Jeg tenkte ta for meg et par småting vi ofte kan oppleve når vi dyrker potet.

Svartskurv

Svartskurv er en soppsykdom som angriper poteten og særlig knollene. Du får et svart korklignende belegg i flekker eller som heldekkende område. Spirene på settepoteten skades slik at poteten må lage nye rotskudd, og dette skaper en forsinkelse i tilveksten. Spesielt om du har en kort vekst-sesong får dette ganske store konsekvenser, da avlingen blir fysisk mindre knoller eller også færre av dem. Man skal være forsiktig med overgjødsling av Nitrogen da dette øker faren for angrep, men også for lite Nitrogen i jorda gjør det samme. Man må finne en god balanse for gjødsling. Pga at kløver binder nitrogen til jorda er det heller ikke noen fordel å pløye opp kløver-eng til å være potetåker. Skal du gjøre om et område med mye kløver til potet kan det være fordel å pløye og så grønngjødsling et år eller to først. Grønngjødsel omsettes fra plantemateriale til jord såpass raskt at soppen ikke får etablert seg på plantemassen.

Lysgroing i varmt miljø lar spirene få vokse fra svartskurven slik at denne ikke får etablert seg, en rask oppspiring hemmer tilveksten av soppen.

Potet mopptoppvirus

Mopotoppvirus er en virus-sykdom som også kan angripe tomat-familien. Denne angriper poteten og det dannes brune ringer både på skall og inni poteten. Dette er ikke giftig, men ser ikke delikat ut, og smaker ikke spesielt godt, men du kan skjære vekk det brune og bruke alt uberørt potetkjøtt. Etter som tiden går får du mer og mer problemer med avlingen, riset får gule flekker, veksten bremses og tilvekst av knoller går bare ned mer og mer. Smitten spres av nematoder, sopper og ved å blande inn jord med viruset. Beste måten å bli kvitt dette på er å bruke friske settepoteter, og lage nytt potetland et stykke unna så det gamle potetlandet kan ligge brakk noen år.

Tørråte

Tørråte er en skadelig sopporganisme som kan angripe hele poteten og gjøre den totalt uspiselig. Soppen kan også angripe tomater og andre planter i søtvier-familien. For eksempel var den store hungersnøden i Irland i 1845-1849 forårsaket av akkurat tørråte. De første symptomene er svartbrune flekker på blad og stengel og gjerne et hvitt belegg av sporer på undersiden. Disse potetene bør lukes vekk umiddelbart, da tørråten først angriper riset før det sprer seg ned i jorda til potetene. Det er altså en fordel å gå et par ganger i uka for å sjekke riset i grønnsakshagen. Finner du brunsvarte flekker på et ris, bør du fjerne og brenne dette riset umiddelbart og høste potetene som hører til planten. Poteten kan enda være spiselig så lenge det er kun riset som er angrepet. Det kan være svært vanskelig å stoppe angrepet fra å spre seg når det først har startet, så om du finner brunsvarte flekker og andre tegn på tørråte bør du begynne med daglige runder for å begrense skaden så mye du kan. Poteter angrepet av tørråte klarer ofte lagringen svært dårlig da råten fortsetter i lagringen. Soppen trenger fukt for å utvikle seg, så i tørre år er det problemer for soppen. Dette betyr dessverre også problemer for tilvekst av potet da man bør unngå for mye vanning om man oppdager soppangrep.

Tørråte er ikke direkte giftig å spise, men ser uappetittlig ut og smaker dårlig. Så lenge du kun har en liten flekk kan denne skjæres vekk og du kan spise resten. Får du tørråte i potetlandet bør du bytte område, og brakklegge jorda en periode, eller til og med leie inn jordbehandling fra sertifiserte firma som sprøytebehandler om angrepet er stort.

Blautråte

Blautråte skjer gjerne under lagring, og er forårsaket av en bakterie som angriper knollen men også gjerne stengelen. Du vil alltid finne disse bakteriene og den kan ikke unngås 100%, men kan kraftig begrenser. Om potetlandet ikke er godt nok drenert, eller det er svært mye nedbør kan dette begynne allerede ute på åkeren og gjerne også angripe nederste del av stengelen (kalles da stengel-råte). I tillegg tiltrekkes andre organismer til de skadede potetene. Smitte spres ved opptak, sortering og/eller lagring, og kan også spres med jorda om det har begynt allerede i åkeren. Vel ventilert lagerlokale, lagring i sagflis eller sand, luking av syke planter og varsomt opptak er med på å begrense problemet. Se gjerne også til vel drenert potetland.

Flatskurv

I motsetning til Svartskurv er Flatskurv forårsaket av en bakterie og ikke sopp. Bakterien forårsaker forkorkede sår, som kan vokse sammen om de sitter tett. Når dette skjer kan hele området med sår bli dekket av skurv. Poteter angrepet av flatskurv klarer ikke vinterlagring og begynner å råtne ganske raskt. Sykdommen smitter tidlig i vekstsesongen, gjerne når potetene ikke er større enn erter, og gjerne i for tørr jord med høy PH. Flatskurven trives svært godt med tørr jord, og du kan motarbeide dette med å holde jorda fuktet de første par ukene etter setting.

Grønne poteter

Dette har jeg skrevet om tidligere, om potetknollen utsettes for sollys blir den «solbrent», et stoff som heter Solanin blir dannet under skallet og farger skallet og potetkjøttet grønt. Dette er dog ikke noe som spres innover i knollen, skreller eller skjærer du vekk alt det grønne vil resten av poteten være ufarlig.

Nematoder

Mange nematoder er positivt å ha i grønnsakslandet fordi de forbedrer jordkvaliteten, men som med alt annet finnes det skadelige varianter. Potetcystenematoder (forkortet pcn) er et eksempel på dette. Dette er en mikroskopisk rundorm som lever i jorda og angriper potet og andre planter fra Søtvierfamilien.

PCN ble først dokumentert i Norge i 1955, og har siden spredd seg til alle fylker i landet. Du er pliktig å rapportere til mattilsynet om funn av PCN i jorda da denne nematoden kan overleve så mye som 32-40  år (!!!) i jorda før den dør. Får du PCN i jorda må du altså flytte potetland, og du kan ikke ta med deg så mye som en jordsmule fra potetlandet, langt mindre bruke settepotet fra denne avlingen. Jorda må legges brakk i årevis, du må skifte sko og klær om du har gått på marka før du går inn i det nye potetlandet, og du må destruere alt fra dette potetlandet. Du kan altså ikke lage kompost fra riset, dette må brennes, og aller helst bør du brenne også all jord skjønt dette er jo nokså vanskelig å få til for en privatperson.

Per i dag forskes det på å lage et kunstig stoff som lokker nematodene ut fra egget sitt i den tro at det er poteter tilgjengelig, slik at de kommer frem, og sulter ihjel. Dette stoffet er planlagt å sprøytes på brakklagt potetland uten tilvekst av noe slag, og vil på et par års tid kunne rense området for skadelige nematoder, men per i dag er ikke forskningen avsluttet og dette middelet er enda ikke tilgjengelig.