En naturlig kamp mot mygg og knott!
Mygg og knott er en stor plage enkelte steder i skandinavia, og vi fører alle en iherdig kamp mot disse blodtørstige små rakkerne. Mange bruker Thermacell og andre myggjagere med gift som spres i lufta for å avskrekke og ta knekken på krekene, men dette er uheldig om man har kjæledyr i huset da disse giftene like gjerne kan ta knekken på dem i samme slengen. Dermed blir det høyst uaktuelt å ha noe slikt i mitt hus, og man får klare seg med myggnetting i alle åpninger sommerstid.
Men det finnes noen søte små venner man kan lokke til seg for å spise og fråtse i mygg og knott (og andre innsekter)!
La meg presentere fluesnapperen. På bildet ser dere hannen av en svarthvit fluesnapper, hunnen er brunspraglet som de fleste spurvefuglene. Denne lille karen elsker insekter og kan spise enorme mengder med mygg og knott, og skal du lokke til deg denne bør du henge opp flere fuglekasser med 3,2cm stor åpning. Du vil nyte godt av å ha en sånn liten leieboer, den koser seg nemlig også med veps, en annen frekkas vi helst vil ha på lang avstand. Nå er vi kanskje litt sent ute til å henge opp fuglekasser til nåværende sesong men det kan være noen etternølere som enda ikke har rukket å finne god redeplass. Likevel kan du med fordel henge opp fuglekasser nå, de spaner nemlig gjerne rundt og på ett eller annet vis noterer de seg potensiell fremtidig redeplass slik at de kan vende tilbake til den neste runde.
De trives godt i nærheten av frukttrær og løvtrær dessuten, og spiser også krek som ikke flyr, dermed er de gjerne med på å bekjempe larver på frukten og stiller villig opp på vaktmestertjeneste der. Hunnen er den som konstant ruger på eggene (derav hun har kamuflasjen) mens hannen flyr ivrig rundt og samler mat til henne mens hun ligger på reiret. God tilgang på mat rasker på rugeprosessen fordi hun ikke tvinges vekk for å hente mat til seg selv, og du kan nok gjerne henge opp noen strategisk plasserte meiseboller med melormer i nærheten for å hjelpe dem.
En annen liten skjønnhet jeg vil presentere i dag er Nordflaggermusa. Dette er en flaggermus som fråtser i mygg og knott for det meste, og kan leve så langt nord som til nord-troms uten større problem. Det er funnet noen bestander på de varmere plassene i Finnmark også. De blir rundt 5-6 cm store, og kan ha et vingespenn på nesten 30 cm. Den trives ikke så godt i sollyset og prøver gjerne å unngå å jakte når sola skinner. Dvaletiden begynner i Troms allerede i september og varer frem til sent i juni måned, mens i for eksempel Rogaland kan de komme frem alt i April og begynner dvalen i september/oktober et sted. Alle flaggermus er fredet i Norge, så om du ser noen har du ikke lov til å ta livet av de fordi du mener de ikke hører hjemme i din hage. Vil du unngå at de bosetter seg i din hage får du flaggermus-sikre under takstein og under bekledningen i huset med musenett helt enkelt, flaggermus vil ikke sove hengende i det fri men gjemmer seg gjerne bort. I mangel på et sted å sove og overvintre vil den altså søke seg vekk fra akkurat din hage.
Dersom du vil lokke til deg denne lille vennen skal du henge opp flaggermuskasser. Flagermuskasser er egentlig bare ei kasse med åpen bunn fordi flaggermus liker å henge opp-ned, så en slik kasse er ganske enkel å lage selv. Bare se på disse bildene så får du en ide. Husk på å sette noe på tvers som de kan gripe tak i for å henge seg selv opp-ned bare!
Både fuglekasser og flaggermuskasser kan og bør desinfiseres regelmessig. Dette er noe enklere å gjøre med en fuglekasse fordi de gjerne overgis når ungene flyr ut av redet og kassene er dermed tomme. Du kan desinfisere de med dertil egnet middel eller med damp over såpass mange minutter at alle parasitter er døde. Husk på at fuglekasser har rikelig med kriker og kroker der det kan gjemme seg småkryp, så du må passe godt på å komme ordentlig til.
Flaggermuskasser er litt verre å få desinfisert fordi flaggermusene vender tilbake til den om morgenen, men du kan enten passe på å desinfisere de på kvelden når du ser de flyr ut, eller du har en ny kasse klar og henger opp denne på samme plass mens du tar ned den som hang der så den kan desinfiseres ordentlig. Det kan være en fordel å ikke henge flaggermuskassen på husveggen fordi i sin våkne tidsperiode vil jo dyrene gjøre fra seg og det vil hope seg opp med avføring under kassen. Dette er ingenting du trenger bekymre deg for etter at dvalen har satt inn, under dvalen gjør de ikke fra seg noe som helst. Du vil ikke gjerne ha avføring i massevis nær til huset, så heng gjerne kassen på et tre der du normalt ikke ferdes i stor grad slik at avføringen ikke blir et problem. Om du vil kan du med noen års mellomrom krafse vekk litt fra rundt trærne, men i utgangspunktet er dette en fin gjødsel for et tre å få.
For de av dere der ute som har hørt om og lest om flaggermus og sykdommer kan jeg med en gang berolige dere litt. Det er ikke særlig enkelt å bli smittet av den såkalte flaggermusrabiesen for eksempel. Det første tilfellet registrert av menneske smittet med flaggermusrabies var i 1954 i Tyskland, og under en 30 års periode etter dette var det kun 12 nye tilfeller oppdaget. Ingen av disse var i Norge, per i dag er det ikke registrert et eneste tilfelle av sykdommen hos mennesker i Norge, og kun en eneste vannflaggermus har blitt funnet som bærer av sykdommen. Skulle det komme en flaggermus flyvende som er syk eller bare bærer av sykdommen må du uansett bli klort eller bitt av denne, eller få spyttet (eller blod) fra denne på slimhinner hos deg selv, i øyet eller på åpne sår for å bli smittet. Det er ikke nok at denne flyr forbi i nærheten. Det snakkes og skrives også ofte om fare for sykdommer fra avføringen til flaggermusene. Dette er histoplasmose som forårsakes av en muggsopp (histoplasma capsulatum) som gjerne trives godt på flaggermusbæsj, og selv om denne muggsoppen finnes over hele verden er den ikke spesielt vanlig i Europa i det hele tatt. Kun et tilfelle av Histoplasmose er registrert i Norge, og dette er antagelig en person som ble smittet i sentral-amerika rent gjetningsvis.
