Drømmen om en gård
Da jeg var vesentlig yngre drømte jeg om å få meg en gård og leve som en bonde, egne dyr, korn, høy og hele ruklemikket.
Livet ble ikke slik, og per i dag har jeg ikke andre dyr enn ei katt, men drømmen ligger på lur. Vesentlig redusert såklart, med tanker om å holde fugl i stedet for å ha hele baletten av gårdsdyr. Jeg går med tanker om å skaffe hus med såpass stor hage og beliggenhet så jeg kan ha noen høns for egne egg i det minste, og stort nok grønsaksland for å ha nok til husholdninga.
En tanke jeg har hatt er å begynne med kalkun! Dermed sitter jeg nå og leser meg opp på kalkun-fronten for å få en ide om hva som venter. Nå snakker jeg så klart ikke om noen stor skala, men å holde en håndfull høner og et par haner for å få både egg og kyllinger ligger og modner litt. Helstekt kalkun er jo svært godt tross alt, og kalkun gir jo vesentlig mer kjøtt enn en liten kylling tross alt.
En fordel med kalkun er at dette er fjørfe som kommer fra langt kaldere strøk enn Norge kan by på, og dermed tåler de vinteren veldig godt. De takler både snø og kulde, men foretrekker å holde seg unna dyp snø. Med andre ord er dette fugler som gjerne er ute også på vinteren, men jeg gjetter jeg nok må fundere på vesentlig større vagle enn til høns, en høne kan lett veie mer enn 6 kilo og hanene rundt 12 kilo 😉 En bakdel er av de krever vesentlig større tumleplass enn ei høne trenger, og pga størrelsen trenger de gjerne også litt større hus og redeplass.
Siden kalkunen er godt utrusta mot kulde virker det som den foretrekker å være ute. Det betyr jo mindre stell i hønse/kalkunhus enn for inne-høns, noe som underletter vinter-stell. I tillegg er det stor fordel med å ha kaldt hønsehus fordi småkryp og parasitter dør lettere og dette minsker jo en del på sanerings-behov. Jeg tror nok likevel jeg skal ha en vår-sanering bare for sikkerhets skyld… dersom jeg faktisk kommer så langt som til å faktisk ha høns og/eller kalkun.
Kalkun er ikke en egglegger slik hønsene er, de legger ikke egg like ofte, og du kan dermed ikke regne med å ha dem som egg-leverandør på samme måte. Derimot kan de ofte være mer sosiale enn høns, og kan gjerne prate med deg om du prater med de. Jeg har lest fra flere hold at dagens moderne kalkuner gjerne må insemineres pga hannene har blitt så store og tunge (selektiv avel for å få så mye kjøtt fra fuglen man kan så klart) at de regelrett knuser høna i forsøket på paring, men det finnes en rase kalt Bronsekalkun der forskjellen i størrelse ikke er dramatisk og de fortsatt kan formere seg naturlig. Selv de ville kalkunene har en stor forskjell i størrelse, der hunnene gjerne er halvparten så store som hannene, med gjennomsnittsvekt på en hunn rundt 5,5 kilo og på en hann 7,5 kilo, der store individer av hanner kan blir både 10 og 11 kilo.
For mine ører høres bronsekalkunen ut som «min fugl» der. Jeg vil slett ikke bidra til en usunn avel der dyrene mister sine naturlige funksjoner pga litt for selektiv avel. Jeg vil gjerne mine dyr, om jeg har noen, skal klare seg selv på den fronten! Kirsten Giftekniven i meg strekker seg til å plassere hann og hunn i samme hage/rom/beite 😉
Per i dag virker det som alle kalkunoppdrettere holder til sørpå nede på Østlandet, noe jeg finner underlig med tanke på at kalkunen er så godt rustet mot vinter og kulde, noe vi har mer enn nok av her oppe i nord. Jeg har tankene at denne fuglen burde jo klare seg bedre her enn vanlig høns? Det gjenstår å se om det kan bli noe av mine drømmer, steg nummer ett er jo å finne passende bolig der man kan realisere slike drømmer.
