• Fra naturen,  Håndarbeide,  hobby og håndarbeide,  Moder Jord

    Plantefiber til klær

    Alle kjenner jo til lin og bomull, dette er to svært kjente plantebaserte kilder til fiber for å lage klær av. Men dersom du tror at dette er de eneste man kan bruke for å lage klær tar du feil. Vi har mange flere kilder i planteverden, mange av de er innerste barken på visse trær, men vi har en her i norden som er svært tallrik, lett å finne… og du kan lage klær av den! Brennesler! Bare se!

  • Fra naturen,  Håndarbeide,  hobby og håndarbeide,  Moder Jord,  Småprat

    Bambus

    Bambus er ikke akkurat en lokal plante men jeg må innrømme jeg lar meg imponere over det brede spekteret av bruksområde på dette som i realiteten faktisk er… gress! På grunn av hvordan gresstrået vokser får du noe helt utrolig variasjon. Bambus vokser som hule gresstrå, svært rask tilvekst, og hvert enkelt rør har flere tette avdelte avdelinger. Med andre ord kan du lett sage av et rør, hule ut så mange mellomledd du ønsker og få en vannbeholder, vannkaraffel eller blåserør om du vil det.

    Bambus kan ikke bare brukes til å lage oppbevaringsrør, du kan splitte og flette og veve med det akkurat slik du kan med gress, og dermed faktisk lage møbler av bambus. Det kan brukes til flettverk som skillevegger, du kan lage all verdens ulike artikler med det, du kan lime sammen biter, kappe til og dreie ut til fat og serveringsskåler og så videre.  Jeg er ganske enkelt litt forelska over allsidigheten til denne planten, for ikke å snakke om at det aldeles ferske lille skuddet av bambus kan du spise kjernen på!

     

  • Håndarbeide,  hobby og håndarbeide,  Husdyrhold,  Småprat

    Fra sau til garn

    Prosessen å få fint garn er ganske lang på papiret i det minste. I virkeligheten er det kanskje ikke like lang vei, men prosessen tar litt tid. Etter å ha lest selv om hva som skjer mellom saueklippinga og strikkepinnene mine setter jeg bare enda større pris på garn av ekte ull!

    Steg 1: Klippingen.
    Sauen skal selvklart klippes før vi kan lage noe garn, det går jo tross alt ikke å slenge en sau på en rokk og så triller det garnnøster av. Ulla må klippes av kroppen, og som alle vet kan det hende det gjemmer seg ganske mye forskjellige hemmeligheter i ulla du klipper av.
    Så fort sauen er klippet stappes gjerne ulla i papirsekker før den går videre til neste steg. Klippingen skjedde i gamle dager med store metallsakser, mens man i dag bruker elektrisk klippemaskin med klippekam som er spesielt tilpasset ulla. De fleste sauebønder er svært opptatt av at klippinga skal skje skånsomt for sau fordi det da også blir best kvalitet på ulla, og dette høres finfint ut for meg. Skånsomt for sau er alfa-omega i min verden! Derfor har jeg trua på en «klippebenk» der man fører sauen opp på en platform så man slipper å stå bøyd, og fester sauens hals mellom to stolper så den kan røre hodet fritt opp og ned men ikke bakover. Deretter kan man jo servere en skål med litt munngodt mens man drar i gang klippemaskina og klipper fellen av. Mange velger å klippe av den særlig skitne ulla med vanlig saks før de klipper den (relativt) rene ulla med maskinen.

    Steg 2 : Sorteringa og selve klippinga.
    Dette er en vanskelig sak å forklare, fordi man har i dag spesiell trening eller utdannelse for å kunne sortere ulla korrekt. Buk, lår og hale-ull blir gjerne klippet av og oppbevart for seg mens ulla fra resten av kroppen er klippet av til annen papirsekk. Det er en stor fordel å blande kun lik farge med hverandre, spesielt om du har hvit sau. Hvit ull er mye enklere å farge enn svart tross alt.

    Steg 3: Grovrengjøringa.
    Om du ikke sender ulla di til spesielle fabrikker for å gjøre den rein er dette noe du kan gjøre selv. Du behøver en større flate for å legge ut ulla, og du kan også lage dette «bordet» av for eksempel hønsenett, plkast eller stålrør så du har lufterom mellom rørene, men husk at dette er en ganske skitten jobb så jeg anbefaler hansker og et rom du lett kan få gjort rent gulvet på. Legg fellen ut over bordet og begynn å fjerne alle ting som ikke hører hjemme i et garn, som for eksempel sagflis, kvister, høy, halm eller annet småtterier som har fulgt med sauen. Langs kanten av fellen vil du finne ganske mye pels som er kortere fiber enn midt på fellen og dette kan du nappe løs og stappe over i en egen papirpose for annet bruk. Fjern biter av ull som kanskje har mye urin eller avføring, eller kvae fra trær. Slik ull som er for kort eller særlig skitten vil vi ikke ha inn i garnet vårt, men jeg mener nå at denne ulla kan vaskes ordentlig, kardes og samles i pakker for annet bruk enn nettopp garn. For eksempel stopping av kosedyr, dekor, hår/skjegg for nissefigurer osv osv. Rundt halsen på sauen er gjerne der det oftes samler seg enorme mengder høy, og det vil være helt umulig å håndplukke akkurat denne ulla fri for rusk. Slik ull må du gjerne gi et forsøk på å rense men som regel blir denne delen av ulla kastet.

    Steg 4: Vasking av ull.
    Ull er gjerne fylt til randen av sauefettet fra huden, og sikkert ett og annet annet også foruten hudfett 😉 Med andre ord: Ulla må vaskes. Og den må vaskes grundig. Du begynner med å helle opp så varmt vann du klarer for hendene dine, og ha i vaskemiddel. Det finnes velegnet vaskemiddel å få kjøpt, men jeg ser flere steder at hobby-spinnere gjerne velger vanlig oppvaskmiddel fordi denne gjerne er svært skånsom for ulla. Legg ulla i bløt i dette alt fra 15-30 minutter før du begynner å «stampe» ulla forsiktig med hendene. Hell av vannet og klem ut så mye du kan men du må ikke vri. Legg så ulla over i et nytt kar med såpevann og gjenta prosessen. Deretter skyller du av ulla. Ideellt er om du har et dørslag av gigantproporsjoner så du kan skylle av ulla gjennom dette, men om du ikke har noe slikt gjør du bare den varsomme stampingen i rent vann gjentatte ganger til vannet forblir temmelig rent. Deretter bør du sentrifugere ulla om du vil den skal tørke. Enten en håndsentrifuge, eller i vaskemaskin men ta gjerne ulla i vaskeposer og sentrifuger den langsomt.

    Steg 5: Tørking.
    Om du kan lage brett av hønsenett kan du spre ulla over dette og la det tørke, ellers kan du også la ulla tørke i trådkurver. Snu litt på ulla morgen og kveld et par dager til du kjenner ulla er helt tørr.

    Steg 6: Karding.
    Kardinga av ulla er alfa-omega for hvor bra du kan spinne garnet. Du kan lage en grovkarde bokstavlig talt med rundere spiker som løser opp ballene etter vaskinga, eller du kan kaste deg over med kardene med en gang. Selve kardinga er ganske enkel, men en tung og tidkrevende prosess, du bruker to brede karder og karder hårene jevnt og glatt. Alternativt kan du enten lage eller kjøpe en kardemaskin som bruker elektrisitet eller håndsveiving for å karde ulla jevnt og glatt. Hensikten er uansett å løse opp alle knuter og floker så det er mulig å spinne fint garn av ulla.

    Til sist steg 7: Spinningen.
    Nå er det du lager garnet. Og denne prosessen kan ikke riktig forklares så enkelt, annet enn at du tvinner hårfibrene sammen så de former … nettopp garn. Her er det nok bedre dere titter på filmene nedenfor så dere får se prosessen! Etter spinninga er du velkommen til å innføre et steg 8: Fargingen 🙂

    Nedenfor finnes mange filmer som kan vise dere hvordan dere kan gjøre dette.

     

     

     

     

  • Fra naturen,  Håndarbeide,  hobby og håndarbeide,  Småprat

    Naturlige farger til ull og stoffer

    De fleste i dag kjøper kunstfarger til å farge selv, men det går å høste ting fra naturen for å lage farge til for eksempel garn. Jeg ramlet over en liste over produkter som hjelper med å farge ting på naturfag.no! Husk at du ikke må finne på å skave bark av levende trær, så se etter greiner og falltrær som du kan ta bark fra. Samme med bjørkeblader, du må innhente tillatelse fra grunneier for å høste blad fra levende trær.

    Grønne

    Blågrønne

    • Bjørkeløv – Betula verrucosa – blågrønn
    • Blåbær – Vaccínum myrtillus – mellomblå
    • Vassarv – Stellaria media – blekblå
    • Skogjamne – Lycopodium (Diphasium) complanatum – mørkeblå

    Gule

    Svarte

    Grå

    • Engkall – Rhinantus serotinus – grå
    • Pors – Myrica gale – grå
    • Skogstorkenebb – Geranium silvaticum – gråbrun

    Brune

    Røde

    Som tillegg kan jeg jo nevne at for eksempel løk også farger gult, men det kanskje behøves større mengde av det. Rød løk gir en dypere gul farge.  Skall og stein fra avocado gir en skjær rosafarge, kaffe farger også i bruntoner, rødbeter gir en rustrødbrun farge, sorte bønner som kan gi en ganske sterk blå farge, spinat som gir en grønn farge, samt te som kan gi en beigeaktig brunfarge. Alt dette fester fint på ull!

  • Bilder,  Håndarbeide,  hobby og håndarbeide,  Hverdagsliv,  Oppskrifter,  Småprat

    På strikkepinnene akkurat nå

    Noen som kan gjette hva dette blir? 🙂

    Dette er vaskeklut eller kopphandduk i ren bomull. Jeg elsker å strikke disse, spesielt etter at mamma lærte meg dette mønstret som kan ligne litt på kjøpekluter av den gamle sorten. Mønstret er enkelt : legg opp nok masker (66+) og hold antallet masker delelig med tre. Strikk rett-rett- vrang pinnen ut, snu og gjenta til det er langt nok. Så enkelt mønster at jeg kan strikke uten å se på det!

  • Gjenbruk,  Håndarbeide,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Konservering

    Hermetisering av frukt

    Noen av oss er så heldige å ha en egen hage med minst en bærbuske og et epletre, og i ren misunnelse kan jeg egentlig bare lengte og poste oppskrifter på hva du kan bruke all herligheten til. I dag tenkte jeg snakke om hermetisering av frukt!

    Det er ganske mye frukt og bær du kan hermetisere uten større problemer. Eple, pære, plomme, kirsebær, moreller, stikkelsbær, rips og rabarbra, bare for å nevne noen, egner seg godt til hermetisering. Det er nok ikke så mange som har fersken, mango, klementiner, appelsiner eller liche i hagen sin her i landet, men disse også kan hermetiseres om man kjøper frukten eller til og med har de i noen form for drivhus eller egen hage.

    Du begynner med å vaske frukten godt og skrelle det som må skrelles. Plommer, moreller og kirsebær skal du vaske godt og fjerne steinen. Kok deretter opp sukkerlake (400 gram sukker til 1 liter vann til en kilo frukt), og senk temperaturen. Mål gjerne temperaturen så den ikke overstiger 90 grader, legg frukten i og la den trekke i sukkerlaken til fruktbitene er møre. Deretter løfter du frukten over i rene, steriliserte glass. Kok deretter opp sukkerlaken og ha den over frukten til frukten er dekket. Tørk nøye av kanten med helt ren klut før du skrur lokket på, men ikke skru det for godt igjen enda. Mens det avkjøles kan du skru opp og slippe ut eventuelt trykk men ta ikke lokket av. Når dette er avkjølt til romtemperatur skrur du lokket godt til og stiller glassene mørkt og svalt.

  • Håndarbeide,  hobby og håndarbeide

    Påsken nærmer seg

    Om et par uker er det tid for påske, og vi håper alle på trivelig påskevær når fridagene er litt mer enn bare to. Men vi liker også å pynte til påske, dermed ville jeg linke til en side med mange tips på påskepynt du kan lage hjemme temmelig enkelt. Bare se her!

  • Gjenbruk,  Håndarbeide,  Hverdagsliv,  Småprat

    Skrot-papir kan bli gjenbrukt

    Joda, alle vet jo at papir kan gjenvinnes. Men har du tenkt på at du kan gjenbruke papiret selv? Med hjelp av en blender, litt vann (og farge om man vil) kan du lage ditt eget papir. Det finnes spesielle rammer for hjemmelaget papir du kan kjøpe, men du kan ganske enkelt lage det selv med hjelp av tre og for eksempel litt stiv myggnetting. Fasong velger man selv. Det viktige er at du kan sile av vann fra papirmasse for å få nogenlunde jevn mengde papir. Du kan bruke reklameaviser, avispapir, vanlig skrivepapir du har skriblet notater på i stedet for å kaste eller brenne. Bare se på denne filmen!

  • Håndarbeide,  Småprat

    Nålebinding, vår eldste kunst

    Nålebinding ble et begrep på 1700-tallet men teknikken er kjent så langt tilbake i tid som til steinaldertiden. De eldste bevarte funn av nålebinding stammer fra boplassen Tybrind Vig i Danmark, og er karbondatert til 4200 f.Kr. og er dermed vår eldste håndarbeidsteknikk for tråd foruten teknikken med å sy. Strikking med to pinner kom til Europa fra Midt-Østen først på 15-1600 tallet.

    Teknikken er svært tidkrevende og møysommelig og ble sjelden brukt til mer omfattende tekstiler enn votter, sokker og luer, men mer vanlig var å bare sy sammen vevde ruter da dette tok vesentlig mindre tid. Likevel døde ikke nålebindingen ut fordi teknikken gir et vesentlig mer slitesterkt resultat enn veving og senere strikkingen gjorde. Med andre ord er det svært fordelaktig å bruke sokker og votter som er nålebundne heller enn vevd for å utsette tiden det tar før det blir hull.

    Jeg er utrolig nysgjerrig på teknikken og akter å teste den ut ved et tilfelle. Antagelig begynner jeg med en prøvelapp før jeg våger meg på dypt vann og lager hoser.

Translate »