-
Våren nærmer seg
Vi er ikke helt der enda. Fortsatt har vi nok den kaldeste måneden foran oss, men jeg har lagt planer for den kommende vekst-sesongen allerede ved å skrive dyrkekalender og se over frøbeholdningen min. Vi er nok på god vei skulle jeg mene!
-
Oppdatering
Nå i helgen har vi høstet våre første agurker! To av de mindre agurkene var klar for høsting. Vi dyrker også frem to nye Chili for å erstatte de som krypene spiste opp, samt en ingefær plante, en jungelagurk og en cherrytomat. Jeg er usikker på om vi engang får noen jungelagurker, vi prøver å polinere men så langt har det ikke resultert i noe.
-
Hydroponics oppdatering
Det har i dag gått ei uke siden vi satte opp drip feed systemet vårt. Vi byttet vannet i dag fordi det begynte å se litt gunkent ut, og nå har vi lagt til en luftpumpe og luftstein i vannkaret for å holde vannet fullt av oksygen så det ikke er stillestående. Vi prøver å begrense de basiluskene som stortrives i stillestående vann.
På plantefronten står det aldeles utmerket til med plantene. Agurken har mer enn doblet størrelsen sin, og jungelagurken leter nå etter et sted å klamre seg fast. Vi har satt opp snøre på baksiden av plantehylla som agurkene kan gripe tak i. Tomaten er overraskende nok ikke den som vokser raskest denne gangen, men den tar det nok igjen senere. Om en liten stund skal vi bytte ut lampa fra T5 HO lysrør til Spider Farmer led-lampa slik at vi kan forse alle plantene med mer enn nok lys.
Ulempen med drip feed nå i begynnelsen er at det følger med en hel del fint støv fra kokos-jorda med vannet som renner gjennom. For å forhindre for mye partikler å følge med inn i vannpumpa kjører vi helt enkelt på en sokk: Jeg har kjøpt på Europris en pakke med ankelstrømper i form av nylonstrømpe for damer og denne fungerer helt utmerket som filter på vannpumpa! Vi har satt pumpa til å pumpe vann 4 ganger i døgnet for 15 minutter nå til en begynnelse, men det kan være vi må øke tidsintervallet noe når plantene har blitt vesentlig større. Tiden vil vise.
-
Drip feed
Da har vi satt i stand vårt drip feed system. Vi har brukt egne ventiler og slanger, samt ei vannpumpe. Nå får vi se hva jungelagurk, slangeagurk og cherrytomater synes om dette!
-
7 ulike typer hydroponics.
Jeg tenkte jeg skulle lage et blogginlegg om noen av de ulike formene for Hydroponics, vanndyrking. Det finnes nemlig ikke bare en metode, det finnes flere, og ulike metoder passer best for ulike typer dyrkning. Med hjelp av denne kan du kanskje finne den varianten som skulle passe best for ditt system i drivhus, stue eller vinterhage. Alle metodene nedenfor kan brukes i vinduskarm eller i et drivhus, men gjerne i kombinasjon med vekst-belysning.
De ulike metodene jeg tenker fortelle om er:
- veke-systemet
- Passiv Kratky
- DWC (Deep Water Culture)
- NFT (Nutrient Film Tecnique)
- Ebb & Flow
- Aeroponics
- Drip System
Vi begynner med Veke-systemet.
Dette systemet har faktisk blitt brukt alt i flere tusen år, lenge før begrepet Hydroponics ble funnet på. Prinsippet er enkelt: Man har en beholder med vann og næring, og leder vannet og blomsternæringen fra beholderen til planten med hjelp av en veke stukket ned i jorden tett ved røttene. Denne varianten er en passiv hydroponics fordi det ikke behøves hverken luft eller vann-pumpe for å drive systemet. Metoden er så enkel at den ofte brukes for barn i skole eller barnehage-stadiet for å lære om planter og dyrking, svært enkelt å vedlikeholde og fungerer ypperlig både som en permanent løsning og ferie-løsning. Utstyret som behøves er svært lavt i pris der som regel det eneste man må kjøpe er en passende veke. Å flette bomullsgarn eller snøre sammen fungerer like enkelt. Bakdelen er at dette kun passer for mindre planter, større planter krever gjerne raskere opptak av vann på grunn av større rotmasse enn en veke uansett størrelse kan forse planten med, og om man ikke passer på at veken er ordentlig ned i vannkaret kan plantene dø av mangel på vann og næring. Bildet under demonstrerer en noe mer «profesjonell» variant av veke-systemet der man har et kar med jord over og veke fra et vannkar direkte under.
Passiv Kratky er en annen passiv hydroponics-variant, der man ikke bruker veken men lar plantene søke seg ned til vannet med røttene. Ofte utelukkes jorden og plantene settes rett i en nett-krukke. Som alltid bruker man vann blandet med næring, og lar røttene får vokse seg lange. En ulempe med dette er at det kan bygge seg opp med bakterier i karet, men dette kan man motvirke med å regelmessig bytte næringsvannet i karet. Dette kan uansett behøves fordi planter i perioder forsyner seg av kun næring, andre ganger kun vann, og det kan dermed bli ubalanse med forholdet vann og næringsmidler. Denne er fortsatt en enkel metode for hydroponics, men kan kreve noe ekstra utstyr, som for eksempel målemetode for å finne ut om det er nok næring i vannet eller om vannet begynner å få lav PH. Dette kan man enkelt arbeide rundt med å heller ha en rutine for å regelmessig bytte vannet, og driver man i det små vil man ikke merke noen større kostnad ved å gjøre dette.
DWC er en aktiv variant av hydroponics som krever noe mer utstyr enn de to overnevnte. Her introduserer man luft i vannet slik man gjør med akvarium, og en lufstein eller flere om man har et større kar. Tanken er å tilføre oksygen i vannet slik at man ikke får råte i røtter og plantene for nok luft der. Planter, slik som mennesker, har ikke bra av å få «føttene» innestengt i fukt uten luft, dette får bakterier til å stortrives og fører til sykdom og misdannelse og til slutt plantedød. Ved å tilføre oksygen i vannet motvirker man dette, og bremser kraftig ned på bakteriedannelsene i vannet men medfører noe mer utstyr som skal ses over og passes på. Også her må man holde øye med PH og næringsinnhold, eller legge seg til en rutine for regelmessig skifte av vann. For lav PH fører til at planter ikke klarer å hente ut næringen fra vannet selv om vannet er proppet fullt av det, og ved ekstremt lav PH kan røttene brennes. Begge deler fører til sykdom og død på plantene. Metoden er fortsatt enkel å holde på med i og med at en akvariepumpe er ganske enkel å bruke: Den er slått av eller på helt enkelt. En annen ulempe er at det er ikke alltid dette fungerer for planter med lang levetid, og vi er nå inne på dyrkemetoder for planter som har kortere levetid eller blir relativt små i størrelsene.
NTF systemet pleier gjerne bli kombinert med luftpumpe og luftstein for å tilføre oksygen i vannet. Her bruker man også tyngdekraft og en vannpumpe for å føre vann opp til karet der plantene er. Karet heller litt og vannet renner dermed konstant fra en ende av karet til den andre der vannet ledes ned i oppsamlingskaret det hentes fra. Man kan med fordel ha noen form for filter før vannet kommer tilbake til karet da det kan hende noe røtter løsner og følger med vannet. Dette skulle kunne lede til problemer med vannpumpa. Her begynner det bli flere ting å holde øye med, men fortsatt er dette ikke spesielt komplisert når man har forsøkt seg på minst en av de andre variantene. Det man skal passe på her er som vanlig regelmessig vannskifte, men også rengjøring av vannpumpa. Som vanlig er det fordel å holde øye med næringsinnholdet og PH på vannet. Man får også tenke på visse mineraler kan tette igjen vannpumpa om det avleirer seg i pumpa.
Ebb&flow, eller flo og fjære på norsk, er et system som i likhet med NTF benytter vann og luftpumpe, men også et tidsur. Ved satte intervaller pumpes karet med planter og røtter full med næringsvann før tidsuret stopper vannpumpa og man lar vannet synke ned i karet. En fordel er at alle røttene får regelmessig tilgang på luft, og selv om luftpumpa bør være i gang konstant sparer man energi på at vannpumpa bare går en viss tid før den stenges av igjen. Dette er den varianten av Hydroponics som nok krever mest oppmerksomhet fra deg som styrer dette fordi om tidsuret svikter og vanningen ikke går i gang som den skal vil jo plantene naturlig nok dø. Hvor ofte man kjører i gang denne varianten avhenger jo av hva man skal dyrke, men som regel vil det fungere med to ganger per dag for det aller meste. Man må stille inn tidsuret på å fylle karet uten at det flommer over, og gjerne ha et avrenningsrør som er relativt trangt så vannet ikke flommer for fort ut, plantene må jo få tid til å forsyne seg av vannet før det forsvinner tross alt.
Aeroponics er antagelig det systemet som er mest Hi-Tec og dyrest å komme i gang med, dermed krever det også en viss kunnskap og mulighet for konstant tilsyn ved behov, men er ofte den varianten som gir best avling. I motsetning til andre systemer er rot og plante fri i luft, uten direkte tilgang på vannet, mens vannet hentes fra en vannpumpe og sprayes på rotsystemet som en tåkespray. Det sprayes på enten kontinuerlig, eller i pulser, der det sprayes en del minutter, deretter noen få minutter opphold. Denne metoden lar plantene ha tilnærmet fri tilgang på vann og næring uten at de konstant er dyppet i vann, og lar planten ha rikelig tilgang på luft for røttene. Selv om du introduserer flere tekniske saker her er dette en av de enkleste å overse og holde øye med, men kan kreve regelmessig renhold for at dysene ikke skal tettes av mineraler. Den aller største bakdelen her er nok prisnivået på utstyret du behøver da dette ikke er noe du så enkelt kan lage selv.
Aller sist er vi over på Drip-system. Dette systemet kan faktisk fungere også som ferie-vanning av planter, men man må da passe på tidsintervallet svært nøye for å unngå overflomming over hele stua si. Altså må man velge en ganske liten pumpe med sakte vannflom eller velge en vannpumpe som kan reguleres, samt ha et tidsur som tillater kort nok intervall (for eksempel 5 minutter kun). På dette punktet vil jeg mene Veke-systemet er bedre egnet til ferie-vanning. Derimot er dette systemet noe av det best egnede for industriell skala vanning av planter, derav finner man mye av dette i drivhus. Også her bruker man et oppsamlingskar der vannpumpen henter vann fra, og en viss helling fra karet plantene er i for å lede det tilbake til karet. Forskjell fra NTF er at vannet ledes fra vannpumpen til planten ved hjelp av et rør og vanner småpipler fra toppen av rotsystemet ned til karet. Dette kan være kontinuerlig, i korte pulser eller et visst antall ganger på et døgn. Det er ikke like stort behov for en luftpumpe, men du kan med fordel bruke det også, eller bruke en vannpumpe som også tvinger luft inn i vannet når den henter det ut. Selv om systemet er nokså enkelt, er det svært mange deler involvert, det er mange slanger som kan tettes til av mineraler, og er antagelig også den metoden med størst svinn i næring og avfall hvorpå dette kan være litt over-kill for liten skala hjemmedyrking.
-
Og vi er i gang!
Etter å ha kastet ut de opprørske jordbærplantene som dro med seg jordbærmidd inn på sensommeren i fjor, har vi hatt blomsterhylla i karantene for å bli kvitt siste rest av opprørske jordbærmidd. Nå har vi rengjort, støvsuget, desinfisert og vasket nøye, og nå er de første plantene på plass. Jeg har planer om også å så noen jordbærplanter, men her og nå står det fire hvitløks-skudd, en jungelagurk og en vanlig agurk til spiring. Tanken er hydroponics som vanlig, og vi har store tiliters bøtter klar.
Til uka tenkte J å lage lokkene klar til disse bøttene, med hull til pods og hull til luftslanger. Vi har planer om å bruker Heimer-pumpene fordi de er relativt stille samt de er også sterke nok til å ta seg av mange bøtter tilsammen. Ene pumpa blir antagelig fordelt på to bøtter siden jeg har planer om en busk-tomat, og den andre er antagelig på ei hel bøtte aleine inntil en fjerde bøtte skulle dukke opp. Vi får se hvordan dette blir!
Hylla er helt enkelt en lager-reol som vi har borret hull i et par av platene for å henge belysningen i. Folien er ganske enkelt vanlig aluminiumsfolie fra butikken, dette er for å reflektere lyset tilbake fra sideveggene tilbake til blomstene slik at så mye som mulig av watt brukt og lumen gitt blir plantene tilgode og ikke bare forsvinner ut i rom eller spises opp av sideveggene.
Sideveggene er tildels ubrukte hylleplater vi festet (baksiden primært) eller kartong fra papp-esker vi har festet aluminiumsfolien på for deretter å henge de på hylla med hjelp av s-kroker eller hyssing rett og slett. Grunnen til at vi rammer inn hylla er som nevnt over for maksimal utnyttelse av lyset, og for å slippe å bli blendet av de sterke plantelysene.
Lampen er en Spider Farmer SF 1000, en lampe som skal simulere så nært til Dagslys som du kan komme med lyspærer. Med andre ord er de fleste leds hvite, det er en håndfull røde, noen ytterst få infrarøde og et par blå leds for å hjelpe på både bladsetting, tilvekst, blomstring og frukt-dannelse. Denne fungerer helt utmerket her i en hylle som er en meter bred og 50 cm dyp.
Det jeg vil frem til er at vi kunne investert flere titalls tusen i et grow-tent med dyr folie som kan gjenbrukes og vaskes, og dette laget vi da selv for 300 kroner med hjelp av lager-reolen, kartong og billig aluminiumsfolie. Det eneste dyre i vekst-huset vårt er lyset! Der knusler vi ikke med pengene. Vi kan spare inn på alt annet, men ikke på dette. Vi bruker da et tidsur for å styre belysninga og den tilhørende vifta vi har montert over for avkjøling, og beregnet hvor mye tid skal lyset stå på. Minst 8 timer belysning bør de ha, vi har lagt oss på kanskje 11 timer eller noe i den gata.
Når agurkene har kommet seg litt til overflaten og ikke bare er i begynnelsen av spire-fasen skal vi sette de over i hydroponics, og da vanker det nok en video!
Slik ser det ut! Hvitløk Agurk Spider Farmer SF1000 med vifte i form av en eldre pc-vifte. -
Oppdatering: Balkongen fylles opp
Begge chiliene og alle tomatene står nå ute på balkongen sammen med erter og bærmelde. Nå begynner det bli fullt der ute! Jeg vet faktisk ikke om vi har plass til noe mer der nå om vi også skal klare å bevege oss der, så tror alle agurkene får bli igjen inne. Inne fikk den store mangoplanta overta lyset fra store chilien inne på kjøkkenet, og den lille får inntil videre stå inne i lyshylla siden den ikke er for høy.
Innerst ved veggen har vi erter, foran bærmelde, så er det den største chiliplanta. Nesten ute av bildet på høyre side er den «lille» chilien. venstre siden lille chilien. Busktomatene mine på bordet (de blir faktisk ikke større!) og til høyre de store tomatene. De kommer til å bli vesentlig større enn dvergstorebrødrene de har til venstre 😉 Den store mangoplanta. Overetasjen på lyshylla, til høyre har du peppermynten med de små bladene og kattemynte med de store. Den avlange kassa inneholder en paprika, en gurktomat (den største), en vanlig melon (den minste) og en ukjent-om-det-er-melon-eller-gurkmelon ved vanningsrøret. Venstresiden domineres av dill og timian! Krydderbordet! Jeg fant ut at de fire planter jeg har beholdt i jord nå kan nyte godt av lampa når den nå alt henger der. Og underetasjen med en liten mango, noen paprikababyer (noen som vil adoptere et par?) og de to største agurkene. De er svært nekrotiske, vi aner ikke hva som er feil. Vi har et PPM-meter som viser mengde næring i vannet men den forteller ikke hva som finnes i hvilken prosentandel i vannet. Dermed aner vi ikke hva agurkene henter ut av vannet og hva de ikke tar for seg av, og kan heller dermed ikke suplementere med noe de får for lite av. Vi er overbevist at næringsbalansen er feil i vannet, for lite av noe og for mye av noe annet så de både for for lite av en sak og forgiftning av en annen men umulig å vite hva. Derav den brune potta med et agurkforsøk i jord for å se om det fungerer bedre. So far ser det bedre ut med jord-lillebror enn storebrødrene i hydroponics, så dette blir avgjørende for om vi fortsetter med agurk i hydroponics eller ikke. Skal vi fortsette med dette i vann må vi nok kjøpe et PPM-meter som forteller detaljert hva vannet inneholder så vi kan se om det er for lite eller for mye av noe. -
Eureka!
Jeg har funnet forklaringen! Som jeg nevnte i går har både peppermynte og kattemynte hatt problem med at PH raser uten noen synlig forklaring. Nå fant jeg side opp og side ned som forteller at visse planter frigir protoner gjennom røttene når de tar opp visse stoffer, og disse protonene forsurer jord eller vann så PH raser ned. Det er forklaringen! Både kattemynten fra tidligere, peppermynten nå og den nye kattemynten har jo sett ut som de har kost seg, men pga PH raser ned er jo ikke røttene fine og hvite lenger. Nå har jeg endelig funnet forklaringen. Jeg leste på et forum om «happy roots release accid to the water», her fordi de har notert PH raser men røttene er fine og hvite likevel. En annen sak er at de oppdaget dess mindre kar de har, dess større er problemet med forsuring av vannet dessuten. Mine mynter står i 3-liters bøtter, så jeg vurderer nå om det er lurt å skaffe 5liters bøtter av samme modell som vi bruker nå.
Resultatet er nok at jeg må sjekke PH morgen og kveld og passe på at det ikke blir alt for surt i vannet. I det minste på mine «problembarn». Både tomatene, salaten, myntene og bärmålla har alle sammen vist at PH raser ned uten noen synlig grunn. Vi hadde samme problem med chilien helt til vi byttet fra powder feed tilbake til GHE, så vi holder oss nok til GHE her og nå. Det fungerer jo tross alt!
Det ser jo ut som den trives, ikke sant? Tross at PH raser! -
Dagens oppdatering
Av en eller annen grunn får jeg konstant problem med mynte-plantene mine. Det skjedde med kattemynta, det skjer med peppermynta nå også, og det skjer umiddelbart med nye kattemynta. Jeg aner ikke hva som er galt. For kattemynta jeg sådde nå fikk den problem med PH som dykker ned i dypet uten noen synlig grunn så fort jeg tilsatte luftsystemet. Og frem til nå har vi lurt på om de har utviklet rot-sykdom fordi vi har målt PH med samme PH-meter uten å skylle av mellom. Men nå siste måneden har vi brukt et glass med virkon, og mellom hver måling har vi skylt, dyppet i virkon og skylt igjen, og likevel har nå nye kattemynten samme symptomer. Er dette vanlig for mynteplanter, med «sure tær» naturlig?! Men svaret kan være så enkelt som potassium. Mynte-planter er grådige på potassium og spiser man mye slikt fra hydroponics dropper PH i vannet ganske fort.
Nå har jeg i det minste hatt i et middel som skal løse opp død rotmasse til næring i vannet for dem, så får vi se hva de synes om det.
Jeg har også begynt å skole inn tomatene mine til å være ute. Så fort det er 14-15 grader på balkongen og sol stiller jeg ut tomatene i sola der så de kan lære seg hva ordentlig sol er for noe. Dette akter jeg fortsette med til det er 8 grader på natta eller mer ute, da er det nemlig varmere enn 8 grader på balkongen som er innglassa. Ertene mine skal også være ute, og muligens en chili også. Jeg har to plommetomater som kommer nå, samt en «superagurk» som skal ut på balkongen vår. Så der ute blir det ganske fullt: 6 erter på ei hylle, liten balje med tomater og en bøtte med chili, og to store baljer med agurk og tomat i. Tomatene skal få en 50litersbalje, vi får se om agurkene «bare» får en liten balje, de er ikke så grådige på vann som tomatene er.
Dagens bildebombe
CHampignoner som tørker Og her tørker jeg pære! -
Dagens oppdatering
Det går bra i grønnhylla nå foruten for en agurk som ikke riktig vil uansett hva slags næring vi gir den. Den andre våkna ordentlig til liv når vi bytta tilbake til GHE fra Greenhouse Powder feed. Helt tydelig vil våre planter ha GHE heller enn pulveret, så pulveret blir til jordplantene våre fra nå av. Tomatene har sine første blomster, og jeg har frøet en til agurk som erstatning for den som kanskje ikke klarer seg, samt to plommetomater som skal på balkongen. Og 6 erter har jeg satt til roting! Og endelig har chilien sluttet å kaste de befrukta blomstene. Det også slutta etter vi begynte med GHE igjen!