Du har kanskje h\u00f8rt om begrepet skogshager f\u00f8r? Begrepet inneb\u00e6rer \u00e5 danne en hage som i stor grad fungerer som «ung skog» men som for det f\u00f8rste er anlagt, og for det andre beholdes i dette stadiet. Ung skog fra naturens side g\u00e5r jo etter hvert over i \u00e5 bli stadig eldre skog, men en anlagt skogshage holder man alts\u00e5 hagen p\u00e5 ung skog stadiet. Det krever en del arbeid \u00e5 sette sammen det som skal utgj\u00f8re en skogshage, fordi man velger tr\u00e6r, busker, ett\u00e5rig og fler\u00e5rige planter, gr\u00f8nnsaker, sopp og klatrevekster som skal samarbeide i \u00e5 selv-forsyne hagen med n\u00e6ringen den beh\u00f8ver i st\u00f8rst mulig grad. Med andre ord er m\u00e5let maksimalt med arbeide under anleggelsen av hagen og deretter minimalt med vedlikehold.<\/p>\n
Man arbeider gjerne med flere vertikale lag i en skogshage. De h\u00f8yeste tr\u00e6rne er ofte utilgjengelig \u00e5 h\u00f8ste fra i noe s\u00e6rlig grad, der kan man med andre ord fokusere p\u00e5 s\u00e5kalte «nitrogenfikserende», det vil si tr\u00e6r som binder nitrogen til bladene sine, som deretter vender tilbake til jorda n\u00e5r tr\u00e6rne feller l\u00f8vet og dette brytes ned i jordsmonnet igjen. Man kan ogs\u00e5 s\u00f8rge for tr\u00e6r som fungerer som vind-brytere, eller rent t\u00f8mmer for \u00e5 kunne hente ut fra sin skogshage innimellom.<\/p>\n
Deretter kan man introdusere frukt-, b\u00e6r- og n\u00f8ttetr\u00e6r som ikke blir like store, eller tr\u00e6r som for eksempel har spiselige blader som Lindetreet. Laget «under» kan man introdusere buskvekster, gjerne med b\u00e6r, n\u00f8tter eller spiselige blader\/blomster, f\u00f8r man til slutt begynner med de lavere niv\u00e5ene der man kan introdusere stauder og annet som vokser seg lavere enn busker.<\/p>\n
Den aller st\u00f8rste forskjell p\u00e5 en skogshage og en vanlig tradisjonell hage er at man i liten eller ingen grad vender rundt p\u00e5 jord eller foretar luking. Hensikten er \u00e5 ha en dekorativ hage der hagen passer seg selv, og det eneste man kanskje beh\u00f8ver foreta seg er gressklipping om man har anlagt plen p\u00e5 et omr\u00e5de. Totalt frav\u00e6r fra \u00e5 snu og vende p\u00e5 jorda \u00e5pner for en symbiose for plantene: Symbioseforholdet med mykorizza-sopper som danner kolonier rundt vertsplantens r\u00f8tter for fri tilgang p\u00e5 karbohydrater. Som takk for «karbene» sine kvitterer soppen med \u00e5 hjelpe planten med opptak av vann og viktige mineraler, noe som fremmer tilveksten til planten. Sv\u00e6rt mange fler\u00e5rige planter og tr\u00e6r er faktisk avhengig av denne symbiosen, og symbiosen kan ogs\u00e5 forhindre i stor grad t\u00f8rke- og temperaturstress, forbedrer nitrogenbindingsprosessen, \u00f8ker levetiden p\u00e5 r\u00f8ttene, beskytter til viss del mot sykdommer, og kan \u00f8ke avlingen 4-5 ganger.<\/p>\n
Kort oppsummering av fordelene med en skogshage:<\/p>\n
\u2022 Sv\u00e6rt lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for \u00e5 jobbe mot den
\n\u2022 Stort spenn av produkter: frukt, n\u00f8tter, fr\u00f8, gr\u00f8nnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
\n\u2022 Fler\u00e5rige planter har et h\u00f8yere n\u00e6ringsinnhold enn ett\u00e5rige gr\u00f8nnsaker
\n\u2022 Ved \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
\n\u2022 Motstandsdyktigheten mot ekstremv\u00e6r er stor
\n\u2022 Estetisk og mangfoldig
\n\u2022 Null utslipp av klimagasser
\n\u2022 Hindrer jorderosjon
\n\u2022 Skjermer bygninger
\n\u2022 Godt for dyrelivet, mange nisjer for sm\u00e5 dyr og insekter
\n\u2022 Stort kommersielt potensiale<\/p>\n
<\/p>\n