-
Naturlig såpe
De aller fleste har et visst konsept om hvordan man lager såpe: Blande lut og fett i korrekt kombinasjon fører til det gode gammeldagse såpestykket vi alle husker fra barndommen.
Såpeurt Men visste du at det finnes noe enda mer naturlig såpemiddel enn dette? Moder natur forser oss nemlig med noe som heter Saponin. Dette er en kjemisk sammensetning av glukosider som finnes i en hel del forskjellige planter. De mest kjente er såpebær og såpeurt, men også gullris, lakrisrot og nøkleblom-arter inneholder saponin.
Såpeurten er den som er mest kjent for såpebruken, her er det primært rotstokken som brukes, men også blader og blomster inneholder noe mengder saponin, og de ferske blomstene kan bidra med en deilig duft. Rotstokk og blad tørkes og knuses for å brukes senere, du koker dette i ca 30 minutter. Vannet blir melkehvitt og lett skummende, og det er dette vannet du bruker for å vaske klær eller kropp og hår. Så lenge vannet blir skummende når du koker rotstokken kan du altså bruke denne flere ganger men før eller senere er all saponin kommet fra rotstokken og du kan kompostere denne.
Såpebær Tørkede frukter fra såpebærfamilien har allerede blitt etablert som «vaskenøtter» innenfor klesvask, ved å slenge fem-seks nøtter i en liten stoffpose og slenge denne inn i vaskemaskinen med klesvask kan du utvinne saponin til selve klesvaska.
Begge disse variantene er en vesentlig mildere og mer naturlig form for såpe enn noen håndlaget såpe noensinne kan bidra med, og er gjerne svært allergivennlige dessuten.
-
Hermetisering av frukt
Noen av oss er så heldige å ha en egen hage med minst en bærbuske og et epletre, og i ren misunnelse kan jeg egentlig bare lengte og poste oppskrifter på hva du kan bruke all herligheten til. I dag tenkte jeg snakke om hermetisering av frukt!
Det er ganske mye frukt og bær du kan hermetisere uten større problemer. Eple, pære, plomme, kirsebær, moreller, stikkelsbær, rips og rabarbra, bare for å nevne noen, egner seg godt til hermetisering. Det er nok ikke så mange som har fersken, mango, klementiner, appelsiner eller liche i hagen sin her i landet, men disse også kan hermetiseres om man kjøper frukten eller til og med har de i noen form for drivhus eller egen hage.
Du begynner med å vaske frukten godt og skrelle det som må skrelles. Plommer, moreller og kirsebær skal du vaske godt og fjerne steinen. Kok deretter opp sukkerlake (400 gram sukker til 1 liter vann til en kilo frukt), og senk temperaturen. Mål gjerne temperaturen så den ikke overstiger 90 grader, legg frukten i og la den trekke i sukkerlaken til fruktbitene er møre. Deretter løfter du frukten over i rene, steriliserte glass. Kok deretter opp sukkerlaken og ha den over frukten til frukten er dekket. Tørk nøye av kanten med helt ren klut før du skrur lokket på, men ikke skru det for godt igjen enda. Mens det avkjøles kan du skru opp og slippe ut eventuelt trykk men ta ikke lokket av. Når dette er avkjølt til romtemperatur skrur du lokket godt til og stiller glassene mørkt og svalt.
-
Fra naturen, Gjenbruk, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Konservering, Oppskrifter
Kandisert fruktskall
Hver gang du skreller en sitrusfrukt for å lage syltetøy, spise den eller bruke i baking kastes det skallet som blir til overs. Men visste du at du kan enkelt lage kandisert fruktskall som godteri i stedet?
Før du skreller frukten passer du på å vaske den godt. Bruk en liten fruktbørste eller en neglebørste så du kommer til i alle kriker og kroker på skallet, dette er viktig fordi det meste av kjøpefrukt gjerne er sprøytet mot krek og insekter, og dette vil vi ikke så gjerne spise.
Når du har skrellet frukten kan du begynne med godteriet ditt. Skrap med en kniv på innsiden av skallet, den hvite hinna er besk og du vil aller helst bare ha selve skallet. Når det hvite er fjernet skjærer du skallbitene i passe store munnsbiter. Legg alle bitene i en kaserolle med rent vann og kok opp, la dette koke i ca 5 minutter før du siler av vannet. Fyll på rent vann og kok en gang til i fem minutter før du nok en gang siler av vannet.
Deretter koker du opp en lake: 1 dl sukker, 1,5 dl vann og 0,5 dl lys sirup. Du kan gjerne eksperimentere med honning og lønnesirup i stedet om du vil ha sunnere varianter av svært søte saker. Pass på å bruke en tykkbunnet kaserolle til dette. Så fort dette har kokt opp har du i skallet og skrur ned temperaturen. La dette nå småkoke på lav varme i ca 15 minutter, eller til laken har tyknet litt. Pass på at det ikke brenner seg underveis, så pass på temperaturen. Det skal jo ikke bli til knekk (men du må gjerne eksperimentere med knekk-appelsiner også!).
Når laken har tyknet litt til en lys sirup eller det har gått femten minutter løfter du kjelen av platen og lar det avkjøle seg til det er fingervarmt og du ikke brenner fingrene av deg. Nå løfter du ut alle bitene og rister de i sukker til de er ordentlig dekket. Ikke slå ut laken, denne blir en fin appelsin-sirup du kan ha over iskrem, kaker og desserter, slå denne over på en liten flaske.
De kandiserte fruktene kan nå has på lufttett glass, spises som de er eller strøs over kaker som dekor. Kos deg!
-
Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Skogshager
Du har kanskje hørt om begrepet skogshager før? Begrepet innebærer å danne en hage som i stor grad fungerer som «ung skog» men som for det første er anlagt, og for det andre beholdes i dette stadiet. Ung skog fra naturens side går jo etter hvert over i å bli stadig eldre skog, men en anlagt skogshage holder man altså hagen på ung skog stadiet. Det krever en del arbeid å sette sammen det som skal utgjøre en skogshage, fordi man velger trær, busker, ettårig og flerårige planter, grønnsaker, sopp og klatrevekster som skal samarbeide i å selv-forsyne hagen med næringen den behøver i størst mulig grad. Med andre ord er målet maksimalt med arbeide under anleggelsen av hagen og deretter minimalt med vedlikehold.
Man arbeider gjerne med flere vertikale lag i en skogshage. De høyeste trærne er ofte utilgjengelig å høste fra i noe særlig grad, der kan man med andre ord fokusere på såkalte «nitrogenfikserende», det vil si trær som binder nitrogen til bladene sine, som deretter vender tilbake til jorda når trærne feller løvet og dette brytes ned i jordsmonnet igjen. Man kan også sørge for trær som fungerer som vind-brytere, eller rent tømmer for å kunne hente ut fra sin skogshage innimellom.
Deretter kan man introdusere frukt-, bær- og nøttetrær som ikke blir like store, eller trær som for eksempel har spiselige blader som Lindetreet. Laget «under» kan man introdusere buskvekster, gjerne med bær, nøtter eller spiselige blader/blomster, før man til slutt begynner med de lavere nivåene der man kan introdusere stauder og annet som vokser seg lavere enn busker.
Den aller største forskjell på en skogshage og en vanlig tradisjonell hage er at man i liten eller ingen grad vender rundt på jord eller foretar luking. Hensikten er å ha en dekorativ hage der hagen passer seg selv, og det eneste man kanskje behøver foreta seg er gressklipping om man har anlagt plen på et område. Totalt fravær fra å snu og vende på jorda åpner for en symbiose for plantene: Symbioseforholdet med mykorizza-sopper som danner kolonier rundt vertsplantens røtter for fri tilgang på karbohydrater. Som takk for «karbene» sine kvitterer soppen med å hjelpe planten med opptak av vann og viktige mineraler, noe som fremmer tilveksten til planten. Svært mange flerårige planter og trær er faktisk avhengig av denne symbiosen, og symbiosen kan også forhindre i stor grad tørke- og temperaturstress, forbedrer nitrogenbindingsprosessen, øker levetiden på røttene, beskytter til viss del mot sykdommer, og kan øke avlingen 4-5 ganger.
Kort oppsummering av fordelene med en skogshage:
• Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
• Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
• Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
• Ved å la være å grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
• Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
• Estetisk og mangfoldig
• Null utslipp av klimagasser
• Hindrer jorderosjon
• Skjermer bygninger
• Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
• Stort kommersielt potensialeKilde: Efferus
-
Kompostere med Bokashi metoden
Bokashi er et fenomen som sprer seg mer og mer. Dette er en fremgangsmetode som benytter en spesiell kompostbøtte for å kunne dra nytte av også det vannet som utvikles ved komposttering, og for å kunne kompostere når man ikke har god plass, eller til og med innendørs. Med andre ord sikter denne seg inn på å utnytte alle bi-effekter og bi-produkter fra kompostering, ikke bare komposten du får etter hvert. Metoden utvikler så godt som ingen odør, og egner seg dermed perfekt til leilighetshager og rekkehushager.
Bøtta er utformet med gitter lengst ned, og tappekran eller åpning for dette så du kan tømme ut væsken etterhvert som denne dannes. Den er perfekt å bruke som gjødselvann til plantene innendørs. Du blander denne væsken inn i vanlig vann, 1:100 for stueplanter og generell vanning, 1:20 eller 1:50 for bærbusker eller andre busker. Dersom du bruker denne for såfrø blander du ut enda tynnere: 1:1000 er anbefalt for ikke å brenne rotsystemet på svært unge sårbare planter.
Når bøtta er full settes den til side for å gjære i to uker eller mer, dess varmere jo bedre er det men ikke i direkte sollys eller over 40 grader varmt. Når fermenteringsprosessen er ferdig kan du hauge opp inneholdet i en større tønne mørkt og svalt (for eksempel i en kjeller) til det er på tide å bruke det. Komposten er nå svært sur og bør graves godt ned og ikke være i direkte kontakt med rotsystemet på planten helt i begynnelsen, etter en par ukers tid har PH stabilisert seg til mer passende.
Med hjelp av kompost-strø starter du prosessen; Strø litt i bunnen på bøtta og fyll på matrester. Dess bedre finfordeling du har dess raskere går også prosessen. Strø over kompoststrø hver gang du fyller på med matavfall, to spiseskjeer per liter matavfall er en bra dosering. Er det rent kjøtt kan du behøve å øke mengde strø noe. Press sammen avfallet for å fjerne luft fra det. Det beste er å ha en lufttett bøtte til denne metoden for å la bakteriekulturen få arbeide uforstyrret og minimere odør til det absolutte minimum.
Fordel med Bokashi er at du ikke frigjør noe karbondioksid eller metan i prosessen, og komposten er klar for å blandes inn i jord etter et par ukers fermentering.
-
Å lykkes med kompost.
De aller fleste som har hage vil få en del avfall. I tillegg hender det seg jo at man har husholdsavfall som også kan komposteres. Avfall som matavfall, aske fra ovnen(maks 2 dl aske per 100 liter kompost og ikke aske fra kull, koks eller tobaksprodukter), grillkull (fortrinnsvis utbrent så det ikke er tennvæske igjen i det), papir, tørkepapir/toalettpapir/servietter som er ubleket, eggekartonger og lignende u-glanset kartong, brunkartong, små mengder krøllet eller strimlet avispapir, alt dette kan du legge i komposten. Matavfall er svært rikt på nitrogen og vil gjøre underverker for den jorda som dannes av komposten. Foruten dette har du jo alt av hageavfall som kan komposteres. Den eneste type matavfall du må unngå er salt, fett og oljer.
I tillegg bør du unngå å tilføre kalk, sand, stein, leire, tobaksprodukter eller aske fra dette, støvsugerposer og uorganisk materiale. Kunstgjødsel har heller ingenting å gjøre i en komposthaug fordi dette kan bli negativt av miljøhensyn.
Når du vel har konkludert med hva du kan kompostere er det på tide å lage komposten. Om du velger å ha en beholder eller bare hauger opp dette et sted er opp til deg, men du kan ha mange måter å danne komposten. De fleste velger å ha en binge et sted, eller lager bare en haug i en skjult plass i hagen. Pass på at plassen for det meste ligger i skygge og ikke er utsatt for svært kraftig vind.
Begynn med et raust lag med greiner og kvister, dette er for å danne luft-tilsig underfra. Deretter kan du legge finere hageavfall (løv, klippet gress, ugress og lignende) og til sist et lag med jord enten fra en tidligere runde kompost eller fra en sekk med hagejord. Om du vil ha dette økologisk må du her velge en økologisk hagejord. Aller sist kan du tilføre matavfall på toppen. Fra nå er det bare å hauge opp det du skal kompostere.
Regelmessig må du vende rundt på komposten slik at deler som ikke er brutt ned blir blandet inn i varme og brytes ned. Om du finner meitemark her eller der kan du med fordel ta med disse til kompostbingen, de vil hjelpe til med å bryte ned all verdens saker og ting slik at jorda blir fantastisk. etter rundt 8-10 måneder vil du ha en svært god kompostjord du kan bruke til grønsaksland eller blomsterbed.
Temperaturen har mye å si i en kompostbinge. Den mest effektive nedbryting skjer mellom 40 og 55 grader celcius- Om du komposterer i en binge er det ikke like viktig å holde dette fuktet fordi den fukt som alt finnes i materialet stenges inne, men om du komposterer i haug må du passe på at det er fuktig nok.
-
Skrot-papir kan bli gjenbrukt
Joda, alle vet jo at papir kan gjenvinnes. Men har du tenkt på at du kan gjenbruke papiret selv? Med hjelp av en blender, litt vann (og farge om man vil) kan du lage ditt eget papir. Det finnes spesielle rammer for hjemmelaget papir du kan kjøpe, men du kan ganske enkelt lage det selv med hjelp av tre og for eksempel litt stiv myggnetting. Fasong velger man selv. Det viktige er at du kan sile av vann fra papirmasse for å få nogenlunde jevn mengde papir. Du kan bruke reklameaviser, avispapir, vanlig skrivepapir du har skriblet notater på i stedet for å kaste eller brenne. Bare se på denne filmen!
-
Hjemmelagede gaver
Hjemmelaget kransekake formet som hjerter blir en perfekt liten gave For meg nå i godt voksen alder er det vel knapt noe som slår å få hjemmelagede gaver. For det første har jeg alt jeg behøver, og det er ikke veldig ofte jeg trenger noe nytt, og for det andre setter jeg enormt pris på å få noe jeg har nytte av heller enn å bare få noe folk har kjøpt fordi de ikke aner hva de skal finne på.
Selv er jeg en enorm fan av å gi bort spiselige gaver til «den som har alt». Det kan være et glass med småkaker jeg har bakt til jul, eller kanskje en eske med hjemmelaget mix, alt fra kaker til leverpostei og godterier jeg lager selv. Til og med flasker med hjemmelaget saftgløgg og glass med syltetøy er knallfine gaver å gi bort!
Ingefær, sitronskiver og honning blir en god forkjølelseshjelp og en fin liten gave! Når man har alt er derfor en litt ekstra luksuriøs spisegave bedre å få enn bare noe tilfeldig figur, vase, glass eller lykter. Jeg setter stor pris på alle gaver jeg får når jeg får noen, uansett innehold, men jeg forsøker selv å tenke litt i den retning av vi kan av og til kanskje kjøpe litt for mye, og jeg vet jo selv hvordan skapet mitt fylles opp med saker jeg selv synes er gløgge der og da, men så viser det seg at jeg ikke får bruk for det likevel.
Når det kommer til det meste av slekt og venner har jeg noenlunde oversikt på om de ønsker seg noe eller faktisk trenger noe. Kommende jul har jeg planer om å ønske meg sengetøy i flanell faktisk, jeg simpelthen elsker å legge på flanells-trekk på dynene på vintertiden! Det føles så mye varmere å krype inn i på vinteren nemlig. Flere av mine familiemedlemmer er av den noe eldre garde, og dermed har de alt de behøver. Svært ofte kommer jeg dermed over med fisk jeg har fisket, hjemmelagede kaker, sursild, leverpostei, gløgg, appelsinmarmelade eller andre godbiter som de kan kose seg litt ekstra med når jula kommer.
Hjemmefisket sild blir hjemmelaget sursild! Og er også en flott gave å gi bort! Nettopp av denne grunnen sanker jeg inn syltetøyglass, glass fra rødbeter, sylteagurker og annet, og sparer glass fra alt jeg kjøper på butikk som kommer i glass, fordi da har jeg glass å gi bort saker i når den tiden kommer. Jeg går gjerne på bruktbutikker for å se etter norgesglassene billig, og kjøper bare ny gummi til de om den er dårlig. Jeg har funnet ut at det å koke glassene ikke bare steriliserer men også myker opp etiketter som er limt fast, jeg bruker en sparkelspade av den mindre modellen for å skrape bort det som måtte sitte fast, og til slutt pusser jeg glasset med rødsprit eller WD40 for å fjerne alt av limrester før de får en runde med oppvaskmiddel og en koking til. Plutselig har jeg etikett-frie glass jeg kan bruke til noe, og lokket har jeg gjort det enkelt: Jeg har kjøpt en sprayboks med blank svart lakk som jeg sprayer lokk med for å skjule eventuell logo preget på lokkene.
Noen av glassene jeg har kjøpt brukt har vært av utrolig dårlig kvalitet når det kommer til låsingen. Vi snakker om svært billige etterligninger av norgesglassene som har noe billig metall-lås som irrer hvitt om de vaskes i maskinen for eksempel, og som på tross av all verdens pakninger rundt lokket ikke holder det lufttett så man kan ikke ha syltetøy eller sylte-noesomhelst i det fordi de lekker. Dermed er dette glass jeg bruker kun til å fylle med godterier eller kaker. Jeg tester alle glass jeg kjøper med å fylle med så varmt vann jeg kan få ut av springen, lukker glasset og rister det! Dette skaper et visst trykk i glasset, og om det er tett glass vil det bare si «popp» når jeg åpner det, er det utett skvetter det jo dråper overalt.
Noen gaver er klare, ferske av strikkepinnene! Et glass kan du bruke til utrolig mye. Mat, teposer, løste, eller cookie in a jar som de kaller det på engelsk: Alle tørre ingredienser til en eller annen kake i et glass, og tilsett bare egg, olje, vann eller smør og du får ei kake. Man fester en lapp med oppskriften utenpå og hva det inneholder og vips har du en morsom liten gave å gi bort.
Har du fått noen ideer her på hva du kan lage hjemme selv nå? Bra 😀 Følg med på bloggen så kommer det nok flere tips!
-
Det har vært litt stille
Godt nyttår, kjære lesere, og vel overstått!
Selv om det har vært stille har jeg ikke ligget på latsiden. Tro meg, selv om dyrkingen akkurat nå ligger litt på is har jeg vært flittig på håndverkssiden likevel. Vi måtte avvikle hele dyrkingen vår pga pest-problemet med trips, og skal enten skaffe ny hylle, eller behandle den vi har for å bli kvitt småkrypene ordentlig før vi prøver å dyrke mer. Akkurat nå har vi kun stueplantene i gang, men vi har nå i det siste sprayet med middel en gang i uka for å prøve å knerte problemet en gang for alle. Alternativet er nok å kjøpe en større mengde rovtrips enn vi gjorde sist så vi kan prøve å få kontroll på den lille invasjonen.
Også J har vært flittig. Han har begynt å perfeksjonere kaldrøykingen sin av laks, og funnet frem til en fremgangsmetode han mener fungerer bra. En forsmak på det fikk dere se i forrige innlegg. Vi har prøvesmakt resultatet både av oppdrettslaks og vill laks. Forskjell er at oppdrettslaksen er vesentlig feitere i kjøttet enn en vill atlanterlaks, og dermed er tørkeprosessen ganske vanskelig i forhold til vill. Salteprosessen er også noe annerledes pga hvor fett kjøttet er. Smaksforskjellen er merkbar, men likevel kan du lage meget god røykelaks også av oppdrettsfisk må jeg få påpeke.
Julen ble tilbragt svært rolig her, vi spiste middag med mamma og tilbragte julaften akkurat så proppmett som vi alltid har gjort, åpnet gaver og koste oss. Men ukene før brukte jeg en del tid på å bake litt og forberede til julen. Blant annet laget jeg sursild etter å ha speket silda. Silda mi ble speket i mer enn 3 uker og så lett vannet ut over natta før jeg renset filetene og skar biter til å legge på glass. Som dere ser av bildene sparer jeg glass fra butikk-kjøpte varer for gjenbruk. Dette er nok antagelig den beste sursild jeg har spist, i det minste var J utrolig fornøyd, men jeg skal jobbe litt med å perfeksjonere oppskrifta jeg også.
Nå følger en liten bildebombe av handverk og slikt!
-
Høsten er nesten den beste tiden på året
Jeg elsker høsten. Alt mulig blir klar for sanking og plukking. Det er kanskje litt tidlig å kalle det høst nå, vi er enda tidlig i august, men nå begynner bærene her bli modne. Vi har i dag plukket et par liter multebær, hentet frem bær fra i fjor i fra fryseren og laget syltetøy av det. De ferske multene er vakumpakket og skal fryses uten å syltes. Jeg hentet også frem to poser fjorårets blåbær, så nå har jeg to glass blåbærsyltetøy også. Noen av glassene er også gjenbruk. De er vaskett og renset for etiketter fra butikk-glass med diverse innehold 🙂 Jeg elsker å gjenbruke glass!
Jeg er også glad i å bruke det såkalte syltesukkeret. De har det ikke på butikken her på øya, men finnes sikkert på andre butikker som er større. Syltesukker er sukker og pektin blandet sammen så man kan bruke mindre sukker for å få et stivere syltetøy. Jeg har kjøpt to poser pektinpulver for å få samme effekt med å blande vanlig sukker og pektin i stedet, det blir jo samme saken. Jeg er ikke så glad i å fylle syltetøyet med mye sukker, mye av bæra er søt nok alene og trenger egentlig ikke noe sukker for å bli søtere. Derfor liker jeg å blande inn pektin i stedet.