-
Bilder, Grønne fingre, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Småprat
Velkommen til Cherry Gardens!
Nå får dere ha meg unnskyldt at jeg ikke har blogget på utrolig lenge men… jeg har nå flyttet! 1 mai rullet vi inn på gårdsplassen på vår lille gård, og det var begynnelsen på mye hardt arbeide. Dere får en real bildebombe nedenfor, men skikkelig rask recap her: Siden siste blogg har jeg pakket og vasket ut av gamle leiligheta i Norge, sagt farvel til familie og venner, kjørt evig langt, sovet alt for få timer før flyttebilen kom, og oppdaget hvor fantastiske naboer vi har. Bilen som kom for å hente flyttelass var intet mindre enn en semitrailer! Det er det som skjer når man får en halv vennetjeneste samtidig som man hjelper en venn; En kompis av J har transportfirma og hadde tilfeldigvis nå et oppdrag med leveranser til Lerøy Aurora nettopp på Skjervøy, og vi fikk en helt utrolig fantastisk pris på flyttelass av alt vi følte for å ta med oss samtidig som de slapp utgiftene med tom bil tilbake til Vaasa. Da tar man det man får, både av oppmøte… og ankomst.
Problemet med en semitrailer var veien opp til huset. Det var stopp for traileren 1,5 km fra huset pga litt smal vei og litt krappe svinger, så halve nabolaget stilte opp med traktorer og tilhengere, og bil og tilhenger, samt bærehjelp og på en snau time var hele bilen tømt og huset et utrolig kaos av møbler, flytteesker og sekker/poser. Vi har selvklart kjørt halve bygda rundt med en takknemlighetsgave (og fisk), og har allerede et flott inntrykk av folka som bor her. J har fått god kontakt med eldste sønn til ene naboen, som tilfeldigvis er en rørlegger 😉 Bra kombinasjon med en utdannet elektriker og rørlegger som kompiser, ikke sant? 🙂
Han har dessuten vært behjelpelig med traktor og graving for å bli kvitt en del av rosebuskene og forberede grunnen der drivhuset skal stå, samt transport av grus. en annen nabo kom og pløyde der potetlandet og grønnsakshagen skal være, så vi kunne komme i gang der. Vi har overlevd en tur på Ikea, montert maange nye møbler og pakket ut mange esker. Vi har bestilt en koloni bier, en ekstra dronning og to komplette kuber, vi har satt potet og forsådd agurk og tomater og lignende. Så nå tror jeg det er på tide med bildebombe!
En gammel husgrunn i skogen vår! 
utsikten fra klobbskat-havna 
Ordnet ei hylle for ting (mat) som tåler frost i vedboden! 
Plantet vindruer (ja, de klarer seg faktisk her, de vi har kjøpt tåler opp til sone fem! ) 
Ordnet nye hylleløsninger i matboden 
Pusset ned de enorme PC-bordene våre for å male og lakke på nytt 
Fått full vår 
Store hylla i matboden 
Sett rabarbraen våkne til liv 
Forberedt buskefjerning, det er da den i midten som er helt vekk, samt flere små rett rundt den 
Malt og lakkert bordene 
Fått opp garderobeløsning på soverommet 
Hatt fint besøk en tidlig kveld 
Feiret nasjonaldagen (og fikk ny jobb samtidig!) 
HAtt ett annet fint besøk 
Gitt litt nødhjelp til en utslitt dronning 
Ordnet ingefær klar til planting 
Tatt mange saunaer 
Strikket ferdig to luer 
Begynt med fundamentet til drivhuset 
Og fjerna rosebuskene! 
Planter som våkner 
Dreneringsrør legges 
J med stampemaskinen! 
Halvveis ferdig 
Jordbær plantet 
Gjerde påbegynt 
Potetlandet pløyd 
Første start av kjøreklipper 
Vår nye bestevenn 
Overlevd Ikea 
Fått hjem Saga Skattepus 
Fått opp møbler 
og gjesteseng+ 
Satt poteter 
Plantet grønnsaker 
Fått mere grus 
blitt ordentlig svette 
Og nærmer oss ferdig! 
Del dette:
-
Kan man vinterlagre epler?
La oss nå si at du har enorme mengder epler i hagen. Eller du kjenner noen som har, og som tilbyr deg gratis plukking av alt du kan få med deg. Eller.. du kjøper selvplukk-epler ett eller annet sted.. Ja, det er jo fantastisk, men det er litt begrenset hvor mye eplesyltetøy man spiser på et år, for ikke å snakke om hvor begrenset mengde tørkede epleringer man behøver og vil ha også. Mens ferske epler, det kan man knaske på og bruke både til baking og desserter. Men.. kan man da lagre epler? Og kan man vinterlagre epler fra butikken?
Ja det kan man! Men du skal være litt nøye med hvilke epler du prøver å oppbevare. Og dessverre kan du nok oppleve at butikkjøpte epler er ikke så praktisk å prøve seg på vinterlagring. Jeg skal forklare nærmere nedenfor.
Først og fremst: Dess hardere og mer crispy et eple er, dess bedre tåler det lagring. Noen epler er mye mykere i fruktkjøttet, og selv om også disse kan lagres har de en kortere lagringstid. Derfor kan det være lurt å lage seg et system for ferske epler der man begynner å vinter-knaske på de eplene som garantert har kortest lagringstid og venter med de som tåler vinterlagring svært godt til sist. Om det er vanskelig å bedømme hvor «crispy» et eple er kan det kanskje være til hjelp å tenke at et eple med et skikkelig tykt skall tåler lagring lengre. Generellt kan man forvente at dess søtere og mer «melet» eplekjøttet er, dess kortere klarer det lagres, og dess hardere kjøttet er å bite i og dess mer syrlig eplet er, dess lenger holder det utover vinteren. Dette har sin naturlige forklaring i sukkermengden i eplet, I tillegg deles gjerne eplene inn i tidlige, halvtidlige, halvsene og sene sorter, rett og slett hvor tidlig på året du kan forvente å høste epler fra trærne. Dess tidligere eplet er, dess kortere klarer det vinterlagringen, dette har noe med vekst-perioden: Kort vekstperiode gir gjerne løsere fruktkjøtt og du får ikke det syrlige harde kjøttet som tåler lang vinterlagring.For det andre må du behandle eplene vesentlig mer forsiktig enn et egg. Du må plukke eplet utrolig varsomt, og legge det like varsomt ned i en kurv, og du kan ikke slippe det neste eplet nedi. Epler får «blåmerker» av nesten ingenting, og har det fått et ørlite «blåmerke» vil det ikke klare vinterlagring fordi «blåmerket» brytes ned fryktelig raskt og drar med seg resten av fruktkjøttet i dragsuget. Derfor må du nærmest behandle eplet som om det er laget av sukkerspinn, hele veien fra plukking til du plasserer dem i hylle eller eple-racks. Med andre ord: Skulle du miste et eple på bakken eller på gulvet underveis må dette fjernes fra haugen av «skal vinterlagres» over i «syltetøy» eller «direktespising» eller noe slikt. Du skal også sjekke hvert eple nøye mens du plukker, minste lille skade, skurv eller annet på det og det må rates fra «vinterlagring» over i en av de andre passende kategorier du kommer til å ha på eplefronten. Dersom eplene har noen små skavanker eller skader i skallet kan du nok fortsatt lagre disse men vesentlig kortere. Derav er det viktig at du plasserer de med noe små skavanker slik at du henter fra disse aller først, og sparer av de «helt perfekte» eplene til aller sist, dette fordi epler uten noen skader naturlig nok ikke vil brytes ned like raskt som et som har noe små skader i skallet.
Når det gjelder butikk-epler er det ikke 100% garantert at de er ferske. De er gjerne flere uker gamle allerede, endatil flere måneder gamle, og ikke minst har vi ingen som helst garanti for behandlingen de har fått under plukking, transport eller fra andre kunder i butikkene som bare rauser epler til side for å finne det største og fineste. Det er altså ingen fordel å kjøpe storparti med epler fra butikk for å sikte på vinterlagring.. men det kan du gjerne gjøre for å lage syltetøy og lignende av i stedet.
Når du så har fått eplene trygt inn på kjøkkenet uten hverken skrubbsår eller blåmerker er det på tide å behandle dem og forberede de på vinterlagringen. Du behøver en spiss og sterk liten saks nå (gjerne en egnet stilk-klipper eller rosesaks men pass nøye på å ikke skade eplet) så du kan klippe stilken ned så langt du kan. Dette er for å unngå at stilken skulle finne på å skade andre epler. Noen liker nå å sortere eplene i ulike eplehauger for egen del, der du legger de 100% perfekte eplene til side og de som har minimale små problem som ikke innebærer brutt epleskall i en annen, og dette gir deg også en sjanse til å oppdage små skader du har oversett under plukking, men det er opp til hver enkelt om man vil bruke noe mer tid på sortering.
For lagring vil du helst ha en sval plass med noe høyere luftfuktighet enn et vanlig oppholdsrom. Grønnsakskjeller, fruktkjeller, matbod, jordkjeller eller lignende er ypperlig for dette. Det er en fordel med en konstant temperatur opp til maksimalt 5-6 grader, men ikke ned mot 0 grader siden frost skader eplekjøttet. Noen liker å pakke eplene inn i avispapir hver for seg før de legger de på hylle, i en godt ventilert trekasse eller på eple-rack, mens andre bruker fryseposer som er litt tykkere enn vanlige plastposer, og knytter for de slik at noe fukt fortsatt kommer ut. Det er viktig at kondens ikke samler seg opp i posen fordi dette vil føre til at epler kan begynne å råtne.
Når så lagringen pågår er det faktisk nødvendig å ta en liten «patrulje» blandt eplene dine innimellom. Dersom et eple har skjulte problemer og begynner å råtne sprer dette nemlig seg til alle nabo-epler, så dess raskere du oppdager et tilløp til råte eller mugg, dess raskere kan du slå det ned. Fjern det eplet som har problem og skyll av de nærliggende eplene før du tørker av dem og legger de tilbake. Epler som har begynt å få en muggen flekk eller et lite råttent område kan du likevel bruke så lenge du skjærer vekk det som er ødelagt, du kan fortsatt koke syltetøy eller legge ringer/biter til tørking.
Med den rette sorten epler kan du forvente minst 6 måneder med god lagringskapasitet dersom du har en nogenlunde konstant temperatur over 0 men under feks 5 grader, noe som får det ganske langt gjennom vinteren! Det finnes også de som får eplene til å holde seg et års tid i kjølerom ved å være nøye på valg av epler. Det du skal være obs på er at epler avgir etylengass under lagring som vil få andre frukter til å modnes vesentlig raskere (og dermed også kan starte foråtnelse alt for tidlig), så det kan være fordel å ha et adskilt rom til der du lager epler, alternativt ordne et lukket skap med en bitteliten ventil der du oppbevarer epler. Det samme er tilfellet med plommer og tomater, bare for å nevne noe.
Del dette:
-
Bondens Marked
Er det noe jeg liker er det Bondens Marked, jeg elsker å spasere rundt og se på andres arbeid. Jeg finner inspirasjon og ofte noe godt å sette tennene i! Sandviklefsa var en ny opplevelse for oss og mamma kjøpte to biter umiddelbart!
Del dette:
-
Lykkes med tomater eller paprika?
Mange tror det er så vanskelig å dyrke paprika eller tomater, men det er faktisk ikke så ille. Det man må tenke på er vann, næring, sol og temperatur. Trekk er døden for temperatursensitive planter som chili, paprika og agurk, mens tomater tilgir det aller meste så lenge det ikke er iskaldt, bare for å nevne noe.
De aller fleste planter som skal produsere noe vi spiser er varme- og sol-elskende planter- 8+ timer sol er ideelt, og de foretrekker godt og varmt. Dersom du trives godt i t-skjorte trives plantene også, og det er fordel at de har en gjennomsnittstemperatur på 14+ grader. Alt for varmt er heller ikke en fordel da plantene behøver enormt mye mer vann for å klare seg godt. Jeg synes personlig at min egen komfort-temperatur er en veldig god pekepinne på når det er perfekt for plantene, mellom 20 og 28 grader.
Gjødsel øker sjansen for stor avling, og du bør velge rett type. Flytende næring for blomster er ikke en fordel om du også har tenkt å spise fruktene, så det er fordel å skaffe egen gjødsel for grønnsaker, frukt og bær. Det finnes egen chili/paprikagjødsel, tomatgjødsel og gjødsel for bær og frukt men personlig synes jeg det er mye bedre å kjøpe en organisk universalgjødsel, eller strø med gjødsel fra egne dyr heller enn å kjøpe noe kunstgjødsel. Du skal være litt forsiktig med gjødsel helt i begynnelsen da overgjødsling til «babyplanter» kan øke risikoen for brente røtter, noe som vil bremse tilvekst ganske kraftig.
Både chili, tomater, paprika og agurk-planter stikker gjerne ut tjyvere mellom stammen og bladene, dersom du ønsker å få en høy plante som produserer rikelig bør disse knipes vekk. Unntaket er dersom du skal ha en mindre plante i et vindu, da kan du velge å beholde en tre eller fire tjyvere (og knipe vekk resten) for deretter å klippe toppen av disse når planten har ønsket størrelse. Dette kan du gjøre for å oppnå en buskete variant som gir litt mer avling enn kun en toppet plante normalt vil gjøre. Dette kan medføre behov for å binde opp planten med en pinne for at den skal klare sin egen vekt, men er en fin måte å få en kortere plante som likevel gir bra avling. Du bør også knipe vekk blomsterklaser som former seg før planten har den størrelsen du ønsker, om den begynner å danne frukter stopper den også tilvekst av bladverk.
Vanning er alfa-omega når det kommer til avling på alt man skal dyrke selv, og det spiller ingen rolle hva det er man dyrker. For lite vann sørger for liten tilvekst av frukt, grønnsak eller bær, og det eneste som kan ødelegge for deg med vanning er om du har for dårlig drenert jord. skal du vanne mye må du med andre ord ha bra drenering. Mye vanning minsker også bitterhet i frukten du får.Dekk gjerne til overflaten på jorda med gressklipp, plantemateriale eller bark, mose og annet som kan binde fukta til jorda. Dette forhindrer avdunsting av vann til viss grad. Vær dog obs på at det ikke er noen fordel å dekke jorda med plast da dette kan forårsake mugg og soppdannelse i jorda.
Det er også en fordel å høste frukt fortløpende. Når det kommer til paprika og chili kan du høste tidlig for å ha en grønn versjon eller vente til de skifter farge til orange, rød eller gul alt etter sorten for å få annen farge. Når de er grønne er de gjerne litt bitrere og ikke så søte, men de er heller ikke så brennende sterke i smaken. Paprika er på det søteste når de er gule eller røde, mens chili gjerne har mer brennende chilismak når de har fått rød/orange farge, så du høster basert på hvor sterk smak du ønsker her. Ved å høste ofte spesielt av chili eller paprika stimulerer du også dannelse av nye blomster og kan dermed gjerne få mer avlinger fra samme plante under vekst-sesongen. Det samme gjelder også for agurker og tomater eller andre planter i søtvier-familien: Så lenge planten har frukter den utvikler setter den heller ikke nye blomster, og så fort du høster fruktene vekk kan den igjen fokusere næring og kraft på å danne nye blomster og frukter
Underveis i prosessen kan du gjerne knipe vekk visne blader og frukter som dannes men ikke blir noe av. Alle planter vil påbegynne litt frukter som enten vil bli for små eller som skrumper inn, og å fjerne disse fortløpende styrker plantens tilvekst på det som er igjen. Når planten har fått den størrelsen du ønsker er det ganske viktig å passe på at den ikke får lov å danne nye tjyvere eller får lov å danne mere nye blader noe sted, dette tar mye energi fra planta som bør fokuseres på tilvekst av blomst eller frukt. Dess mer bladverk og tjyvere planten får lov å danne etter oppnådd ønsket størrelse, dess lenger tid tar det før du får noe frukt fra planten naturlig nok, i planteverden er tilvekst av bladverk høyere prioritert enn frukt tidlig på året.
Så lenge du dyrker chiliplanter eller paprikaplanter innendørs kan du ha de år etter år, og få avling fra de kontinuerlig. I motsetning til agurk og tomat-planter er nemlig disse flerårige! Du behøver altså ikke klippe disse ned for vinteren så lenge du har plass til å ha de inne. Plantene har tendens til å gi sine største avlinger i sitt andre og tredje leve-år, og dersom du føler at plantene begynner å gi svært dårlig avling kan du enkelt ta frem flere planter fra frø for å erstatte de. Agurk, Squash, Aubergine og Tomater er derimot ettårige planter der man kan regne med 90 dager fra start til innhøsting, etter 90 dager begynner produktiviteten å gå ganske kraftig ned, men du kan likevel få avling i så mye som trekvart år (jeg snakker av egen erfaring) fra en agurkplante. Det skal tillegges at de siste 4 månedene fra min agurkplante fikk jeg kanskje bare en par-tre agurker fra den, og har man et lite drivhus kan man gjerne tenke litt på plass og dyrking på rundgang: Man kan altså fjerne agurkplanter som har hatt sin hoved-leveranse av frukter til fordel for annet som for eksempel krydderplanter og/eller salat og annet som er mer frost-tålig enn akkurat agurker.
Tomater er noe av det mest tilgivende jeg har vært borte i når det kommer til noen av de overnevnte. De kan ha en tilvekst helt ned til under 8 grader uten å dø bort, men de får en kraftig oppstopp i tilveksten om det blir for kaldt. Likevel kan de komme til live igjen så fort det blir godt og varmt igjen. De har heller ikke noe overdrevent spesifikt behov for næring, men de tar takknemlig imot Nitrogen når de er i tilvekstfasen og Potassium og fosfor når de skal danne blomster og frukter senere. Vær obs på at om du kjøper spesifik gjødsel for tomater er ikke dette noe som passer så til for eksempel agurker, paprika eller chili.
Agurker krever ganske mye næring og kan være kresne på hva du vanner de med, de kan ha et stort behov for potassium og nitrogen. Generellt er det en fordel med nitrogenrik gjødsel helt i begynnelsen da dette behøves for den grønne tilveksten av bladverket, men ettersom planten når den størrelsen den skal ha øker gjerne behovet for andre ting. Potassium og Fosfor i gjødsla du bruker.
Til sist skal jeg nevne at jeg slett ikke er noen utdannet ekspert på dette her, det jeg nevner over er mine egne erfaringer med dyrking både hydroponi og i jord, og det finnes nok eksperter der ute som kan gi enda bedre svar og tips på dyrking av grønnsaker.
Del dette:
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
Del dette:
-
Beredskapshage?
Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende. Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.
Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
Mor Norges matbok (nb.no)Del dette:
-
Plantefiber til klær
Alle kjenner jo til lin og bomull, dette er to svært kjente plantebaserte kilder til fiber for å lage klær av. Men dersom du tror at dette er de eneste man kan bruke for å lage klær tar du feil. Vi har mange flere kilder i planteverden, mange av de er innerste barken på visse trær, men vi har en her i norden som er svært tallrik, lett å finne… og du kan lage klær av den! Brennesler! Bare se!
Del dette:
-
Dagens «Fangst»
I natt kom J hjem fra Finland og bragte med seg grisekjøtt, storfekjøtt og Muiku, også kjent som Lagesild. For de uinvidde er Lagesild en sild i miniatyr som kun lever i ferskvann, og er svært liten. Vi har dermed vakum-pakket og lagt i fryseren. Antagelig blir dette siste tilskudd i fryseren før vi flytter over til Finland, og jeg både gleder og gruer meg!
Del dette:
-
Naturmedisin?
Jeg tilhører de mennesker som svært gjerne bruker naturmedisin når jeg kan. Fordelene er mange ved bruk av nettopp naturlige medisinplanter, men det er ikke dermed sagt at jeg ser ned på moderne medisin. Slett ikke! Jeg er svært takknemlig for moderne medisin og de små og store mirakler den kan utrette, det er bare det at jeg ikke føler behov for å ty til smertestillende tabletter umiddelbart ved første lille au i hodet eller lignende. Og man skal heller ikke glemme at en majoritet av våre moderne medisiner gjerne har en rot i naturmedisin fra gammelt av, som for eksempel antibiotika (ble oppdaget i soppen Penicillium notatum), Acetyl salisylsyre (aspirin) som kommer fra seljebark, pilebark og mjødurt, Revebjelle som viste seg inneholde stoffer nå brukt i hjertemedisiner, stoffer fra Johannesurt som har gitt opphave til mildere antidepressiva, og så videre og så videre. Listen er svært lang. De som har kjennskap til urtemedisin kjenner også til at det finnes like mange såkalte naturmedisiner som er rent placebo og ikke har noen dokumentert faktisk effekt som det finnes urter og krydder som har beviselig effekt.Nettopp av denne grunnen kan det være lurt å lese seg litt opp på hva som er trygg urtemedisin å benytte, og hva som er farlig eller totalt uten effelt før man setter i gang med selvmedisinering. Noe som også er svært viktig å sette seg inn i er den effekten urten du vil bruke har, og om denne effekten kan nulle ut effekt av viktig moderne medisin du må ta, eller om kombinasjonen av disse virkestoffer er farlig.
Men om man nå tar dette med i bakhodet, er det ikke til å overse at fremstilling av urtemedisiner er langt mer miljøvennlig enn framstillingen av syntetiske preparater er. Derfor er jeg stor tilhenger av for eksempel å bruke pilebark eller mjødurt mot enkel hodepine, eller å bruke fersk ingefær mot hoste, kreftkjuke (som er helseforbedrende ved utallige sykdommer og plager), Granskudd (rik boost på C-vitamin og bra for forkjølelser, munnsår og tretthet), hestehov (svært bra ved forkjølelse), bare for å nevne noen. Biprodukter av disse overnevnte er overhode ikke miljøgiftige og kan komposteres som alle andre planterester.
En annen ting som kan nevnes er at syntetiske medisiner kan ha en vesentlig kortere levetid før effekten forsvinner. Det er ikke helt likedan med naturlige preparater, bare for å ta eksemplet med mjødurten igjen. En annen sak er at om du mener mjødurten ikke har effekt lenger kan du faktisk bare slenge den i komposten, noe du overhode ikke kan gjøre med syntetiske medisiner. Disse kan du ikke engang kaste i søpla, de skal leveres inn på apoteket for sikker destruering. (Dette innebærer gjerne at de sendes til et forbrenningsanlegg som brenner medisinene mens røyken filtreres for skadelige stoffer).
Ikke minst: Når kroppen tar opp og forbrenner syntetiske medisiner dannes det gjerne avfallsstoffer i kroppen, og disse faller det på lever og nyrer å filtrere vekk, samt at slaggstoffer vil befinne seg i avføring og urin. Dette er et ikke-problem med å drikke en peppermynte-te eller en mjødurt-te. Stoffene som kommer ut av kroppen vår er naturlige og skader dermed ikke miljøet, og legger mye mindre arbeid på de omtalte indre organer.
Jeg vil nok en gang få presisere at fordi jeg er tilhenger av naturlig medisin er ikke dette det samme som at jeg er motstander av vaksiner og moderne medisin, slett ikke. Men jeg mener alt til sin bruk. Jeg behøver jo for eksempel ikke trykke i meg en aspirin bare fordi jeg har en liten hodepine når jeg i stedet kan bruke vesentlig snillere Mjødurt mot den samme hodepinen. Dersom jeg skulle ha en gjentagende hodepine må jeg så klart konsultere lege for å finne ut hvorfor, men dette er igjen en annen form for debatt. Saken er at det er utrolig mange urter som vokser i vår vidstrakte natur eller som kan dyrkes hjemme i egen hage. Dette burde ikke få gå i glemmeboka.
Jeg takker UrteRolv for hans fantastiske side og oversikten over alle urter og medisiner han har på sin nettside!
Del dette:
-
Saltet lufttørket skinke
Å lage ei god salta lufttørka skinke er en prosess som kan ta nesten et halvt år, så du bør ikke ha det travelt for å lage denne godbiten. Men dette er mat som kan holde seg i lange tider om du oppbevarer dette rett.
En oppskrift jeg har funnet tar utgangspunkt i å salte og deretter tørke kjøttet dekket med litt smult.
Begynn med skinka du skal ha. Oppskriften jeg fant tok utgangspunkt i en 15 punds skinke (ca 7 kilo) der de snakker om salt-herding en dag per pund i vekt på skinka, så.. fjorten dager minst. Du skal altså gni skinka inn med rikelig med salt, så hver eneste lille krik og krok er saltet, spesielt rundt beinet og der kjøttet ligger nakent opp i dagen. Plasser skinka med skinnsiden ned i et kar og vei den ned med noe tungt, og dekk denne med et lokk eller en annen beholder. Sjekk skinka hver dag for å passe på at det er salt overalt, og hell av overflødig væske som kommer ut fra skinka. Pass på å bruke engangshansker når du må håndtere skinka, enten det eller du må kirurgisk skrubbe hendene dine før du rører ved den.Siste dag i perioden skal skinka føles fast å ta på, er den fortsatt «myk» noen steder gnir du den inn med mere salt og fortsetter salteprosessen. Om skinka er ferdig kan du skylle av saltet og tørke skinka ekstremt godt. La den gjerne lufttørke noen timer før du gnir den inn med litt smult. Smultet skal forhindre at skinka blir alt for tørr, og deretter pakker du den inn i et kjøtt eller oste-klede. Heng så opp skinka på et kjølig sted med god ventilasjon, alt fra fire måneder opptil et år. Skinka er ferdig når du ikke kan klemme den inn noe sted. Nå kan du tørke smultet av skinka og oppbevare den i klede. Holdbarheten på denne skinka er flere år dersom den oppbevares tørt og svalt.
Del dette:
