Ja, det er faktisk det! Jeg har ant det er en forskjell men ikke helt satt meg inn i detaljene rund dette, men nå vil jeg dele med dere hva forskjellen faktisk ligger i.

Begge deler er det naturlige fettet fra et dyr og ikke fra planteverden. Talg er fettet fra drøvtyggere som storfe, sau, geit mens smult er fra andre dyr  som tygger maten sin bare en gang, for eksempel gris. Smulten er i tillegg noe mykere i konsistensen enn talken som er vesentlig fastere. Uansett varianten er fremgangsmåten den samme: Man skjærer fettet fritt for sener og kjøtt, og varmer det forsiktig opp på lav temperatur til det har smeltet. Deretter tømmer man fettet gjennom ei sil for å sile vekk klumper, kjøtt og annet som ikke skal være med i dette før man heller det over i beholdere. Du kan velge om du tømmer det i vaskede tarmer og lager fettpølser eller om du heller på glass for oppbevaringen.

Historien om Pemmikan strekker seg med all sannsynlighet tilbake til steinaldertid. Det baseres i stor grad på tørket kjøtt av magrere type (gjerne storfe, vilt eller fugl) og animalsk fett, noen ganger med innslag av tørkede bær og nøtter, men Roald Amundsen brukte pemmikan som inneholdt tørkede grønnsaker, havregryn og grovt mel i tillegg til fett og kjøtt.

Noen kaller disse for Jegerkaker, noe som henger igjen fra den tiden i menneskets historie der jegere måtte reise en eller flere dagsmarsjer unna for å finne akkurat det spesifikke viltet de ville ha, for så å nedlegge det, stykke det opp og få det hjem, og dermed brakte de med seg pemmikan som nistemat. I dagens moderne samfunn finner du aller mest pemmikan i hundemat-hylla, som reisemat til jakthunder. Høy på næring og kalorier i hver eneste bit, noe som gjør at jakthunden kan få en liten munnsbit og holde energien sin høy hele dagen uten risiko for tarmslyng (noe som er en risiko om hunden må løpe på stappfull mage), og folk flest ser ut til å ha glemt denne næringsbomba.

Men nå som det ser ut som det gjør i verden velger jeg å børste støvet av denne lille historiske gullklumpen. For Pemmikan er ikke bare næringsrikt, det har også en særdeles lang holdbarhet, og ordentlig laget pemmikan som oppbevares luft-tett kan holde seg i årevis! Det viktigste er å ha ordentlig tørket kjøtt og grønnsaker/bær/whatever du har i den, fordi det er fukten som gjør at dette blir ødelagt. Du må altså tørke u-fett kjøtt, så det er litt vrient å finne kjøtt fra gris eller sau som kan brukes, men selv på disse «feite» dyrene finnes det magert kjøtt som skulle kunne brukes. Fugl kan også gå om du fjerner skinnet, spesielt om du bruker brystfileten. Vill fugl er noe av det beste du kan bruke her, og viltkjøtt i alle varianter (foruten villsvin) egner seg svært godt til pemmikan, men jeg vil kanskje anbefale å holde det frossent noen uker før du tørker det. Det er også et alternativ å varmebehandle kjøttet først, for eksempel varm-røyke det eller koke det, dette vil også kunne eliminere en del av fettet fra fetere kjøtt fra Villsvin, vanlig gris eller sau også.

Deretter kan du ha tommelfingelregelen 4-3-2. 4 deler tørket kjøtt, tre deler tørket frukt/grønnsaker/nøtter/havregry/etc og to deler fett. Du kan behøve å øke litt på fettet dersom du bruker feks havregryn eller mel i blandingen da dette suger til seg ganske mye av fettet men dette er startpunktet. Når kjøttet er ordentlig tørket moser du det til et svært grovt kjøtt-mel, og blander det sammen med det du skal ha av knuste grønnsaker, bær og nøtter (evt havregryn og mel). Du smelter fettet og blander dette sammen så det er så det er så fuktet av fettet at du kan forme boller som beholder formen og ikke smuler fra hverandre. Du kan også variere fettmengden til den årstid du tenker bruke det til. Du trenger mer fett for vinter-mat og mindre for sommer om man ser på eldre oppskrifter, naturlig nok bruker man gjerne mer energi på å holde kroppstemperaturen når det er kuldegrader ute.

Det kan også være lurt å tilsette en liten klype salt, eller to, og kanskje noen ringler med honning. Noen velger også å tilsette krydder, som for eksempel dill, gressløk, tørket hvitløk eller også tørkede nyper. Nyper er svært rik på vitamin C, noe som er svært nødvendig for immunforsvaret, og dette kan være en stor fordel å blande inn i pemmikanen.

Når det gjelder bær kan det lønne seg å tenke seg litt om når man velger hva man skal ha. Det er ikke så passende å blande dyrefett, kjøtt og jordbær for eksempel, jeg personlig finner ikke den smakskombinasjonen spesielt delikat. Derimot passer det svært godt med tørket tyttebær, tranbær, havtorn og blåbær. Spesielt tyttebær er bær jeg gjerne har ved siden av kjøttmat når jeg spiser middag. Havtorn og tranebær er jo bær som er kjent for å være rike på antioksidanter dessuten og er en god kilde for vitaminer og mineraler. Om du har tilgang til dette kan du også med fordel vurdere å tilsette pinjekjerner som har høyt innehold av umettet fett, vitamin E, tiamin, jern, kalium, magnesium, sink, kopper og fosfor. Pinjekjerner er også en kilde til riboflavin, niacin, folat og kostfiber.

Dersom tanken er å lage en liten kost-kake som har svært lang holdbarhet og høyt næringsinnehold kan det altså lønne seg å tenke litt på hva du presser sammen. Det er bedre om du lager flere porsjoner med litt ulike kombinasjoner så du får smaks-variasjon i stedet for å lage en jumbo-porsjon med absolutt alt. For eksempel kan du lage en med kjøtt og nøtter, en annen med kjøtt og tørkede bær, en tredje med kjøtt og tørkede grønnsaker og så videre. Det er bedre å ha litt flere varianter å velge på så man ikke blir å kaste noe man har spist seg møkk lei av.

En annen fordel er at man kan tenke litt på hvordan man former de. Om man former runde små boller kreves det litt mer plass i beholderen du oppbevarer de i mot om du lager firkantede stykker. Jeg anbefaler dermed, for plassoppbevaringen, å lage disse som små firkantede avlange stykker så du enkelt kan stable de i en beholder uten at det er store mengder luft rundt dem.