-
Naturmedisin?
Jeg tilhører de mennesker som svært gjerne bruker naturmedisin når jeg kan. Fordelene er mange ved bruk av nettopp naturlige medisinplanter, men det er ikke dermed sagt at jeg ser ned på moderne medisin. Slett ikke! Jeg er svært takknemlig for moderne medisin og de små og store mirakler den kan utrette, det er bare det at jeg ikke føler behov for å ty til smertestillende tabletter umiddelbart ved første lille au i hodet eller lignende. Og man skal heller ikke glemme at en majoritet av våre moderne medisiner gjerne har en rot i naturmedisin fra gammelt av, som for eksempel antibiotika (ble oppdaget i soppen Penicillium notatum), Acetyl salisylsyre (aspirin) som kommer fra seljebark, pilebark og mjødurt, Revebjelle som viste seg inneholde stoffer nå brukt i hjertemedisiner, stoffer fra Johannesurt som har gitt opphave til mildere antidepressiva, og så videre og så videre. Listen er svært lang. De som har kjennskap til urtemedisin kjenner også til at det finnes like mange såkalte naturmedisiner som er rent placebo og ikke har noen dokumentert faktisk effekt som det finnes urter og krydder som har beviselig effekt.
Nettopp av denne grunnen kan det være lurt å lese seg litt opp på hva som er trygg urtemedisin å benytte, og hva som er farlig eller totalt uten effelt før man setter i gang med selvmedisinering. Noe som også er svært viktig å sette seg inn i er den effekten urten du vil bruke har, og om denne effekten kan nulle ut effekt av viktig moderne medisin du må ta, eller om kombinasjonen av disse virkestoffer er farlig.
Men om man nå tar dette med i bakhodet, er det ikke til å overse at fremstilling av urtemedisiner er langt mer miljøvennlig enn framstillingen av syntetiske preparater er. Derfor er jeg stor tilhenger av for eksempel å bruke pilebark eller mjødurt mot enkel hodepine, eller å bruke fersk ingefær mot hoste, kreftkjuke (som er helseforbedrende ved utallige sykdommer og plager), Granskudd (rik boost på C-vitamin og bra for forkjølelser, munnsår og tretthet), hestehov (svært bra ved forkjølelse), bare for å nevne noen. Biprodukter av disse overnevnte er overhode ikke miljøgiftige og kan komposteres som alle andre planterester.
En annen ting som kan nevnes er at syntetiske medisiner kan ha en vesentlig kortere levetid før effekten forsvinner. Det er ikke helt likedan med naturlige preparater, bare for å ta eksemplet med mjødurten igjen. En annen sak er at om du mener mjødurten ikke har effekt lenger kan du faktisk bare slenge den i komposten, noe du overhode ikke kan gjøre med syntetiske medisiner. Disse kan du ikke engang kaste i søpla, de skal leveres inn på apoteket for sikker destruering. (Dette innebærer gjerne at de sendes til et forbrenningsanlegg som brenner medisinene mens røyken filtreres for skadelige stoffer).
Ikke minst: Når kroppen tar opp og forbrenner syntetiske medisiner dannes det gjerne avfallsstoffer i kroppen, og disse faller det på lever og nyrer å filtrere vekk, samt at slaggstoffer vil befinne seg i avføring og urin. Dette er et ikke-problem med å drikke en peppermynte-te eller en mjødurt-te. Stoffene som kommer ut av kroppen vår er naturlige og skader dermed ikke miljøet, og legger mye mindre arbeid på de omtalte indre organer.
Jeg vil nok en gang få presisere at fordi jeg er tilhenger av naturlig medisin er ikke dette det samme som at jeg er motstander av vaksiner og moderne medisin, slett ikke. Men jeg mener alt til sin bruk. Jeg behøver jo for eksempel ikke trykke i meg en aspirin bare fordi jeg har en liten hodepine når jeg i stedet kan bruke vesentlig snillere Mjødurt mot den samme hodepinen. Dersom jeg skulle ha en gjentagende hodepine må jeg så klart konsultere lege for å finne ut hvorfor, men dette er igjen en annen form for debatt. Saken er at det er utrolig mange urter som vokser i vår vidstrakte natur eller som kan dyrkes hjemme i egen hage. Dette burde ikke få gå i glemmeboka.
Jeg takker UrteRolv for hans fantastiske side og oversikten over alle urter og medisiner han har på sin nettside!
-
Saltet lufttørket skinke
Å lage ei god salta lufttørka skinke er en prosess som kan ta nesten et halvt år, så du bør ikke ha det travelt for å lage denne godbiten. Men dette er mat som kan holde seg i lange tider om du oppbevarer dette rett.
En oppskrift jeg har funnet tar utgangspunkt i å salte og deretter tørke kjøttet dekket med litt smult.
Begynn med skinka du skal ha. Oppskriften jeg fant tok utgangspunkt i en 15 punds skinke (ca 7 kilo) der de snakker om salt-herding en dag per pund i vekt på skinka, så.. fjorten dager minst. Du skal altså gni skinka inn med rikelig med salt, så hver eneste lille krik og krok er saltet, spesielt rundt beinet og der kjøttet ligger nakent opp i dagen. Plasser skinka med skinnsiden ned i et kar og vei den ned med noe tungt, og dekk denne med et lokk eller en annen beholder. Sjekk skinka hver dag for å passe på at det er salt overalt, og hell av overflødig væske som kommer ut fra skinka. Pass på å bruke engangshansker når du må håndtere skinka, enten det eller du må kirurgisk skrubbe hendene dine før du rører ved den.
Siste dag i perioden skal skinka føles fast å ta på, er den fortsatt «myk» noen steder gnir du den inn med mere salt og fortsetter salteprosessen. Om skinka er ferdig kan du skylle av saltet og tørke skinka ekstremt godt. La den gjerne lufttørke noen timer før du gnir den inn med litt smult. Smultet skal forhindre at skinka blir alt for tørr, og deretter pakker du den inn i et kjøtt eller oste-klede. Heng så opp skinka på et kjølig sted med god ventilasjon, alt fra fire måneder opptil et år. Skinka er ferdig når du ikke kan klemme den inn noe sted. Nå kan du tørke smultet av skinka og oppbevare den i klede. Holdbarheten på denne skinka er flere år dersom den oppbevares tørt og svalt.
-
Så.. kan man lage sukker selv?
Tro nå endelig ikke at alt sukker kun kommer fra sukkerrør som krever tropiske forhold. Det er noe som heter Sukkernepe eller Sukkerbete. Dette er en rotfrukt i nær slekt med betene, og en god porsjon av sukkerproduksjonen i verden kommer fra nettopp disse. Denne rotfrukten klarer temmelig karrige forhold, og selv i nord kan du få bete-høst selv om de kanskje ikke blir like fysisk store som sør i Norge. Resultatet er uansett det samme: En bete med høyt sukkerinnehold som du faktisk kan koke sukkerlake fra.
Fremgangsmåten er enkel: Du høster beten, skrubber den ren og skreller det ytterste laget vekk. Det er viktig å legge betene i en balje med vann, for de svartner i kontakt med lufta temmelig fort, og svært få har lyst på svart sukker. Derfor er det lurt å legge de i en kjele med vann når de er skrelt.
Når du har skrellet betene skal du rive de med råkostjern og den grøvste innstillingen. Legg bete-rivet direkte i samme vann som du la de skrelte betene i, på denne måten drar du nytte av hver eneste lille dråpe saft som har lekket fra de. Når alle betene er revet setter du gryta på ovnen og koker den opp før du senker temperaturen til det er så vidt det bobler. La det småboble i et par timers tid for å trekke ut så mye søtt fra betene som du kan, men pass nøye på at det ikke koker inn for mye fordi du risikerer at betene brenner seg. Pass på at alt av beter er i kontakt med noe vann, men det behøver ikke være fullstendig under vann; Tross alt skal du i etterkanten koke inn dette til en sirup.
Når det har kokt et par timers tid skal du sile vannet av, så plasser en sil med et osteklede i sila og ha alt av betene over i kledet i sila. Deretter klemmer du så mye du kan av safta ut fra beterestene. Dette er knallfint for å fore høner og griser med, til og med hester, sau og geit vil takke lykkelig jatakk til denne godbiten, og i mangel på alt av det overnevnte kan du legge dette ut til elg og rådyr om du har slike i nærheten.
Når all safta er silt vekk fra betene er det på tide å koke dette enda lenger. Nå er det ikke satt noen tid, uten du skal koke dette til det får en gylden farge og tykner til sirup. Pass på at det ikke brenner seg. Når det har tyknet til sirup er det på tide å kjøle det ned og la det få krystalisere seg. Det kan være en fordel å bruke en silikonform fordi det er lettere å få ut alt fra forma, men du kan også bruke bakepapir i ei vanlig form. Vær obs på at det kan være noe papir blir sittende fast i sukkermassen dog. For å få krystalisert dette trenger massen noen sukkerkrystaller for å skjønne hva den skal gjøre, så du må faktisk sprinkle noen klyper sukker over sukkerbetesirupen før det blir sukker av det. Men dette må du vente med til sukkermassen har kjølt seg ned så ikke sukkeret smelter totalt. Når det er fingervarmt fortsatt kan du altså sprinkle noen klyper strøsukker over det hele. Og så begynner ventingen…
Du må altså la massen få stå i ro i opptil 2-3 uker for at det skal krystalisere seg til ei kake av noe som nærmest ser ut som knekk. Nå kan du brekke dette opp i mindre biter, og om du skal ha til kaffe og te behøver du slett ikke knuse dette til strøsukker. Skal du ha strøsukker må du frem med morter eller matbereder med hakkekniv for å knuse dette til sukkerkrystaller før du har det på lufttett boks.
-
Forskjell på talg og smult?
Ja, det er faktisk det! Jeg har ant det er en forskjell men ikke helt satt meg inn i detaljene rund dette, men nå vil jeg dele med dere hva forskjellen faktisk ligger i.
Begge deler er det naturlige fettet fra et dyr og ikke fra planteverden. Talg er fettet fra drøvtyggere som storfe, sau, geit mens smult er fra andre dyr som tygger maten sin bare en gang, for eksempel gris. Smulten er i tillegg noe mykere i konsistensen enn talken som er vesentlig fastere. Uansett varianten er fremgangsmåten den samme: Man skjærer fettet fritt for sener og kjøtt, og varmer det forsiktig opp på lav temperatur til det har smeltet. Deretter tømmer man fettet gjennom ei sil for å sile vekk klumper, kjøtt og annet som ikke skal være med i dette før man heller det over i beholdere. Du kan velge om du tømmer det i vaskede tarmer og lager fettpølser eller om du heller på glass for oppbevaringen.
-
Pemmikan – Urgammel turmat
Historien om Pemmikan strekker seg med all sannsynlighet tilbake til steinaldertid. Det baseres i stor grad på tørket kjøtt av magrere type (gjerne storfe, vilt eller fugl) og animalsk fett, noen ganger med innslag av tørkede bær og nøtter, men Roald Amundsen brukte pemmikan som inneholdt tørkede grønnsaker, havregryn og grovt mel i tillegg til fett og kjøtt.
Noen kaller disse for Jegerkaker, noe som henger igjen fra den tiden i menneskets historie der jegere måtte reise en eller flere dagsmarsjer unna for å finne akkurat det spesifikke viltet de ville ha, for så å nedlegge det, stykke det opp og få det hjem, og dermed brakte de med seg pemmikan som nistemat. I dagens moderne samfunn finner du aller mest pemmikan i hundemat-hylla, som reisemat til jakthunder. Høy på næring og kalorier i hver eneste bit, noe som gjør at jakthunden kan få en liten munnsbit og holde energien sin høy hele dagen uten risiko for tarmslyng (noe som er en risiko om hunden må løpe på stappfull mage), og folk flest ser ut til å ha glemt denne næringsbomba.
Men nå som det ser ut som det gjør i verden velger jeg å børste støvet av denne lille historiske gullklumpen. For Pemmikan er ikke bare næringsrikt, det har også en særdeles lang holdbarhet, og ordentlig laget pemmikan som oppbevares luft-tett kan holde seg i årevis! Det viktigste er å ha ordentlig tørket kjøtt og grønnsaker/bær/whatever du har i den, fordi det er fukten som gjør at dette blir ødelagt. Du må altså tørke u-fett kjøtt, så det er litt vrient å finne kjøtt fra gris eller sau som kan brukes, men selv på disse «feite» dyrene finnes det magert kjøtt som skulle kunne brukes. Fugl kan også gå om du fjerner skinnet, spesielt om du bruker brystfileten. Vill fugl er noe av det beste du kan bruke her, og viltkjøtt i alle varianter (foruten villsvin) egner seg svært godt til pemmikan, men jeg vil kanskje anbefale å holde det frossent noen uker før du tørker det. Det er også et alternativ å varmebehandle kjøttet først, for eksempel varm-røyke det eller koke det, dette vil også kunne eliminere en del av fettet fra fetere kjøtt fra Villsvin, vanlig gris eller sau også.
Deretter kan du ha tommelfingelregelen 4-3-2. 4 deler tørket kjøtt, tre deler tørket frukt/grønnsaker/nøtter/havregry/etc og to deler fett. Du kan behøve å øke litt på fettet dersom du bruker feks havregryn eller mel i blandingen da dette suger til seg ganske mye av fettet men dette er startpunktet. Når kjøttet er ordentlig tørket moser du det til et svært grovt kjøtt-mel, og blander det sammen med det du skal ha av knuste grønnsaker, bær og nøtter (evt havregryn og mel). Du smelter fettet og blander dette sammen så det er så det er så fuktet av fettet at du kan forme boller som beholder formen og ikke smuler fra hverandre. Du kan også variere fettmengden til den årstid du tenker bruke det til. Du trenger mer fett for vinter-mat og mindre for sommer om man ser på eldre oppskrifter, naturlig nok bruker man gjerne mer energi på å holde kroppstemperaturen når det er kuldegrader ute.
Det kan også være lurt å tilsette en liten klype salt, eller to, og kanskje noen ringler med honning. Noen velger også å tilsette krydder, som for eksempel dill, gressløk, tørket hvitløk eller også tørkede nyper. Nyper er svært rik på vitamin C, noe som er svært nødvendig for immunforsvaret, og dette kan være en stor fordel å blande inn i pemmikanen.
Når det gjelder bær kan det lønne seg å tenke seg litt om når man velger hva man skal ha. Det er ikke så passende å blande dyrefett, kjøtt og jordbær for eksempel, jeg personlig finner ikke den smakskombinasjonen spesielt delikat. Derimot passer det svært godt med tørket tyttebær, tranbær, havtorn og blåbær. Spesielt tyttebær er bær jeg gjerne har ved siden av kjøttmat når jeg spiser middag. Havtorn og tranebær er jo bær som er kjent for å være rike på antioksidanter dessuten og er en god kilde for vitaminer og mineraler. Om du har tilgang til dette kan du også med fordel vurdere å tilsette pinjekjerner som har høyt innehold av umettet fett, vitamin E, tiamin, jern, kalium, magnesium, sink, kopper og fosfor. Pinjekjerner er også en kilde til riboflavin, niacin, folat og kostfiber.
Dersom tanken er å lage en liten kost-kake som har svært lang holdbarhet og høyt næringsinnehold kan det altså lønne seg å tenke litt på hva du presser sammen. Det er bedre om du lager flere porsjoner med litt ulike kombinasjoner så du får smaks-variasjon i stedet for å lage en jumbo-porsjon med absolutt alt. For eksempel kan du lage en med kjøtt og nøtter, en annen med kjøtt og tørkede bær, en tredje med kjøtt og tørkede grønnsaker og så videre. Det er bedre å ha litt flere varianter å velge på så man ikke blir å kaste noe man har spist seg møkk lei av.
En annen fordel er at man kan tenke litt på hvordan man former de. Om man former runde små boller kreves det litt mer plass i beholderen du oppbevarer de i mot om du lager firkantede stykker. Jeg anbefaler dermed, for plassoppbevaringen, å lage disse som små firkantede avlange stykker så du enkelt kan stable de i en beholder uten at det er store mengder luft rundt dem.
-
I disse trange tider
Jeg føler meg mer og mer bortskjemt for hver dag som går, og spesielt når jeg leser overskrifter i avisa om at matkøene bare øker og øker. Jevnt og trutt hører vi om det i media: Kritikk mot Nav og sosialen, at utbetalinger har stått stille år etter år mens alt av utgifter har rast i taket de siste årene. Noe må gjøres, men foruten å skrike i media og kjefte på politikerne, hva kan vi gjøre?
«Vi» er da altså oss på gata som egentlig ikke har noen makt foruten når det er på tide å stemme frem våre representanter i kommunestyre, fylkesstyret og på løvebakken. Og fakta er… foruten å prøve å stemme frem de politikerne vi tror lyver minst kan vi ikke gjøre veldig mye i hverdagen når det kommer til regelverk. Dette må endres, og vi kan kun legge press på politikerne.
Men foruten å mase og tjase på de, kan vi gjøre noe?
Jeg så i Sverige der jeg leide leilighet at firmaet som var utleier stilte blomsterbeddene til rådighet for å dyrke mat allerede før alle krisene. Mange av våre nye medborgere (i Sverige vel og merke) hadde et stort ønske om å kunne dyrke litt til matauka. Og jeg ser også at kommunene har ganske mye grønt-areal rundt om. Her er da et forslag fra min side:
Om alle kommuner og utleiere (mest firma da) stiller til rådighet de arealene de har tilgjengelig for å dyrke mat, og deler ut denne maten til alle de organisasjoner som deler ut gratis mat til trengende kan kommunen 1: Bidra med litt å spise, og 2: Skape i det minste en eller to arbeidsplasser der noen har ansvar for å ordne med dette som skal vokse og gro. Hadde ikke det vært en ide?
Og for de som leier ut leiligheter, hva med å stille til rådighet uteareal for leieboerne til å kunne dyrke litt smått? Og for dere som bor i leiligheter og har det trangt økonomisk… det går an å dyrke i «etasjer». Du kan få til helt utrolig mye hjemmedyrka av smått og stort ved å bruke flere etasjer i høyden. Du kan bygge opp langs veggen på en balkong eller en uteplass, eller oppover garasjevegg og husvegg, langs gjerder og frittstående hyller. Jeg legger inn noen bilder under som eksempler på hvordan det kan se ut, du kan jo tigge til deg avløpsrør eller gamle takrenner for disse kan brukes til slike ting, spesielt salat og slikt som skal vokse over jorda. Vi har jo alle dyrket tre gulrøtter på skolen i melkekartong som barn, og dette prinsippet kan videreføres til etasje-dyrking så du kan få til kanskje noen kilo med gulrøtter.
Du kan kanskje ikke dyrke et helt årsforbruk på en så liten plass som en balkong, men du kan kanskje ordne deg noen kilo med grønnsaker i det minste. Erter trenger ikke spesielt stor plass i bredden men behøver litt mer i høyden. Og poteter? Bruk burerbaljer, bare husk å borre hull i bunnen så overskuddsvann kan renne ut. Du kan nok sikkert sette 8 poteter i en stor 100 liters murerbalje skulle jeg tru. Det kan fort bli et par kilo poteter fra ei slik balje! Ofrer du utekosen på egen uteplass utenfor utleie-boligen din kan du altså sørge for litt mat i spiskammerset om ikke annet.
Og om du har et eget hus og en stor hage, hva med å slippe til naboer som ikke har så mye plass, la de få bruke litt av hagen din til å dyrke litt poteter og gulrøtter? Kanskje du ikke egentlig orker alt arbeidet selv, men du kan dele det med noen andre og så deler dere utbyttet?
-
Fra naturen, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Hus og Hage, Husdyrhold, Hverdagsliv, Konservering, Matprat
Oppbevare egg over vinteren
For de som har høner og ikke vil varme opp hønsehuset om vinteren for å få egg kan det være egg-mangel på vinteren eller man får ty til å kjøpe egg fra butikken.
Men visste du at du kan oppbevare egg over vinteren slik at de ikke råtner?For det første kan du sylte egg slik du kan sylte agurk og andre grønnsaker, i eddik eller salt-lake og med eller uten krydder og/eller grønnsaker.
Laken er blanding av eddik og litt sukker samt vann, men du kan også blande eplesidereddik med den vanlige eddiken eller kanskje til og med rødvinsvineger eller hvitvinsvineger om du foretrekker disse. Lag din egen blanding, smak til med sukker til det smaker akkurat søtt nok til å ikke kun være surt, hardkok alle eggene og legg de på glass sammen med grønnsaker og krydder etter eget valg. Fyll på med laken til eggene er helt dekket og skru lokket på.Men ferske egg spør du kanskje. Ja, du kan faktisk oppbevare ferske egg over vinter også. Gjør du det rett kan du oppevare ferske egg mellom 1 og 2 år, men det kreves litt spesielle saker. Du behøver brent kalk for sylting, såkalt food-grade pickling lime på engelsk, og det er ikke så lett å finne her i landet. Her finner du oppskrift på oppbevaring av ferske egg i lime-vann.
-
Humle og bie-vennlige hager (eller balkonger!)
De aller fleste av oss ønsker pollinatorene velkommen i hagen, fordi dette er en trivelig sommerlyd samt at bier og humler (eller andre pollinatorer) kan øke avling på frukt og bær temmelig mye faktisk, i tillegg til at frukt/bær fysisk blir større. Dersom du vil legge vekt på å lokke til deg biene eller humlene kan du med fordel plante visse planter i hagen som kun har som mål å lokke til seg de omtalte søte små.
Det er kanskje litt tidlig å tenke på blomster nå mener du? Men hvorfor det? Det er gjerne nå frø til sommerblomster dukker opp i butikkene, og de kjører ofte kampanjer nå på denne tiden av året både her og der med lave priser, ta tre betal for to og så videre. Så hvorfor ikke tenke litt på det nå og være forberedt når det dukker opp gode tilbud? Det mener nå i det minste jeg!
Dermed har jeg søkt inspirasjon hos foreningen La humla suse som jobber hardt for å spre kunnskap om bevaring av de utryddningstruede humlene! Der finner dere enormt mye informasjon om gode planter, og jeg har tillatt meg å låne bilder og informasjon fra nettsiden deres over blomster som er rik på pollen OG nektar, og samtidig ikke er svartelistet. Det er gjerne en god grunn til å svarteliste blomster: Dette er gjerne blomster som ikke hører naturlig hjemme i vår flora lokalt (og med lokalt snakker jeg om Skandinavia/Norden), og de kan spre seg ute av kontroll, forårsake ubotelig skade på våre lokale flora og fauna, og utrydde våre egne lokale blomster som ikke bør forsvinne da både insekter, fugler og dyr er avhengig av dem. Jeg oppfordrer alle til å følge med på hva som er på svartelisten før man planter noe i hagen sin, om en blomst man gjerne vil ha er svartelistet finnes det garantert en søster til den blomsten som er nesten lik men som ikke er svartelistet!
Vårblomster:
Vårblomster preges til stor del av løkblomster, og alle har vel fått med seg krokus, snøklokker og påskeliljer som tappert stikker nesa opp over snøen? Løker må enten for-spires inne om du skal plante de ut på våren, for disse skal ellers plantes ut om sensommeren og høsten for å overvintre i jorda. Julerosa derimot er jo overhode ikke noen løk, og denne er kjent for å tåle en god del frost. Noen steder i landet vårt kan den overvintre ute og blomstre så tidlig som februar, men dette skjer ikke direkte her oppe i nord der jeg bor.
Sommerblomster:
Sommeren er alltid et vell av blomster, og det er overhode ikke problemer med å finne blomster som lokker sommerfugler, bier og humler. Mange blomster er seiglivede og kan blomstre langt utover høsten, spesielt om du er dyktig og passer på: Knip vekk visne blomster på sorter som utvikler en frøkapsel slik at de ikke utvikler frøene. På denne måten setter de nye blomster for å forøke seg, fordi dette er den eneste grunnen for dem til å lage en blomst til å begynne med.
Høstblomster:
Høsten er en viktig tid, spesielt for humledronningene som nå samler seg næring for å kunne overvintre. De kan visse steder fly så sent som ut oktober så det er ganske viktig å kunne tilby et matfat for henne frem til siste slutt. Igjen kan vi peke på julerosa som tåler frosten, men også røsslyng er en vintertålig plante som kan blomstre hele veien til snøen faller. Dersom du planlegger blomsterbed med humler og bier i tankene bør du velge en del blomster som gjerne drar i gang i august og som kan holde det gående hele veien til vinteren. Det er gjerne på sensommeren du bør henge opp et insektshotell også, og gjerne flere humlekasser rundt om.
-
Kunsten å lage ost
Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.
Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉
Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂
Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!
-
«Vikinglefse»
Jeg velger å mistro at denne har noe med vikingtiden å gjøre siden den inneholder potet, og sist jeg sjekka var det på 17-1800-tallet poteten kom hit. Innen da var vi nok godt over vikingtid og til og med forbi middelalder, så denne er nok en svært moderne lefse. Men den er like fullt veldig god!
1,5kg kokte, skrelte poteter.
125 gram smeltet smør
1,5 ss sukker
1,5 dl melk
300 gr rugmel
1 ts salt
1 håndfull hvetemelPotetene kokes med skall på, og skrelles og moses mens de enda er varme. La de avkjøles etter mosingen, deretter blander du inn resten av ingrediensene. Pass på med melet så deigen ikke blir tørr, det er bedre å ta litt og litt av melet, og avslutte før man har brukt opp alt for å unngå en tung, tørr deig. Pakk deigen inn i et vått håndkle eller plastfolie mellom utkjevling, også dette for å unngå tørr deig. Riv av en bit på ca 115 gram, kjevle tynt med rutet kjevle (eller rillet, eller helt vanlig i mangel på annen kjevle men da får man jobbe litt for resultatet), og stek denne på tørr og varm takke. Snu leivene ofte for at de ikke skal brennes. Lefsene kan fryses, men del de med bakepapir så de ikke klistrer seg fast i hverandre.
I mangel på takke kan man til nød bruke steikepanna.