-
Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!
De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber. I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».
Krydderblanding til en sylterull:
1 1/2 ss salt1 ts pepper1/2 ts nellik1/2 ts allehånde1 ts ingefær2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplater
Du kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.Syltelabber:
Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp. Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.
Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:1 liter vann
1 dl salt
3/4 dl sukker
4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.
Kokt tunge:
1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
1/2 jalapeno
2 laubærblad
20-30 pepperkorn
1 ts saltVask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.
Leverpostei:
500 gram lever fra svin eller storfe
250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
0,5 gul løk
Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
2 egg1,5 dl fløte
0,75 dl hvetemel
2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
2 ts salt
et dryss peppermiks
2 ts dill
1 ss finhakket gressløk
eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles.Del dette:
-
Syltet mat… igjen!
Siden jeg bruker en times tid på buss morgen og kveld for å komme meg til og fra jobb har jeg en del tid til å sitte og se på youtube-filmer fra andre som har gård eller dyrker i hagen sin. Dette gir meg tonnevis med ideer… og ting jeg ikke har tenkt på i det hele tatt! For eksempel at du kan sylte coleslaw salat! Coleslaw er en av mine favoritt-salater ved siden av den erkenorske «italienske salaten». Generellt er jeg ganske glad i slike salater, men de er ganske fete med all majones og creme fraiche, og når jeg ramlet over en del oppskrifter på syltet coleslaw hoppet jeg på det med en gang og har planer om å prøve ut dette.
Merk at jeg har oversatt oppskriftene fra engelsk/amerikansk, og dermed kan det være jeg bommer litt på oversettelsen.
Syltet Coleslaw, en servering. Skaler opp selv til ønsket mengde.
0,5 kopp eddik eller ris-eddik
0,5 kopp vann
1 ts strøsukker
1 ts gule senepsfrø
1,5 ts salt
3 kopper finstrimlet kål av eget valg
1 kopp finstrimlet gulrot
3 reddiker strimlet.Bland alt unntatt grønnsaker i en liten gryte og kok det opp, hold det varmt kun til sukkeret er oppløst. Bland grønnsakene sammen, og legg på sterile glass. Hell på eddiklaken og pass på at alt blir dekket, skru lokket på raskt og sett opp-ned til det er avkjølt.
Syltegulrøtter, skaler opp til passende mengde
1 kopp sukker
2 kopper hvitvinseddik, riseddik eller vanlig eddik 7%
1,5 kopp vann
1 ts salt
1 knust kanelstang
(dill)
1 ts syltekrydder (gule senepsfrø, sursildkrydder, stjerneanis, laubærblad eller lignende)
Skrellet gulrot i biter eller staver.Kok glass sterile og bland allt unntatt krydder og gulrot klar i kjele, kok opp til sukkeret er oppløst. Legg gulrot og krydder i glasset til glasset er nesten fullt, og fyll laken på til gulrøtter er dekket. For ekstra sterilisering kan man plassere glasset i vannbad og koke på lav varme 10 minutter før det avkjøles.
Syltet Potet
Ja du leste rett! Syltet potet finnes faktisk, og dette var faktisk nyheter for meg. Jeg håper jeg kan teste denne oppskriften en gang.
1 løk skåret i skiver.
1,5 kopper eplecidereddik, hvitvinseddik eller vanlig mild eddik.
1,5 kopper vann.
ca 600 gram potet, enten små nypoteter delt i halv eller større poteter delt i terninger.
0,5 ts hel svart pepper
0.5 ts salt
4 fedd hvitløk
3 laubærbladKok potetene ca 12 minutter før du siler av vannet og stiller de til siden. Stek løken lett i litt olje eller smør før du blander i eddik, vann og krydder, la det få ett oppkok. Ha potetene over i sterile glass og hell på løklaken til potetene er dekket, skru lokket på.
Del dette:
-
Frysing av grønnsaker med eller uten forvelling
Noen av oss har kanskje en tomatplante og en agurkplante i stuevinduet, andre er så bortskjemt å ha drivhus og sanker i disse dager enorme mengder inn. For oss her i nord er det noen uker siden man rasket sammen alt spiselig fra hagen, men når man nå har gjort det står man med spørsmålet hvordan man skal oppbevare alt det man høster best mulig.
Noe kan man fryse direkte, andre må forvelles før du kan fryse dem. Forvelling er i utgangspunktet koking, men man avbryter kokingen før grønnsakene/frukten er ferdig kokt.
Alle sorter løk, purreløk, paprika, tomat og krydder kan du bare kutte opp klar og stappe ned i frysern fersk, eller du kan tørke dette først og oppbevare på lufttette glass/bokser.
Når det kommer til grønnsaker som bør forvelles først har vi: Alle rotgrønnsaker som, gulrot, pastinakk, persillerot, sellerirot, kålrot, fenikkel, neper og beter, Erter, sukkererter og bønner, Blomkål og brokkoli, Maiskolber og maiskorn, Rosenkål og hodekål, Spinat og grønnkål, og Potet (ferdig kokt).
Slik forveller du:
Vask og kutt opp grønnsakene du skal forvelle og legg dem i et dørslag som tåler kokende vann. Du bør også fylle oppvaskkummen eller en stor skål, bolle eller gryte med isvann. La vannet koke opp uten salt, og først når det fosskoker legger du dørslaget med grønnsakene oppi gryta. Grønnsakene skal forvelles kort tid, og koketiden begynner etter at vannet fosskoker etter du har satt i dørslaget. Når koketiden er omme løfter du dørslaget ut, og setter det rett ned i isvannet så grønnsakene avkjøles raskt, la de bli her like lenge som koketiden. Renn av grønnsakene godt i dørslaget før du heller de over på rist eller håndkle for å renne av ytterligere, til slutt kan du pakke de inn og fryse ned umiddelbart.Grønnsakenes forvellingstid
Asparges: Hvit asparges forvelles i 3 min. Grønn asparges skal ikke fryses.
Blomkål: Buketter forvelles i 3 min.
Brokkoli: Buketter forvelles i 3 min.
Bønner: Strengles grundig. Forvelles i 2 min.
Dill: Forvelles ikke. Frys som den er, evt. klippet opp.
Fennikel: Skrelles og deles i 4. Forvelles i 3-5 min. Holder 6 mnd.
Gressløk: Som dill.
Gulrot: Skrelles og skjæres i skiver. Forvelles 2-3 minutter.
Kruspersille: Som dill.
Kålrot: Små kan fryses hele, større deles i biter. Forvelles i 2-3 minutter. Holdbarhet: Opptil 8 måneder.
Løk: Kan fryses ned i stekt eller kokt tilstand. Må pakkes godt inn pga. lukt.
Mais: Blader og tråder fjernes. Selvplukket mais fryses som den er. Mais fra butikken må forvelles i 10 minutter.
Paprika: Skjæres i tynne ringer eller biter og fryses uten forvelling.
Persillerot: Som sellerirot.
Purre: Kan skjæres i tynne ringer og trenger da ikke forvelling. Kubber på ca. 8-10 cm må forvelles i 2-3 min. Vær ekstra påpasselig med emballasjen – purrelukten sprer seg raskt i fryseren.
Rosenkål: Forvelles i 3-4 min.
Rødbeter: Kokes hele i 10-20 minutter. Deles i biter og fryses i bokser. Holder 6 mnd.
Sellerirot: Fryses i terninger eller staver etter forvelling i 2-3 min.
Sopp: Renset og børstet sopp legges i tørr gryte ved svak varme til noe av kraften siver ut. Gis et godt oppkok, avkjøles, fryses i kraften i passe porsjoner. Kort holdbarhet, 3-4 måneder.
Spinat: Forvelles i 1-2 min. Hakkes opp og pakkes.
Sukkererter: Strengles. Store sukkererter deles. Forvelles i 1-2 min.
Tomater: Renses og skylles. Fryses hele. Kan brukes i gryteretter.
Del dette:
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Jordbruk, Konservering, Matprat, Moder Jord, Sanking, Småprat
Høsten er den beste tiden
Høsten for den som liker å sanke og ta vare på spiselige ting er den aller beste tiden på året. Det er nå moder natur kaster haug på haug med oss av frukt, bær, grønnsaker og røtter, det er nå det virkelig er overflod. Her i nord er nok høsten snart en saga blott og Kong Vinter står for
døren, men lenger sørover er det fortsatt innhøstingstid, og om du ikke allerede har sanket inn alt fra hagen er det på høy tid.Det er denne tiden på året du virkelig kan nyte godt av svært mange gamle teknikker for å ta vare på mat:
– Tørking, som tillater deg å oppbevare en stor mengde mat over svært lang tid.
– Salting, noe du med fordel kan gjøre i kombinasjon med tørking.
– Sylting, som tillater deg å oppbevare maten nogenlunde fersk, men med noe endret smak, uten å ha tilgang på frysere i litervis.
– Hermetisering, som også lar deg oppbevare mat i svært lang tid.
– Innfrysing, som kun forlenger holdbarheten med noen måneder.Og for å forlenge holdbarhet på foreksempel syltetøy sverger jeg nok til voks-lokk, som nekter eller sporer tilgang til å komme i nærheten av syltetøyet, og dermed tillater hylle-oppbevaring i så mye som et års tid eller mer uten å ha tilgang på fryser.
For det aller meste her behøver du bare en hel haug med glass, og for hermetisering behøver du ei rist og ei glassklype for å løfte glassene ut av gryta. Med nøye sterilisering av glassene i form av damping eller koking i forkant av fylling med mat vil du få et rent og sterilt produkt som holder seg lenge.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, Hus og Hage, Hverdagsliv, Jordbruk, Konservering, Matprat, Oppskrifter, Sanking
Den gamle kunsten Fermentering
I tusenvis av år har mennesket valgt å fermentere mat, en prosess som skaper et så surt miljø at bakterier ikke trives og maten får en svært lang holdbarhet. Faktisk har fermentering eksistert lenger enn landbruk for mennesket! Opprinnelig ble metoden brukt kun for å kunne øke holdbarhet på mat utover å tørke den eller salte, først i moderne tid har vi blitt oppmerksom på hvor mye av vårt immunforsvar som kan spores til innsiden av magen vår, nærmere bestemt tarm-veggene. Så mye som 70% av immunforsvaret befinner seg der! Og i det siste har vi også begynt å få opp øynene for eksakt hvor gunstig fermentert mat er for fordøyelsen og helsa vår. For eksempel vil all C-vitamin i fermentert mat bli opptil 20 ganger mer tilgjengelig for tarmene våre å ta opp. I tillegg brytes maten ned til en form som er lettere for magen å fordøye.
Problemer med fordøyelse og mage leder gjerne til en ubalanse i hele kroppen, og konsekvensen av en mage i ulage kan være plutselige allergier, mageproblemer, vektøkninger, matintoleranser, konsentrasjonsproblemer, bare for å nevne noe. Det er en god fordel for oss å holde magen og fordøyelsen i orden, og fermentert mat er på lang vei med på å skape gunstige forhold for de hjelpsomme bakteriene som balanserer magen vår.
Mange tenker at fermentering ikke er noe enkelt men det er ikke spesielt vanskelig. Du må være nøye med å gjøre ren alle glass som skal brukes, og det finnes spesielle desinfiseringsvæsker som kan brukes om man ønsker dette, men aller enklest er det å bare koke alt sammen en viss tid. Det aller meste kan fermenteres av kjøtt, grønnsaker, oster og te for eksempel.
Du behøver en god kniv, en kjøkkenvekt, sterile glass, tresleiv og salt. Og selvklart det du vil fermentere.
Velg ingredienser som er av topp kvalitet, så du bør unngå overmodne eller umodne produkter. Valget av ingredienser øker kvaliteten på sluttproduktet, så du bør ikke slurve for mye her.
Det er to måter å fermentere på: Enten det du skal fermentere og kun salt, eller å legge ingrediensene i saltlake. Noen grønnsaker kan fermenteres uten noe tilsatt vann fordi de væsker selv rikelig under fermenteringen, for eksempel beter og kål, mens andre som for eksempel gulrøtter og reddiker kan legges i saltlake. Det er også viktig å lufte glassene hver dag slik at de ikke eksploderer, så du bør åpne alle lokk en gang om dagen for å slippe ut trykket. For å stanse fermenteringen stiller du glassene svalt, mens under fermenteringsprosessen bør de stå mellom 15 og 20 grader varmt.GULROT, REDDIK, INGEFÆR OG SITRON
700 g-1 kg gulrøtter
200 g reddiker
4-5 skiver ingefær
3 skiver sitron
30 g havsaltLag saltlake med 1 liter kaldt vann og 30 g havsalt, rør.
Skyll grønnsakene, og riv dem med en mandolin, eller skjær tynne skiver med kniv. Stapp dem på et rent glass og hell over saltlake. Press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.RØDBET OG PEPPERROT
1 kg rødbeter
1 pepperrot (2 om du vil ha den sterkere)
½-1 ss havsaltSkyll grønnsakene og rasp dem, eller riv til julienne på mandolin. Ha i stor bolle og bland med salt. La stå litt, slik at saltet får jobbet ut vannet, bruk gjerne stampestav, potetmoser eller nevene dine. Når rødbetene har sluppet litt vann, stapp på et rent glass, press ned med en vekt, sett på lokk og sett et sted uten direkte sollys. Marker gjerne med dato. Husk å lufte lokket.
AGURK, DILL OG HVITLØK
½ agurk
2 hvitløkfedd
en neve dillkvaster
½ ss havsaltVask og skjær agurken i halve skiver. Knus hvitløk, grovhakk dill og ha alle ingrediensene i en boks med lokk. Rist veldig godt og la stå i 15 min – vipps, klar til servering.
Ingredienser
1 kålhode finstrimlet
2 ss karve
2 ss havsalt (evt. 1 ss salt og 1 dl myse)Vask og strimle kålen til fine strimler, og bland alle ingredienser i en skål. Knøvle sammen dette helt til kålen slipper væske, og deretter legges dette på glass. Press dette godt sammen så kålen slipper mer væske og pass på at alt er dekket av saltlagen som er laget av kålen. Hvis det er for lite kan du lage litt saltlake og fylle på med.
La fermenteres alt fra 7-30 dager alt etter hvor sur du vil ha kålen. Du kan ha glasset stående uten lokk tildekket med håndkle, eller du kan åpne glassene hver dag.Del dette:
-
Høsten er min favoritt-tid på året!
Neida, vi er ikke helt der enda. Det er fortsatt sensommer, men med sensommeren kommer de første hintene på innhøstingstiden. Vi har plukket rips og funnet de første kantarerellene!
Del dette:
-
Hvordan lage egen pektin
Siden jeg har snakket om å lage godterier av appelsinskall kan jeg jo nevne en oppskrift på å lage egen pektin også. Det hvite fra appelsin og sitron som du fjerner når du sylter appelsinskall eller lager kandiserte appelsinskall er nemlig det som er rikt på pektinen og som kan brukes for å lage egen pektin så kast for all del ikke vekk dette.
For å lage pektin kan du bruke denne grunnoppskriften:0,5 pund (225 gram) av det hvite fra sitronskall eller appelsinskall. Pass på at ingenting av det fargede på skallet blir med, dette kan dominere smaken på syltetøy der du bruker pektinen i senere.
2 kopper vann
1/4 kopp sitronsaft eller appelsinsaftFinhakk og vei opp det hvite av skallet. Bland dette med sitron/appelsinsaften og la dette stå i et par timer minst. Bland så inn vannet og la dette stå ytterligere to timer. Kok deretter blandingen opp og kok dette på høy varme et par minutter før du reduserer varmen og lar dette småkoke i femten minutter. Ta så gryten av varmen og avkjøl blandingen.
Deretter siler du dette med osteklede eller saftsil. Nå har du pektin, denne holder seg en ukes tid i kjøleskapet eller opptil et halvt år i fryseren.
Det går også an å lage pektin fra epler men jeg må konvertere oppskriften jeg har for å få rett blandingsforhold der.
Del dette:
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Konservering, Matprat, Oppskrifter
Hermetiserte grønnsaker
Det er ganske mye du kan hermetisere for å ha til senere bruk, og grønnsaker er ikke noe unntak. For eksempel rødbeter, kål, blomkål, bønner, erter, selleri, gulrot, agurk, tomater, chili og paprika, bare for å nevne noen. Her tenkte jeg dele en oppskrift jeg fant på hermetiserte grønnsaker. Denne oppskriften er enorm, for adskillige glass så denne passer fint for høstens arbeide, men dere kan så klart skalere ned oppskriften til å passe noen få glass.
For laken:
1 ts hel sort pepper
1/2 ts allehånde
5 hele laubærblad
9 nellikspiker
1 ss timian
1 ss koriander
2 ss senepskorn
3-6 hakket dillkvister
750 gram sukker
230 gram salt
5 liter vann
3,5 liter eddikBland alle inngrediensene i ei gryte og kok dette opp. Når det koker skrur du av varmen og trekker av platen, la dette så stå i et par timer. Mens dette trekker skreller og deler du opp de grønnsakene du skal hermetisere og har de klar. Kok gjerne glass klar rett før du skal helle laken over. Fordel grønnsekene over i glassene, og hell laken over. Laken skal så vidt dekke det du skal hermetisere. Skru lokkene tett på, og ha glassene ned i ei gryte så de ikke står rett på bunnen (gitter eller hermetikk-rist), og la dette hermetiseres på 85 grader, men ikke varmere. Tiden er ca 25 minutter for liters-glass. Når hermetiserignen er ferdig bør glassene løftes ut og avkjøles til fingervarmt før de plasseres mørkt og svalt.
Del dette:
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Konservering, Oppskrifter
Saft på syriner eller svarthyll-blomster!
Både svarthyll og syriner gir en fantastisk god drikke, og er en flott måte å utnytte også blomster fra disse prydbuskene her i landet. Og oppskriften er omtrent det samme for begge to.
20+ klaser med blomster. Rist litt forsiktig på dem for å riste ut rusk og eventuelle insekter.
I en gryte har du 1 liter vann, 1 kilo sukker (eller litt mindre om du vil begrense sukkermengden, smak deg i så fall til), 4 godt vaskede lime-frukter, og 23 gram sitronsyre.
Kok opp vannet og rør om til sukkeret har smeltet. Skjær lime i tynne skiver og legg i en skål sammen med syrin/svarthyllblomstene og sitronsyren. Når sukkervannet er kokt opp og sukkeret oppløst heller du dette over syrinblomstene, og dekker bollen med et klede. La dette stå og trekke minst et døgn, gjerne både to og tre døgn før du heller over på steril flaske.Om du stiller saften mørkt og svalt er den holdbar minst fire uker. Du kan også fryse dette ned i plast-flasker, pass på å ikke overfylle flaska og klem ut litt luft før du skrur på lokket.
Del dette:
-
Fra naturen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Konservering, Oppskrifter
Fruktkompott
Mens vi er i gang med temaet frukt fra egen hage kan jeg jo også fortelle om fruktkompott. Dette er en dessert man ikke ser like ofte lenger, en dessert ofte laget på frukt som er på grensen til å bli overmoden. Enten vi snakker kirsebær eller andre bær, epler, pærer, plommer eller lignende kan du enkelt koke kompott på dette.
Frukt med skall som skal skrelles vaskes og skrelles, og man fjerner kjerne/stein og deler i passende biter. Kirsebær avsteines og vaskes, andre bær man ikke behøver fjerne stein fra vaskes godt.
Deretter har man bær i en gryte med «akkurat nok» vann, det vil si så man ser vannet kommer opp mellom bærene og bare så vidt dekker all bær i gryta. Tilsett «nok sukker» for å få det akkurat så søtt man vil ha det, dette er også noe du kan smake til selv. Kok dette opp og la det koke på lav varme til frukten så vidt begynner å oppløse seg. Deretter rører du ut litt potetmel i kaldt vann (2-3 ss potetmel til 1 dl vann, dette holder til 1 liter frukt/bær). Trekk kjelen av vannet og tilsett dette til du synes kompotten er akkurat passe tykk, og deretter har du dette over i serverings-skåler. Du kan også helle dette over på kokte glass og skru på steriliserte lokk umiddelbart for å «hermetisere» dette, men merk at holdbarheten på dette er ikke like lang som frukt som kokes i hermetikk-glassene. Dersom du bruker potetmel bør ikke blandingen koke noe etter du har hatt i potetmelet.Når dette serveres enten du serverer fersk eller fra glass serveres dette ofte med en skvett melk eller fløte ringlet over, eller gjerne toppet med pisket krem.
Del dette:
