Skogshager
Du har kanskje hørt om begrepet skogshager før? Begrepet innebærer å danne en hage som i stor grad fungerer som «ung skog» men som for det første er anlagt, og for det andre beholdes i dette stadiet. Ung skog fra naturens side går jo etter hvert over i å bli stadig eldre skog, men en anlagt skogshage holder man altså hagen på ung skog stadiet. Det krever en del arbeid å sette sammen det som skal utgjøre en skogshage, fordi man velger trær, busker, ettårig og flerårige planter, grønnsaker, sopp og klatrevekster som skal samarbeide i å selv-forsyne hagen med næringen den behøver i størst mulig grad. Med andre ord er målet maksimalt med arbeide under anleggelsen av hagen og deretter minimalt med vedlikehold.
Man arbeider gjerne med flere vertikale lag i en skogshage. De høyeste trærne er ofte utilgjengelig å høste fra i noe særlig grad, der kan man med andre ord fokusere på såkalte «nitrogenfikserende», det vil si trær som binder nitrogen til bladene sine, som deretter vender tilbake til jorda når trærne feller løvet og dette brytes ned i jordsmonnet igjen. Man kan også sørge for trær som fungerer som vind-brytere, eller rent tømmer for å kunne hente ut fra sin skogshage innimellom.
Deretter kan man introdusere frukt-, bær- og nøttetrær som ikke blir like store, eller trær som for eksempel har spiselige blader som Lindetreet. Laget «under» kan man introdusere buskvekster, gjerne med bær, nøtter eller spiselige blader/blomster, før man til slutt begynner med de lavere nivåene der man kan introdusere stauder og annet som vokser seg lavere enn busker.
Den aller største forskjell på en skogshage og en vanlig tradisjonell hage er at man i liten eller ingen grad vender rundt på jord eller foretar luking. Hensikten er å ha en dekorativ hage der hagen passer seg selv, og det eneste man kanskje behøver foreta seg er gressklipping om man har anlagt plen på et område. Totalt fravær fra å snu og vende på jorda åpner for en symbiose for plantene: Symbioseforholdet med mykorizza-sopper som danner kolonier rundt vertsplantens røtter for fri tilgang på karbohydrater. Som takk for «karbene» sine kvitterer soppen med å hjelpe planten med opptak av vann og viktige mineraler, noe som fremmer tilveksten til planten. Svært mange flerårige planter og trær er faktisk avhengig av denne symbiosen, og symbiosen kan også forhindre i stor grad tørke- og temperaturstress, forbedrer nitrogenbindingsprosessen, øker levetiden på røttene, beskytter til viss del mot sykdommer, og kan øke avlingen 4-5 ganger.
Kort oppsummering av fordelene med en skogshage:
• Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
• Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
• Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
• Ved å la være å grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
• Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
• Estetisk og mangfoldig
• Null utslipp av klimagasser
• Hindrer jorderosjon
• Skjermer bygninger
• Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
• Stort kommersielt potensiale
Kilde: Efferus
