Så.. kan man lage sukker selv?

Tro nå endelig ikke at alt sukker kun kommer fra sukkerrør som krever tropiske forhold. Det er noe som heter Sukkernepe eller Sukkerbete. Dette er en rotfrukt i nær slekt med betene, og en god porsjon av sukkerproduksjonen i verden kommer fra nettopp disse. Denne rotfrukten klarer temmelig karrige forhold, og selv i nord kan du få bete-høst selv om de kanskje ikke blir like fysisk store som sør i Norge. Resultatet er uansett det samme: En bete med høyt sukkerinnehold som du faktisk kan koke sukkerlake fra.

Fremgangsmåten er enkel: Du høster beten, skrubber den ren og skreller det ytterste laget vekk. Det er viktig å legge betene i en balje med vann, for de svartner i kontakt med lufta temmelig fort, og svært få har lyst på svart sukker. Derfor er det lurt å legge de i en kjele med vann når de er skrelt.

Når du har skrellet betene skal du rive de med råkostjern og den grøvste innstillingen. Legg bete-rivet direkte i samme vann som du la de skrelte betene i, på denne måten drar du nytte av hver eneste lille dråpe saft som har lekket fra de. Når alle betene er revet setter du gryta på ovnen og koker den opp før du senker temperaturen til det er så vidt det bobler. La det småboble i et par timers tid for å trekke ut så mye søtt fra betene som du kan, men pass nøye på at det ikke koker inn for mye fordi du risikerer at betene brenner seg. Pass på at alt av beter er i kontakt med noe vann, men det behøver ikke være fullstendig under vann; Tross alt skal du i etterkanten koke inn dette til en sirup.

Når det har kokt et par timers tid skal du sile vannet av, så plasser en sil med et osteklede i sila og ha alt av betene over i kledet i sila. Deretter klemmer du så mye du kan av safta ut fra beterestene. Dette er knallfint for å fore høner og griser med, til og med hester, sau og geit vil takke lykkelig jatakk til denne godbiten, og i mangel på alt av det overnevnte kan du legge dette ut til elg og rådyr om du har slike i nærheten.

Når all safta er silt vekk fra betene er det på tide å koke dette enda lenger. Nå er det ikke satt noen tid, uten du skal koke dette til det får en gylden farge og tykner til sirup. Pass på at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til sirup er det på tide å kjøle det ned og la det få krystalisere seg. Det kan være en fordel å bruke en silikonform fordi det er lettere å få ut alt fra forma, men du kan også bruke bakepapir i ei vanlig form. Vær obs på at det kan være noe papir blir sittende fast i sukkermassen dog. For å få krystalisert dette trenger massen noen sukkerkrystaller for å skjønne hva den skal gjøre, så du må faktisk sprinkle noen klyper sukker over sukkerbetesirupen før det blir sukker av det. Men dette må du vente med til sukkermassen har kjølt seg ned så ikke sukkeret smelter totalt. Når det er fingervarmt fortsatt kan du altså sprinkle noen klyper strøsukker over det hele. Og så begynner ventingen…

Du må altså la massen få stå i ro i opptil 2-3 uker for at det skal krystalisere seg til ei kake av noe som nærmest ser ut som knekk. Nå kan du brekke dette opp i mindre biter, og om du skal ha til kaffe og te behøver du slett ikke knuse dette til strøsukker. Skal du ha strøsukker må du frem med morter eller matbereder med hakkekniv for å knuse dette til sukkerkrystaller før du har det på lufttett boks.