-
Mjødurtens egenskaper.
Ja, jeg vet, dette blir det tredje inlegget om akkurat mjødurten men jeg tenkte gå litt i dybden om dette flotte ugresset som bønder plages så mye med. For rekken av egenskaper denne planten kan by på er overraskende lang!
Sakset fra rolv.no sitt urteleksikon:
Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.
Som dere ser er egenskapene svært mange og varierte. På grunn av det ganske høye inneholdet av sailsylsyre kan man altså lindre smerte med te av mjødurtens blomster og blad som erstatning til Aspirin. Aspirin er jo som kjent ganske brutal mot magen og kan ikke brukes dersom man har tendenser til magesår eller følsom mage, men te på mjødurt er ikke noe problem for magen å fordøye. Grunnen til dette er at salisylatene ikke omdannes til noen aktiv form før det har passert slimhinnene og når blodomløpet, først da brytes det om til aktivt stoff som lindrer smerte og virker febernedsettende. Problemet med Aspirin er at dette er det allerede aktive stoffet og dette er temmelig hard kost for magesekken selv på friske mennesker, og kan irritere både mage og tarm. Dette skulle være svært uheldig for folk som lider av for eksempel IBS eller Khrons bare for å nevne noe.
I akkurat mjødurten finner du også kombinasjon med antiseptiske og antiinflamatoriske stoffer som bidrar til å hjelpe på mageproblemer og fordøyelsesproblemer. Kumariner finner du også i planten, dette er et stoff som virker avslappende og krampeløsende for tarmmuskulaturen. Garvestoffene som allerede fungerer som antiseptisk og antiinflamatorisk er også effektiv i å dempe sure oppstøt og halsbrann, magekatarr, kan lindre og hjelpe på magesår og IBS nettopp på grunn av kombinasjonen av garvestoffer og polyfenoler, dette hjelper kroppen til å helbrede og gjenoppbygge slimhinnene. Det er også gjort undersøkelser rundt mjødurtens effekt på diarré. Urterolv forteller: «Gjennom in vitro studier er det vist at mjødurt har antimikrobiell virkning mot mikroorganismer som Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogense, Escherichia coli, Shigella flexneri, Klebsiella pneumoniae og Bacillus subtilis.»
Gjennom lange tider har mjødurten blitt benyttet som medisin mot reumatisme, leddbetennelser, hovne ledd, blærekatarr, urinveisinfeksjon, nyreproblemer, væskeopphopninger, forkjølelse, influensa, luftveisinfeksjoner, hodepine, søvnproblemer, magekatarr, mageinfeksjoner, kolikk og luftplager og så videre og så videre. På grunn av de antiseptiske egenskapene har den også blitt mye brukt i omslag på sår både for å forhindre men også for å lindre betennelser og infeksjoner.
I følge Rolv.no er doseringen enkel: 3-4 teskjeer tørket urt (blomster og/eller blader) til en kopp te, ha på kokende vann og la dette trekke i ti minutter for å drikke som te mot fordøyelsesplager. Mot diaré eller hodepine bør du la teen trekke lenger for større styrke. Dersom du bare skal drikke denne som en deilig urte-te uten å dra nytte av de medisinske egenskapene bruker du halv mengde av tørkede blomster og lar teen trekke kun 3-5 minutter.
Kilde: urterolv.no
Del dette:
-
Å plukke multer
Frem til 2003 fantes det en egen lov mot å plukke multekart, der det sto at det var strengt forbudt å plukke kart fra multeplantene. I 2003 var det en større opprydning i lovtekstene og «mindre brukte» lover ble fjernet helt eller erstattet med andre, og multeloven forsvant inn i den større samle-loven «Lov om matproduksjon og mattrygghet» i stedet, men dessverre for multeplantene står ikke disse nevnt som noe eksempel og det fremkommer heller ikke hvorfor man oppfordres til å ikke plukke spesielt multekart.
Saken er at mange av de som plukker multer renser et område totalt for multer uten å bry seg med om man plukker moden eller kart. Plukker man blåbær og tyttebær man man legge de på et brett for å modnes i sola, og det samme kan man jo gjøre med multer, men….
Bilde av multebær med hamsen som «halskrage» Problemet med å plukke multekart er at hamsen følger gjerne med da. Plukker man hamsen av en plante, vil dette resultere i at det kan ta mange år før planten setter ny blomst og man nok en gang kan få et bær. Hvor lang tid det tar varierer fra område til område, man kan få bær allerede etter et par år men i verste fall kan det faktisk gå så lenge som opptil 7 år sies det. Om man vet dette, skjønner man jo at man skyter seg selv i foten ved å plukke kartene dersom man gjerne vil komme tilbake år etter år for å plukke multer. Ved å begrense seg til å heller plukke flere runder for å la kartene få modnes litt sørger man altså for å kunne vende tilbake år etter år til sine faste plasser for å plukke deilige modne multer.
En helt annen sak er at om bære får lov å modnes på planten får du også et vesentlig søtere bær enn om du plukker det halvmodent og etter-modner på brett. De aller fleste bær er lett å vite når de er modne: Når du lett får løsnet bæret uten å klemme noe særlig, bare en ørliten vri med fingertuppene, da er bæra perfekt modent. I multenes verden betyr dette at du tar et ytterst lett grep om bæret og bare så vidt rører på fingrene eller tar en liten vri for å løsne bæret fra hamsen. Noen plasser kan multene være mørkere i fargen pga sammensetninger av næring og mineraler i marka, men du merker fort om bæret er modent med en liten forsiktig klem på bæret. Jeg snakker ikke om å knuse bæret, men du merker jo med en gang om bæret føles som små harde perler eller litt mer som myke puter.
Allemannsretten lar det norske folk få kose seg med skog og bærturer i det fri, og fri tilgang på deilige, søte og svært gratis munnsgodt. Men det man skal ha i baktanke er at i de nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark kan en grunneier begrense allemannsretten nettopp ved multebærene fordi han/hun har en inntekt på å selge produkter basert på multer. Enorme multeland i nord kan altså være unntatt fra allemannsretten om disse ligger på privat grunn. På slike områder kan man fortsatt plukke og spise på stedet, men man kan ikke plukke og ta med seg. En grunneier som bestemmer seg for å begrense plukk på sin private grunn må selv sette opp tydelige skilt som informerer om begrensning pga næringsvirksomhet, så dette skal du ikke klare å overse som ivrig multeplukker.
Del dette:
-
Sanking og tørking!
På vei hjem har jeg sanket en pose full med mjødurt blomster. Det er en plass på veien hjem der hele sletta er hvit av mjødurt, så jeg trasket rundt der og klippet meg litt blomster her og der. Nå er tre bakebrett og to tørker fylt med blomster. Nå blir det te! I morgen skal jeg høste litt på vei hjem igjen så jeg kan lage drikke.
Del dette:
-
Saft og te på Mjødurt!
Nå er det høysesong for blomstringen til mjødurten, og dermed akter jeg å sanke meg blomster fra denne både for å lage sommer-saft og for å tørke til te. For te kan du også bruke bladene, men det er aller mest og best smak i blomstene fordi de har en lett honning og mandel-aktig smak mens bladene mest smaker gress. De unge bladene og blomstene kan spises som mat og er rik på vitamin c og med sin søtlige milde smak gjør dette seg godt i salater!
Mjødurt har mange medisinske egenskaper, men jeg kan nevne de aller viktigste: Smertelindring fra den naturlige Salisylsyre, lindrende for sår mage og kan hjelpe ved magesår, bra mot sure oppstøt og halsbrann, hjelper noe ved irritabel tarm, sammen med ingefær og peppermynte kan den lindre ved kvalme og magesmerter, er mildt betennelsesdempende og avslappende, bra mot oppblåst mage, og kan også fungere som lett vanndrivende og lindre hovne ledd og urinsyregikt. Kort fortalt har den mange fine egenskaper for mange små plager, og denne effekten finner du i hele planten. Men som sagt er det jo blomstene som smaker best, og jeg har dermed planer om å tørke store mengder blomster for å bruke nettopp til te.
For å lage safta legger du 300 gram blomster til to liter vann. Kok opp vannet og rør inn så mye sukker eller honning du ønsker deg og slå dette over blomstene. La de ligge og trekke i 24 timer før du siler gjennom saftsil eller osteklede og har på flaske. Denne holder seg fint i to uker i kjøleskapet eller du kan fryse den inn og den holder så lenge du orker å ha den i fryseren. Du kan også rive sest av appelsin eller sitronskall for smak av dette, eller til og med lime.
Når du har tørket mjødurtblomstene helt kan du oppbevare disse i tette bokser, fyll en infuser med blomster og ha kokende vann på, la trekke i femten minutter for en god te. For den medisinske virkningen anbefales 4-6 teskjeer av blomster og/eller blader, og la dette trekke minst 10 minutter. Dess lengere du lar den trekke, dess kraftigere blir effekten,
Del dette:
-
Oppdatering
Nå i helgen har vi høstet våre første agurker! To av de mindre agurkene var klar for høsting. Vi dyrker også frem to nye Chili for å erstatte de som krypene spiste opp, samt en ingefær plante, en jungelagurk og en cherrytomat. Jeg er usikker på om vi engang får noen jungelagurker, vi prøver å polinere men så langt har det ikke resultert i noe.
Del dette:
-
Høsten er nesten den beste tiden på året
Jeg elsker høsten. Alt mulig blir klar for sanking og plukking. Det er kanskje litt tidlig å kalle det høst nå, vi er enda tidlig i august, men nå begynner bærene her bli modne. Vi har i dag plukket et par liter multebær, hentet frem bær fra i fjor i fra fryseren og laget syltetøy av det. De ferske multene er vakumpakket og skal fryses uten å syltes. Jeg hentet også frem to poser fjorårets blåbær, så nå har jeg to glass blåbærsyltetøy også. Noen av glassene er også gjenbruk. De er vaskett og renset for etiketter fra butikk-glass med diverse innehold 🙂 Jeg elsker å gjenbruke glass!
Jeg er også glad i å bruke det såkalte syltesukkeret. De har det ikke på butikken her på øya, men finnes sikkert på andre butikker som er større. Syltesukker er sukker og pektin blandet sammen så man kan bruke mindre sukker for å få et stivere syltetøy. Jeg har kjøpt to poser pektinpulver for å få samme effekt med å blande vanlig sukker og pektin i stedet, det blir jo samme saken. Jeg er ikke så glad i å fylle syltetøyet med mye sukker, mye av bæra er søt nok alene og trenger egentlig ikke noe sukker for å bli søtere. Derfor liker jeg å blande inn pektin i stedet.
Del dette:
-
Allemannsretten
De aller fleste har hørt om allemannsretten. Allemannsretten sikrer alle menneskers rett til å ferdes fritt, sanke og høste fra naturen i skog og utmark. Som grunneier kan du altså ikke nekte folk å ferdes på din grunn, i skog, fjell eller utmark. Derimot gjelder ikke allemannsretten på eng og åker, eller i hagen til grunneier. Det er nemlig forskjell på innmark og utmark, og allemannsretten dekker da altså ikke det som defineres som innmark. Derfor skal du vise aktsomhet for grunneier ved å ikke klampe over en åker eller ei eng uten videre, følg i så fall helt ytters i kanten der du ikke gjør skade på avling. Husk at ei eng ofte er avling for å mate husdyr.Allemannsretten gir heller ikke rett til å plante en båt med motor hvor man føler for det. Du kan fritt padle og ro med årer overalt i elver og vann uten restriksjoner, men å bruke en påhengsmotor eller innenbordsmotor kan det finnes mange begrensninger. Spesielt i vann der drikkevann hentes. Dette er ens egen skyldighet å sjekke opp i forkant!
Når det gjelder skog kan man fritt sanke greiner og kvister som alt er dødt og har ramlet av et tre. Derimot kan du ikke spenne opp ståltråd rundt levende trær for å feste gapahuk eller lignende, det er ikke lov å slå inn spiker i et levende tre, rispe eller flenge bark fra et levende tre. Skal du sanke knusk må du holde deg til døde greiner og kvister, eller trær som alt er falt ned og døde. Du kan bryte av de tørre døde småkvistene nederst på grantre, men du har ikke lov å hugge ned større tørr-furu eller tørrgran som er døde men fortsatt står oppreist. Du får heller ikke skade levende tre med å rive av kvist og greiner. Å plukke kongler av tre er også noe man må ha tillatelse fra grunneier for. Dette gjelder også å sanke granknopper på våren. For å sanke slike ting kreves det at du ber om tillatelse fra grunneier, og du skal gjøre dette varsomt så treet ikke skades i stor grad.
Plukke bær, sopp, urter og blomster er fritt frem. Du kan plukke og sanke alt du vil av dette hvor som helst i utmark og skog. I de tre nordlige fylkene kan grunneier nedlegge forbud mot plukking av multer, dette skal da annonseres i avis, eller det settes opp skilt med informasjon om multeplukkeforbud. Noen grunneiere bruker sine egne multebærland for å plukke og selge multer eller multeprodukter, og de har da retten til å beholde sine egne multer. I disse tilfellene gjelder ikke allemannsretten.
Man må også tenke seg litt om når man plukker urter og blomster, det finnes visse planter som er totalt fredet for plukking, og andre som anses en økonomisk verdi for grunneier og dermed umiddelbart blir off limits fra allemannsretten. Å sanke mose er også noe som man skal tenke litt etter, å rense et område for mose er ikke særlig bra for miljøet fordi mosen tar lang tid på å vokse tilbake. Man skal derfor plukke litt her, litt der, slik at man ikke skaper store «sår». Det ser ikke særlig pent ut for det første, men viktigere er at det er også et tilbakeslag for naturen pga lang gjenveksttid. Bruk hodet og tenk litt når du bestemmer deg for å sanke mose, enten du skal bruke den selv eller selge.
Sist men ikke minst: Kåter, eller rikuler. Disse vokser på levende tre og omfattes dermed ikke av allemannsretten. Skal du sanke disse må du altså innhente grunneiers tillatelse.
Når man ferdes i naturen for å sanke vil man etterlate spor etter seg selv. Pass bare på at disse sporene ikke omfatter søppel, plast eller metallbokser. Dette hører virkelig ikke hjemme i naturen, og har du kunnet bære det med deg full av noe innehold klarer du bære det med deg tomt hjem igjen også. Det er virkelig en uskikk å bare kaste noe fra seg i naturen i mine øyne, og det spiller mindre rolle om det er papir eller ikke. Ta det med hjem igjen. Dette gjelder også stumper av fiskesnøre eller nylonreip. Har du satt opp en gapahuk plukker du den ned igjen etter deg. Har du samlet en ring med stein for bål skal du også fjerne disse. Sånn egentlig. Likevel er det nok et mindre problem med en gapahuk av bare naturprodukter (greiner, kvist og vas) eller en ring med steiner som blir igjen i forhold til å finne en søplepose full av metallbokser og plastomslag etter mat. Om du ferdes på privateid grunn og forsøpler eller forvolder skade på annet vis har faktisk grunneier rett til å forvise deg fra området og nekte deg tilgang i fremtiden.
Del dette:
-
Det vokser og gror
Frimerkehagen min leverer, vi høstet et par reddiker i dag til middag, samt litt salat. Purreløken trives også, men jeg tror hvitløken drukner litt i bladverket til reddikene. De smakte nydelige! Men det virker som størsteparten vokser over jorda uten at jeg kan forklare hvorfor. Denne sorten er en sort som blir litt avlang, men jeg er likevel overrasket over lengden.
I tillegg har jeg i dag festet siste tråd på bestillingsoppdrag. Adventskalender i form av 24 strikkede poser, to sett. Nå skal jeg bare ordne adventskalender til mottakeren (vi bytter kalender hvert år) og julegaven så skal alt sammen sendes etter ferien min er over.
Nå over til andre prosjekt! Jeg har en del julegaver jeg er sugen på å lage selv, samt jeg har en del saker jeg gjerne vil strikke til meg selv. Jeg har store planer om å kjøpe garn denne sommeren for å strikke meg en vinterkjole! Vi får se om jeg får tid til dette. Jeg har også planer om å sanke en del mjødurt dette året, for å tørke og lage urte-te av, både for eget bruk og til julegaver. Jeg tror det kommer til å bli skikkelig bra!
Del dette:
-
Hjemmelaget jordbærsyltetøy
Å lage eget syltetøy fra hjemmedyrkede bær er så enkelt, og tar ikke spesielt lang tid heller. Alt du behøver er ei gryte, glass til å legge syltetøyet på, eventuell voks for å forsegle det, sukker og bær.
Jeg bruker en tommelfingelregel på å bruke mellom 2 og 5 dl syltesukker per kilo bær eller frukt. Om frukten/bæra er relativt søt i seg selv bruker jeg mindre sukker. Grunnen til at jeg bruker syltesukker er for å kunne bruke noe mindre sukker og likevel få litt tykkere syltetøy. Koker du syltetøy på vanlig sukker sier de fleste oppskrifter like mengder bær og sukker. Det synes jeg er alt for mye for hverdagskost! Derav bruker jeg syltesukker som inneholder pektin. Du kan så klart gå forbi dette med å kjøpe pektin i pulverform eller flytende form og tilsette ved siden av vanlig sukker.Så, 0,5 kilo jordbær brukte jeg og litt over en dl syltetsukker.
Rens bæra, skyll dem og ha i liten gryte med en halv dl vann. Om jordbæra er store kan du skjære de i halv eller kvart-biter. Kok dette opp og mos gjerne et par større biter med en gaffel så du får mer «flytende jordbær». Når det er kokt opp og har kokt et minutt eller to kan du ta kjelen av plata og tilsette sukkeret. Rør om mens sukkeret smelter. Så fort det er smeltet har du syltetøyet på glass. Pass på at disse glassene er nyvaskede, gjerne kokt for å være sterile. De må også ha et ordentlig lufttett lokk. Her er et ypperlig tilfelle til å ta i bruk glass du har spart og vasket fra tidligere butikk-kjøpt.
Dersom du bruker voks er det på tide å smelte dette og forsiktig helle det over syltetøyet. Hensikten er at den varme voksen dreper eventuelle bakterier så fort det treffer det fortsatt varme syltetøyet, og når det er avkjølt danner det en ugjennomtrengelig barriære som hindrer att bakterier kommer til syltetøyet. Dette kjøper deg ganske mye tid før syltetøyet blir dårlig om du oppbevarer det kaldt og kjølig, men du kan også fryse ned syltetøy uten noe voks-lokk om du ikke har tilgang på matbruks-voks.
Du kan bruke den samme tommelfingelregelen uansett om vi snakker om rips, rabarbra, epler, plommer, kirsebær, bringebær eller andre bær. Personlig bruker jeg å smake litt på syltetøyet mens det enda er varmt. Er det ikke søtt nok tilsetter jeg syltesukker med teskje til jeg synes det er nok. Noe frukt eller bær behøver noe lenger koketid enn for eksempel jordbær og bringebær før de er myke nok til syltetøy men dette kjenner du jo ved å prøve-mose en bit. Alt skal være mykt.
Del dette:
-
Hjemmelaget syltetøy av multer
Jeg elsker å koke syltetøy. Det blir så godt med hjemmelaget, og du har full kontroll på hva som er i det også. Jeg bruker alltid mye mindre sukker enn oppskriftene sier (oftest er det 1-1 ratio av bær og sukker), jeg har gjerne 2 liter bær og 3 dl sukker eller lignende, avhengig av bæra så klart. Multer er naturlig svært søte, og dermed vil jeg bruke mye mindre sukker enn i andre syltetøy. Derfor kjøper jeg såkalt syltesukker for å få pektin så det tykner. I dette tilfellet brukte jeg to liter multer og to deciliter syltesukker.
La bæra koke opp med en antydning til vann i gryta, men kok det sakte opp så de ikke brenner. La det boble på en forsiktig varme, og når bæra begynner å gå i stykker bestemmer du selv hvor «kokt» bæra skal være. Jeg liker at det er mye bær-biter som ikke er kokt til mos så jeg koker bare en kort stund, kanskje fem minutter, deretter tilsetter jeg sukkeret og rører om, lar det boble et par minutter til så sukkeret løser seg opp. Deretter har jeg det på steriliserte glass. Dette kan også fryses men da burde du ikke fylle glassene fulle!
Del dette:
