-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! utsikten fra klobbskat-havna Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) Ordnet nye hylleløsninger i matboden Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt Fått full vår Store hylla i matboden Sett rabarbraen våkne til liv Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den Malt og lakkert bordene Fått opp garderobeløsning på soverommet Hatt fint besøk en tidlig kveld Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) HAtt ett annet fint besøk Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning Ordnet ingefær klar til planting Tatt mange saunaer Strikket ferdig to luer Begynt med fundamentet til drivhuset Og fjerna rosebuskene! Planter som våkner Dreneringsrør legges J med stampemaskinen! Halvveis ferdig Jordbær plantet Gjerde påbegynt Potetlandet pløyd Første start av kjøreklipper Vår nye bestevenn Overlevd Ikea Fått hjem Saga Skattepus Fått opp møbler og gjesteseng+ Satt poteter Plantet grønnsaker Fått mere grus blitt ordentlig svette Og nærmer oss ferdig!
-
Bondens Marked
Er det noe jeg liker er det Bondens Marked, jeg elsker å spasere rundt og se på andres arbeid. Jeg finner inspirasjon og ofte noe godt å sette tennene i! Sandviklefsa var en ny opplevelse for oss og mamma kjøpte to biter umiddelbart!
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
-
Stemmer
Ja, den observante har kanskje sett det allerede, men her på høyresiden har jeg lagt en liten omrøstning om et passende kallenavn for vår nye gård! Gården har allerede et gammelt gårdsnavn som er så vel-etablert at det har gitt navn til hele området, så det drømmer jeg ikke om å endre enda så «uromantisk» det er, men det hindrer meg ikke fra å skaffe et alias for internet-bruk, eller hva?
Si gjerne hva dere synes til høyre her!
-
Velkommen til min nye verden!
Eller.. snart i alle fall. Det har seg nemlig slik at jeg og J har funnet gården vår og kjøpt den! 😀 Snart blir jeg hobby-bonde og dyrker min egen mat, men ikke denne vinteren.
Hva tror dere om at min youtube-kanal endrer seg fra å være en håndarbeidskanal til en «gårdskjerrings-kanal»? En kanal der jeg viser alt mulig dill og dall jeg kan lage med nevene og dessuten forteller om livet på min mini-gård med høns og grønnsakshage? Gi gjerne noen synspunkter!Jeg kommer tilbake med litt mer detaljer om en stund, når alt er avklart, men gården er altså formelt vår!
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Konservering, Matprat, Moder Jord, Sanking, Småprat
Høsten er den beste tiden
Høsten for den som liker å sanke og ta vare på spiselige ting er den aller beste tiden på året. Det er nå moder natur kaster haug på haug med oss av frukt, bær, grønnsaker og røtter, det er nå det virkelig er overflod. Her i nord er nok høsten snart en saga blott og Kong Vinter står for
døren, men lenger sørover er det fortsatt innhøstingstid, og om du ikke allerede har sanket inn alt fra hagen er det på høy tid.
Det er denne tiden på året du virkelig kan nyte godt av svært mange gamle teknikker for å ta vare på mat:
– Tørking, som tillater deg å oppbevare en stor mengde mat over svært lang tid.
– Salting, noe du med fordel kan gjøre i kombinasjon med tørking.
– Sylting, som tillater deg å oppbevare maten nogenlunde fersk, men med noe endret smak, uten å ha tilgang på frysere i litervis.
– Hermetisering, som også lar deg oppbevare mat i svært lang tid.
– Innfrysing, som kun forlenger holdbarheten med noen måneder.Og for å forlenge holdbarhet på foreksempel syltetøy sverger jeg nok til voks-lokk, som nekter eller sporer tilgang til å komme i nærheten av syltetøyet, og dermed tillater hylle-oppbevaring i så mye som et års tid eller mer uten å ha tilgang på fryser.
For det aller meste her behøver du bare en hel haug med glass, og for hermetisering behøver du ei rist og ei glassklype for å løfte glassene ut av gryta. Med nøye sterilisering av glassene i form av damping eller koking i forkant av fylling med mat vil du få et rent og sterilt produkt som holder seg lenge.
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Konservering, Matprat, Oppskrifter, Sanking
Den gamle kunsten Fermentering
I tusenvis av år har mennesket valgt å fermentere mat, en prosess som skaper et så surt miljø at bakterier ikke trives og maten får en svært lang holdbarhet. Faktisk har fermentering eksistert lenger enn landbruk for mennesket! Opprinnelig ble metoden brukt kun for å kunne øke holdbarhet på mat utover å tørke den eller salte, først i moderne tid har vi blitt oppmerksom på hvor mye av vårt immunforsvar som kan spores til innsiden av magen vår, nærmere bestemt tarm-veggene. Så mye som 70% av immunforsvaret befinner seg der! Og i det siste har vi også begynt å få opp øynene for eksakt hvor gunstig fermentert mat er for fordøyelsen og helsa vår. For eksempel vil all C-vitamin i fermentert mat bli opptil 20 ganger mer tilgjengelig for tarmene våre å ta opp. I tillegg brytes maten ned til en form som er lettere for magen å fordøye.
Problemer med fordøyelse og mage leder gjerne til en ubalanse i hele kroppen, og konsekvensen av en mage i ulage kan være plutselige allergier, mageproblemer, vektøkninger, matintoleranser, konsentrasjonsproblemer, bare for å nevne noe. Det er en god fordel for oss å holde magen og fordøyelsen i orden, og fermentert mat er på lang vei med på å skape gunstige forhold for de hjelpsomme bakteriene som balanserer magen vår.
Mange tenker at fermentering ikke er noe enkelt men det er ikke spesielt vanskelig. Du må være nøye med å gjøre ren alle glass som skal brukes, og det finnes spesielle desinfiseringsvæsker som kan brukes om man ønsker dette, men aller enklest er det å bare koke alt sammen en viss tid. Det aller meste kan fermenteres av kjøtt, grønnsaker, oster og te for eksempel.
Du behøver en god kniv, en kjøkkenvekt, sterile glass, tresleiv og salt. Og selvklart det du vil fermentere.
Velg ingredienser som er av topp kvalitet, så du bør unngå overmodne eller umodne produkter. Valget av ingredienser øker kvaliteten på sluttproduktet, så du bør ikke slurve for mye her.
Det er to måter å fermentere på: Enten det du skal fermentere og kun salt, eller å legge ingrediensene i saltlake. Noen grønnsaker kan fermenteres uten noe tilsatt vann fordi de væsker selv rikelig under fermenteringen, for eksempel beter og kål, mens andre som for eksempel gulrøtter og reddiker kan legges i saltlake. Det er også viktig å lufte glassene hver dag slik at de ikke eksploderer, så du bør åpne alle lokk en gang om dagen for å slippe ut trykket. For å stanse fermenteringen stiller du glassene svalt, mens under fermenteringsprosessen bør de stå mellom 15 og 20 grader varmt.GULROT, REDDIK, INGEFÆR OG SITRON
700 g-1 kg gulrøtter
200 g reddiker
4-5 skiver ingefær
3 skiver sitron
30 g havsaltLag saltlake med 1 liter kaldt vann og 30 g havsalt, rør.
Skyll grønnsakene, og riv dem med en mandolin, eller skjær tynne skiver med kniv. Stapp dem på et rent glass og hell over saltlake. Press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.RØDBET OG PEPPERROT
1 kg rødbeter
1 pepperrot (2 om du vil ha den sterkere)
½-1 ss havsaltSkyll grønnsakene og rasp dem, eller riv til julienne på mandolin. Ha i stor bolle og bland med salt. La stå litt, slik at saltet får jobbet ut vannet, bruk gjerne stampestav, potetmoser eller nevene dine. Når rødbetene har sluppet litt vann, stapp på et rent glass, press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.
AGURK, DILL OG HVITLØK
½ agurk
2 hvitløkfedd
en neve dillkvaster
½ ss havsaltVask og skjær agurken i halve skiver. Knus hvitløk, grovhakk dill og ha alle ingrediensene i en boks med lokk. Rist veldig godt og la stå i 15 min – vipps, klar til servering.
Ingredienser
1 kålhode finstrimlet
2 ss karve
2 ss havsalt (evt. 1 ss salt og 1 dl myse)Vask og strimle kålen til fine strimler, og bland alle ingredienser i en skål. Knøvle sammen dette helt til kålen slipper væske, og deretter legges dette på glass. Press dette godt sammen så kålen slipper mer væske og pass på at alt er dekket av saltlagen som er laget av kålen. Hvis det er for lite kan du lage litt saltlake og fylle på med.
La fermenteres alt fra 7-30 dager alt etter hvor sur du vil ha kålen. Du kan ha glasset stående uten lokk tildekket med håndkle, eller du kan åpne glassene hver dag. -
Uønskede krek i kjøkkenhagen
Alle har vi vel opplevd å dyrke noe vi setter pris på bare for å oppleve at uønskede gjester fråtser heftig under en kort stund og raserer alle håp om en grønn og frodig instagramsbilde-kjøkkenhage. For ikke å snakke om skadene disse forårsaker og hvor mye mindre vi selv får å høste for eget bruk. Hvordan kan man holde de vekk uten å sprøyte hagen full av gift?
Du kan så klart dekke til vekstene med en lys fiberduk for å holde de flyvende krekene vekk fra det du dyrker, pass nøye på at fiberduken ikke berører bladverket på plantene du prøver å skjerme; Krekene kan nemlig klare å legge eggene gjennom fiberduken. Lag en form for bøyle eller ramme som holder duken oppe og dette problemet er ungått. Du må være nøye med tidspunktet for å legge fiberduken: For sent, og det kan allerede være en eller fler som har rukket å legge noen egg og dermed kapsler du inn hele fråtsefesten i et lunt og beskyttet område der de som spiser krekene ikke kommer til for å faktisk spise dem.
Liten kålflue
Fra forsøka til hovedoppgavestudent Cedric Fletcher (Frankrike), veileder: Richard MeadowFiberduk er så klart ikke så dekorativt som synet av en grønn og frodig kjøkkenhage er, men har man ikke tiden til å vokte hagen sin får man ty til noe som begrenser behovet for vakthold. For å unngå slike krek som legger egg i jorda, for eksempel kålflue, kan man dekke jorda rundt plantene sine med gressklipp eller dekkebark, dekkeduk eller annet. Planter du tagetes, hvitløk, gressløk og lavendel med jevne mellomrom i kjøkkenhagen holder du blomsterlus vekk, de skyr lukta av dette og foretrekker dermed å søke seg til mindre «stinkende» hageflekker. Finner du marihøner rundtom bør du ta de med 0g plassere de i nærheten dersom du har funnet noen lus et sted, både marihøna og larvene til marihøna er rovdyr som elsker lus.
Strør du ut kanel avskrekker du også maur, eller du kan lage en organisk gift av potetmel og melis, bland dette og strø ut der du finner maur. De vil spise blandingen og dør av denne uten at jeg helt vet hvorfor. Løkflua kan bli en pest og plage om du prøver å dyrke frem løk, og denne ser til forveksling ut som en vanlig flue foruten den er grå i fargen og ikke svart. For å bekjempe disse holder det med å strø vanlig treaske rundt løkplantene, strø dette tett rundt løkplantene og flua holder seg vekk. Du bør også bytte «løk-land» hvert år fordi løkflue kan overvintre i jorda, så ha gjerne tre ulike plasser i hagen dedikert til kjøkkenhage, og roter hva som vokser hvor. Løkflua hater også lukta fra gulrot og tomater, så har du gulrøtter plantet sammen med løken vil dette også hjelpe med å holde vekke løkflua. I tillegg til aske kan du også strø rikelig med gressklipp over tett rundt plantene.
I tillegg sverger jeg gjerne til et råd min grønn-armede mor ga meg for mange år siden: Grønnsåpevann! Jeg har med suksess holdt skadedyr vekk fra liljer og roser med hjelp av nettopp grønnsåpevann. Dette legger seg som en liten hinne på planten og gjør at den smaker vondt, men krever så klart at man er på vakt mot regnvær. Så fort det har regnet må man altså ut igjen for å sprøyte, så dersom du vil bruke denne formen bør du nok investere i en sånn liten fem liters pumpe som du fyller med luft for overtrykk, dette vil være til stor hjelp for deg om du vil sprøyte grønnsåpevann på større mengder planter.
Kobbertape er noe man leser om flere steder skal være bra mot snegler. Om du bruker opphøyd pallekarm kan sneglen svært lett klatre opp og kose seg like fullt, og alle snakker om å feste kobbertape rundt kanten. Men hvorfor det?
Grunnen er enkel. En kjemisk reaksjon skjer nemlig når sneglen kryper over kobbertapen; Sneglens slim i kontakt med kobbertapen skaper en svak elektrisk strøm som rett og slett gir sneglen støt. Ikke kraftig nok til å drepe det, men mer enn sterkt nok til at det er ytterst ubehagelig, og dermed snur sneglen og søker seg vekk fra dette ubehaget. Om du vil holde sneglene vekke uten å drepe dem er altså kobbertape ingen dårlig ide, men denne kan være kostbar.Dersom du vil holde sneglene vekke skal du gjøre deg til venns med sneglefiender: Pass på padder, fugler og pinnsvin elsker snegler og vil spise mye av dem. Kråker og måker spiser ikke spesielt mye snegler, men de fleste andre større insektspisere vil kose seg. Ha gjerne fuglekasser til fluesnappere og lignende på veggen så får du god naturlig hjelp til å bli kvitt dem. Du kan også gå på sneglejakt med en saks. Klipp dem i to og la de ligge, naturen tar seg av disse med hjelp av de overnevnte fråtsere. Om du dessuten holder hagen ryddig sørger du for mindre gjemmesteder for sneglene.
Kålsommerfugl kan bli en stor plage, og om du vil holde de vekk kan du kante grønsakslandet med kløver og gjerne også ha kløver et lite stykke unna. Kløverblomstene avgir en duft som gjør at kålsommerfuglen blir forvirret og ikke riktig klarer å lukte seg frem til kålplantene, og i tillegg lokker det til seg veps, humler og bier. Disse er naturlige fiender til kålsommerfuglen, og forsyner seg svært gjerne av larvene.
I tillegg til alle disse metodene over råder jeg deg til å ha en jevnlig inspeksjonsrunde et par ganger i uken der du sjekker bladverket for egg, larver eller skader.
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Husdyrhold, Hverdagsliv, Jordbruk
Hvorfor økologisk?
I disse dager blir det mer og mer utvalg i hyllene våre merket med økologisk eller krav-merket, og interessen for økologisk mat er økende. Du kan jo spørre deg hvorfor, når økologiske epler ikke er sunnere å spise enn ikke-økologiske?
Svaret ligger i fremstillingen. Om en matvare (eller klær på naturfiber for den saks skyld) er merket økologisk betyr dette at fremstillingsmetoden er langt mer miljøvennlig. Det brukes lite eller ingenting av kjemisk bekjempelse av skadedyr, det benyttes såfrø fremstilt fra økologisk dyrkning og dyrene som har blitt til mat for oss er foret med økologisk mat. Ikke bare det, kravet på fysisk plass å bevege seg på er vesentlig strengere for økologisk landbruk enn konvensjonelt landbruk. Reglene for å bli godkjent for krav eller økologisk innebærer at man må gi dyrene mer plass både inne og ute, samt må ha vesentlig bedre kvalitet på grovforet fordi det er krav på minst 60% av maten i form av grovfor for småfe og storfe, samt for melkedrikkende kalver er det krav på tilgang på ekte kumelk de 3 første månedene før man kan gå over til annen variant av melkeerstatninger og få stå sammen med andre kalver fra de er 7 dager, bare for å ta et eksempel. For fjørfe er det til og med krav om at minst 20% av foret skal komme fra egen gård.
Legg merke til at dette er krav for kommersielt landbruk, ikke for hobbydrift for eget bruk, men du er så klart hjertelig velkommen til å fokusere på økologisk drift for dine hus-høner eller hus-griser. Jeg tror ikke noen gris eller høne noensinne vil klage på å kunne gå ute hver dag, eller å spise mest mulig naturlig mat de selv ville gravet frem ute i naturen om de hadde levd som ville dyr i stedet for å bures inne i en liten binge og bare spise pelletert mat. For meg som drømmer om å få til et lite minibruk for egen husholdning er det ingenting som høres bedre ut enn å ha en døråpning i fjøset som tillater dyrene å gå inn og ut akkurat som det behager dem, å ha fri tilgang på vann og frisk luft og mulighet til å røre ordentlig på seg.
Når det gjelder skadedyrsbekjempelse er reglene ganske strikt. En minimal prosent kjemisk bekjemping tillates i økologisk landbruk når det gjelder kommersiell produksjon og salg, noe som forstyrrer økosystem vesentlig mindre enn vanlig landbruk gjør. For deg som dyrker i egen hage er det nok en gang ingen krav på deg som mini-gartner, men for meg personlig er det noe tiltalende i å bruke så lite gift som jeg kan når det handler om å få frem jordbær, rips og poteter. Derimot vil jo jeg da måtte bekjempe skadedyr på andre måter: Fiberduker som holder krekene vekk fra salat og lignende, og å rive meg i håret når jeg mislykkes. For mislykkes vil jeg om jeg ikke bruker kjemikalier og ikke passer på.
Nå hører det med til saken at også konvensjonelt landbruk i disse dager også har stort fokus på dyrevelferd, et dyr som har det bra produserer også bedre, og holder seg friskere. Regler for landbruket her i Skandinavia er faktisk ganske strenge for dyrevelferden, og selv om vi nå og da hører om mattilsynet som kommer over en hel gård med lidende dyr er dette faktisk ikke normen i landbruket i dag. De fleste bønder bryr seg om dyrene sine og vil gjerne de skal ha det så bra som råd er, og har en balansegang mellom å «skjemme bort» dyrene og å kunne tjene noen kroner på det som faktisk er deres inntekt. Så lenge du kjøper nordisk produsert mat kan du altså føle deg temmelig trygg på at forholdene er temmelig bra både for produksjonen av grønnsaker, frukt, bær og korn så vel som for egg, melk og kjøtt.