Jeg tenkte jeg skulle lage et blogginlegg om noen av de ulike formene for Hydroponics, vanndyrking. Det finnes nemlig ikke bare en metode, det finnes flere, og ulike metoder passer best for ulike typer dyrkning. Med hjelp av denne kan du kanskje finne den varianten som skulle passe best for ditt system i drivhus, stue eller vinterhage. Alle metodene nedenfor kan brukes i vinduskarm eller i et drivhus, men gjerne i kombinasjon med vekst-belysning.

De ulike metodene jeg tenker fortelle om er:

• veke-systemet
• Passiv Kratky
• DWC (Deep Water Culture)
• NFT (Nutrient Film Tecnique)
• Ebb & Flow
• Aeroponics
• Drip System

Vi begynner med Veke-systemet.

Dette systemet har faktisk blitt brukt alt i flere tusen år, lenge før begrepet Hydroponics ble funnet på. Prinsippet er enkelt: Man har en beholder med vann og næring, og leder vannet og blomsternæringen fra beholderen til planten med hjelp av en veke stukket ned i jorden tett ved røttene. Denne varianten er en passiv hydroponics fordi det ikke behøves hverken luft eller vann-pumpe for å drive systemet. Metoden er så enkel at den ofte brukes for barn i skole eller barnehage-stadiet for å lære om planter og dyrking, svært enkelt å vedlikeholde og fungerer ypperlig både som en permanent løsning og ferie-løsning. Utstyret som behøves er svært lavt i pris der som regel det eneste man må kjøpe er en passende veke. Å flette bomullsgarn eller snøre sammen fungerer like enkelt. Bakdelen er at dette kun passer for mindre planter, større planter krever gjerne raskere opptak av vann på grunn av større rotmasse enn en veke uansett størrelse kan forse planten med, og om man ikke passer på at veken er ordentlig ned i vannkaret kan plantene dø av mangel på vann og næring. Bildet under demonstrerer en noe mer «profesjonell» variant av veke-systemet der man har et kar med jord over og veke fra et vannkar direkte under.

Passiv Kratky er en annen passiv hydroponics-variant, der man ikke bruker veken men lar plantene søke seg ned til vannet med røttene. Ofte utelukkes jorden og plantene settes rett i en nett-krukke. Som alltid bruker man vann blandet med næring, og lar røttene får vokse seg lange. En ulempe med dette er at det kan bygge seg opp med  bakterier i karet, men dette kan man motvirke med å regelmessig bytte næringsvannet i karet. Dette kan uansett behøves fordi planter i perioder forsyner seg av kun næring, andre ganger kun vann, og det kan dermed bli ubalanse med forholdet vann og næringsmidler. Denne er fortsatt en enkel metode for hydroponics, men kan kreve noe ekstra utstyr, som for eksempel målemetode for å finne ut om det er nok næring i vannet eller om vannet begynner å få lav PH. Dette kan man enkelt arbeide rundt med å heller ha en rutine for å regelmessig bytte vannet, og driver man i det små vil man ikke merke noen større kostnad ved å gjøre dette.

DWC er en aktiv variant av hydroponics som krever noe mer utstyr enn de to overnevnte. Her introduserer man luft i vannet slik man gjør med akvarium, og en lufstein eller flere om man har et større kar. Tanken er å tilføre oksygen i vannet slik at man ikke får råte i røtter og plantene for nok luft der. Planter, slik som mennesker, har ikke bra av å få «føttene» innestengt i fukt uten luft, dette får bakterier til å stortrives og fører til sykdom og misdannelse og til slutt plantedød. Ved å tilføre oksygen i vannet motvirker man dette, og bremser kraftig ned på bakteriedannelsene i vannet men medfører noe mer utstyr som skal ses over og passes på. Også her må man holde øye med PH og næringsinnhold, eller legge seg til en rutine for regelmessig skifte av vann. For lav PH fører til at planter ikke klarer å hente ut næringen fra vannet selv om vannet er proppet fullt av det, og ved ekstremt lav PH kan røttene brennes. Begge deler fører til sykdom og død på plantene. Metoden er fortsatt enkel å holde på med i og med at en akvariepumpe er ganske enkel å bruke: Den er slått av eller på helt enkelt. En annen ulempe er at det er ikke alltid dette fungerer for planter med lang levetid, og vi er nå inne på dyrkemetoder for planter som har kortere levetid eller blir relativt små i størrelsene.

NTF systemet pleier gjerne bli kombinert med luftpumpe og luftstein for å tilføre oksygen i vannet. Her bruker man også tyngdekraft og en vannpumpe for å føre vann opp til karet der plantene er. Karet heller litt og vannet renner dermed konstant fra en ende av karet til den andre der vannet ledes ned i oppsamlingskaret det hentes fra. Man kan med fordel ha noen form for filter før vannet kommer tilbake til karet da det kan hende noe røtter løsner og følger med vannet. Dette skulle kunne lede til problemer med vannpumpa. Her begynner det bli flere ting å holde øye med, men fortsatt er dette ikke spesielt komplisert når man har forsøkt seg på minst en av de andre variantene. Det man skal passe på her er som vanlig regelmessig vannskifte, men også rengjøring av vannpumpa. Som vanlig er det fordel å holde øye med næringsinnholdet og PH på vannet. Man får også tenke på visse mineraler kan tette igjen vannpumpa om det avleirer seg i pumpa.

Ebb&flow, eller flo og fjære på norsk, er et system som i likhet med NTF benytter vann og luftpumpe, men også et tidsur. Ved satte intervaller pumpes karet med planter og røtter full med næringsvann før tidsuret stopper vannpumpa og man lar vannet synke ned i karet. En fordel er at alle røttene får regelmessig tilgang på luft, og selv om luftpumpa bør være i gang konstant sparer man energi på at vannpumpa bare går en viss tid før den stenges av igjen. Dette er den varianten av Hydroponics som nok krever mest oppmerksomhet fra deg som styrer dette fordi om tidsuret svikter og vanningen ikke går i gang som den skal vil jo plantene naturlig nok dø. Hvor ofte man kjører i gang denne varianten avhenger jo av hva man skal dyrke, men som regel vil det fungere med to ganger per dag for det aller meste. Man må stille inn tidsuret på å fylle karet uten at det flommer over, og gjerne ha et avrenningsrør som er relativt trangt så vannet ikke flommer for fort ut, plantene må jo få tid til å forsyne seg av vannet før det forsvinner tross alt.

Aeroponics er antagelig det systemet som er mest Hi-Tec og dyrest å komme i gang med, dermed krever det også en viss kunnskap og mulighet for konstant tilsyn ved behov, men er ofte den varianten som gir best avling. I motsetning til andre systemer er rot og plante fri i luft, uten direkte tilgang på vannet, mens vannet hentes fra en vannpumpe og sprayes på rotsystemet som en tåkespray. Det sprayes på enten kontinuerlig, eller i pulser, der det sprayes en del minutter, deretter noen få minutter opphold. Denne metoden lar plantene ha tilnærmet fri tilgang på vann og næring uten at de konstant er dyppet i vann, og lar planten ha rikelig tilgang på luft for røttene. Selv om du introduserer flere tekniske saker her er dette en av de enkleste å overse og holde øye med, men kan kreve regelmessig renhold for at dysene ikke skal tettes av mineraler. Den aller største bakdelen her er nok prisnivået på utstyret du behøver da dette ikke er noe du så enkelt kan lage selv.

Aller sist er vi over på Drip-system. Dette systemet kan faktisk fungere også som ferie-vanning av planter, men man må da passe på tidsintervallet svært nøye for å unngå overflomming over hele stua si. Altså må man velge en ganske liten pumpe med sakte vannflom eller velge en vannpumpe som kan reguleres, samt ha et tidsur som tillater kort nok intervall (for eksempel 5 minutter kun). På dette punktet vil jeg mene Veke-systemet er bedre egnet til ferie-vanning. Derimot er dette systemet noe av det best egnede for industriell skala vanning av planter, derav finner man mye av dette i drivhus. Også her bruker man et oppsamlingskar der vannpumpen henter vann fra, og en viss helling fra karet plantene er i for å lede det tilbake til karet. Forskjell fra NTF er at vannet ledes fra vannpumpen til planten ved hjelp av et rør og vanner småpipler fra toppen av rotsystemet ned til karet. Dette kan være kontinuerlig, i korte pulser eller et visst antall ganger på et døgn. Det er ikke like stort behov for en luftpumpe, men du kan med fordel bruke det også, eller bruke en vannpumpe som også tvinger luft inn i vannet når den henter det ut. Selv om systemet er nokså enkelt, er det svært mange deler involvert, det er mange slanger som kan tettes til av mineraler, og er antagelig også den metoden med størst svinn i næring og avfall hvorpå dette kan være litt over-kill for liten skala hjemmedyrking.