• Småprat

    Soldagen – Når sola vender tilbake

    Soldagen er den dagen sola kommer tilbake nordpå, etter mørketiden. Av naturlige årsaker varierer denne dagen fra plass til plass, og alt avhenger av når man kan se sola komme opp over horisonten.. eller i våre tilfeller fjellene. Det finnes altså plasser lenger nord som faktisk ser sola før jeg gjør det her fordi de har naken horisont der sola kommer opp.

    Her jeg bor regner jeg soldagen den 21 januar, det er da min morfar kunne se sola over stussnes fra huset sitt. Det er plasser her på øya der man ikke ser sola før mye seinere i januar, men jeg velger altså feire denne dagen den 21 januar. I eldre tid var soldagen en stor hendelse, etter to måneder uten sol feiret man den stort med boller og appelsiener og det var vanlig at barna fikk fri fra skolen denne spesielle dagen. I litt nyere tid er det nok mer slik at skolen velger å legge undervisningen på pause omtrent når sola synes så man kan løpe ut og hilse den velkommen før man går tilbake til vanlig undervisning igjen. Tross alt er det ganske stort når man er omgitt av evig mørke og til nød litt skumringslys i to måneder at sola kommer tilbake, og dette bør faktisk feires. Skillingsboller eller fylte munkeboller ble ofte servert, og jeg hadde tenkt litt på å bake boller i anledningen. Orken svikta meg så det ble kjøpeboller sammen med mamma i stedet, men like fullt nøt vi altså «Solboller» på soldagen i går.

    Jeg byr på et par bilder jeg tok i går og i dag gjennom vinduet her.

  • Fra naturen,  Husdyrhold,  Jordbruk,  Småprat

    Drømmen om en gård

    Da jeg var vesentlig yngre drømte jeg om å få meg en gård og leve som en bonde, egne dyr, korn, høy og hele ruklemikket.

    Livet ble ikke slik, og per i dag har jeg ikke andre dyr enn ei katt, men drømmen ligger på lur. Vesentlig redusert såklart, med tanker om å holde fugl i stedet for å ha hele baletten av gårdsdyr. Jeg går med tanker om å skaffe hus med såpass stor hage og beliggenhet så jeg kan ha noen høns for egne egg i det minste, og stort nok grønsaksland for å ha nok til husholdninga.

    Bilde av en vill hunn-kalkun

    En tanke jeg har hatt er å begynne med kalkun! Dermed sitter jeg nå og leser meg opp på kalkun-fronten for å få en ide om hva som venter. Nå snakker jeg så klart ikke om noen stor skala, men å holde en håndfull høner og et par haner for å få både egg og kyllinger ligger og modner litt. Helstekt kalkun er jo svært godt tross alt, og kalkun gir jo vesentlig mer kjøtt enn en liten kylling tross alt.

    En fordel med kalkun er at dette er fjørfe som kommer fra langt kaldere strøk enn Norge kan by på, og dermed tåler de vinteren veldig godt. De takler både snø og kulde, men foretrekker å holde seg unna dyp snø. Med andre ord er dette fugler som gjerne er ute også på vinteren, men jeg gjetter jeg nok må fundere på vesentlig større vagle enn til høns, en høne kan lett veie mer enn 6 kilo og hanene rundt 12 kilo 😉 En bakdel er av de krever vesentlig større tumleplass enn ei høne trenger, og pga størrelsen trenger de gjerne også litt større hus og redeplass.

    Siden kalkunen er godt utrusta mot kulde virker det som den foretrekker å være ute. Det betyr jo mindre stell i hønse/kalkunhus enn for inne-høns, noe som underletter vinter-stell. I tillegg er det stor fordel med å ha kaldt hønsehus fordi småkryp og parasitter dør lettere og dette minsker jo en del på sanerings-behov. Jeg tror nok likevel jeg skal ha en vår-sanering bare for sikkerhets skyld… dersom jeg faktisk kommer så langt som til å faktisk ha høns og/eller kalkun.

    Kalkun er ikke en egglegger slik hønsene er, de legger ikke egg like ofte, og du kan dermed ikke regne med å ha dem som egg-leverandør på samme måte. Derimot kan de ofte være mer sosiale enn høns, og kan gjerne prate med deg om du prater med de. Jeg har lest fra flere hold at dagens moderne kalkuner gjerne må insemineres pga hannene har blitt så store og tunge (selektiv avel for å få så mye kjøtt fra fuglen man kan så klart) at de regelrett knuser høna i forsøket på paring, men det finnes en rase kalt Bronsekalkun der forskjellen i størrelse ikke er dramatisk og de fortsatt kan formere seg naturlig. Selv de ville kalkunene har en stor forskjell i størrelse, der hunnene gjerne er halvparten så store som hannene, med gjennomsnittsvekt på en hunn rundt 5,5 kilo og på en hann 7,5 kilo, der store individer av hanner kan blir både 10 og 11 kilo.

    For mine ører høres bronsekalkunen ut som «min fugl» der. Jeg vil slett ikke bidra til en usunn avel der dyrene mister sine naturlige funksjoner pga litt for selektiv avel. Jeg vil gjerne mine dyr, om jeg har noen, skal klare seg selv på den fronten! Kirsten Giftekniven i meg strekker seg til å plassere hann og hunn i samme hage/rom/beite 😉

    Per i dag virker det som alle kalkunoppdrettere holder til sørpå nede på Østlandet, noe jeg finner underlig med tanke på at kalkunen er så godt rustet mot vinter og kulde, noe vi har mer enn nok av her oppe i nord. Jeg har tankene at denne fuglen burde jo klare seg bedre her enn vanlig høns?  Det gjenstår å se om det kan bli noe av mine drømmer, steg nummer ett er jo å finne passende bolig der man kan realisere slike drømmer.

  • Fiske,  Fra naturen,  Gjenbruk,  Håndarbeide,  Hjemmedyrking,  Konservering,  Oppskrifter,  Småprat

    Hjemmelagede gaver

    Hjemmelaget kransekake formet som hjerter blir en perfekt liten gave

    For meg nå i godt voksen alder er det vel knapt noe som slår å få hjemmelagede gaver. For det første har jeg alt jeg behøver, og det er ikke veldig ofte jeg trenger noe nytt, og for det andre setter jeg enormt pris på å få noe jeg har nytte av heller enn å bare få noe folk har kjøpt fordi de ikke aner hva de skal finne på.

    Selv er jeg en enorm fan av å gi bort spiselige gaver til «den som har alt». Det kan være et glass med småkaker jeg har bakt til jul, eller kanskje en eske med hjemmelaget mix, alt fra kaker til leverpostei og godterier jeg lager selv. Til og med flasker med hjemmelaget saftgløgg og glass med syltetøy er knallfine gaver å gi bort!

    Ingefær, sitronskiver og honning blir en god forkjølelseshjelp og en fin liten gave!

    Når man har alt er derfor en litt ekstra luksuriøs spisegave bedre å få enn bare noe tilfeldig figur, vase, glass eller lykter. Jeg setter stor pris på alle gaver jeg får når jeg får noen, uansett innehold, men jeg forsøker selv å tenke litt i den retning av vi kan av og til kanskje kjøpe litt for mye, og jeg vet jo selv hvordan skapet mitt fylles opp med saker jeg selv synes er gløgge der og da, men så viser det seg at jeg ikke får bruk for det likevel.

    Når det kommer til det meste av slekt og venner har jeg noenlunde oversikt på om de ønsker seg noe eller faktisk trenger noe. Kommende jul har jeg planer om å ønske meg sengetøy i flanell faktisk, jeg simpelthen elsker å legge på flanells-trekk på dynene på vintertiden! Det føles så mye varmere å krype inn i på vinteren nemlig. Flere av mine familiemedlemmer er av den noe eldre garde, og dermed har de alt de behøver. Svært ofte kommer jeg dermed over med fisk jeg har fisket, hjemmelagede kaker, sursild, leverpostei, gløgg, appelsinmarmelade eller andre godbiter som de kan kose seg litt ekstra med når jula kommer.

    Hjemmefisket sild blir hjemmelaget sursild! Og er også en flott gave å gi bort!

    Nettopp av denne grunnen sanker jeg inn syltetøyglass, glass fra rødbeter, sylteagurker og annet, og sparer glass fra alt jeg kjøper på butikk som kommer i glass, fordi da har jeg glass å gi bort saker i når den tiden kommer. Jeg går gjerne på bruktbutikker for å se etter norgesglassene billig, og kjøper bare ny gummi til de om den er dårlig. Jeg har funnet ut at det å koke glassene ikke bare steriliserer men også myker opp etiketter som er limt fast, jeg bruker en sparkelspade av den mindre modellen for å skrape bort det som måtte sitte fast, og til slutt pusser jeg glasset med rødsprit eller WD40 for å fjerne alt av limrester før de får en runde med oppvaskmiddel og en koking til. Plutselig har jeg etikett-frie glass jeg kan bruke til noe, og lokket har jeg gjort det enkelt: Jeg har kjøpt en sprayboks med blank svart lakk som jeg sprayer lokk med for å skjule eventuell logo preget på lokkene.

    Noen av glassene jeg har kjøpt brukt har vært av utrolig dårlig kvalitet når det kommer til låsingen. Vi snakker om svært billige etterligninger av norgesglassene som har noe billig metall-lås som irrer hvitt om de vaskes i maskinen for eksempel, og som på tross av all verdens pakninger rundt lokket ikke holder det lufttett så man kan ikke ha syltetøy eller sylte-noesomhelst i det fordi de lekker. Dermed er dette glass jeg bruker kun til å fylle med godterier eller kaker. Jeg tester alle glass jeg kjøper med å fylle med så varmt vann jeg kan få ut av springen, lukker glasset og rister det! Dette skaper et visst trykk i glasset, og om det er tett glass vil det bare si «popp» når jeg åpner det, er det utett skvetter det jo dråper overalt.

    Noen gaver er klare, ferske av strikkepinnene!

    Et glass kan du bruke til utrolig mye. Mat, teposer, løste, eller cookie in a jar som de kaller det på engelsk: Alle tørre ingredienser til en eller annen kake i et glass, og tilsett bare egg, olje, vann eller smør og du får ei kake. Man fester en lapp med oppskriften utenpå og hva det inneholder og vips har du en morsom liten gave å gi bort.

    Har du fått noen ideer her på hva du kan lage hjemme selv nå? Bra 😀 Følg med på bloggen så kommer det nok flere tips!

  • Fiske,  Fra naturen,  Gjenbruk,  Håndarbeide,  Konservering,  Matprat,  Småprat

    Det har vært litt stille

    Godt nyttår, kjære lesere, og vel overstått!

    Selv om det har vært stille har jeg ikke ligget på latsiden. Tro meg, selv om dyrkingen akkurat nå ligger litt på is har jeg vært flittig på håndverkssiden likevel. Vi måtte avvikle hele dyrkingen vår pga pest-problemet med trips, og skal enten skaffe ny hylle, eller behandle den vi har for å bli kvitt småkrypene ordentlig før vi prøver å dyrke mer. Akkurat nå har vi kun stueplantene i gang, men vi har nå i det siste sprayet med middel en gang i uka for å prøve å knerte problemet en gang for alle. Alternativet er nok å kjøpe en større mengde rovtrips enn vi gjorde sist så vi kan prøve å få kontroll på den lille invasjonen.

    Også J har vært flittig. Han har begynt å perfeksjonere kaldrøykingen sin av laks, og funnet frem til en fremgangsmetode han mener fungerer bra. En forsmak på det fikk dere se i forrige innlegg. Vi har prøvesmakt resultatet både av oppdrettslaks og vill laks. Forskjell er at oppdrettslaksen er vesentlig feitere i kjøttet enn en vill atlanterlaks, og dermed er tørkeprosessen ganske vanskelig i forhold til vill. Salteprosessen er også noe annerledes pga hvor fett kjøttet er. Smaksforskjellen er merkbar, men likevel kan du lage meget god røykelaks også av oppdrettsfisk må jeg få påpeke.

    Julen ble tilbragt svært rolig her, vi spiste middag med mamma og tilbragte julaften akkurat så proppmett som vi alltid har gjort, åpnet gaver og koste oss. Men ukene før brukte jeg en del tid på å bake litt og forberede til julen. Blant annet laget jeg sursild etter å ha speket silda. Silda mi ble speket i mer enn 3 uker og så lett vannet ut over natta før jeg renset filetene og skar biter til å legge på glass. Som dere ser av bildene sparer jeg glass fra butikk-kjøpte varer for gjenbruk. Dette er nok antagelig den beste sursild jeg har spist, i det minste var J utrolig fornøyd, men jeg skal jobbe litt med å perfeksjonere oppskrifta jeg også.

    Nå følger en liten bildebombe av handverk og slikt!

Translate »