Enten du har en liten uteplass, en balkong eller en mindre eller større hage kan du faktisk dyrke en hel del selv. Du kan lage etasje-kasser opp mot en vegg med en gammel pall, ha balkongkasser hengende oppover veggen eller krukker stående i hyller på en uteplass/balkong. I disse dager finnes det også å kjøpe noe som heter potetpotte, en todelt potte med innerpotte som lar deg løfte opp hele potetplanten og plukke poteter til og med, en ganske fiffig løsning man kan få til selv også med en god skjærekniv og to potter der den ene passer inni den andre.

Med en slik potte kan du altså ha egen potet selv på en balkong!

Men om du nå har bestemt deg for å sette din egen matpotet er det noen ting du behøver. Først og fremst, settepotet. Teknisk sett kan du gro en hvilken som helst potet, men kjøper matpotet fra butikken har du ikke en direkte garanti for at poteten ikke tar med seg en potet-sykdom som setter seg i jorda og blir der i årevis. Det finnes sykdommer som kan forbli i jorda i så mye som 30-40 år før sykrommen forsvinner fra jorda. Jeg snakker her om potetcystenematoder (forkortet PCN), en nematode eller en mikroskopisk rundorm som altså kan overleve i jordsmonnet i så mye som 40 år uten poteter å ernære seg på. Denne angriper nemlig ikke bare poteter, men også tomater og andre planter i søtvierfamilien. Søtvierfamilien omfatter alt mulig fra tobakk til tomater, paprika, chili, ulike dekorplanter som finnes i hage.. med andre ord en hel rad planter vi svært gjerne vil beholde. Det sier seg vel selv at vi helst ikke vil ha den i nærheten av vår hage? Nettopp på grunn av denne, og alle de andre langt mindre tidkrevende potetsykdommer som kan finnes, vil jeg på det sterkeste anbefale å kjøpe settepotet som er kontrollert og sertifisert. Er du skikkelig hardcore sender du også inn jordprøver fra hagen din til analyse, dette vil både fortelle deg om sykdommer og nematoder som kan befinne seg der, men du kan også finne ut hva slags næring som finnes i jorda di så du vet hvordan du skal gjødsle den.

Når du har kommet forbi dette steget er det på tide å begynne for-groing. For-groing av poteten er en stor fordel, spesielt her nordpå, fordi dette forkorter tiden planten trenger ute i hagen på å faktisk lage poteter. Dette er noe jeg har startet med nå fordi jeg planlegger å sette potetene i midten av juni sånn omtrent. Noen forgror potetene bare på et brett, andre i en kartong, noen fyller lave brett med et lite lag jord for at poteten skal danne en bra servering med røtter i tillegg til å sette groer. Dette siste synes jeg er en stor fordel så langt nord som jeg bor, så dette tester jeg denne gangen. Jeg setter de mørkt i begynnelsen, og deretter skal de flyttes til lysere plass for å kunne få fart på seg. Når potetene begynner utvikle små grønne skudd og røtter må de dusjes regelmessig med vann for å ikke bli for tørre, dette kan ta livet av dem som alle andre planter.

Når nettene er frotsfrie er det på tide å sette potetene ut. I et potetland kan du ha rundt 25 cm mellom hver potet, og poteten settes ca 10 cm ned i jorda. Pass på å ha god avstand mellom radene fordi du må hyppe potetene regelmessig mens de gror. Hypping er å dra jord fra sidene opp mot potetplanten, dette er for å dekke til nye poteter ordentlig med jord så de ikke utsettes for sollys. Om en potet får sol under veksten  danner den stoffet Solanin, dette farger poteten grønn og er giftig, så all grønn potet du får opp av potetlandet må kastes. Hyppingen stimulerer også mer-vekst av poteter, det kommer nye knoller der! Du må også vanne regelmessig, poteten blir større og smaker bedre om planten får nok vann. Pass også på at jorda skal være vel-drenert, du får dårlige poteter av leirejord for eksempel. Har du mye leire i grunnen der du har hage kan du med fordel grave unna litt og legge markduk og så et lag med pukk før du fyller på god matjord.

Ca 3 måneder tar det for planten å gro og lage poteter, og dersom du har tjuvstartet inne med for-groing i 2-3 uker betyr dette at du kan ha forkortet ventetiden ute med nesten en måned. Du får en indikasjon på at det er på tide med å høste ved at poteten setter blomster. Men pass litt på kalenderen også, dersom du satte potetene i mai måned og du allerede i juni får blomster betyr dette at potetplanten «går i stokk». Dette er en forsvarsmekanisme alle planter har, dersom planten er truet skynder den seg å produsere blomster og frø for å formere seg så fort den kan, og om poteten går i stokk kan dette bety at det er et hardt angrep pågående, sopp, skadedyr eller andre sykdommer. Du kan fortsatt få poteter fra planten men potetene kanskje er svært små og ikke like mange som de skulle vært.

Dersom tidspunktet er korrekt basert på sette-tidspunktet derimot er det bare å finne frem vende-greip og begynne å grave frem potetene. Du kan også gjøre dette for hånd dersom du ikke har planer om å ta alle potetene opp helt med en gang. Planten produserer poteter fortløpende så lenge forholdene ligger til rette for dette, så dersom du har noen uker igjen med vekst-sesong kan du heller ta vekk de største potetene og la de små få vokse seg til. Når du vet det nærmer seg frostnetter er det på tide å ta opp alle poteter. De bør pakkes vekk og oppbevares tørt, svalt og mørkt for ikke å mugne, råtne eller begynne å gro.