-
Beredskapshage?
Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende. Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.
Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!
For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
Mor Norges matbok (nb.no) -
Saltet lufttørket skinke
Å lage ei god salta lufttørka skinke er en prosess som kan ta nesten et halvt år, så du bør ikke ha det travelt for å lage denne godbiten. Men dette er mat som kan holde seg i lange tider om du oppbevarer dette rett.
En oppskrift jeg har funnet tar utgangspunkt i å salte og deretter tørke kjøttet dekket med litt smult.
Begynn med skinka du skal ha. Oppskriften jeg fant tok utgangspunkt i en 15 punds skinke (ca 7 kilo) der de snakker om salt-herding en dag per pund i vekt på skinka, så.. fjorten dager minst. Du skal altså gni skinka inn med rikelig med salt, så hver eneste lille krik og krok er saltet, spesielt rundt beinet og der kjøttet ligger nakent opp i dagen. Plasser skinka med skinnsiden ned i et kar og vei den ned med noe tungt, og dekk denne med et lokk eller en annen beholder. Sjekk skinka hver dag for å passe på at det er salt overalt, og hell av overflødig væske som kommer ut fra skinka. Pass på å bruke engangshansker når du må håndtere skinka, enten det eller du må kirurgisk skrubbe hendene dine før du rører ved den.
Siste dag i perioden skal skinka føles fast å ta på, er den fortsatt «myk» noen steder gnir du den inn med mere salt og fortsetter salteprosessen. Om skinka er ferdig kan du skylle av saltet og tørke skinka ekstremt godt. La den gjerne lufttørke noen timer før du gnir den inn med litt smult. Smultet skal forhindre at skinka blir alt for tørr, og deretter pakker du den inn i et kjøtt eller oste-klede. Heng så opp skinka på et kjølig sted med god ventilasjon, alt fra fire måneder opptil et år. Skinka er ferdig når du ikke kan klemme den inn noe sted. Nå kan du tørke smultet av skinka og oppbevare den i klede. Holdbarheten på denne skinka er flere år dersom den oppbevares tørt og svalt.
-
Så.. kan man lage sukker selv?
Tro nå endelig ikke at alt sukker kun kommer fra sukkerrør som krever tropiske forhold. Det er noe som heter Sukkernepe eller Sukkerbete. Dette er en rotfrukt i nær slekt med betene, og en god porsjon av sukkerproduksjonen i verden kommer fra nettopp disse. Denne rotfrukten klarer temmelig karrige forhold, og selv i nord kan du få bete-høst selv om de kanskje ikke blir like fysisk store som sør i Norge. Resultatet er uansett det samme: En bete med høyt sukkerinnehold som du faktisk kan koke sukkerlake fra.
Fremgangsmåten er enkel: Du høster beten, skrubber den ren og skreller det ytterste laget vekk. Det er viktig å legge betene i en balje med vann, for de svartner i kontakt med lufta temmelig fort, og svært få har lyst på svart sukker. Derfor er det lurt å legge de i en kjele med vann når de er skrelt.
Når du har skrellet betene skal du rive de med råkostjern og den grøvste innstillingen. Legg bete-rivet direkte i samme vann som du la de skrelte betene i, på denne måten drar du nytte av hver eneste lille dråpe saft som har lekket fra de. Når alle betene er revet setter du gryta på ovnen og koker den opp før du senker temperaturen til det er så vidt det bobler. La det småboble i et par timers tid for å trekke ut så mye søtt fra betene som du kan, men pass nøye på at det ikke koker inn for mye fordi du risikerer at betene brenner seg. Pass på at alt av beter er i kontakt med noe vann, men det behøver ikke være fullstendig under vann; Tross alt skal du i etterkanten koke inn dette til en sirup.
Når det har kokt et par timers tid skal du sile vannet av, så plasser en sil med et osteklede i sila og ha alt av betene over i kledet i sila. Deretter klemmer du så mye du kan av safta ut fra beterestene. Dette er knallfint for å fore høner og griser med, til og med hester, sau og geit vil takke lykkelig jatakk til denne godbiten, og i mangel på alt av det overnevnte kan du legge dette ut til elg og rådyr om du har slike i nærheten.
Når all safta er silt vekk fra betene er det på tide å koke dette enda lenger. Nå er det ikke satt noen tid, uten du skal koke dette til det får en gylden farge og tykner til sirup. Pass på at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til sirup er det på tide å kjøle det ned og la det få krystalisere seg. Det kan være en fordel å bruke en silikonform fordi det er lettere å få ut alt fra forma, men du kan også bruke bakepapir i ei vanlig form. Vær obs på at det kan være noe papir blir sittende fast i sukkermassen dog. For å få krystalisert dette trenger massen noen sukkerkrystaller for å skjønne hva den skal gjøre, så du må faktisk sprinkle noen klyper sukker over sukkerbetesirupen før det blir sukker av det. Men dette må du vente med til sukkermassen har kjølt seg ned så ikke sukkeret smelter totalt. Når det er fingervarmt fortsatt kan du altså sprinkle noen klyper strøsukker over det hele. Og så begynner ventingen…
Du må altså la massen få stå i ro i opptil 2-3 uker for at det skal krystalisere seg til ei kake av noe som nærmest ser ut som knekk. Nå kan du brekke dette opp i mindre biter, og om du skal ha til kaffe og te behøver du slett ikke knuse dette til strøsukker. Skal du ha strøsukker må du frem med morter eller matbereder med hakkekniv for å knuse dette til sukkerkrystaller før du har det på lufttett boks.
-
Forskjell på talg og smult?
Ja, det er faktisk det! Jeg har ant det er en forskjell men ikke helt satt meg inn i detaljene rund dette, men nå vil jeg dele med dere hva forskjellen faktisk ligger i.
Begge deler er det naturlige fettet fra et dyr og ikke fra planteverden. Talg er fettet fra drøvtyggere som storfe, sau, geit mens smult er fra andre dyr som tygger maten sin bare en gang, for eksempel gris. Smulten er i tillegg noe mykere i konsistensen enn talken som er vesentlig fastere. Uansett varianten er fremgangsmåten den samme: Man skjærer fettet fritt for sener og kjøtt, og varmer det forsiktig opp på lav temperatur til det har smeltet. Deretter tømmer man fettet gjennom ei sil for å sile vekk klumper, kjøtt og annet som ikke skal være med i dette før man heller det over i beholdere. Du kan velge om du tømmer det i vaskede tarmer og lager fettpølser eller om du heller på glass for oppbevaringen.
-
Pemmikan – Urgammel turmat
Historien om Pemmikan strekker seg med all sannsynlighet tilbake til steinaldertid. Det baseres i stor grad på tørket kjøtt av magrere type (gjerne storfe, vilt eller fugl) og animalsk fett, noen ganger med innslag av tørkede bær og nøtter, men Roald Amundsen brukte pemmikan som inneholdt tørkede grønnsaker, havregryn og grovt mel i tillegg til fett og kjøtt.
Noen kaller disse for Jegerkaker, noe som henger igjen fra den tiden i menneskets historie der jegere måtte reise en eller flere dagsmarsjer unna for å finne akkurat det spesifikke viltet de ville ha, for så å nedlegge det, stykke det opp og få det hjem, og dermed brakte de med seg pemmikan som nistemat. I dagens moderne samfunn finner du aller mest pemmikan i hundemat-hylla, som reisemat til jakthunder. Høy på næring og kalorier i hver eneste bit, noe som gjør at jakthunden kan få en liten munnsbit og holde energien sin høy hele dagen uten risiko for tarmslyng (noe som er en risiko om hunden må løpe på stappfull mage), og folk flest ser ut til å ha glemt denne næringsbomba.
Men nå som det ser ut som det gjør i verden velger jeg å børste støvet av denne lille historiske gullklumpen. For Pemmikan er ikke bare næringsrikt, det har også en særdeles lang holdbarhet, og ordentlig laget pemmikan som oppbevares luft-tett kan holde seg i årevis! Det viktigste er å ha ordentlig tørket kjøtt og grønnsaker/bær/whatever du har i den, fordi det er fukten som gjør at dette blir ødelagt. Du må altså tørke u-fett kjøtt, så det er litt vrient å finne kjøtt fra gris eller sau som kan brukes, men selv på disse «feite» dyrene finnes det magert kjøtt som skulle kunne brukes. Fugl kan også gå om du fjerner skinnet, spesielt om du bruker brystfileten. Vill fugl er noe av det beste du kan bruke her, og viltkjøtt i alle varianter (foruten villsvin) egner seg svært godt til pemmikan, men jeg vil kanskje anbefale å holde det frossent noen uker før du tørker det. Det er også et alternativ å varmebehandle kjøttet først, for eksempel varm-røyke det eller koke det, dette vil også kunne eliminere en del av fettet fra fetere kjøtt fra Villsvin, vanlig gris eller sau også.
Deretter kan du ha tommelfingelregelen 4-3-2. 4 deler tørket kjøtt, tre deler tørket frukt/grønnsaker/nøtter/havregry/etc og to deler fett. Du kan behøve å øke litt på fettet dersom du bruker feks havregryn eller mel i blandingen da dette suger til seg ganske mye av fettet men dette er startpunktet. Når kjøttet er ordentlig tørket moser du det til et svært grovt kjøtt-mel, og blander det sammen med det du skal ha av knuste grønnsaker, bær og nøtter (evt havregryn og mel). Du smelter fettet og blander dette sammen så det er så det er så fuktet av fettet at du kan forme boller som beholder formen og ikke smuler fra hverandre. Du kan også variere fettmengden til den årstid du tenker bruke det til. Du trenger mer fett for vinter-mat og mindre for sommer om man ser på eldre oppskrifter, naturlig nok bruker man gjerne mer energi på å holde kroppstemperaturen når det er kuldegrader ute.
Det kan også være lurt å tilsette en liten klype salt, eller to, og kanskje noen ringler med honning. Noen velger også å tilsette krydder, som for eksempel dill, gressløk, tørket hvitløk eller også tørkede nyper. Nyper er svært rik på vitamin C, noe som er svært nødvendig for immunforsvaret, og dette kan være en stor fordel å blande inn i pemmikanen.
Når det gjelder bær kan det lønne seg å tenke seg litt om når man velger hva man skal ha. Det er ikke så passende å blande dyrefett, kjøtt og jordbær for eksempel, jeg personlig finner ikke den smakskombinasjonen spesielt delikat. Derimot passer det svært godt med tørket tyttebær, tranbær, havtorn og blåbær. Spesielt tyttebær er bær jeg gjerne har ved siden av kjøttmat når jeg spiser middag. Havtorn og tranebær er jo bær som er kjent for å være rike på antioksidanter dessuten og er en god kilde for vitaminer og mineraler. Om du har tilgang til dette kan du også med fordel vurdere å tilsette pinjekjerner som har høyt innehold av umettet fett, vitamin E, tiamin, jern, kalium, magnesium, sink, kopper og fosfor. Pinjekjerner er også en kilde til riboflavin, niacin, folat og kostfiber.
Dersom tanken er å lage en liten kost-kake som har svært lang holdbarhet og høyt næringsinnehold kan det altså lønne seg å tenke litt på hva du presser sammen. Det er bedre om du lager flere porsjoner med litt ulike kombinasjoner så du får smaks-variasjon i stedet for å lage en jumbo-porsjon med absolutt alt. For eksempel kan du lage en med kjøtt og nøtter, en annen med kjøtt og tørkede bær, en tredje med kjøtt og tørkede grønnsaker og så videre. Det er bedre å ha litt flere varianter å velge på så man ikke blir å kaste noe man har spist seg møkk lei av.
En annen fordel er at man kan tenke litt på hvordan man former de. Om man former runde små boller kreves det litt mer plass i beholderen du oppbevarer de i mot om du lager firkantede stykker. Jeg anbefaler dermed, for plassoppbevaringen, å lage disse som små firkantede avlange stykker så du enkelt kan stable de i en beholder uten at det er store mengder luft rundt dem.
-
Kunsten å lage ost
Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.
Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉
Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂
Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!
-
«Vikinglefse»
Jeg velger å mistro at denne har noe med vikingtiden å gjøre siden den inneholder potet, og sist jeg sjekka var det på 17-1800-tallet poteten kom hit. Innen da var vi nok godt over vikingtid og til og med forbi middelalder, så denne er nok en svært moderne lefse. Men den er like fullt veldig god!
1,5kg kokte, skrelte poteter.
125 gram smeltet smør
1,5 ss sukker
1,5 dl melk
300 gr rugmel
1 ts salt
1 håndfull hvetemelPotetene kokes med skall på, og skrelles og moses mens de enda er varme. La de avkjøles etter mosingen, deretter blander du inn resten av ingrediensene. Pass på med melet så deigen ikke blir tørr, det er bedre å ta litt og litt av melet, og avslutte før man har brukt opp alt for å unngå en tung, tørr deig. Pakk deigen inn i et vått håndkle eller plastfolie mellom utkjevling, også dette for å unngå tørr deig. Riv av en bit på ca 115 gram, kjevle tynt med rutet kjevle (eller rillet, eller helt vanlig i mangel på annen kjevle men da får man jobbe litt for resultatet), og stek denne på tørr og varm takke. Snu leivene ofte for at de ikke skal brennes. Lefsene kan fryses, men del de med bakepapir så de ikke klistrer seg fast i hverandre.
I mangel på takke kan man til nød bruke steikepanna.
-
Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!
De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber. I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».
Krydderblanding til en sylterull:
1 1/2 ss salt1 ts pepper1/2 ts nellik1/2 ts allehånde1 ts ingefær2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplaterDu kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.
Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.Syltelabber:
Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp. Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:
1 liter vann
1 dl salt
3/4 dl sukker
4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.
Kokt tunge:
1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
1/2 jalapeno
2 laubærblad
20-30 pepperkorn
1 ts saltVask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.
Leverpostei:
500 gram lever fra svin eller storfe
250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
0,5 gul løk
Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
2 egg1,5 dl fløte
0,75 dl hvetemel
2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
2 ts salt
et dryss peppermiks
2 ts dill
1 ss finhakket gressløk
eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles. -
Syltet mat… igjen!
Siden jeg bruker en times tid på buss morgen og kveld for å komme meg til og fra jobb har jeg en del tid til å sitte og se på youtube-filmer fra andre som har gård eller dyrker i hagen sin. Dette gir meg tonnevis med ideer… og ting jeg ikke har tenkt på i det hele tatt! For eksempel at du kan sylte coleslaw salat! Coleslaw er en av mine favoritt-salater ved siden av den erkenorske «italienske salaten». Generellt er jeg ganske glad i slike salater, men de er ganske fete med all majones og creme fraiche, og når jeg ramlet over en del oppskrifter på syltet coleslaw hoppet jeg på det med en gang og har planer om å prøve ut dette.
Merk at jeg har oversatt oppskriftene fra engelsk/amerikansk, og dermed kan det være jeg bommer litt på oversettelsen.
Syltet Coleslaw, en servering. Skaler opp selv til ønsket mengde.
0,5 kopp eddik eller ris-eddik
0,5 kopp vann
1 ts strøsukker
1 ts gule senepsfrø
1,5 ts salt
3 kopper finstrimlet kål av eget valg
1 kopp finstrimlet gulrot
3 reddiker strimlet.Bland alt unntatt grønnsaker i en liten gryte og kok det opp, hold det varmt kun til sukkeret er oppløst. Bland grønnsakene sammen, og legg på sterile glass. Hell på eddiklaken og pass på at alt blir dekket, skru lokket på raskt og sett opp-ned til det er avkjølt.
Syltegulrøtter, skaler opp til passende mengde
1 kopp sukker
2 kopper hvitvinseddik, riseddik eller vanlig eddik 7%
1,5 kopp vann
1 ts salt
1 knust kanelstang
(dill)
1 ts syltekrydder (gule senepsfrø, sursildkrydder, stjerneanis, laubærblad eller lignende)
Skrellet gulrot i biter eller staver.Kok glass sterile og bland allt unntatt krydder og gulrot klar i kjele, kok opp til sukkeret er oppløst. Legg gulrot og krydder i glasset til glasset er nesten fullt, og fyll laken på til gulrøtter er dekket. For ekstra sterilisering kan man plassere glasset i vannbad og koke på lav varme 10 minutter før det avkjøles.
Syltet Potet
Ja du leste rett! Syltet potet finnes faktisk, og dette var faktisk nyheter for meg. Jeg håper jeg kan teste denne oppskriften en gang.
1 løk skåret i skiver.
1,5 kopper eplecidereddik, hvitvinseddik eller vanlig mild eddik.
1,5 kopper vann.
ca 600 gram potet, enten små nypoteter delt i halv eller større poteter delt i terninger.
0,5 ts hel svart pepper
0.5 ts salt
4 fedd hvitløk
3 laubærbladKok potetene ca 12 minutter før du siler av vannet og stiller de til siden. Stek løken lett i litt olje eller smør før du blander i eddik, vann og krydder, la det få ett oppkok. Ha potetene over i sterile glass og hell på løklaken til potetene er dekket, skru lokket på.
-
Frysing av grønnsaker med eller uten forvelling
Noen av oss har kanskje en tomatplante og en agurkplante i stuevinduet, andre er så bortskjemt å ha drivhus og sanker i disse dager enorme mengder inn. For oss her i nord er det noen uker siden man rasket sammen alt spiselig fra hagen, men når man nå har gjort det står man med spørsmålet hvordan man skal oppbevare alt det man høster best mulig.
Noe kan man fryse direkte, andre må forvelles før du kan fryse dem. Forvelling er i utgangspunktet koking, men man avbryter kokingen før grønnsakene/frukten er ferdig kokt.
Alle sorter løk, purreløk, paprika, tomat og krydder kan du bare kutte opp klar og stappe ned i frysern fersk, eller du kan tørke dette først og oppbevare på lufttette glass/bokser.
Når det kommer til grønnsaker som bør forvelles først har vi: Alle rotgrønnsaker som, gulrot, pastinakk, persillerot, sellerirot, kålrot, fenikkel, neper og beter, Erter, sukkererter og bønner, Blomkål og brokkoli, Maiskolber og maiskorn, Rosenkål og hodekål, Spinat og grønnkål, og Potet (ferdig kokt).
Slik forveller du:
Vask og kutt opp grønnsakene du skal forvelle og legg dem i et dørslag som tåler kokende vann. Du bør også fylle oppvaskkummen eller en stor skål, bolle eller gryte med isvann. La vannet koke opp uten salt, og først når det fosskoker legger du dørslaget med grønnsakene oppi gryta. Grønnsakene skal forvelles kort tid, og koketiden begynner etter at vannet fosskoker etter du har satt i dørslaget. Når koketiden er omme løfter du dørslaget ut, og setter det rett ned i isvannet så grønnsakene avkjøles raskt, la de bli her like lenge som koketiden. Renn av grønnsakene godt i dørslaget før du heller de over på rist eller håndkle for å renne av ytterligere, til slutt kan du pakke de inn og fryse ned umiddelbart.Grønnsakenes forvellingstid
Asparges: Hvit asparges forvelles i 3 min. Grønn asparges skal ikke fryses.
Blomkål: Buketter forvelles i 3 min.
Brokkoli: Buketter forvelles i 3 min.
Bønner: Strengles grundig. Forvelles i 2 min.
Dill: Forvelles ikke. Frys som den er, evt. klippet opp.
Fennikel: Skrelles og deles i 4. Forvelles i 3-5 min. Holder 6 mnd.
Gressløk: Som dill.
Gulrot: Skrelles og skjæres i skiver. Forvelles 2-3 minutter.
Kruspersille: Som dill.
Kålrot: Små kan fryses hele, større deles i biter. Forvelles i 2-3 minutter. Holdbarhet: Opptil 8 måneder.
Løk: Kan fryses ned i stekt eller kokt tilstand. Må pakkes godt inn pga. lukt.
Mais: Blader og tråder fjernes. Selvplukket mais fryses som den er. Mais fra butikken må forvelles i 10 minutter.
Paprika: Skjæres i tynne ringer eller biter og fryses uten forvelling.
Persillerot: Som sellerirot.
Purre: Kan skjæres i tynne ringer og trenger da ikke forvelling. Kubber på ca. 8-10 cm må forvelles i 2-3 min. Vær ekstra påpasselig med emballasjen – purrelukten sprer seg raskt i fryseren.
Rosenkål: Forvelles i 3-4 min.
Rødbeter: Kokes hele i 10-20 minutter. Deles i biter og fryses i bokser. Holder 6 mnd.
Sellerirot: Fryses i terninger eller staver etter forvelling i 2-3 min.
Sopp: Renset og børstet sopp legges i tørr gryte ved svak varme til noe av kraften siver ut. Gis et godt oppkok, avkjøles, fryses i kraften i passe porsjoner. Kort holdbarhet, 3-4 måneder.
Spinat: Forvelles i 1-2 min. Hakkes opp og pakkes.
Sukkererter: Strengles. Store sukkererter deles. Forvelles i 1-2 min.
Tomater: Renses og skylles. Fryses hele. Kan brukes i gryteretter.