Høns eller ender? Ku, geit eller sau?
Jeg har alltid ønsket meg en gård med «litt av alt»: Et par kyr, en håndfull sauer, et par gris, noen høns, noe gjess, noe ender, et par geiter osv osv, samt hest for gårdsarbeidet. Realiteten derimot ser litt annerledes ut: Vi har et relativt stort småbruk, men mesteparten av marka vår er skog, og ikke fruktbar eng eller åker. Dermed har vi ikke på langt nær nok åkermark eller eng til å ha så mange av de større dyrene. Så vi må elle-melle og velge ut det som er realistisk.
Jeg har nok havnet på enten renraset østfrisisk melkesau eller en krysning med østfrisere for å ha en svært god melkekilde, og samtidig få både ull og kjøtt (og feller) fra en og samme kilde. Jeg kan med andre ord ha en tre fire søyer og en vær, og jeg har både ull, kjøtt, melk og pels fra ett og samme dyr. Dette er sau som er tilgjengelig her i Finland, selv om den ikke er så utbredt, derimot kan det være enklere å få tak i krysninger.
Forklaringen på denne tanken ser dere på bildet her: Sauemelk er rikere på alt det bra fra melka og fattigere på de dårlige sakene enn noen annen av melkesortene. Og du kan lage akkurat det samme fra både sau og geit som du kan fra ku, du får bare ikke den utpregede smaken fra kumelka, og sauen har ikke så rikt på det som farger smøret for eksempel gult. Ingenting litt konditorfarge ikke kan ordne om fargen er det viktige, og sauemelka mangler den utpregede syrlige og skarpe smaken fra geitemelk. Nå produserer kanskje sau minst av disse tre melke-dyrene, men om du ser på det slik: Har du tre eller fire produserende søyer, hvor mye mer melk produserer de i forhold til hva man drikker hver dag? Tre-fire melkedyr kommer til å produsere mer enn vi behøver hver eneste dag. Alt jeg behøver er en separator som tar ut fløten fra melka, melkinga kan man ordne enten for hånd eller med en mindre elektrisk melkemaskin for stikkontakt til en tusenlapp eller så.
Vi skal ikke heller glemme dette med kjøttkaniner. Det er faktisk utrolig mye mat på kaniner, samt at man får gode pelser også ved slaktet. Selv om det føles forferdelig å tenke på å ta livet av noe så nusselig for å spise skal man ikke glemme at det er en svært billig matkilde som krever lite plass, formerer seg så fort at man kaller det å «avle som en kanin» når mennesker velger å ha svært mange barn, og avkommen vokser så fort at de er slakteklare svært fort. Det er verd tanken å fundere litt på dette som en matkilde.
Men så er det tanken på høns og ender. Jeg synes ender er utrolig søte og sjarmerende mens gjess er meget større og kan være ganske hissige, i det minste hannene. Jeg og J har for lenge siden bestemt at vi skal ha høns, men ønsket ligger fortsatt lurende på å ha et par ender også selv om dette medfører en del ekstra på vinteren. I motsetning til høns må ender ha tilgang på vann også på vinteren for å dyppe hode og nebbet i, de får lett infeksjoner i øynene om de ikke hver dag får dyppe hodet under vannet slik de er tiltenkt å gjøre fra naturens side for å spise.
Så foruten denne ulempen, hva ser vi på når vi ser på endene? I motsetning til høns skraper ikke endene opp marka for å lete mat. De spiser i like stor grad som høns ulike biller, snegler og annet som kan skade kjøkkenhagen din, men de skraper altså ikke opp marka. De har ikke noe gravebehov slik hønsene har, og er dermed generellt snillere mot hagen din enn en høne er. De tåler svært mye mer kulde, og behøver ikke et oppvarmet hus på vinteren, alt de behøver er frostfritt vann å svømme i og dukke hodet i. De bryr seg svært lite om det er litt rått eller vått, dette er tross alt vannfugler. Kjøttet er svært mørt og av høy kvalitet, samt har en meget god smak, og akkurat slik høns gjør kan de spise fra hageavfall og kjøkkenrester. De har utrolig næringsrik avføring sett fra gjødselsperspektivet i tillegg. Og om man ser videre på dem: De legger egg lenger, opp til alder av mellom 7 og 10 år legger de regelmessig og ofte, i motsetning til høns som kan dabbe av på egglegginga allerede i sitt fjerde år. Og hannene er mye mildere i gemyttet enn en hane når det gjelder å beskytte og vokte hønene sine.
Høns krever ikke tilgang til annet enn drikkevann på vinteren, og legger egg noe oftere enn ender selv om forskjellene ikke er så enorme. Dette er også basert på hvilken sort høne eller and du velger så klart; Noen raser legger mindre egg enn andre enten man ser på høne eller and. Men i motsetning til høns kan ender fortsette å legge egg gjennom vinteren uten at de stimuleres av noe ekstra lys.
Så da kan man spørre seg: Skal man da insistere på å ha kun høns for egg og kjøtt? 🙂 Debatten fortsetter her i Heimen! 🙂 Men jeg kan avsløre at tanken er å ha kalkunegg til klekking på våren, fø opp kyllingene over sen-våren, sommeren og høsten for høst-slakt av kjøtt.
