-
Og så var det beredskap igjen
Dette ordet er litt ladet for oss nordmenn. Og dessverre mer og mer aktuellt. Slik verden ser ut er det stadig mer uro, stadig flere bekymringer i hverdagen: Økede matpriser, økede priser for drivstoff og elektrisitet, mangel på drivstoff, renter går opp, alt blir bare dyrere og dyrere, og verden ser mer og mer dyster ut.
I disse dager skader det absolutt ikke å børste støvet av Mor Norges Matbok fra 1930. Jeg har skrevet om denne allerede tidligere, men den tåler å nevnes igjen fordi den er aktuell og den er bra. Den informerer en husmor (eller husfar for den saks skyld) om hvor mye mat man bør beregne per person på ukesbasis, og dette er ikke så dumt å kjenne til. Dette er også kostholdsforslag basert på ren mat, ikke over-prosessert slik en stor del av maten i verden ser ut i dag. I det minste den vestlige verden. Bare ta en titt på bildet til venstre, så får du en ide hvor mye maten har forandra seg over årene! Tekstekn kan nok kanskje være litt liten… men man får jo en ide: Før var brød mel, litt sukker for gjæren, gjær, salt, vann eller melk og kanskje også smør. Nå? Nå må man nesten være professor for å gjette hva ingrediensene er.Og dersom det absolutt verst tenkelige skjer, om det bryter ut krig.. Norge i disse dager eksporterer det meste vi produserer selv, og importerer nesten all mat vi har i butikkene. Hva gjør vi om infrastrukturen kollapser og vi ikke kan importere maten lenger? Om det ikke finnes drivstoff så den mat vi produserer på et samlet areal på en plass i Norge ikke kan transporteres? Eller hva om infrastrukturen fungerer og vi kan transportere hit og dit, men internet og det digitale er ikke-eksisterende? Hvordan skal vi da betale når verden er sentrert rundt digitale penger? Når minibanker er vår eneste mulighet til å hente ut penger fra vår digitale bankbok?
Det skader faktisk ikke å tenke på litt småskala matdyrking. Overhode ikke. For på kanskje 100 kvadratmeter kan man dyrke ganske mye mat. Noen saker, sånn som jordbær, kan man bygge seg et etasje-system for: Det er enkelt å bygge ei hylle som kan holde for eksempel 3 40-liters murerbaljer som er firkanta over hverandre, dermed kan du ha ganske mange jordbærplanter. For jeg gjetter du kan ha minst ti planter i hver 40 liters balje. Bare pass på et par hull under så overflødig vann kan renne ut 😛
Det samme med erter og bønner. Dette er planter som krever veldig liten plass. Du kan dyrke veldig mange erter i en 40 liters balje langs veggen! Bare heng opp to kompost-gitter over hverandre på veggen så de har en plass å gripe tak i. Bønner har som oftest ingen gripere, men to staur og litt hyssing bare for å holde de oppe når belgene svulmer opp holder lenge.
Selv gulrot og potet kan dyrkes i murerbaljer på en terasse for enkelhet å arbeide med jorda, og fra ei tyveliters bøtte (med hull i bunnen) kan du faktisk få opptil 10-20 kilo potet avhengig av hvor lenge du venter før du høster dem inn. Så dersom du har et par 40 liters murerbaljer kan du få ganske mye potet. Kanskje ikke nok for en hel vinter for en familie, men du kan drøye ut matkjøpet veldig mye. Gulrot også kan dyrkes i bøtter og baljer på denne måten, og du får plass til veldig mange gulrøtter i ei bøtte faktisk.Har du en hage på minst 100 kvadratmeter, og du ofrer gressplen-opplevelsen totalt kan du dyrke et helt årsforbruk av jordbær, bringebær, potet og gulrot. Dersom du overlever kykkeliky kan du til og med ha en håndfull høner og en hane med en hønsegård som har tak slik at du kan få egg og kyllingkjøtt. 5 høner og en hane trenger ingen enorm plass hverken inne eller ute, og du får finfin gjødsel til grønnsakslandet fra dem.
Dersom du begynner å så egne grønnsaker kan det være lurt å også planlegge neste år. Gulrot produserer frø år 2, så det kan være ganske greit å ta ei tiliters bøtte, merke med tape og året du sådde de, så ti frø der og la gulrota stå i bøtta over vinteren. Året etter setter de blomst og lager sine egne frø som du så kan samle inn. Du kan knytte organzaposer rundt blomsten når den begynner å visne så du ikke mister de bittesmå frøene 😉 Om du også året etter sår gulrot i bøtte nummer to får du altså kontinuerlig gulrotfrø, og så fort du har samlet frø fra bøtte nummer 1 sår du nye gulrøtter året etter og merker med nytt årstall.
Det samme kan du gjøre med løk: Også løk setter blomst og frø. Men dette er også en toårig prosess: Du planter kanskje 5 setteløk i ei bøtte, lar de få vokse, og du kniper ikke vekk blomsten når den kommer. Når den kommer lar du den stå og høster frøene når de kommer. Når du sår frø på våren og lar de få vokse får du bittesmå løker som du overvintrer og planter året etter. Da tar du fem av de og setter i bøtte nok en gang slik at du igjen kan høste frø for å skape egne setteløker. Og denne prosessen er lik for neper, beter og kålrot, bare for å nevne noen. Alle disse setter blomst år 2 for å skape frø. Så der har du oppskriften på å høste egne frø fra egen avling, men som sagt kan det være lurt å høste fra mer enn 1 plante. Minst 5 tror jeg må til. Så du trenger altså et lite hjørne i hagen din for noen bøtter til «frøproduksjonen». Eller en pallekrage om du heller foretrekker det. Alternativt en liten firkantet flekk i jorda om du ikke gidder hverken bøtter eller pallekrager.
«Vennedyrking» er også noe man kan snuse seg inn på. Mange planter kan trives godt sammen i samme krukke, bøtte, pallekarm eller dyrkebed. For eksempel er bønner og erter svært gode venner med poteter, så om du har en pallekrage med potet kan du like gjerne dyrke bønner eller erter i samme pallekrage. De konkurerer IKKE med hverandre på næringa, og nyter godt av hverandres selskap. Løk og Gulrot gror også svært godt i samme pallekrage/bøtte/land, sett en rad løk ytterst, og en rad løk mellom hver rad gulrot, og lukta av løken avskrekker gulrotflua. Løk og jordbær er også gode venner, men du kan også dyrke for eksempel gressløk, dill og andre gode krydderplanter i samme land/bøtte/pallekrage som jordbæra.
Dersom du dyrker egen tomat kan du med fordel sette hvitløk i samme pallekrage/bøtte/balje høsten før du skal plante tomater der, lukta avskrekker det meste av kryp man ikke vil ha der, og tomatplantene bryr seg fint lite om at det vokser hvitløk under jorda der de vokser selv. Agurkplanter trives godt sammen med erter, bønner, salat, og de fleste rotgrønnsaker som gulrot, rødbeter, kålrot og neper. Så du kan dermed dyrke to ulike saker på en og samme plass for å få mer avling fra lite område.
Så hva skal man fokusere på når man bestemmer seg for en nød-hage i bakgården sin? Fokuser på mat som har lang holdbarhet når den lagres: Poteter, gulrot, hodekål, løk, beter og neper. Disse kan lagres i mange måneder i konstant kjølig område. Har du ikke plass til å lagre dette i en kjeller? Grav ned en gammel ødelagt fryseboks og legg et isoporisolert lokk over for vinteren. Det finnes mange måter å lage seg en enkel liten «jordkjeller». En hel del planter som for eksempel grønnkål er svært frost-bestandig, og kan høstes fra bokstavlig talt under snøen i mildere trakter.
Og lær deg kunsten å hermetisere og sylte: Det meste kan hermetiseres. Kok grønnsakene, legg de på steriliserte glass og dekk dem med sin egen kokesaft, sett glassene i en kjele og kok de minst 45 minutter. Pass bare på at du ikke skrur lokket tett på under kokingen og at vannet bare går opp til lokk-halsen og ikke høyere. Når de har kokt 45-60 minutter kan du stenge av varmen og la de avkjøles litt i vannet de kokte i, og når det er kjølig nok til at du klarer å vri lokket fast gjør du det og løfter de ut av vannet. Det finnes fine gripekliper nettopp for hermetisering å få kjøpt så man slipper løfte de opp med egne labber. Og biltema har sånn fin magnetsak for å få tak i skruer fra en motor, denna kan du bruke til å løfte opp metall-lokk fra en kjele med kokende vann når du har kokt glass og lokk for å sterilisere dem. Dette er en kunst som besteforeldrene dine vokste opp med, og en kunst som burde friskes opp. Tørking og sylting er også noe du kan gjøre: Kok opp sukker, eddik og vann til en lake, steriliser glass ved koking eller damping, ha vaskede grønnsaker på kokende hete glass og hell eddiklaken over mens den er kokende het. Steng glassene og still dem oppned på benken så innsiden av lokket sterilisers av temperaturen på laken. Og plutselig har du agurk, tomtater, kål, gulrot, bønner, erter og you name it som holder i et par år.
Du kan hermetisere gryter og supper på store glass. Ha alle ingrediensene til ei suppe på et serilisert glass, hell over buljong og kok det i vann eller bak i ovnen på 150 grader minst en times tid og du har rask middag. Gryteretter og lignende kan hermetiseres på akkurat samme måte. Du trenger altså bare glass nok til dette, og for disse sortene er det greit å ha minst 7,5 dl glass eller større. Halvlitersglass er nok til to personer med litt brød ved siden av.
Og glem ikke tørking! Det meste kan tørkes foruten melon og slike ting. Du kan tørke og oppbevare på plastbøtter med lokk det aller meste. Du kan koke poteter, mose de og tørke moset og lage eget potetmospulver. Du kan tørke skivede grønnsaker, krydder, urter og tomat for å lage tomatpulver. Agurk gjør seg ikke så bra til tørking fordi de består av så mye vann, men disse kan syltes i stedet. Bær kan tørkes. Frukt kan tørkes. Krydder kan tørkes. Kort sagt kan du tørke meget. Og du kan lage et tørkeskap ganske enkelt: Nett i rustfritt stål på ei firkanta ramme for å lage tørkebrett. Et tørkeskap i solveggen av drivhusplast der du har et lokk som kan åpnes bare en liten gløtt (eller alternativt en bitteliten ventil på bakveggen for å slippe ut fukten) som du kan ha mange slike brett i og la det stå der i sola. Jeg garanterer at sola varmer opp et slikt tørkeskap ganske fort og det tar en dag eller to å tørke det du har inni der. Mat som er tørket holder i mange år, og du kan lett gripe en håndfull av det og slenge i ei gryte for å lage suppe, lapskaus og annet av det. Du kan til og med tørke kjøtt på denne måten, skjønt å tørke fisk anbefaler jeg som vinter-jobb slik det ble gjort av fiskere i hundrevis av år. Fisk skjemmes litt fort så det er ikke en fordel å tørke på denne måten.
Dersom du kan få tak på ei melkvern og helt korn er dette ideelt: Korn har lagrinstid på maaaaange år, og du kan kverne ditt eget mel ved behov om du har ei egen melkvern. Men selv det å kjøpe stort parti av allerede malt mel og oppbevare i tønner i kjeller, garasje eller annet sted der det kan oppbevares tørt er å foretrekke fremfor å ikke kunne bake sitt eget brød. En annen sak som er lurt å kjøpe i større kvanta er salt og sukker. Salt kan du få kjøpt i 25 kilos-sekk mange steder, Felleskjøpet er en av disse plassene, og det koster ikke helt allverdens. Fisk og kjøtt kan konserveres med store mengder salt (se bare på pinnekjøtt for eksempel), og du kan fermentere grønnsaker og agurk med saltlake helt uten sukker og eddik.
Jeg håper du har fått mange gode ideer til hvordan du kan produsere litt mat til eget bruk og også hvordan du kan konservere det du dyrker selv. Du kan sanke mye også fra naturen men det er et kapittel som fortjener et eget blogginlegg synes jeg, jeg kommer tilbake til dette. Det skader ikke å ha litt småskala i egen hage, selv om man skulle bo i et rekkehus med 10X10 meter hageflekk!
Del dette:
-
«Choose your battles!»
Når man har et hus, eller som oss; En gård, oppdager man raskt at man aldri mangler noe å gjøre. Det er alltid noen forbedringer eller tillegg man gjerne vil ha. Jeg og J har lenge ønsket flere oppgraderinger til gården, og jeg har insett at man må kategorisere alle disse sakene på ønskelista som Esensiell, Nødvendig, og Luksus. Vi tjener ingenting på at vi begynner med alt for mange prosjekt på en gang. La meg gi noen eksempler.
For å få i gang matproduksjonen her på vår lille gård er det visse arbeidsoppgaver som bare må gjøres. For eksempel la vi mye tid og kraft første sommer på å få ført opp drivhuset. Vi klasset dette som Esensiell, fordi med drivhuset øker vi produksjonen av noe mer temperaturfølsomme planter som agurk og melon. På samme tid skulle et drivhus havne under Luksus, fordi hverken tomat eller agurk er livsnødvendig for ren overlevelse, men det utøker «sortimentet» av spiselige saker vi kan dyrke her på gården ganske mye, samt forlenger vekstsesongen til det dobble.
Deretter har vi utendørs dyrke-områder, som potetland, vekstbokser og så videre, dette også havner under esensiellt, nesten mer enn drivhuset, fordi dette gir oss sjanse til å dyrke frukt, bær og grønnsaker som ikke normalt behøver drivhus.
Men så er det andre saker vi gjerne vil ha for eksempel et hønsehus, hønsegård, høyproduksjon på engene og så videre. Vi kan både jakte og fiske etter protein, men vi ønsker å ha egen proteinkilde (mao kjøtt) på vår egen gård, og dette havner dermed under Nødvendig. Dette betydde også behov for en traktor og viss traktorutstyr for å kunne ordne med egen åker og eng, som dermed også havnet under Nødvendig. Med i denne beregningen havner dermed også utbedringer av låven ved å for eksempel skifte taket på fjøset (innertaket altså), og å bygge lagerhyller høyere opp på veggen slik at vi kan lagre lettere saker høyere opp og løsgjøre gulvplass for slikt vi ikke bare kan løfte opp, dette for å frigjøre plass til for eksempel å lagre tørrhøy inne under tak.
Til slutt havner vi på luksus. Til denne kategorien havner alt slikt som carport til å lagre ved under tak, tak over uteplass, balkong eller vinterhage ved siden av stua osv osv, alt dette er noe jeg ønsker meg men vi behøver det vitterlig ikke. Kanskje Carport kunne gå delvis under Nødvendig, siden vi tross alt har IBC-containere som skulle nyte godt av å være under tak, traktortilbehør som plog og harv som vi gjerne også vil ha under tak og så videre, men vi kan klare å lagre slike saker under en ordentlig presenning også. Med andre ord er det noe som heller mer mot Luksus snarere enn Nødvendig. Vi må også ta med i beregning at alle former for nye bygninger kan innvirke på eiendomskatten og dermed må tenkes nøye over før man setter i gang med noe slikt.
Årets arbeide vil legge fokus på utbedring av taket på huset som sårt trenger et strøk med maling samt utskifte av noen søyler som er pil råtne. Vi må også vaske og skrape trappa vår før den får et nytt strøk maling. I den anledning ønsker jeg at vi bygger sidevegger på trappa vår med store vinduer på så vi får relativt regn-fri trapp, med åpen front, og i den anledning ønsker jeg meg nye lamper som henger på stolpene. Tanken er å få kjøpt noe penere lamper som har to typer sensor: Lys, samt bevegelse, slik at utelampa kan være påslått hele tiden men kun kommer på dersom noe går i nærheten av trappa OG det er mørkt, akkurat slik vi har på utelyset vi monterte opp over garasjedøra. Jeg ønsker meg også en lys-stolpe som kan stå i blomsterbedet, slik at det blir lyst opp litt der man rygger ned fra foran døra vår, for det blir litt mørkt akkurat i svingen der!
Del dette:
-
Prepper eller bare sunn fornuft?
Jeg snakket med en kompis her forleden og fortalte om mine fremtidsdrømmer: Et hus med så stor hage at jeg kan dyrke alle mine grønnsaker selv, gjerne en del bær også, og absolutt luksus ville vært å kunne ha litt husdyr for husholdninga, type høner og kanskje en par sau. Jeg snakket om mitt behov for lagringsplass for maten vi produserer, fordi et helt års forbruk av poteter og gulrøtter + assorterte andre grønnsaker tar jo faktisk litt plass, det samme med syltetøy og frosne bær, og jeg snakket også om tankene mine på å tørke noe av det overnevnte slik at dette får enda lenger holdbarhet så man har i bakhånd til de årene der mus forsyner seg litt for grådig og spiser reint i grønnsaksland.
Umiddelbart kvitterte kompisen med «hørte jeg prepper?» og dette fikk meg til å tenke. Min første tanke var å slå rett bakut som en vill hest og protestere på at jeg minsann ikke er noen prepper. Med ordet «prepper» forbinder jeg det med de hodeløse amerikanerne man har sett på film som bygger bunkerser, lagrer opp 30 års mat og vann, og våpen og ammunisjon nok for en hel armada for å beskytte seg mot zombier og slikt. Bokstavelig talt.
Men når jeg nå har fundert litt på dette begrepet innser jeg at jeg faktisk tenker litt prepper-aktig. Det er jo faktisk ikke dumt å ha litt i bakhånd om «verst tenkelig scenario» skjer. Og med dette mener jeg for eksempel en fullstendig og total kollaps av verdensøkonomien eller verdenskriger og slikt. Den rene apokalypse av ulike former er dessverre noe som ligger litt nært innpå å frykte her og nå, og selv om jeg håper i det lengste på det beste for menneskeheten er jeg ikke så naiv at jeg innbilder meg verden er full av rosa teddybjørner, enhjørninger og regnbuer.Nå tenker jeg nok kanskje ikke så prepp at jeg planlegger våpenarsenal og gjemte bunkere, men jeg tenker en helt god gammeldags matkjeller og å lagre for egen husholdning av det vi produserer selv, og jeg er såpass vel innsatt i landbruk at jeg vet meget godt at det fortsatt er noe som heter u-år selv om vi snakker hage-dyrking. Dermed, om jeg vil unngå å måtte kjøpe grønnsaker når jeg har egen hage å dyrke dette i, bør jeg planlegge for dårlige år også, og beste måten å gjøre dette på er for eksempel ved å tørke bær og grønnsaker og oppbevare dette i luft-tette glass på et mørkt og svalt sted. Og denne plassen behøver slett ikke være en uinntagelig bunker. Det holder med en matbod 😉
Fakta er at langt flere husholdninger hadde tjent litt på å tenke bare litt prepper. I vinter ble veien til øya vår stengt pga rasfare, og den ble stengt på ikke mindre enn to plasser. Det betydde at en par plasser bodde det folk som ble avskåret fra alt av butikker, ingen busser gikk og ingen biler fikk kjøre, dessuten var det ingen båter som har anløp i småbåthavna der de bodde. Resultatet var at flere måtte hentes med hurtigbåt på nærmeste tettsted av skoleelever som bodde på øya og dermed ikke kom seg hjem fra skolen, og motsvarende folk som bodde her på fastlandet og gikk på skole på øya. Men i tillegg var det også en del folk som fikk nødleveranse av grunnleggende mat levert.
Denne veien var stengt i to fulle dager. Og jeg tenker da at man har for liten beredskap om man ikke klarer seg over ei helg uten forsyninger fra butikken. De fleste sier at det kan være lurt å ha noe mat så man kan klare seg en fjorten dagers tid, og gjerne vann for noen dager. I disse dager virker det som folk flest ikke har mat i beredskap, og man løper på butikken omtrent hele tiden. Undertegnede er skyldig i dette selv faktisk, fordi her og nå leier jeg og har litt begrenset plass til å oppbevare mat i særlig mengder. Men det er dette jeg gjerne vil litt vekk fra med mine tanker og funderinger, jeg vil minske mine utgifter på matfronten og ha litt mer kontroll på hva jeg stapper i meg. Og da er det naturlig å tenke konservering av dette når vi har en begrenset tidsperiode der saker vokser og gror i hagene. Ikke sant?
Dette bør du ha hjemme | Sikkerhverdag
Del dette:
-
Gresskar med mange bruksområder
Jeg har blitt sittende og lese om flaskegresskar nå de siste dagene. Tankene på dette kom etter en på Facebook jeg følger la ut en video om hvordan hun laget en drikkeflaske nettopp at frukten fra flaskegresskaret!Flaskegresskar er en krypende (eller klatrende) plante som utvikler gresskar-frukter med umiskjennelig flaskefasong. Det finnes en hel del forskjellige varianter, alt fra de som er timeglass-fasong til de med stor utbuling nederst og en lang hals opp til stilken. I en uminnelig tid har mennesker tørket og hulet ut disse for å bruke til oppbevaring av væske, laget kopper og kar av dette, akkurat slik man har gjort med tre og leire.
Og mens jeg leste om dette slo tankene meg om hvor oppfinnsomme mennesker som art faktisk er. Ikke bare dette men annet finner vi de utroligste bruksområder for. Se bare rundt om i verdens fattige land hvor mange bruksområder en enkelt gjenstand kan få bare i mangel på å ha råd til å kjøpe flere ulike gjenstander for å oppfylle et behov. For eksempel noen som lager seg flipp-flopper av snøre og brusflasker. Eller hvordan de i Asia bruker bambus til omtrent alt: klær, møbler, drikkekar og flasker, tepper og alt mulig annet.
Det er virkelig ingen grenser til mennesket oppfinnsomhet, eller moder naturs fantastiske skapelser som gir oss et slikt manfold!
Del dette:
-
Mål for 2020?
Jeg fikk oppdatering i Youtube på mobilen at en nabo hadde lagt opp ny film på sin kanal. Der snakket hun om sine mål for 2020, og jeg tok meg i å tenke at jeg sjelden eller aldri setter meg noen mål noensinne.
Så mitt spørsmål til meg selv ble da umiddelbart: Burde jeg sette meg noen mål?Kanskje jeg burde. Det er nok mye som er lurt å gjøre, å sette opp noen mål for året er nok helt sikkert en av de. Men hva er vitsen? Hva er poenget med å sette opp mål for seg selv?
Når jeg stiller meg selv det spørsmålet dukker umiddelbart opp noen svar i hodet: Selv-utvikling og spark i rumpa. Jeg er en av de mennesker som gjerne flyter bedagelig gjennom hverdagen, som i grunnen ofte er ganske fornøyd med livet som det er og likevel tar meg i å ønske meg en viss form for forandring. Men for en forandring kreves handling, og det er der jeg er lat. Jeg har ofte lyst på forandring, men gidder ikke gjøre noe for å endre på det, og da får det være. 9 av 10 ganger er altså ikke en forandring noe som føles viktig nok for meg til å gidde en effort for det helt enkelt. Men det er jo så klart noe jeg kan gjøre noe med ved å bare bestemme meg for en forandring.
Men hvilke mål skal man da sette seg sjøl? Målene kan jo være hva som helst: Hvilken trening man vil gjøre og hvor ofte. Hvor hardt, hvor lenge og you name it. Kosthold og omlegning, være flinkere til å tenke på det man spiser og legge vekt på å spise rett. Det kan være kjøpestopp en viss mengde uker, måneder eller totalt for hele året, eller at man setter som mål at en viss prosent av alle klær og husholds-tilbehør skal kjøpes second hand i stedet for nytt. Det kan være å kvitte seg med unødvendige saker, det kan være å sette mål på egen skapelse (skriving, maling, tegning eller hva man nå holder på med), det kan være på jobben, det kan være privat, det kan være i forholdet.
Jeg har jo allerede, innser jeg, et par mål for meg selv. Jeg skriver dem ikke her på bloggen, jeg holder dem i min BuJo, skjønt det kan jo være jeg sladrer til dere her på bloggen når jeg har nådd et av dem. Men et av de første er å komme i gang med min lille private trening hjemme i det minste, det har ligget på is og blitt slurvet med etter julen. Det i det minste kan jeg jo sladre om.
Andre mål jeg har er å komme i gang med skrivingen, og nå skal jeg sette meg opp en skrive-dagbok. Jeg har jo bloggen min på nett for skrivingen og skal børste støv av den og komme i gang ordentlig. Så nå skal jeg sette av tid for meg selv hver uke der jeg skal fokusere på verkene mine, bearbeide eller skrive på dem. Vi får se hvordan det går med dette.
Jeg skal nok ta tak i dette med egne mål. Det skader jo ikke å ha noe å jobbe mot.
Del dette:
-
Verdens mest organiske klær
Det er kanskje ikke helt overraskende at å skape klær forurenser når det skjer i stor skala. Å skape syntetiske stoffer er ikke miljøvennlig, og ha store fabrikker som skaper stoffene, klærne, fargene som brukes, og ikke minst insektsmiddel og andre metoder for å bekjempe skadedyr på bomullsplantasjer kan ikke kalles miljøvennlig om man så myser aldri så mye med øynene mens man ser på produksjonen. For de som kjemper for å ikke bruke klær av dyrefiber enten vi snakker pels eller ull med motivasjon i miljøet så vel som dyrenes rettigheter kan det altså være svært vanskelig å finne alternativer å dekke kroppen med som tar hensyn til miljøet. For hvor mange dyr drepes ikke i bomullsproduksjonen hvert år på grunn av giftene de sprutes med for at ikke innsekter og dyr skal ødelegge hele bomullsavlingen? Bare for å ta et eksempel?
Men nå kommer en glad nyhet for alle som liker å tenke på miljø enten man spiser dyrekjøtt eller er total-vegan av hensyn til dyr og miljø: I Finland har de utviklet metode å utvinne fine fibre fra vanlig tremasse som ikke behøver besprutning for å overleve. Per i dag er fremstillingsmetoden av fibrene, å skape tråder man kan veve, strikke eller hekle med og det å lage klærne den mest økologiske tekstilfremstilling som finnes i hele verden!
Ideen kommer fra edderkoppen og hvordan denne spinner nettet sitt. Uten å avsløre hemmelighetene deler de at man kan male ned en nesten hvilken som helst biologisk masse sammen med vann og deretter utvinne fiber fra dette som er mykt nok til å brukes til klær. Det er testet med alle mulige sorter trær, rask-voksende og sent-voksende, og det er ingen merkbar forskjell i slutt-resultatet. Prosessen er helt uten kjemikalier til og med, og selv vanndampen fra prosessen gjenbrukes. Det er dette som gjør dette til den mest økologiske tekstilfremstillingen som finnes per i dag. Fibrene kan også gjenbrukes med at prosessen gjentas med stoffer eller garn laget på denne måten uendelig antall ganger uten at kvaliteten forringes, i motsetning til for eksempel papir eller bomull som blir merkbart svakere for hver gang det gjenbrukes, og dette gjør at man kan ta gamle klær av tekstil på denne måten, male ned og spinne om til ny tråd.
Den første fabrikken er startet opp utenfor Jyväskylä i Finland, og håpet er at de første klesplaggene treffer butikkene allerede neste år. Følelsen av fibrene beskrives av de som testet de som bomull eller som lin, og dermed er det svært behagelig å ha på seg.
Les artikkelen hos NRK på norsk, eller på svenske versjonen av yle for svensk versjon.
Del dette:
-
Prosjekt
For tiden strikker jeg på dette. Det skal bli en stillongs for J, fødselsdag og julegave i ett kanskje? Uansett har jeg tenkt den kan være fin under vadebukser og til isfiske.En kompis foreslo jeg kunne starte strikkefirma og leve av strikking. Og det fikk meg til å begynne å tenke.
Joda, jeg kan strikke. Jeg kan nok lære meg flettestrikk med mer enn bare en flette, hullstrikk og strikke etter mønster handler om nøyaktighet og varsomhet. Her og nå kan jeg det grunnleggende og knapt mer enn det, men jeg kan jo lære. Men kan jeg leve av det?
I dagens samfunn? Nei. Folk flest vil ikke betale for håndarbeide. Nesten ingen stiller spørsmålstegn ved 300 kr timen til bilmekaniker, snekker eller elektriker. For håndverk koster penger. Jovisst klager man på prisen, men man stiller ikke mye spørsmålstegn ved det. Men så fort det gjelder hekling, broderi, veving, håndsøm eller strikking er det bråstopp. Folk flest mener at 200-400 kroner burde mer enn dekke timepris for tiden det tar og utgifter til garn for en genser. Det slår dem ikke at det tar mer enn en time å strikke en genser. Selv babystørrelser tar mer enn en time. Garn koster penger. Skal du ha ekte ull eller ren bomull er det ikke garn som er gratis. Den stillongsen jeg strikker på nå har tatt allerede mer enn 12 timer strikking og snart 4 nøster til 89 kroner hver. Jeg er en tredel gjennom ene benet for øyeblikket. Javisst, det er ikke noe komplisert mønster, jeg strikker bare rett og vrang, men det tar likevel tid. Jeg er ikke treig på de enkle maskene. Jeg er ikke så rask som min mor heller. Hvor mange fler timer tror dere det tar? Og hvor mange fler nøster? Minst tre nøster til gjetter jeg. Og sikkert mer enn 12 timer til med strikking.
Så si meg, godtfolk. Om dere skulle hatt en jobb og gått i minus, ville dere fortsatt med den jobben? Er det rart at så få mennesker strikker og selger? Folk vil jo ikke betale timepris til en strikkedame/mann, uansett hvor fantastiske saker hun eller han skaper. Det er jo knapt så man vil betale for garnet som går med. Og nå bruker jeg billig garn! Jeg bruker helt vanlig raggegarn man kjøper i matbutikk, 100 grams nøste derav prisen. vanlige 50 grams nøster koster under 50 kroner per nøste. Og jeg bruker akkurat dette garnet fordi det kan vaskes i vaskemaskin.
Det er fristende å starte sitt eget firma for håndarbeide. Men å slite med å strikke på bestilling, eller strikke og krangle for å få sin pris for det? Det er ikke verd det.
Strikkingen forblir nok bare en ekstra sak jeg kan bruke for å lage gaver og det forblir nok med det.
Del dette:
