-
Lykkes med tomater eller paprika?
Mange tror det er så vanskelig å dyrke paprika eller tomater, men det er faktisk ikke så ille. Det man må tenke på er vann, næring, sol og temperatur. Trekk er døden for temperatursensitive planter som chili, paprika og agurk, mens tomater tilgir det aller meste så lenge det ikke er iskaldt, bare for å nevne noe.
De aller fleste planter som skal produsere noe vi spiser er varme- og sol-elskende planter- 8+ timer sol er ideelt, og de foretrekker godt og varmt. Dersom du trives godt i t-skjorte trives plantene også, og det er fordel at de har en gjennomsnittstemperatur på 14+ grader. Alt for varmt er heller ikke en fordel da plantene behøver enormt mye mer vann for å klare seg godt. Jeg synes personlig at min egen komfort-temperatur er en veldig god pekepinne på når det er perfekt for plantene, mellom 20 og 28 grader.
Gjødsel øker sjansen for stor avling, og du bør velge rett type. Flytende næring for blomster er ikke en fordel om du også har tenkt å spise fruktene, så det er fordel å skaffe egen gjødsel for grønnsaker, frukt og bær. Det finnes egen chili/paprikagjødsel, tomatgjødsel og gjødsel for bær og frukt men personlig synes jeg det er mye bedre å kjøpe en organisk universalgjødsel, eller strø med gjødsel fra egne dyr heller enn å kjøpe noe kunstgjødsel. Du skal være litt forsiktig med gjødsel helt i begynnelsen da overgjødsling til «babyplanter» kan øke risikoen for brente røtter, noe som vil bremse tilvekst ganske kraftig.
Både chili, tomater, paprika og agurk-planter stikker gjerne ut tjyvere mellom stammen og bladene, dersom du ønsker å få en høy plante som produserer rikelig bør disse knipes vekk. Unntaket er dersom du skal ha en mindre plante i et vindu, da kan du velge å beholde en tre eller fire tjyvere (og knipe vekk resten) for deretter å klippe toppen av disse når planten har ønsket størrelse. Dette kan du gjøre for å oppnå en buskete variant som gir litt mer avling enn kun en toppet plante normalt vil gjøre. Dette kan medføre behov for å binde opp planten med en pinne for at den skal klare sin egen vekt, men er en fin måte å få en kortere plante som likevel gir bra avling. Du bør også knipe vekk blomsterklaser som former seg før planten har den størrelsen du ønsker, om den begynner å danne frukter stopper den også tilvekst av bladverk.
Vanning er alfa-omega når det kommer til avling på alt man skal dyrke selv, og det spiller ingen rolle hva det er man dyrker. For lite vann sørger for liten tilvekst av frukt, grønnsak eller bær, og det eneste som kan ødelegge for deg med vanning er om du har for dårlig drenert jord. skal du vanne mye må du med andre ord ha bra drenering. Mye vanning minsker også bitterhet i frukten du får.Dekk gjerne til overflaten på jorda med gressklipp, plantemateriale eller bark, mose og annet som kan binde fukta til jorda. Dette forhindrer avdunsting av vann til viss grad. Vær dog obs på at det ikke er noen fordel å dekke jorda med plast da dette kan forårsake mugg og soppdannelse i jorda.
Det er også en fordel å høste frukt fortløpende. Når det kommer til paprika og chili kan du høste tidlig for å ha en grønn versjon eller vente til de skifter farge til orange, rød eller gul alt etter sorten for å få annen farge. Når de er grønne er de gjerne litt bitrere og ikke så søte, men de er heller ikke så brennende sterke i smaken. Paprika er på det søteste når de er gule eller røde, mens chili gjerne har mer brennende chilismak når de har fått rød/orange farge, så du høster basert på hvor sterk smak du ønsker her. Ved å høste ofte spesielt av chili eller paprika stimulerer du også dannelse av nye blomster og kan dermed gjerne få mer avlinger fra samme plante under vekst-sesongen. Det samme gjelder også for agurker og tomater eller andre planter i søtvier-familien: Så lenge planten har frukter den utvikler setter den heller ikke nye blomster, og så fort du høster fruktene vekk kan den igjen fokusere næring og kraft på å danne nye blomster og frukter
Underveis i prosessen kan du gjerne knipe vekk visne blader og frukter som dannes men ikke blir noe av. Alle planter vil påbegynne litt frukter som enten vil bli for små eller som skrumper inn, og å fjerne disse fortløpende styrker plantens tilvekst på det som er igjen. Når planten har fått den størrelsen du ønsker er det ganske viktig å passe på at den ikke får lov å danne nye tjyvere eller får lov å danne mere nye blader noe sted, dette tar mye energi fra planta som bør fokuseres på tilvekst av blomst eller frukt. Dess mer bladverk og tjyvere planten får lov å danne etter oppnådd ønsket størrelse, dess lenger tid tar det før du får noe frukt fra planten naturlig nok, i planteverden er tilvekst av bladverk høyere prioritert enn frukt tidlig på året.
Så lenge du dyrker chiliplanter eller paprikaplanter innendørs kan du ha de år etter år, og få avling fra de kontinuerlig. I motsetning til agurk og tomat-planter er nemlig disse flerårige! Du behøver altså ikke klippe disse ned for vinteren så lenge du har plass til å ha de inne. Plantene har tendens til å gi sine største avlinger i sitt andre og tredje leve-år, og dersom du føler at plantene begynner å gi svært dårlig avling kan du enkelt ta frem flere planter fra frø for å erstatte de. Agurk, Squash, Aubergine og Tomater er derimot ettårige planter der man kan regne med 90 dager fra start til innhøsting, etter 90 dager begynner produktiviteten å gå ganske kraftig ned, men du kan likevel få avling i så mye som trekvart år (jeg snakker av egen erfaring) fra en agurkplante. Det skal tillegges at de siste 4 månedene fra min agurkplante fikk jeg kanskje bare en par-tre agurker fra den, og har man et lite drivhus kan man gjerne tenke litt på plass og dyrking på rundgang: Man kan altså fjerne agurkplanter som har hatt sin hoved-leveranse av frukter til fordel for annet som for eksempel krydderplanter og/eller salat og annet som er mer frost-tålig enn akkurat agurker.
Tomater er noe av det mest tilgivende jeg har vært borte i når det kommer til noen av de overnevnte. De kan ha en tilvekst helt ned til under 8 grader uten å dø bort, men de får en kraftig oppstopp i tilveksten om det blir for kaldt. Likevel kan de komme til live igjen så fort det blir godt og varmt igjen. De har heller ikke noe overdrevent spesifikt behov for næring, men de tar takknemlig imot Nitrogen når de er i tilvekstfasen og Potassium og fosfor når de skal danne blomster og frukter senere. Vær obs på at om du kjøper spesifik gjødsel for tomater er ikke dette noe som passer så til for eksempel agurker, paprika eller chili.
Agurker krever ganske mye næring og kan være kresne på hva du vanner de med, de kan ha et stort behov for potassium og nitrogen. Generellt er det en fordel med nitrogenrik gjødsel helt i begynnelsen da dette behøves for den grønne tilveksten av bladverket, men ettersom planten når den størrelsen den skal ha øker gjerne behovet for andre ting. Potassium og Fosfor i gjødsla du bruker.
Til sist skal jeg nevne at jeg slett ikke er noen utdannet ekspert på dette her, det jeg nevner over er mine egne erfaringer med dyrking både hydroponi og i jord, og det finnes nok eksperter der ute som kan gi enda bedre svar og tips på dyrking av grønnsaker.
-
Vertikal hage på bitteliten plass!
Det er ikke alle som er velsignet med å ha en enorm hage, eller en diger balkong for å dyrke noe. Dermed tenkte jeg dele med dere noen ideer for vertikal dyrkning! Ved å bruke paller eller bygge egne vertikale hyller kan du utnytte en liten plass til en relativt stor mengde planter på denne måten. Bare se her!
-
Beredskapshage?
Når verdens-situasjonen ser ut som den gjør er det jo ikke helt uventet at det kommer frem artikler både her og der om beredskap, hjemmedyrking eller tilsvarende. Også Det norske hageselskap byr på innholdsrik artikkel om hvordan man kan benytte sin egen hage for å bli litt mer selvhjulpen på hvor mye man kan dyrke, og vi kan også med fordel se litt på «etasjedyrking» av slike vekster som ikke ruver svært høyt eller stikker rota svært dypt (nå tenker jeg da på salater, kål, reddik, hodekål, jordbær og lignende som eksempel) for å kunne dyrke mye på lite areal.
Men Hageselskapet nevner også en skrift fra 1939 når krigen truet rett utenfor døra til Lille Norge som het Mor Norges Matbok. Denne matboka viste utregning av hvor mye mat av ulike sorter man kunne forvente å beregne per person basert på barn eller voksen, og la fokus på matvarer som Norge på den tiden hadde egen produsksjon av, eller som kunne dyrkes til viss del i egen hage. Denne ramlet jeg over som en nedlastbar PDF-fil, og dermed vil jeg dele denne med dere. Denne tåler å spres! Vi får virkelig håpe at krigen ikke truer vårt lille fredelige land, men det skader uansett ikke å fremme norske varer heller enn utenlandske selv i fredstid, er dere ikke enige? Heftet er dessuten proppet med gamle oppskrifter på matretter også!For de som ikke så gjerne vil laste ned en PDF-fil fra fremmed sted finnes også heftet for lesing på nasjonalbiblioteket her:
Mor Norges matbok (nb.no) -
Dagens «Fangst»
I natt kom J hjem fra Finland og bragte med seg grisekjøtt, storfekjøtt og Muiku, også kjent som Lagesild. For de uinvidde er Lagesild en sild i miniatyr som kun lever i ferskvann, og er svært liten. Vi har dermed vakum-pakket og lagt i fryseren. Antagelig blir dette siste tilskudd i fryseren før vi flytter over til Finland, og jeg både gleder og gruer meg!






-
I disse trange tider
Jeg føler meg mer og mer bortskjemt for hver dag som går, og spesielt når jeg leser overskrifter i avisa om at matkøene bare øker og øker. Jevnt og trutt hører vi om det i media: Kritikk mot Nav og sosialen, at utbetalinger har stått stille år etter år mens alt av utgifter har rast i taket de siste årene. Noe må gjøres, men foruten å skrike i media og kjefte på politikerne, hva kan vi gjøre?
«Vi» er da altså oss på gata som egentlig ikke har noen makt foruten når det er på tide å stemme frem våre representanter i kommunestyre, fylkesstyret og på løvebakken. Og fakta er… foruten å prøve å stemme frem de politikerne vi tror lyver minst kan vi ikke gjøre veldig mye i hverdagen når det kommer til regelverk. Dette må endres, og vi kan kun legge press på politikerne.
Men foruten å mase og tjase på de, kan vi gjøre noe?
Jeg så i Sverige der jeg leide leilighet at firmaet som var utleier stilte blomsterbeddene til rådighet for å dyrke mat allerede før alle krisene. Mange av våre nye medborgere (i Sverige vel og merke) hadde et stort ønske om å kunne dyrke litt til matauka. Og jeg ser også at kommunene har ganske mye grønt-areal rundt om. Her er da et forslag fra min side:
Om alle kommuner og utleiere (mest firma da) stiller til rådighet de arealene de har tilgjengelig for å dyrke mat, og deler ut denne maten til alle de organisasjoner som deler ut gratis mat til trengende kan kommunen 1: Bidra med litt å spise, og 2: Skape i det minste en eller to arbeidsplasser der noen har ansvar for å ordne med dette som skal vokse og gro. Hadde ikke det vært en ide?
Og for de som leier ut leiligheter, hva med å stille til rådighet uteareal for leieboerne til å kunne dyrke litt smått? Og for dere som bor i leiligheter og har det trangt økonomisk… det går an å dyrke i «etasjer». Du kan få til helt utrolig mye hjemmedyrka av smått og stort ved å bruke flere etasjer i høyden. Du kan bygge opp langs veggen på en balkong eller en uteplass, eller oppover garasjevegg og husvegg, langs gjerder og frittstående hyller. Jeg legger inn noen bilder under som eksempler på hvordan det kan se ut, du kan jo tigge til deg avløpsrør eller gamle takrenner for disse kan brukes til slike ting, spesielt salat og slikt som skal vokse over jorda. Vi har jo alle dyrket tre gulrøtter på skolen i melkekartong som barn, og dette prinsippet kan videreføres til etasje-dyrking så du kan få til kanskje noen kilo med gulrøtter.Du kan kanskje ikke dyrke et helt årsforbruk på en så liten plass som en balkong, men du kan kanskje ordne deg noen kilo med grønnsaker i det minste. Erter trenger ikke spesielt stor plass i bredden men behøver litt mer i høyden. Og poteter? Bruk burerbaljer, bare husk å borre hull i bunnen så overskuddsvann kan renne ut. Du kan nok sikkert sette 8 poteter i en stor 100 liters murerbalje skulle jeg tru. Det kan fort bli et par kilo poteter fra ei slik balje! Ofrer du utekosen på egen uteplass utenfor utleie-boligen din kan du altså sørge for litt mat i spiskammerset om ikke annet.
Og om du har et eget hus og en stor hage, hva med å slippe til naboer som ikke har så mye plass, la de få bruke litt av hagen din til å dyrke litt poteter og gulrøtter? Kanskje du ikke egentlig orker alt arbeidet selv, men du kan dele det med noen andre og så deler dere utbyttet?



-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Husdyrhold, Hverdagsliv, Konservering, Matprat
Oppbevare egg over vinteren
For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?
For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann.
-
Humle og bie-vennlige hager (eller balkonger!)
De aller fleste av oss ønsker pollinatorene velkommen i hagen, fordi dette er en trivelig sommerlyd samt at bier og humler (eller andre pollinatorer) kan øke avling på frukt og bær temmelig mye faktisk, i tillegg til at frukt/bær fysisk blir større. Dersom du vil legge vekt på å lokke til deg biene eller humlene kan du med fordel plante visse planter i hagen som kun har som mål å lokke til seg de omtalte søte små.
Det er kanskje litt tidlig å tenke på blomster nå mener du? Men hvorfor det? Det er gjerne nå frø til sommerblomster dukker opp i butikkene, og de kjører ofte kampanjer nå på denne tiden av året både her og der med lave priser, ta tre betal for to og så videre. Så hvorfor ikke tenke litt på det nå og være forberedt når det dukker opp gode tilbud? Det mener nå i det minste jeg!
Dermed har jeg søkt inspirasjon hos foreningen La humla suse som jobber hardt for å spre kunnskap om bevaring av de utryddningstruede humlene! Der finner dere enormt mye informasjon om gode planter, og jeg har tillatt meg å låne bilder og informasjon fra nettsiden deres over blomster som er rik på pollen OG nektar, og samtidig ikke er svartelistet. Det er gjerne en god grunn til å svarteliste blomster: Dette er gjerne blomster som ikke hører naturlig hjemme i vår flora lokalt (og med lokalt snakker jeg om Skandinavia/Norden), og de kan spre seg ute av kontroll, forårsake ubotelig skade på våre lokale flora og fauna, og utrydde våre egne lokale blomster som ikke bør forsvinne da både insekter, fugler og dyr er avhengig av dem. Jeg oppfordrer alle til å følge med på hva som er på svartelisten før man planter noe i hagen sin, om en blomst man gjerne vil ha er svartelistet finnes det garantert en søster til den blomsten som er nesten lik men som ikke er svartelistet!
Vårblomster:
Vårblomster preges til stor del av løkblomster, og alle har vel fått med seg krokus, snøklokker og påskeliljer som tappert stikker nesa opp over snøen? Løker må enten for-spires inne om du skal plante de ut på våren, for disse skal ellers plantes ut om sensommeren og høsten for å overvintre i jorda. Julerosa derimot er jo overhode ikke noen løk, og denne er kjent for å tåle en god del frost. Noen steder i landet vårt kan den overvintre ute og blomstre så tidlig som februar, men dette skjer ikke direkte her oppe i nord der jeg bor.
Sommerblomster:
Sommeren er alltid et vell av blomster, og det er overhode ikke problemer med å finne blomster som lokker sommerfugler, bier og humler. Mange blomster er seiglivede og kan blomstre langt utover høsten, spesielt om du er dyktig og passer på: Knip vekk visne blomster på sorter som utvikler en frøkapsel slik at de ikke utvikler frøene. På denne måten setter de nye blomster for å forøke seg, fordi dette er den eneste grunnen for dem til å lage en blomst til å begynne med.
Høstblomster:
Høsten er en viktig tid, spesielt for humledronningene som nå samler seg næring for å kunne overvintre. De kan visse steder fly så sent som ut oktober så det er ganske viktig å kunne tilby et matfat for henne frem til siste slutt. Igjen kan vi peke på julerosa som tåler frosten, men også røsslyng er en vintertålig plante som kan blomstre hele veien til snøen faller. Dersom du planlegger blomsterbed med humler og bier i tankene bør du velge en del blomster som gjerne drar i gang i august og som kan holde det gående hele veien til vinteren. Det er gjerne på sensommeren du bør henge opp et insektshotell også, og gjerne flere humlekasser rundt om.
-
Kunsten å lage ost
Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.
Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉
Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂
Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!
-
«Vikinglefse»
Jeg velger å mistro at denne har noe med vikingtiden å gjøre siden den inneholder potet, og sist jeg sjekka var det på 17-1800-tallet poteten kom hit. Innen da var vi nok godt over vikingtid og til og med forbi middelalder, så denne er nok en svært moderne lefse. Men den er like fullt veldig god!
1,5kg kokte, skrelte poteter.
125 gram smeltet smør
1,5 ss sukker
1,5 dl melk
300 gr rugmel
1 ts salt
1 håndfull hvetemelPotetene kokes med skall på, og skrelles og moses mens de enda er varme. La de avkjøles etter mosingen, deretter blander du inn resten av ingrediensene. Pass på med melet så deigen ikke blir tørr, det er bedre å ta litt og litt av melet, og avslutte før man har brukt opp alt for å unngå en tung, tørr deig. Pakk deigen inn i et vått håndkle eller plastfolie mellom utkjevling, også dette for å unngå tørr deig. Riv av en bit på ca 115 gram, kjevle tynt med rutet kjevle (eller rillet, eller helt vanlig i mangel på annen kjevle men da får man jobbe litt for resultatet), og stek denne på tørr og varm takke. Snu leivene ofte for at de ikke skal brennes. Lefsene kan fryses, men del de med bakepapir så de ikke klistrer seg fast i hverandre.
I mangel på takke kan man til nød bruke steikepanna.
-
Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!
De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber. I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».
Krydderblanding til en sylterull:
1 1/2 ss salt1 ts pepper1/2 ts nellik1/2 ts allehånde1 ts ingefær2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplater
Du kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.Syltelabber:
Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp. Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.
Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:1 liter vann
1 dl salt
3/4 dl sukker
4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.
Kokt tunge:
1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
1/2 jalapeno
2 laubærblad
20-30 pepperkorn
1 ts saltVask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.
Leverpostei:
500 gram lever fra svin eller storfe
250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
0,5 gul løk
Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
2 egg1,5 dl fløte
0,75 dl hvetemel
2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
2 ts salt
et dryss peppermiks
2 ts dill
1 ss finhakket gressløk
eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles.


















