ugress i potetlandet. Neste år flytter vi det og nå skal vi teste no-dig.

    Åja, og så har biene bestemt at vi hadde litt for mye penger og vi har gått fra to kuber til… SJU! VI har nå sju kuber og har i dag konstantert at vi har en aktiv dronning i hver eneste kube. Vi må altså kjøpe mange kube-deler til neste år…….

    Det blir også dårlig med bær i år. Det har vært så varmt og tørt at blåbæra er nærmest ikke-eksisterende, og bringebæra har tørket bort. Det vi får av bær i år er nok fra butikken eller fra egen hage, så jeg skal høste en hel del solbær, rips og stikkelsbær i år. Eplene glimrer også med sitt fravær, kun et par trær har mye kart og jeg mistenker dette er trær som har en jevn leveranse med epler hvert år. Vi får se hvordan det blir med pæretreet og plommene.

    Bildebombe:

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Jordbruk

    Tørråte på potet

    Enten du er en hobbydyrker eller du er en landbruker som dyrker for salg er potetsykdommer et problem. Forrige år og i år er det såkalt Tørr-råte-år for potetbønder rundtom i landet, spesielt sørpå. Problemet med tørråte er at det sprer seg i riset, og infiserer knollen når man plukker opp poteten, og dermed får du en potet som ikke lagres over vinteren. Det holder med en potet som er infisert og dermed råtner hele bingen din vekk sakte men sikkert. Og det verste er at sporene gjerne blir igjen i jorda en liten stund, samt overvintrer i en og annen gjenglemt liten knoll.

    Med andre ord, får du tørråte i potetriset er det best å høste umiddelbart, og brenne riset. Derfor kan det være en fordel for hagedyrkere å regelmessig sjekke potetlandet. Oppdater du tørråte på et ris: Klipp det vekk, og gjerne de to som er rett rundt også (alternativt på siden også om riset er stort og rører ved riset på naborendene). Det er bedre å ofre de potensielt 30 potetene du kunne fått enn å miste hele potetlandet tross alt. Klipp ned riset forsiktig, løft opp de poteter som måtte være nede i jorda og kryss fingrene at det ikke har spredd seg med vind eller regndråper. Og viktig: Skift klær, og vask støvlene før du sjekker resten av avlingene dine. Tørråte kan faktisk spre seg inn til drivhuset ditt der du har tomater også, både tomater og poteter tilhører Søtvier-familien og kan være sårbare for de samme sykdommer.

    Men hva gjør du så med potetlandet? Vel, om du er sikker på at du fikk opp hver eneste potet fra de angrepede plantene kan du forsøke året etter med ny potet. Du kan gjerne lese deg litt opp på hvilke poteter som er best motstand mot ulike sykdommer men jeg kan sladre litt om at for eksempel Nansen generellt er svært høy på nesten all mostand. Skalaen går til 10, og Nansen har gradering 8 i motstand på tørråte i riset, 5 på knollen, 7 på mostand mot flatskurv, 6 mot Fomaråte, 6 mot Fusariumråte, og 7 mot to typer potetrust. All in all en ganske tøff potet. Har du fått angrep av noe av dette kan du teste året etter med å sette Nansen på samme plass. Dersom selv Nansen angripes i det samme potetlandet er det på tide å flytte landet til en annen plass.

    Hva gjør man da med poteten og riset som er angrepet? Riset kan du kaste i komposten, myceliumet i soppen er ikke i stand til å overleve vinteren i kun riset. Derimot må du tenke litt på hvordan du kvitter deg med selve poteten. De sier at du kan varmebehandle poteten i 45 gradet i en times tid, dette skal da ødelegge soppen men ikke poteten om du skal bruke den som en settepotet, med andre ord tåler ikke myceliumet høy varme. Tanken min er enkel: Kok poteten før du kaster den i komposten. La den koke i minst en halv time vil jeg tro, deretter burde du kunne kompostere den.

    For de spesielt intresserte (som gjerne vil lese seg opp på andre sorter poteter enn kun Nansen) har jeg funnet denne linken her. Her kan dere finne en liste på side 7 der en hel haug norske potetsorter listes opp og hvilken motstand de har på skalane mot de overnevnte sykdommer.

  • Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Kjøkkenmesteren,  Matprat,  Moder Jord,  Småprat

    And so it begins!

    I dag har vært en travel dag. Jeg har klippet opp melkekartonger jeg har spart på med tanke på å teste spire-sneglehus. Jeg tenkte melkekartongsider må være bra til det, for de tåler jo fuktighet 😉

    I tillegg har jeg laget min egne hjemmelagede karamellsaus for å ha til hjemmelaget «karamellpudding». Jeg har ikke laget ordentlig karamell-pudding, jeg har laget «latmanns-versjonen»: Jeg laget hjemmelaget karamellsaus, og plandet noe av det i oppkokt fløtemelk før jeg hadde i mange gelatinplater. Oppskriften på Panna cotta er nemlig akkurat så enkel: Kok opp fløte og smelt ned gelatinplater du har bløtt opp i kaldt vann, og la det stivne noen timer. Det alene er utrolig godt, enda bedre om man smelter ned hvit eller lys sjokolade, men jeg tenkte om vi rører inn litt karamellsaus må det jo bli nesten samme som karamellpudding? Så vi tester. Det blir desserten i dag.

    Grunnen til at jeg laget egen i stedet for å bruke ferdig eller pose-karamellpudding er at ALT i disse dager inneholder Karragenan og det er noe vi forsøker hardt å unngå helt. Jeg kobler det direkte til alle ganger jeg har vært skikkelig oppblåst og at jeg sakte men sikkert går opp i vekt tross at jeg ikke spiser voldsomme mengder, eller noe enormt med godterier.. 🙁 Nå unngår vi det totalt, og dermed betyr det at vi ikke kan kjøpe en eneste ferdig vaniljesaus, sjokoladepudding, karamellpudding, mousse eller alt annet som er så utrolig godt. Ikke for det, det skader ikke å få en spart i stjerten slik at vi lager alt fra grunnen av 😉

    Fjerde revisjon. Antagelig flytter vi på maisen siden den kan bli litt høy, så vi får se om ikke maisen havner der lakrisrota er rett ved inngangen.

    Torv-pods er genialt for slike planter som skal sås flere på en og samme plass!
    De første sneglehusene

    Jeg brukte mest torvpods til blomster jeg skal så.
    Akkurat dette mini-drivhuset er designet spesielt for disse podsene.
    Det blir grilling til middag, og til dessert….
    Hjemmelaget karamell-pannacotta!
  • Bilder,  Fra naturen,  Gjenbruk,  Grønne fingre,  Håndarbeide,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Jordbruk,  Moder Jord,  Småprat

    Våren er i anmarsj!

    For en til to uker siden føltes det som våren hadde kommet, og jeg ventet at Kong Vinter skulle komme med et siste innrykk. Og jeg har ventet.. og ventet…. og ventet. Men Kong Vinter har glimret med sitt totale fravær foruten et par minusgrader om natta, vi har hatt sol og snøsmelt siden da. Det føles mindre og mindre sannsynlig at vi får et skikkelig vinter-smekk nå, men jeg kan enda ikke utelukke den muligheten.

    Men dette betyr jo ikke at jeg ikke holder på med forberdedelser!

    Hvitløken titter forsiktig frem!

    Begynnelsen til voksede brødposer så jeg slipper plast!
    Liten medhjelper holder oppsikt med at jeg gjør ordentlig jobb.

    Den første krokusen har tittet frem
    Vi brenner grangreiner nå mens det enda ligger snø på jordene så vi ikke utsetter skogen for unødvendig brannrisiko.

    Brødposen innvies

     

    Jeg har begynt å skisse opp hvordan det skal bli i veksthuset. Dette eksemplet er med 10 cm brede lecablokker til bed-kant

    Litt vanskelig med tegning når man har en katt i veien
    Dette eksemplet er min favoritt. Jeg ser for meg bedene bygget i tre så vi mister minimalt med plass. En slik løsning med lecablokker skulle vi miste 40+ cm bare til tykkelsen på blokkene!
    Rundstykker av surddeig.
    Og fint besøk på jordet vårt. Det er to stykker, men den andre var bak krattet der.
  • Drømmehjørnet,  Fra naturen,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  hydroponics,  Jordbruk

    Våren nærmer seg

    Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!

     

     

     

     

  • Bilder,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk,  Småprat

    Velkommen til Cherry Gardens!

    Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.

    Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset  pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂

    Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!

    En gammel husgrunn i skogen vår!
    utsikten fra klobbskat-havna
    Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden!
    Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! )
    Ordnet nye hylleløsninger i matboden
    Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt
    Fått full vår
    Store hylla i matboden
    Sett rabarbraen våkne til liv
    Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den
    Malt og lakkert bordene
    Fått opp garderobeløsning på soverommet
    Hatt fint besøk en tidlig kveld
    Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!)
    HAtt ett annet fint besøk
    Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning
    Ordnet ingefær klar til planting
    Tatt mange saunaer
    Strikket ferdig to luer
    Begynt med fundamentet til drivhuset
    Og fjerna rosebuskene!
    Planter som våkner
    Dreneringsrør legges
    J med stampemaskinen!
    Halvveis ferdig
    Jordbær plantet
    Gjerde påbegynt
    Potetlandet pløyd
    Første start av kjøreklipper
    Vår nye bestevenn
    Overlevd Ikea
    Fått hjem Saga Skattepus
    Fått opp møbler
    og gjesteseng+
    Satt poteter
    Plantet grønnsaker
    Fått mere grus
    blitt ordentlig svette
    Og nærmer oss ferdig!







  • Jordbruk,  Småprat

    Bondens Marked

    Er det noe jeg liker er det Bondens Marked, jeg elsker å spasere rundt og se på andres arbeid. Jeg finner inspirasjon og ofte noe godt å sette tennene i! Sandviklefsa var en ny opplevelse for oss og mamma kjøpte to biter umiddelbart!

Translate »