-
Fra naturen, Gjenbruk, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv, Konservering, Oppskrifter
Kandisert fruktskall
Hver gang du skreller en sitrusfrukt for å lage syltetøy, spise den eller bruke i baking kastes det skallet som blir til overs. Men visste du at du kan enkelt lage kandisert fruktskall som godteri i stedet?
Før du skreller frukten passer du på å vaske den godt. Bruk en liten fruktbørste eller en neglebørste så du kommer til i alle kriker og kroker på skallet, dette er viktig fordi det meste av kjøpefrukt gjerne er sprøytet mot krek og insekter, og dette vil vi ikke så gjerne spise.
Når du har skrellet frukten kan du begynne med godteriet ditt. Skrap med en kniv på innsiden av skallet, den hvite hinna er besk og du vil aller helst bare ha selve skallet. Når det hvite er fjernet skjærer du skallbitene i passe store munnsbiter. Legg alle bitene i en kaserolle med rent vann og kok opp, la dette koke i ca 5 minutter før du siler av vannet. Fyll på rent vann og kok en gang til i fem minutter før du nok en gang siler av vannet.Deretter koker du opp en lake: 1 dl sukker, 1,5 dl vann og 0,5 dl lys sirup. Du kan gjerne eksperimentere med honning og lønnesirup i stedet om du vil ha sunnere varianter av svært søte saker. Pass på å bruke en tykkbunnet kaserolle til dette. Så fort dette har kokt opp har du i skallet og skrur ned temperaturen. La dette nå småkoke på lav varme i ca 15 minutter, eller til laken har tyknet litt. Pass på at det ikke brenner seg underveis, så pass på temperaturen. Det skal jo ikke bli til knekk (men du må gjerne eksperimentere med knekk-appelsiner også!).
Når laken har tyknet litt til en lys sirup eller det har gått femten minutter løfter du kjelen av platen og lar det avkjøle seg til det er fingervarmt og du ikke brenner fingrene av deg. Nå løfter du ut alle bitene og rister de i sukker til de er ordentlig dekket. Ikke slå ut laken, denne blir en fin appelsin-sirup du kan ha over iskrem, kaker og desserter, slå denne over på en liten flaske.
De kandiserte fruktene kan nå has på lufttett glass, spises som de er eller strøs over kaker som dekor. Kos deg!
Del dette:
-
Fra naturen, Gjenbruk, Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Hverdagsliv
Skogshager
Du har kanskje hørt om begrepet skogshager før? Begrepet innebærer å danne en hage som i stor grad fungerer som «ung skog» men som for det første er anlagt, og for det andre beholdes i dette stadiet. Ung skog fra naturens side går jo etter hvert over i å bli stadig eldre skog, men en anlagt skogshage holder man altså hagen på ung skog stadiet. Det krever en del arbeid å sette sammen det som skal utgjøre en skogshage, fordi man velger trær, busker, ettårig og flerårige planter, grønnsaker, sopp og klatrevekster som skal samarbeide i å selv-forsyne hagen med næringen den behøver i størst mulig grad. Med andre ord er målet maksimalt med arbeide under anleggelsen av hagen og deretter minimalt med vedlikehold.
Man arbeider gjerne med flere vertikale lag i en skogshage. De høyeste trærne er ofte utilgjengelig å høste fra i noe særlig grad, der kan man med andre ord fokusere på såkalte «nitrogenfikserende», det vil si trær som binder nitrogen til bladene sine, som deretter vender tilbake til jorda når trærne feller løvet og dette brytes ned i jordsmonnet igjen. Man kan også sørge for trær som fungerer som vind-brytere, eller rent tømmer for å kunne hente ut fra sin skogshage innimellom.
Deretter kan man introdusere frukt-, bær- og nøttetrær som ikke blir like store, eller trær som for eksempel har spiselige blader som Lindetreet. Laget «under» kan man introdusere buskvekster, gjerne med bær, nøtter eller spiselige blader/blomster, før man til slutt begynner med de lavere nivåene der man kan introdusere stauder og annet som vokser seg lavere enn busker.
Den aller største forskjell på en skogshage og en vanlig tradisjonell hage er at man i liten eller ingen grad vender rundt på jord eller foretar luking. Hensikten er å ha en dekorativ hage der hagen passer seg selv, og det eneste man kanskje behøver foreta seg er gressklipping om man har anlagt plen på et område. Totalt fravær fra å snu og vende på jorda åpner for en symbiose for plantene: Symbioseforholdet med mykorizza-sopper som danner kolonier rundt vertsplantens røtter for fri tilgang på karbohydrater. Som takk for «karbene» sine kvitterer soppen med å hjelpe planten med opptak av vann og viktige mineraler, noe som fremmer tilveksten til planten. Svært mange flerårige planter og trær er faktisk avhengig av denne symbiosen, og symbiosen kan også forhindre i stor grad tørke- og temperaturstress, forbedrer nitrogenbindingsprosessen, øker levetiden på røttene, beskytter til viss del mot sykdommer, og kan øke avlingen 4-5 ganger.
Kort oppsummering av fordelene med en skogshage:
• Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
• Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
• Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
• Ved å la være å grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
• Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
• Estetisk og mangfoldig
• Null utslipp av klimagasser
• Hindrer jorderosjon
• Skjermer bygninger
• Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
• Stort kommersielt potensialeKilde: Efferus
Del dette:
-
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Husdyrhold, Hverdagsliv, Jordbruk
Hvorfor økologisk?
I disse dager blir det mer og mer utvalg i hyllene våre merket med økologisk eller krav-merket, og interessen for økologisk mat er økende. Du kan jo spørre deg hvorfor, når økologiske epler ikke er sunnere å spise enn ikke-økologiske?
Svaret ligger i fremstillingen. Om en matvare (eller klær på naturfiber for den saks skyld) er merket økologisk betyr dette at fremstillingsmetoden er langt mer miljøvennlig. Det brukes lite eller ingenting av kjemisk bekjempelse av skadedyr, det benyttes såfrø fremstilt fra økologisk dyrkning og dyrene som har blitt til mat for oss er foret med økologisk mat. Ikke bare det, kravet på fysisk plass å bevege seg på er vesentlig strengere for økologisk landbruk enn konvensjonelt landbruk. Reglene for å bli godkjent for krav eller økologisk innebærer at man må gi dyrene mer plass både inne og ute, samt må ha vesentlig bedre kvalitet på grovforet fordi det er krav på minst 60% av maten i form av grovfor for småfe og storfe, samt for melkedrikkende kalver er det krav på tilgang på ekte kumelk de 3 første månedene før man kan gå over til annen variant av melkeerstatninger og få stå sammen med andre kalver fra de er 7 dager, bare for å ta et eksempel. For fjørfe er det til og med krav om at minst 20% av foret skal komme fra egen gård.
Legg merke til at dette er krav for kommersielt landbruk, ikke for hobbydrift for eget bruk, men du er så klart hjertelig velkommen til å fokusere på økologisk drift for dine hus-høner eller hus-griser. Jeg tror ikke noen gris eller høne noensinne vil klage på å kunne gå ute hver dag, eller å spise mest mulig naturlig mat de selv ville gravet frem ute i naturen om de hadde levd som ville dyr i stedet for å bures inne i en liten binge og bare spise pelletert mat. For meg som drømmer om å få til et lite minibruk for egen husholdning er det ingenting som høres bedre ut enn å ha en døråpning i fjøset som tillater dyrene å gå inn og ut akkurat som det behager dem, å ha fri tilgang på vann og frisk luft og mulighet til å røre ordentlig på seg.Når det gjelder skadedyrsbekjempelse er reglene ganske strikt. En minimal prosent kjemisk bekjemping tillates i økologisk landbruk når det gjelder kommersiell produksjon og salg, noe som forstyrrer økosystem vesentlig mindre enn vanlig landbruk gjør. For deg som dyrker i egen hage er det nok en gang ingen krav på deg som mini-gartner, men for meg personlig er det noe tiltalende i å bruke så lite gift som jeg kan når det handler om å få frem jordbær, rips og poteter. Derimot vil jo jeg da måtte bekjempe skadedyr på andre måter: Fiberduker som holder krekene vekk fra salat og lignende, og å rive meg i håret når jeg mislykkes. For mislykkes vil jeg om jeg ikke bruker kjemikalier og ikke passer på.
Nå hører det med til saken at også konvensjonelt landbruk i disse dager også har stort fokus på dyrevelferd, et dyr som har det bra produserer også bedre, og holder seg friskere. Regler for landbruket her i Skandinavia er faktisk ganske strenge for dyrevelferden, og selv om vi nå og da hører om mattilsynet som kommer over en hel gård med lidende dyr er dette faktisk ikke normen i landbruket i dag. De fleste bønder bryr seg om dyrene sine og vil gjerne de skal ha det så bra som råd er, og har en balansegang mellom å «skjemme bort» dyrene og å kunne tjene noen kroner på det som faktisk er deres inntekt. Så lenge du kjøper nordisk produsert mat kan du altså føle deg temmelig trygg på at forholdene er temmelig bra både for produksjonen av grønnsaker, frukt, bær og korn så vel som for egg, melk og kjøtt.
Del dette:
-
Prepper eller bare sunn fornuft?
Jeg snakket med en kompis her forleden og fortalte om mine fremtidsdrømmer: Et hus med så stor hage at jeg kan dyrke alle mine grønnsaker selv, gjerne en del bær også, og absolutt luksus ville vært å kunne ha litt husdyr for husholdninga, type høner og kanskje en par sau. Jeg snakket om mitt behov for lagringsplass for maten vi produserer, fordi et helt års forbruk av poteter og gulrøtter + assorterte andre grønnsaker tar jo faktisk litt plass, det samme med syltetøy og frosne bær, og jeg snakket også om tankene mine på å tørke noe av det overnevnte slik at dette får enda lenger holdbarhet så man har i bakhånd til de årene der mus forsyner seg litt for grådig og spiser reint i grønnsaksland.
Umiddelbart kvitterte kompisen med «hørte jeg prepper?» og dette fikk meg til å tenke. Min første tanke var å slå rett bakut som en vill hest og protestere på at jeg minsann ikke er noen prepper. Med ordet «prepper» forbinder jeg det med de hodeløse amerikanerne man har sett på film som bygger bunkerser, lagrer opp 30 års mat og vann, og våpen og ammunisjon nok for en hel armada for å beskytte seg mot zombier og slikt. Bokstavelig talt.
Men når jeg nå har fundert litt på dette begrepet innser jeg at jeg faktisk tenker litt prepper-aktig. Det er jo faktisk ikke dumt å ha litt i bakhånd om «verst tenkelig scenario» skjer. Og med dette mener jeg for eksempel en fullstendig og total kollaps av verdensøkonomien eller verdenskriger og slikt. Den rene apokalypse av ulike former er dessverre noe som ligger litt nært innpå å frykte her og nå, og selv om jeg håper i det lengste på det beste for menneskeheten er jeg ikke så naiv at jeg innbilder meg verden er full av rosa teddybjørner, enhjørninger og regnbuer.Nå tenker jeg nok kanskje ikke så prepp at jeg planlegger våpenarsenal og gjemte bunkere, men jeg tenker en helt god gammeldags matkjeller og å lagre for egen husholdning av det vi produserer selv, og jeg er såpass vel innsatt i landbruk at jeg vet meget godt at det fortsatt er noe som heter u-år selv om vi snakker hage-dyrking. Dermed, om jeg vil unngå å måtte kjøpe grønnsaker når jeg har egen hage å dyrke dette i, bør jeg planlegge for dårlige år også, og beste måten å gjøre dette på er for eksempel ved å tørke bær og grønnsaker og oppbevare dette i luft-tette glass på et mørkt og svalt sted. Og denne plassen behøver slett ikke være en uinntagelig bunker. Det holder med en matbod 😉
Fakta er at langt flere husholdninger hadde tjent litt på å tenke bare litt prepper. I vinter ble veien til øya vår stengt pga rasfare, og den ble stengt på ikke mindre enn to plasser. Det betydde at en par plasser bodde det folk som ble avskåret fra alt av butikker, ingen busser gikk og ingen biler fikk kjøre, dessuten var det ingen båter som har anløp i småbåthavna der de bodde. Resultatet var at flere måtte hentes med hurtigbåt på nærmeste tettsted av skoleelever som bodde på øya og dermed ikke kom seg hjem fra skolen, og motsvarende folk som bodde her på fastlandet og gikk på skole på øya. Men i tillegg var det også en del folk som fikk nødleveranse av grunnleggende mat levert.
Denne veien var stengt i to fulle dager. Og jeg tenker da at man har for liten beredskap om man ikke klarer seg over ei helg uten forsyninger fra butikken. De fleste sier at det kan være lurt å ha noe mat så man kan klare seg en fjorten dagers tid, og gjerne vann for noen dager. I disse dager virker det som folk flest ikke har mat i beredskap, og man løper på butikken omtrent hele tiden. Undertegnede er skyldig i dette selv faktisk, fordi her og nå leier jeg og har litt begrenset plass til å oppbevare mat i særlig mengder. Men det er dette jeg gjerne vil litt vekk fra med mine tanker og funderinger, jeg vil minske mine utgifter på matfronten og ha litt mer kontroll på hva jeg stapper i meg. Og da er det naturlig å tenke konservering av dette når vi har en begrenset tidsperiode der saker vokser og gror i hagene. Ikke sant?
Dette bør du ha hjemme | Sikkerhverdag
Del dette:
-
Og så var det dette med de grønne potetene da.
Alle sier det, grønne poteter skal man ikke spise, de er giftige. Fnys tenker mange og spiser de likevel. Så da spør du deg kanskje, var det nå så farlig med disse grønne potetene?
Hypping er noe man gjør med potetplantene for å hauge opp mer jord over rotknollene så de ikke skal utsettes for sol. Om de utsettes for sol dannes det et stoff som kalles Solanin i poteten, dette farger den grønn. Solanin er et stoff som dannes av alle planter i Søtvier-familien (paprika, tomat, potet. chili og så videre), og skal beskytte planten mot innsekter og skadedyr. Poteten reagerer altså på å være «oppe i dagen» med å danne et giftstoff som skal holde skadedyrene vekk fra rotknollene.Det er altså et giftstoff vi snakker om, og i større mengder kan dette føre til hodepine, feber, diaré, oppkast og mageknip, og i ekstreme inntak kan det føre til sårdannelser og neurologiske problemer. Med andre ord er dette noe man faktisk skal ta på alvor.
Betyr dette at du ikke kan spise grønne poteter i det hele tatt? At du må kaste hver eneste potet med en grønn flekk? Svaret er nei, du trenger ikke kaste hele poteten, men du må skjære vekk alt det grønne fra den. Så skrelling, og å over-skrelle til du har det fine gule potetkjøttet er altså løsningen der. Og å hyppe ordentlig rundt poteten når du har eget potetland for å unngå at det dannes Solanin.
Del dette:
-
Matvarer med mer enn én funksjon!
Vi har utrolige mengder med matvarer og husholdninsprodukter i skuffer og skap. Og en større del av de kan brukes til mye mer enn det de opprinnelig var tiltenkt til. Her får du noen forslag til flerbruk!
Tannkrem kan brukes på glass med riper. Gnikk på, tørk av med en fuktet klut og du kan bokstavlig talt se ripene forsvinne. Du kan også fjerne merker etter fargeblyanter og vannmerker på de fleste faste flater.Babyolje kan fjerne flekker på alt av krom, som vannkraner, støtfangere på bil og så videre, bare gni på oljen med en myk klut!
Kaffefilter er uslåelig på å gnikke vekk vannskjolder etter nalen på vinduer!
Schampoo kan fjerne skitt fra kragen på skjorter og jakker. Gni det inn og vask på vanlig måte etterpå. Schampoo tar bort smuts på kragen på skjortor och sådant. Gnugga på bara, och tvätta sen på vanligt vis!
Bruk gjerne gamle sokker om du skal vaske persienner. Dypp en sokk i mildt såpevann og vask persiennen. Bruk en tørr sokk på den andre hånda for å tørke av vannet.
Skyllemiddel som skal gjøre klærne ikke-antistatiske kan forhindre andre tekstiler fra å bli antistatisk med. Bland ut litt i vann og dusj på eller tørk overglaten med klut fuktet i løsningen, og du vil oppdage at de også ikke tiltrekker seg like mye støv som før.
Og så var det matvarene.
På glassoverflater kan du gnikke et papir med sitronsaft på. Poler det med avis eller kaffefilter og du får en glinsende blank overflate.
Sitronsyren gjør også dørene skinnende blanke. Syren i sitronen er svært effektiv mot kalk og fett. Gni en halv sitron over alle flatene i dusjen eller dusj på ren sitronsaft. La det virke en liten stund og skyll av.
Sitronsaft løser også opp rust. Drypp på sitronsaft på rustflekker og la det være til rusten har løst seg opp, deretter skyller du rent. Fungerer også bra i avløp!
Gryter med kalkavlagringer kan du bruke sutron. Smør inn med sitronsaft og varm opp gryta litt, deretter er det bare å vaske på vanlig måte.
Bland bakepulver og vann til en grøt, med andre ord store mengder bakepulver og bittelitt vann, denne grøten kan du klatte ut på brent mat på ovnen eller inne i steikeovnen, la det bli liggende på der en stund og deretter er det bare å tørke av. Dersom det er igjen små flekker er det bare å gjenta prosessen.
Du kan pusse sølvtøy med salt, aluminium og vann. Kokende hett vann, aluminiumsfolie eller en aluminiumsgryte, og en del salt. Vent til saltet har oppløst seg, og dypp sølvet med direkte kontakt med alumimiumen. Du kan bokstavlig talt se skitten trekkes fra sølvet og over til aluminiumet.
Salt i kombinasjon med sitronsaft fjerner også flekker. Bløtlegg flekken med salt og sitron, skrubb med en børste og tørk opp vannet.
Du kan fjerne meldugg med surmelk og salt. En teskjed salt per liter med surmelk, la stoffet ligge i to til tre dager i dette, skyll og vask deretter på vanlig måte.
Andre småsaker:
Sølt rødvin eller hvitvin på gulvteppet kan du bruke potetmel på, strø rikelig rett på flekken og la det suge opp alt det våte. Fei det så opp og støvsug.
Majones fjerner spor etter klistremerker og tape. Det kan også hjelpe med å fjerne klistremerker. Smør majonesen direkte på klistremerket, vent en liten stund og deretter kan du forsikrig skrape bort med en barberblad, en spatula eller en kniv. Hårføner kan også hjelpe med å løse opp tape og klistremerker.
Du kan bruke Cola til å pusse messing med. Det fungerer også bra i toaletten, ha en boks cola i, vent litt og skur med toalettbørsten. Den løser også opp fastbrent mat: Ha i cola, kok opp og se hvordan maten løsner!
Misfargning etter du har syltet kan du koke syrlige saker sammen med løk for å fjerne: Epleskall, rabarbra og løk kan du ha i en gryte, fyll på med vann og kok opp. La det småkoke til misfargningen er vekk.
Del dette:
-
Bruksområder for Bikarbonat / Natron – Del 4
Og da kommer den siste delen om Bikarbonat for denne gangen, denne gang med fokus på renhold!
- Hell en kopp med bikarbonat i toalettet, la det virke en times tid og skyll ned etterpå. Dette rengjør toaletten og absorberer lukt.
- Bruk bikarbonat for å rengjøre vask, dusj, plast og porselens-badekar.
- Bland det med vann og spray på vegger, speil og benkflater. Det fjerner effektivt belegg.
- Tilsett en skje i oppvaskmaskinen for å gjøre vasken mer effektiv. Fjerner også lukt fra sluket i oppvaskmaskina.
- Bikarbonat fjerner fett fra gryter og kaseroller.
- Bruk bikarbonat som hjemme-tørrens: Strø over matter og møbler, børst det inn forsiktig. La det være over natten og støvsug grundig.
- Strø en håndfull over klærne i vaskemaskinen. Dette øker effekten av vaskemidlet og fjerner lukt fra sluket i vaskemaskina.
- Kombiner med vann for å få en tannkremkonsistens for å polere rustfritt stål og krom.
- Bruk det for å fjerne riper og krittmerker fra vinylgulv og vegger.
- Bruk til rengjøring av sko.
- Bruk Bikarbonat for å gjøre ren søpletønner. Løser opp gjenværende rester og fjerner lukt.
- Brukes i vannet du vasker stoffbleier med, bleker, rengjør og fjerner lukt.
- Bruk det i vaskevann for kjøleskapet.
- Legg børster og kammer i et bad med Bikarbonat.
- Bland bikarbonat i vann for å vaske av matbokser og drikkeflasker.
- Bruk tre spiseskjeer Bikarbonat til en liter varmt vann for å vaske marmor.
- Strø bikarbonat over en fuktig svamp eller klut for å vaske over kjøkkenbenken.
- Bruk bikarbonat for å fjerne lukt fra kjølebager og termoser.
- Bruk bikarbonat i vannet til kaffetrakteren for å gjøre rent. Det samme kan brukes med kokende vann og bikarbonat for å rengjøre termoser og kaffekanner.
- Bland bikarbonat med varmt vann for å gjøre rent babyflasker. Kan også rengjøre smokkene!
- Strø det på grillen og skyll av.
- Strø det ut på fett på garasjegulv, skur med skurebørste og skyll det vekk.
- Løs opp fastbrente matrester med å strø rikelig bikarbonat over, hell på varmt vann, la det virke minst ti minutter før du vasker.
- Vask askebrett med bakepulver.
- Holder avløp ren med å helle fire spiseskjeer bakepulver ned i de hver uke. Skyll vekk med varmt vann.
- Vask dusjforheng med å legge de i bløt i bikarbonat og vann.
- Strø på duk og håndvesker, og børst inn i overflaten for å få de ren.
- Bruk det for å ta bort smeltet plastik fra brødrister. Strø bikarbonat på fuktet klut og skrubb det vekk.
- Bruk det for å gjøre ren proteser.
- lag en tykk pasta av bikarbonat og vann, og bruk det for å skure emaljert, støpejern og rustfritt stål.
- Bland fire spiseskjeer bikarbonat med en liter varmt vann for å vaske i ovnen.
- Bruk det på samme måte for å vaske gass-ovner.
Og med dette setter jeg punktum for Bikarbonat for nå. Gjennom disse fire blogginleggene mener jeg bestemt at Bikarbonat sammen med Eddik er husmorens aller beste venn om man vil tenke litt på miljøet.
Del dette:
- Hell en kopp med bikarbonat i toalettet, la det virke en times tid og skyll ned etterpå. Dette rengjør toaletten og absorberer lukt.
-
Bruksområder for Bikarbonat / Natron – Del 3
Som dere alt har sett har Bikarbonat en lang rekke bruksområder, og vi er rundt halvveis. Nå er det fokus på matlagingen.
- Bruk Bikarbonat som erstatning for bakepulver med å blande bikarbonat og eddik.
- Bruk bikarbonat for å vaske frukt og grønnsaker.
- Når du steker kyllingen, legg til en teskjed Bikarbonat i vannet. Benen løsner lettere og ogh kjøttet blir hvitere.
- Bløtlegg tørkede bønner i en bikarbonatløsning for å gjøre dem lettere å fordøye.
- Du kan bruke bikarbonat for å gjøre en kraftig viltsmak litt mer diskret.
- Lag en sportsdrikk ved å blande det med kokt vann, salt og juice eller saft. Dette blir en bra væskeerstatning.
- Ta bort lukten av fisk fra fileter ved å bløtlegge rå fisk i bikarbonatløsning ca en times tid i kjøleskapet.
- Gjør omeletten lettere og mer luftig med å legge til en halv teskje bikarbonat for hvert tredje egg du bruker.
- Strø over en klype bikarbonat for å dempe surheten i tomatbaserte oppskrifter.
Del dette:
- Bruk Bikarbonat som erstatning for bakepulver med å blande bikarbonat og eddik.
-
Bruksområder for Bikarbonat/natron – Del 2
Da presenterer jeg del to av artikkelserien om Natron. Denne gangen med fokus på hjem.
- Håll blomster fine lenge med å ha en teskjed i vasen.
- Slukk mindre branner på matte, klær, stoffer og tre med å helle bikarbonat rett på flammen.
- Sett en liten skål bikarbonat i kjøleskapet for å suge til seg lukt.
- Strø det i askebeger for å bekjempe dårlig lukt og forhindre osing.
- Bruk det i tøfler, støvler, sko og strømper for å dra til seg lukt.
- Lag en «leire» med bakepulver med å blande den med 1,2 dl vann og en kopp mais-stivelse.
- Bruk en fuktet klut med bakepulver for å fjerne lukt fra barneklær etter at de har spist.
- Vask vinduet med bakepulver for å avstøte regn.
- Bløtlegg vaskekluter og kjøkkenkluter i bakepulver og vann for å holde de friske lenger.
- Legg bakepulver sammen med vaskepulver og la klær ligge i bløt i dette før vask for å eliminere lukt.
- Bland din favorittduft eller badesalt sammen med bikarbonat og legg i små stoffposer som luftrenser.
- Myk opp stive børster med å koke dem i en løsning av en halv liter vann, en kvart kopp eddik og en kopp bikarbonat.
- Strø ut bakepulver i nedsenkninger og langs kjellervindu for å avskrekke kakerlakker og maur.
- Strø ut Bikarbonat rundt bed for å hindre kaniner fra å spise grønnsakene.
- Strø bikarbonat over jorden til tomater, dette gjør dem søtere.
- Strø i kattekassa for å absorbere dårlig lukt.
- Strø den på børsten til kjæledyret for å eliminere dårlig lukt og fet pels.
Del dette:
-
Bruksområder for Bikarbonat/natron – Del 1
Bikarbonat eller Natron er et stoff med en helt enorm mengde bruksområder. Gjennom 4 blogginlegg skal jeg dele en hel rad med bruksområder både i helseøyemed, rengjøring og annet. Følg med!
- Benytt det for å hjelpe på fordøyelsen. Bland 1 teskje bikarbonat/natron i et glass vann, rør det godt inn og drikk det.
- Bruk det som deodorant, enten som rent pulver eller mikser inn med kokosolje.
- Bland en halv teskje bikarbonat med noen dråper 3% hydrogenperoxid for å bruke som tannkrem.
- Bruk det gjerne som ansikts og kropps-skrubb.
- Bland det ut i en kopp varmt vann for å bruke som hudbad for å myke opp huden.
- Lindre kløe fra insektsbitt og smerte fra solbrenthet.
- Skrubb hendene i bikarbonat og vann for å fjerne lukt.
- Tilsett to spiseskjeer i badevannet til babyen for å lindre bleie-eksem.
- Bruk det på utslett og insektsbitt for å lindre.
- Ha bikarbonat i badevannet for å lindre irritert hud.
- Bland en teskje bikarbonat med et halv glass vann for å lindre halsbrann.
- Bruk en halv teskje bikarbonat med vann som gurglevann.
- Bruk det samme gurklevannen som minnvann for å lindre munnsår.
- Bruk det for å roe ned bi/vepsestikk.
- Brukes for å lindre solbrenthet.
- Bruk det rett på huden der maneter har vært i brerøring for å dra ut giften.
- Åpne tett nese med å ha dette i kokende vann og pust inn dampen.
Del dette:
