• Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Jordbruk

    Uønskede krek i kjøkkenhagen

    Alle har vi vel opplevd å dyrke noe vi setter pris på bare for å oppleve at uønskede gjester fråtser heftig under en kort stund og raserer alle håp om en grønn og frodig instagramsbilde-kjøkkenhage. For ikke å snakke om skadene disse forårsaker og hvor mye mindre vi selv får å høste for eget bruk. Hvordan kan man holde de vekk uten å sprøyte hagen full av gift?

    Du kan så klart dekke til vekstene med en lys fiberduk for å holde de flyvende krekene vekk fra det du dyrker, pass nøye på at fiberduken ikke berører bladverket på plantene du prøver å skjerme; Krekene kan nemlig klare å legge eggene gjennom fiberduken. Lag en form for bøyle eller ramme som holder duken oppe og dette problemet er ungått. Du må være nøye med tidspunktet for å legge fiberduken: For sent, og det kan allerede være en eller fler som har rukket å legge noen egg og dermed kapsler du inn hele fråtsefesten i et lunt og beskyttet område der de som spiser krekene ikke kommer til for å faktisk spise dem.

    Liten kålflue
    Fra forsøka til hovedoppgavestudent Cedric Fletcher (Frankrike), veileder: Richard Meadow

    Fiberduk er så klart ikke så dekorativt som synet av en grønn og frodig kjøkkenhage er, men har man ikke tiden til å vokte hagen sin får man ty til noe som begrenser behovet for vakthold. For å unngå slike krek som legger egg i jorda, for eksempel kålflue, kan man dekke jorda rundt plantene sine med gressklipp eller dekkebark, dekkeduk eller annet. Planter du tagetes, hvitløk, gressløk og lavendel med jevne mellomrom i kjøkkenhagen holder du blomsterlus vekk, de skyr lukta av dette og foretrekker dermed å søke seg til mindre «stinkende» hageflekker. Finner du marihøner rundtom bør du ta de med 0g plassere de i nærheten dersom du har funnet noen lus et sted, både marihøna og larvene til marihøna er rovdyr som elsker lus.

    Strør du ut kanel avskrekker du også maur, eller du kan lage en organisk gift av potetmel og melis, bland dette og strø ut der du finner maur. De vil spise blandingen og dør av denne uten at jeg helt vet hvorfor. Løkflua kan bli en pest og plage om du prøver å dyrke frem løk, og denne ser til forveksling ut som en vanlig flue foruten den er grå i fargen og ikke svart. For å bekjempe disse holder det med å strø vanlig treaske rundt løkplantene, strø dette tett rundt løkplantene og flua holder seg vekk. Du bør også bytte «løk-land» hvert år fordi løkflue kan overvintre i jorda, så ha gjerne tre ulike plasser i hagen dedikert til kjøkkenhage, og roter hva som vokser hvor. Løkflua hater også lukta fra gulrot og tomater, så har du gulrøtter plantet sammen med løken vil dette også hjelpe med å holde vekke løkflua. I tillegg til aske kan du også strø rikelig med gressklipp over tett rundt plantene.

    I tillegg sverger jeg gjerne til et råd min grønn-armede mor ga meg for mange år siden: Grønnsåpevann! Jeg har med suksess holdt skadedyr vekk fra liljer og roser med hjelp av nettopp grønnsåpevann. Dette legger seg som en liten hinne på planten og gjør at den smaker vondt, men krever så klart at man er på vakt mot regnvær. Så fort det har regnet må man altså ut igjen for å sprøyte, så dersom du vil bruke denne formen bør du nok investere i en sånn liten fem liters pumpe som du fyller med luft for overtrykk, dette vil være til stor hjelp for deg om du vil sprøyte grønnsåpevann på større mengder planter.

    Kobbertape er noe man leser om flere steder skal være bra mot snegler. Om du bruker opphøyd pallekarm kan sneglen svært lett klatre opp og kose seg like fullt, og alle snakker om å feste kobbertape rundt kanten. Men hvorfor det?
    Grunnen er enkel. En kjemisk reaksjon skjer nemlig når sneglen kryper over kobbertapen; Sneglens slim i kontakt med kobbertapen skaper en svak elektrisk strøm som rett og slett gir sneglen støt. Ikke kraftig nok til å drepe det, men mer enn sterkt nok til at det er ytterst ubehagelig, og dermed snur sneglen og søker seg vekk fra dette ubehaget. Om du vil holde sneglene vekke uten å drepe dem er altså kobbertape ingen dårlig ide, men denne kan være kostbar.

    Dersom du vil holde sneglene vekke skal du gjøre deg til venns med sneglefiender: Pass på padder, fugler og pinnsvin elsker snegler og vil spise mye av dem. Kråker og måker spiser ikke spesielt mye snegler, men de fleste andre større insektspisere vil kose seg. Ha gjerne fuglekasser til fluesnappere og lignende på veggen så får du god naturlig hjelp til å bli kvitt dem. Du kan også gå på sneglejakt med en saks. Klipp dem i to og la de ligge, naturen tar seg av disse med hjelp av de overnevnte fråtsere. Om du dessuten holder hagen ryddig sørger du for mindre gjemmesteder for sneglene.

    Kålsommerfugl kan bli en stor plage, og om du vil holde de vekk kan du kante grønsakslandet med kløver og gjerne også ha kløver et lite stykke unna. Kløverblomstene avgir en duft som gjør at kålsommerfuglen blir forvirret og ikke riktig klarer å lukte seg frem til kålplantene, og i tillegg lokker det til seg veps, humler og bier. Disse er naturlige fiender til kålsommerfuglen, og forsyner seg svært gjerne av larvene.

    I tillegg til alle disse metodene over råder jeg deg til å ha en jevnlig inspeksjonsrunde et par ganger i uken der du sjekker bladverket for egg, larver eller skader.

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage,  Matprat,  Småprat

    Potetene er satt!

    Siden jeg fortsatt ikke eier min egen hage må jeg nøye meg med det jeg kan få plass til på uteplassen min. Det er derfor jeg har investert i fem stykker potetpotter! Siden nesten en måned tilbake har jeg hatt poteter i vinduskarmen for å la dem få en tyvstart, og de fleste av de potetene har satt fint bladverk allerede. Nå i dag fikk de komme ut i pottene sine på fremsiden.

  • Fra naturen,  Gjenbruk,  Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv

    Skogshager

    Du har kanskje hørt om begrepet skogshager før? Begrepet innebærer å danne en hage som i stor grad fungerer som «ung skog» men som for det første er anlagt, og for det andre beholdes i dette stadiet. Ung skog fra naturens side går jo etter hvert over i å bli stadig eldre skog, men en anlagt skogshage holder man altså hagen på ung skog stadiet. Det krever en del arbeid å sette sammen det som skal utgjøre en skogshage, fordi man velger trær, busker, ettårig og flerårige planter, grønnsaker, sopp og klatrevekster som skal samarbeide i å selv-forsyne hagen med næringen den behøver i størst mulig grad. Med andre ord er målet maksimalt med arbeide under anleggelsen av hagen og deretter minimalt med vedlikehold.

    Man arbeider gjerne med flere vertikale lag i en skogshage. De høyeste trærne er ofte utilgjengelig å høste fra i noe særlig grad, der kan man med andre ord fokusere på såkalte «nitrogenfikserende», det vil si trær som binder nitrogen til bladene sine, som deretter vender tilbake til jorda når trærne feller løvet og dette brytes ned i jordsmonnet igjen. Man kan også sørge for trær som fungerer som vind-brytere, eller rent tømmer for å kunne hente ut fra sin skogshage innimellom.

    Deretter kan man introdusere frukt-, bær- og nøttetrær som ikke blir like store, eller trær som for eksempel har spiselige blader som Lindetreet. Laget «under» kan man introdusere buskvekster, gjerne med bær, nøtter eller spiselige blader/blomster, før man til slutt begynner med de lavere nivåene der man kan introdusere stauder og annet som vokser seg lavere enn busker.

    Den aller største forskjell på en skogshage og en vanlig tradisjonell hage er at man i liten eller ingen grad vender rundt på jord eller foretar luking. Hensikten er å ha en dekorativ hage der hagen passer seg selv, og det eneste man kanskje behøver foreta seg er gressklipping om man har anlagt plen på et område. Totalt fravær fra å snu og vende på jorda åpner for en symbiose for plantene: Symbioseforholdet med mykorizza-sopper som danner kolonier rundt vertsplantens røtter for fri tilgang på karbohydrater. Som takk for «karbene» sine kvitterer soppen med å hjelpe planten med opptak av vann og viktige mineraler, noe som fremmer tilveksten til planten. Svært mange flerårige planter og trær er faktisk avhengig av denne symbiosen, og symbiosen kan også forhindre i stor grad tørke- og temperaturstress, forbedrer nitrogenbindingsprosessen, øker levetiden på røttene, beskytter til viss del mot sykdommer, og kan øke avlingen 4-5 ganger.

    Kort oppsummering av fordelene med en skogshage:

    • Svært lite energikrevende fordi du jobber med naturen istedet for å jobbe mot den
    • Stort spenn av produkter: frukt, nøtter, frø, grønnsaker, urter, krydder, ved, sopp, medisinplanter, honning, sirup etc.
    • Flerårige planter har et høyere næringsinnhold enn ettårige grønnsaker
    • Ved å la være å grave og vende jorda legger man til rette for soppens heldige symbiose med plantelivet
    • Motstandsdyktigheten mot ekstremvær er stor
    • Estetisk og mangfoldig
    • Null utslipp av klimagasser
    • Hindrer jorderosjon
    • Skjermer bygninger
    • Godt for dyrelivet, mange nisjer for små dyr og insekter
    • Stort kommersielt potensiale

     

    Kilde: Efferus 

  • Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Husdyrhold,  Hverdagsliv,  Jordbruk

    Hvorfor økologisk?

    I disse dager blir det mer og mer utvalg i hyllene våre merket med økologisk eller krav-merket, og interessen for økologisk mat er økende. Du kan jo spørre deg hvorfor, når økologiske epler ikke er sunnere å spise enn ikke-økologiske?

    Svaret ligger i fremstillingen. Om en matvare (eller klær på naturfiber for den saks skyld) er merket økologisk betyr dette at fremstillingsmetoden er langt mer miljøvennlig. Det brukes lite eller ingenting av kjemisk bekjempelse av skadedyr, det benyttes såfrø fremstilt fra økologisk dyrkning og dyrene som har blitt til mat for oss er foret med økologisk mat. Ikke bare det, kravet på fysisk plass å bevege seg på er vesentlig strengere for økologisk landbruk enn konvensjonelt landbruk. Reglene for å bli godkjent for krav eller økologisk innebærer at man må gi dyrene mer plass både inne og ute, samt må ha vesentlig bedre kvalitet på grovforet fordi det er krav på minst 60% av maten i form av grovfor for småfe og storfe, samt for melkedrikkende kalver er det krav på tilgang på ekte kumelk de 3 første månedene før man kan gå over til annen variant av melkeerstatninger og få stå sammen med andre kalver fra de er 7 dager, bare for å ta et eksempel. For fjørfe er det til og med krav om at minst 20% av foret skal komme fra egen gård.

    Legg merke til at dette er krav for kommersielt landbruk, ikke for hobbydrift for eget bruk, men du er så klart hjertelig velkommen til å fokusere på økologisk drift for dine hus-høner eller hus-griser. Jeg tror ikke noen gris eller høne noensinne vil klage på å kunne gå ute hver dag, eller å spise mest mulig naturlig mat de selv ville gravet frem ute i naturen om de hadde levd som ville dyr i stedet for å bures inne i en liten binge og bare spise pelletert mat. For meg som drømmer om å få til et lite minibruk for egen husholdning er det ingenting som høres bedre ut enn å ha en døråpning i fjøset som tillater dyrene å gå inn og ut akkurat som det behager dem, å ha fri tilgang på vann og frisk luft og mulighet til å røre ordentlig på seg.

    Når det gjelder skadedyrsbekjempelse er reglene ganske strikt. En minimal prosent kjemisk bekjemping tillates i økologisk landbruk når det gjelder kommersiell produksjon og salg, noe som forstyrrer økosystem vesentlig mindre enn vanlig landbruk gjør. For deg som dyrker i egen hage er det nok en gang ingen krav på deg som mini-gartner, men for meg personlig er det noe tiltalende i å bruke så lite gift som jeg kan når det handler om å få frem jordbær, rips og poteter. Derimot vil jo jeg da måtte bekjempe skadedyr på andre måter: Fiberduker som holder krekene vekk fra salat og lignende, og å rive meg i håret når jeg mislykkes. For mislykkes vil jeg om jeg ikke bruker kjemikalier og ikke passer på.

    Nå hører det med til saken at også konvensjonelt landbruk i disse dager også har stort fokus på dyrevelferd, et dyr som har det bra produserer også bedre, og holder seg friskere. Regler for landbruket her i Skandinavia er faktisk ganske strenge for dyrevelferden, og selv om vi nå og da hører om mattilsynet som kommer over en hel gård med lidende dyr er dette faktisk ikke normen i landbruket i dag. De fleste bønder bryr seg om dyrene sine og vil gjerne de skal ha det så bra som råd er, og har en balansegang mellom å «skjemme bort» dyrene og å kunne tjene noen kroner på det som faktisk er deres inntekt. Så lenge du kjøper nordisk produsert mat kan du altså føle deg temmelig trygg på at forholdene er temmelig bra både for produksjonen av grønnsaker, frukt, bær og korn så vel som for egg, melk og kjøtt.

  • Grønne fingre,  Helsehverdagen,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Jordbruk,  Matprat

    Og så var det dette med de grønne potetene da.

    Alle sier det, grønne poteter skal man ikke spise, de er giftige. Fnys tenker mange og spiser de likevel. Så da spør du deg kanskje, var det nå så farlig med disse grønne potetene?

    Hypping er noe man gjør med potetplantene for å hauge opp mer jord over rotknollene så de ikke skal utsettes for sol. Om de utsettes for sol dannes det et stoff som kalles Solanin i poteten, dette farger den grønn. Solanin er et stoff som dannes av alle planter i Søtvier-familien (paprika, tomat, potet. chili og så videre), og skal beskytte planten mot innsekter og skadedyr. Poteten reagerer altså på å være «oppe i dagen» med å danne et giftstoff som skal holde skadedyrene vekk fra rotknollene.

    Det er altså et giftstoff vi snakker om, og i større mengder kan dette føre til hodepine, feber, diaré, oppkast og mageknip, og i ekstreme inntak kan det føre til sårdannelser og neurologiske problemer. Med andre ord er dette noe man faktisk skal ta på alvor.

    Betyr dette at du ikke kan spise grønne poteter i det hele tatt? At du må kaste hver eneste potet med en grønn flekk? Svaret er nei, du trenger ikke kaste hele poteten, men du må skjære vekk alt det grønne fra den. Så skrelling, og å over-skrelle til du har det fine gule potetkjøttet er altså løsningen der. Og å hyppe ordentlig rundt poteten når du har eget potetland for å unngå at det dannes Solanin.

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hus og Hage

    Hvor viktig er det med «torvfri jord»?

    Mange av jordblandingene du får kjøpt i butikk inneholder ganske store mengder torv. Torva utvinnes fra myrområder, og betyr at man ødelegger miljøet for utallige planter, dyr, fugler og insekter ved å utvinne denne, dermed er det økende interesse for å unngå torvholdig jord for å tenke på miljøet.

    Men grunnen for at de fleste jord-typer på markedet i dag inneholder torv er for å øke dreneringspotensialet til jorda, hvilket fører til at jorda i mindre grad blir vasstrukken og at plantene som plantes i jorda ikke «kveles» ved at røttene ikke får noe luft. Ingen luft til rot og dårlig drenering = vasstrukken jord og planter som over tid utvikler en råtesykdom på rota. Som de fleste sikkert skjønner vil råtne røtter lede til mangelfull opptak av vann og næringsmidler og du ender med en visnende plante uansett hva du forsøker på.

    Det er altså i ens interesse å få til en bra drenering på jorda du planter noe som helst i, selv om enkelte typer planter krever noe mer ekstrem-drenering enn andre. Bare ta kaktuser og sukulenter som eksempel, dette er ofte ørkenplanter som står i jord som ikke klarer holde på fuktighet uansett hva man forsøker. Generellt sett kan man si at alt av grønnsaker gjerne er kravstore på mengde vann, men dette betyr ikke at de trives i vasstrukken jord likevel.

    Noen produsenter har i lengre tid arbeidet hardt for å fremstille en blanding jord med mindre eller ingen torv som likevel har den porøse egenskapen torva tilfører, for å få til en type jord som er «klar til bruk» slik at man bare behøver øse den opp i krukkene og plante en plante i det. Men dersom du er villig til å mikse og trikse litt kan du oppnå en porøs og veldrenert jord med å fiffle litt selv. For eksempel kan du blande inn ren sand, perlite, vermiculite eller knuste leca-kuler og fin grus for å løse opp hvor tett jorda blir. Det finnes naturgjødslet jord på markedet som inneholder redusert mengde torv, og dyrere varianter som er helt torvfrie og baserer seg på naturlig kompostert jord. Den rimeligste torvfrie jorda på markedet er gjerne kompostjord, kompostert bark, og er svært rik på næringsstoffer. Denne kan med fordel blandes med en liten mengde perlite, vermiculite eller knuste lecakuler for en veldrenert løsning.Dersom du har tilgang på å lage kompost selv er dette altså den beste løsningen for å få en næringsrik torvfri jord, men dette finnes også å kjøpe.

     

  • Gjenbruk,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv,  Moder Jord

    Kompostere med Bokashi metoden

    Bokashi er et fenomen som sprer seg mer og mer. Dette er en fremgangsmetode som benytter en spesiell kompostbøtte for å kunne dra nytte av også det vannet som utvikles ved komposttering, og for å kunne kompostere når man ikke har god plass, eller til og med innendørs. Med andre ord sikter denne seg inn på å utnytte alle bi-effekter og bi-produkter fra kompostering, ikke bare komposten du får etter hvert. Metoden utvikler så godt som ingen odør, og egner seg dermed perfekt til leilighetshager og rekkehushager.

    Bøtta er utformet med gitter lengst ned, og tappekran eller åpning for dette så du kan tømme ut væsken etterhvert som denne dannes. Den er perfekt å bruke som gjødselvann til plantene innendørs. Du blander denne væsken inn i vanlig vann, 1:100 for stueplanter og generell vanning, 1:20 eller 1:50  for bærbusker eller andre busker. Dersom du bruker denne for såfrø blander du ut enda tynnere: 1:1000 er anbefalt for ikke å brenne rotsystemet på svært unge sårbare planter.

    Når bøtta er full settes den til side for å gjære i to uker eller mer, dess varmere jo bedre er det men ikke i direkte sollys eller over 40 grader varmt. Når fermenteringsprosessen er ferdig kan du hauge opp inneholdet i en større tønne mørkt og svalt (for eksempel i en kjeller) til det er på tide å bruke det. Komposten er nå svært sur og bør graves godt ned og ikke være i direkte kontakt med rotsystemet på planten helt i begynnelsen, etter en par ukers tid har PH stabilisert seg til mer passende.

    Med hjelp av kompost-strø starter du prosessen; Strø litt i bunnen på bøtta og fyll på matrester. Dess bedre finfordeling du har dess raskere går også prosessen. Strø over kompoststrø hver gang du fyller på med matavfall, to spiseskjeer per liter matavfall er en bra dosering. Er det rent kjøtt kan du behøve å øke mengde strø noe. Press sammen avfallet for å fjerne luft fra det. Det beste er å ha en lufttett bøtte til denne metoden for å la bakteriekulturen få arbeide uforstyrret og minimere odør til det absolutte minimum.

    Fordel med Bokashi er at du ikke frigjør noe karbondioksid eller metan i prosessen, og komposten er klar for å blandes inn i jord etter et par ukers fermentering.

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Moder Jord

    Bievennlig hage

    For den som vil dyrke, spesielt bær, er det en stor fordel å anlegge hage for å lokke bestøvere til å komme. Bestøvere er da altså humler, bier og til viss del sommerfugler som slurper nektar fra blomster og tar med seg pollen fra blomst til blomst. Spesielt epletrær, kirsebærtrær, bærbusker og bærplanter har stor nytte av dette.

    De aller fleste har jordbærplanter og tenker lite over bestøving og slike ting men saken er at selv om for eksempel jordbær er en selvpolinerende plante som regel vil bestøving av en humle resultere i et større bær når bæra kommer. Med andre ord er det stor fordel å ha besøk av humler og bier i hagen sin.

    Ved å så noe områder, krukker eller hele bed med «bievennlige planter» som tiltrekker seg humler og bier kan du altså lokke disse til å oppsøke din hage, og dermed nyter både du og naboer godt av den flittige jobben disse gjør.

    Eksempel på bievennlige planter er:

    Ringblomst
    Blomkarse
    Agurkurt
    Kornblomst
    Solsikke
    Busknellik
    Lavendel
    Honningurt

  • Drømmehjørnet,  Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  hobby og håndarbeide,  Hus og Hage,  Hverdagsliv

    En såkalender for hageintresserte!

    Felleskjøpet har selvklart eksperter på mer enn landbruk. Også hage er stort fokus for butikken som jeg nå er så heldig å få jobbe i, og jeg ramlet over denne på nettsiden i går kveld. Denne vil jeg dele med dere; En kalender som indikerer gode tidspunkt for såing, utplanting og hagearbeidet! For noen av dere der sør i landet er vi langt inne i kalenderen allerede, men for oss her nord er vi i startfasen av hage-sesongen. En del av rådene er dermed tilpasset områder som har hatt vårsesong siden slutten av mars. Noen planter fortsetter tilvekst til langt ut i september selv her i nord også, slik som grønnkål og spinat, eller man kan forlenge vekst-sesongen med å plassere polytunell eller små drivhus over plantene som klarer kjølig vær bra.

    Januar:
    Det er nå du skal starte planleggingen av vårens hageprosjekter. Er det mildt der du bor kan du allerede nå begynne å forberede jorden i hagen for planting. Inne kan du begynne å så frø av paprika, chili og aubergine.

    Februar:
    Fikk du ikke startet i januar, kan du fremdeles så paprika, chili og aubergine i februar. Samtidig kan du nå også så frø av urter som basilikum, koriander og persille inne. Mens du venter på våren kan du også begynne å planlegge hva slags grønnsaker og urter du vil plante i hagen videre utover.

    Mars:
    Når vårsola begynner å varme kjenner du kanskje at det begynner å krible etter å sette i gang med dyrking? Det kan du! Sår du frø nå, er du sikker på at grønnsakene vil klare å modnes, selv om den norske sommeren er kort.

    – Allerede i mars og april kan du så frø av tomat, blomkål, sellerirot, løk, aubergine, artiskokk og purreløk inne, fortsetter Odden, som er kategorisjef hage i Felleskjøpet, og forteller videre;

     

    – Tomater er en av de mest populære grønnsakene å dyrke, og de trives best i varme omgivelser. Du kan også så salatfrø innendørs i mars, som du så setter ut i april, om vær og temperatur tillater det.

    April:
    I april kan du flytte plantene du har sådd innendørs ut, om det er vær og temperatur til det. Du kan samtidig så frø av salat, gulrøtter og reddiker direkte i hagen. Odden anbefaler også å dyrke poteter og løk på denne tiden av året.

    – Poteter kan dyrkes både i jorden, pallekarm, eller i en potte. De kan plantes når jorden har nådd en temperatur på 8-10 grader Celsius.

    Mai:
    I mai kan du fortsette å så frø av salat, gulrøtter og reddiker ute, og legge til erter og bønner. Frøene til urter som basilikum og timian kan nå også sås ute. Mange planter trives i den varme vårsolen.

    Juni:
    I juni er det på tide å sette ut tomat-, agurk- og squashplanter du har sådd inne – eller kjøpt på et plantesenter. Du kan også så frøene til blant annet gresskar og mais. Disse grønnsakene trives best i varme og fuktige forhold.

    – Dyrk jordbær og andre bærbusker og frukttrær. Husk også å så frø til blomster som solsikker og ringblomster for å tiltrekke og legge til rette for bier og sommerfugler.

    Du kan også fortsette å så urter og tomater.

    Juli:
    Fortsett å dyrke tomatplanter, paprika og andre varmekjære grønnsaker. Nå kan du også høste salat, gulrøtter, reddiker, bønner, løk og erter. Samtidig kan du så frø av høstgrønnsaker som kål, brokkoli og blomkål og urter som oregano og timian.

    August:
    August er den store høstemåneden, da du kan nyte godt av det meste du har plantet gjennom våren og sommeren. Samtidig kan du så frø av spinat og rødbeter, og fortsette å så kål, brokkoli og blomkål.

    September:
    I september kan du fortsette å høste tomater og paprika fra plantene du har sådd tidligere i sesongen. Du kan også begynne å forberede hagen for høstplanting ved å så frøene til kål og brokkoli, og sette hvitløk og sjalottløk for høsting neste år.

    Oktober:
    Bor du på et sted som ikke har for streng vinter kan du fortsette å høste grønnkål, brokkoli og andre vintergrønnsaker. Samtidig er det nå på tide å forberede hagen for neste år ved å legge til kompost og annet jordforberedende materiale.

     

  • Grønne fingre,  Hjemmedyrking,  Hverdagsliv,  hydroponics,  Sanking

    Oppdatering

    Nå i helgen har vi høstet våre første agurker! To av de mindre agurkene var klar for høsting. Vi dyrker også frem to nye Chili for å erstatte de som krypene spiste opp, samt en ingefær plante, en jungelagurk og en cherrytomat. Jeg er usikker på om vi engang får noen jungelagurker, vi prøver å polinere men så langt har det ikke resultert i noe.

     

Translate »