Semulegrynsgrøt

Jeg husker vi laget en del ulike sorter desserter for hverdagsbruk på skolekjøkkenet. Saker som semulegrynsgrøt og sagogrøt eller puddinger gikk igjen. Forskjellen på grøt og pudding er at grøt på både sagogryn og semulegryn er kokt med bare melk (og litt salt), mens puddingen visper man sammen en (eller fler) eggeplommer og visper det inn i tillegg. Begge deler kan spises som det er, med sukker og kanel eller med bærsaus.

Jeg er svært glad i semulegrynsgrøt med rød saus på, og synes dette er en ypperlig hverdags-dessert. Ikke dermed sagt at den ikke duger på finere dager heller, vi hadde for eksempel semulegrynsgrøt til dessert etter dagens påskemiddag. Jeg bruker en enkel oppskrift: En halv liter melk og 0,75dl semulegreyn samt et dryss sukker i melka. Jeg koker opp melka med litt sukker,  og har så i semulegrynene til slutt. Deretter senker jeg umiddelbart varmen til en middels varme, og rører kontinuerlig i en fem minutter eller så til grøten er tykk. Om jeg skal ha i eggeplommer er det nå jeg har den i før jeg tar gryten av varmen. Om du vil ha noe smak foruten det som alt er kan du også tilsette vanilje, romessens eller lignende.

Grøten kan spises varm med smørøye, sukker og kanel, eller den kan nytes avkjølt med bærsaus slik også puddingen kan nytes. Skal du spise den kald er det fordel å ha den i serverings-skålene før du avkjøler den.

Den store forskjellen på semulegryn og sagogryn er at sagogryn opprinnelig ble laget av kjernen fra Sagopalmen. I dag er det til stor del Sagogryn laget av potetstivelse eller tapioka-stivelse å finne i butikkene fordi det kreves lite for å lage sagogryn av disse erstatningene mens ekte sagogryn krever kun den innerste kjernen av palmen, noe som fører til en enorm svinnmengde fra planten. Semulegryn er laget av den hardeste innerste kjernen av hvete og inneholder dermed gluten, noe Sagogryn ikke gjør enten den er laget av erstatninger eller ekte sagopalme. Men begge gir en søt og ufet grøt eller pudding som gjør seg godt som hverdags-kos.