-
Geiter og geitemelk
Jeg har lenge fundert på om melkegeiter hadde vært en større fordel å ha enn et par kuer når vi leker med tanken på å være selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Grunnene til at jeg leker med tanken på geit i stedet for ku er mange: De er små og underholdende, de spiser vesentlig mindre mengde mat enn ei ku gjør, og kan spise utrolig mye mer variert enn kuer. De er utmerket landskapsarkitekt som hjelper med å holde kratt vekk fra beiteområder, og spiser en stor del ugress som andre beitende dyr ignorerer og som dermed kan ta over i ei eng ganske fort. Ikke minst produserer ei geit vesentlig mye mer melk per kilo kroppsvekt enn ei ku normalt gjør og det på mye dårligere kost.
Men «alle» snakker om den ramme og sterke smaken av geitemelk, dermed har jeg aldri noensinne smakt det selv. Jeg har ingen formening om hvordan melka smakte før når jeg var liten, men det jeg har funnet ut nå er at norske geitebønder, forskere og melkeindustrien sammen gjort er ordentlig krafttak for å forbedre kvaliteten på norske geitemelka. På slutten av 1970-tallet oppdaget nemlig forskerne at geitene hadde en genfeil som spredde seg. Denne genfeilen gjorde at geitemelka manglet et protein som kreves for å kunne lage for eksempel hvitost. Dette var grunnen til at geitemelk i eldre tid mest ble brukt til brunoster. Den samme genfeilen resulterte i synkende mengde fett i melka, og økende mengde frie fettsyrer, og dette er det som setter smak på geitemelka.Geitene hadde ikke denne genfeilen, men dette er noe som har spredd seg med tiden pga dårlig valg under avlen. Prosjektet Friskere Geiter ble startet i 2001 og holdt på til 2014, der mange geitebønder valgte å teste bukkene sine, og deretter velge bukker som ikke hadde denne genfeilen til videre avl. I 2011 hadde så lite som 34% av de testede bukkene som var friske (altså uten genfeilen) mens i 2015 viste testene at så mange som 70% av bukkene var friske. Det er en ganske dramatisk fremgang på få år, og kun ved å velge å videreføre gener fra testede bukker som ikke hadde genfeilen.
En annen sak var at geitene hadde svært høy andel av CAE (caprin artritt encephalitt), byllesyke og paratuberkulose, men samtidig som man begynte den selektive avlingen for å få tilbake geiter som ikke hadde genfeilen arbeidet man aktivt med å teste dyrene for disse sykdommene, og under prosjektet Friskere Geiter har man så nær som utryddet disse sykdommene og Norges geitebestand har aldri vært friskere.

Norsk Melkegeit på sommerbeite Og hva er resultatet av dette? Plutselig kommer det produkter på markedet vi sikkert ikke har sett på et par tre mannsaldre: Hvitost av geitemelk, smør av geitemelk, yoghurt, fløte og rømme. For samtidig som man har arbeidet med å eliminere genfeil og sykdommer i geitebestanden har også et par forskere jobbet mye med å finne ut hvordan maten de spiser påvirker smaken på melka. Dette prosjektet ble kalt «Kvalitetsmjølk for geitost». Dette arbeidet ble ført av stipendiat Ragnhild Aabøe Inglingstad og forsker Margrete Eknæs ved NMBU. De arbeidet med å tilføre ulike fettrike sammensetninger i kraftforet til geitene for å se hvordan resultatet ble, og et panel av supersmakere fikk jobben med å test-drikke melka for å gradere forbedringer… eller det motsatte. De kom frem til at raps i foret til geita definitivt forbedrer og forhøyer smaken og sammensetninga i melka uten å påvirke melka negativt på andre måter. Rapsen bidro også til å heve mengde melkefett i melka, samtidig som det var kraftig redusert mengde uønsket fritt fett som gir den harske geitemelksmaken «alle» har hørt om.
De norske geitebøndene får stående ovasjon fra meg for den formidable innsatsen og samarbeidsviljen de la på bordet når disse prosjektene dro i gang, for det er en sak hva forskere og inspektører serverer som tiltak, til syvende og sist er det fortsatt geitebøndene som må gjennomføre og følge direktiver til punkt og prikke for å få korrekt resultat. Dette har de gjort med bravur, og jeg tror dette betyr en ny soloppgang for geita og dens melkekvaliteter.
Jeg tror jeg skal kjøpe en kartong geitemelk på butikken i dag 🙂
-
En naturlig kamp mot mygg og knott!
Mygg og knott er en stor plage enkelte steder i skandinavia, og vi fører alle en iherdig kamp mot disse blodtørstige små rakkerne. Mange bruker Thermacell og andre myggjagere med gift som spres i lufta for å avskrekke og ta knekken på krekene, men dette er uheldig om man har kjæledyr i huset da disse giftene like gjerne kan ta knekken på dem i samme slengen. Dermed blir det høyst uaktuelt å ha noe slikt i mitt hus, og man får klare seg med myggnetting i alle åpninger sommerstid.
Men det finnes noen søte små venner man kan lokke til seg for å spise og fråtse i mygg og knott (og andre innsekter)!
La meg presentere fluesnapperen. På bildet ser dere hannen av en svarthvit fluesnapper, hunnen er brunspraglet som de fleste spurvefuglene. Denne lille karen elsker insekter og kan spise enorme mengder med mygg og knott, og skal du lokke til deg denne bør du henge opp flere fuglekasser med 3,2cm stor åpning. Du vil nyte godt av å ha en sånn liten leieboer, den koser seg nemlig også med veps, en annen frekkas vi helst vil ha på lang avstand. Nå er vi kanskje litt sent ute til å henge opp fuglekasser til nåværende sesong men det kan være noen etternølere som enda ikke har rukket å finne god redeplass. Likevel kan du med fordel henge opp fuglekasser nå, de spaner nemlig gjerne rundt og på ett eller annet vis noterer de seg potensiell fremtidig redeplass slik at de kan vende tilbake til den neste runde.De trives godt i nærheten av frukttrær og løvtrær dessuten, og spiser også krek som ikke flyr, dermed er de gjerne med på å bekjempe larver på frukten og stiller villig opp på vaktmestertjeneste der. Hunnen er den som konstant ruger på eggene (derav hun har kamuflasjen) mens hannen flyr ivrig rundt og samler mat til henne mens hun ligger på reiret. God tilgang på mat rasker på rugeprosessen fordi hun ikke tvinges vekk for å hente mat til seg selv, og du kan nok gjerne henge opp noen strategisk plasserte meiseboller med melormer i nærheten for å hjelpe dem.
En annen liten skjønnhet jeg vil presentere i dag er Nordflaggermusa. Dette er en flaggermus som fråtser i mygg og knott for det meste, og kan leve så langt nord som til nord-troms uten større problem. Det er funnet noen bestander på de varmere plassene i Finnmark også. De blir rundt 5-6 cm store, og kan ha et vingespenn på nesten 30 cm. Den trives ikke så godt i sollyset og prøver gjerne å unngå å jakte når sola skinner. Dvaletiden begynner i Troms allerede i september og varer frem til sent i juni måned, mens i for eksempel Rogaland kan de komme frem alt i April og begynner dvalen i september/oktober et sted. Alle flaggermus er fredet i Norge, så om du ser noen har du ikke lov til å ta livet av de fordi du mener de ikke hører hjemme i din hage. Vil du unngå at de bosetter seg i din hage får du flaggermus-sikre under takstein og under bekledningen i huset med musenett helt enkelt, flaggermus vil ikke sove hengende i det fri men gjemmer seg gjerne bort. I mangel på et sted å sove og overvintre vil den altså søke seg vekk fra akkurat din hage.
Dersom du vil lokke til deg denne lille vennen skal du henge opp flaggermuskasser. Flagermuskasser er egentlig bare ei kasse med åpen bunn fordi flaggermus liker å henge opp-ned, så en slik kasse er ganske enkel å lage selv. Bare se på disse bildene så får du en ide. Husk på å sette noe på tvers som de kan gripe tak i for å henge seg selv opp-ned bare!Både fuglekasser og flaggermuskasser kan og bør desinfiseres regelmessig. Dette er noe enklere å gjøre med en fuglekasse fordi de gjerne overgis når ungene flyr ut av redet og kassene er dermed tomme. Du kan desinfisere de med dertil egnet middel eller med damp over såpass mange minutter at alle parasitter er døde. Husk på at fuglekasser har rikelig med kriker og kroker der det kan gjemme seg småkryp, så du må passe godt på å komme ordentlig til.
Flaggermuskasser er litt verre å få desinfisert fordi flaggermusene vender tilbake til den om morgenen, men du kan enten passe på å desinfisere de på kvelden når du ser de flyr ut, eller du har en ny kasse klar og henger opp denne på samme plass mens du tar ned den som hang der så den kan desinfiseres ordentlig. Det kan være en fordel å ikke henge flaggermuskassen på husveggen fordi i sin våkne tidsperiode vil jo dyrene gjøre fra seg og det vil hope seg opp med avføring under kassen. Dette er ingenting du trenger bekymre deg for etter at dvalen har satt inn, under dvalen gjør de ikke fra seg noe som helst. Du vil ikke gjerne ha avføring i massevis nær til huset, så heng gjerne kassen på et tre der du normalt ikke ferdes i stor grad slik at avføringen ikke blir et problem. Om du vil kan du med noen års mellomrom krafse vekk litt fra rundt trærne, men i utgangspunktet er dette en fin gjødsel for et tre å få.
For de av dere der ute som har hørt om og lest om flaggermus og sykdommer kan jeg med en gang berolige dere litt. Det er ikke særlig enkelt å bli smittet av den såkalte flaggermusrabiesen for eksempel. Det første tilfellet registrert av menneske smittet med flaggermusrabies var i 1954 i Tyskland, og under en 30 års periode etter dette var det kun 12 nye tilfeller oppdaget. Ingen av disse var i Norge, per i dag er det ikke registrert et eneste tilfelle av sykdommen hos mennesker i Norge, og kun en eneste vannflaggermus har blitt funnet som bærer av sykdommen. Skulle det komme en flaggermus flyvende som er syk eller bare bærer av sykdommen må du uansett bli klort eller bitt av denne, eller få spyttet (eller blod) fra denne på slimhinner hos deg selv, i øyet eller på åpne sår for å bli smittet. Det er ikke nok at denne flyr forbi i nærheten. Det snakkes og skrives også ofte om fare for sykdommer fra avføringen til flaggermusene. Dette er histoplasmose som forårsakes av en muggsopp (histoplasma capsulatum) som gjerne trives godt på flaggermusbæsj, og selv om denne muggsoppen finnes over hele verden er den ikke spesielt vanlig i Europa i det hele tatt. Kun et tilfelle av Histoplasmose er registrert i Norge, og dette er antagelig en person som ble smittet i sentral-amerika rent gjetningsvis. -
Grønne fingre, Helsehverdagen, Hjemmedyrking, hobby og håndarbeide, Husdyrhold, Hverdagsliv, Jordbruk
Hvorfor økologisk?
I disse dager blir det mer og mer utvalg i hyllene våre merket med økologisk eller krav-merket, og interessen for økologisk mat er økende. Du kan jo spørre deg hvorfor, når økologiske epler ikke er sunnere å spise enn ikke-økologiske?
Svaret ligger i fremstillingen. Om en matvare (eller klær på naturfiber for den saks skyld) er merket økologisk betyr dette at fremstillingsmetoden er langt mer miljøvennlig. Det brukes lite eller ingenting av kjemisk bekjempelse av skadedyr, det benyttes såfrø fremstilt fra økologisk dyrkning og dyrene som har blitt til mat for oss er foret med økologisk mat. Ikke bare det, kravet på fysisk plass å bevege seg på er vesentlig strengere for økologisk landbruk enn konvensjonelt landbruk. Reglene for å bli godkjent for krav eller økologisk innebærer at man må gi dyrene mer plass både inne og ute, samt må ha vesentlig bedre kvalitet på grovforet fordi det er krav på minst 60% av maten i form av grovfor for småfe og storfe, samt for melkedrikkende kalver er det krav på tilgang på ekte kumelk de 3 første månedene før man kan gå over til annen variant av melkeerstatninger og få stå sammen med andre kalver fra de er 7 dager, bare for å ta et eksempel. For fjørfe er det til og med krav om at minst 20% av foret skal komme fra egen gård.
Legg merke til at dette er krav for kommersielt landbruk, ikke for hobbydrift for eget bruk, men du er så klart hjertelig velkommen til å fokusere på økologisk drift for dine hus-høner eller hus-griser. Jeg tror ikke noen gris eller høne noensinne vil klage på å kunne gå ute hver dag, eller å spise mest mulig naturlig mat de selv ville gravet frem ute i naturen om de hadde levd som ville dyr i stedet for å bures inne i en liten binge og bare spise pelletert mat. For meg som drømmer om å få til et lite minibruk for egen husholdning er det ingenting som høres bedre ut enn å ha en døråpning i fjøset som tillater dyrene å gå inn og ut akkurat som det behager dem, å ha fri tilgang på vann og frisk luft og mulighet til å røre ordentlig på seg.Når det gjelder skadedyrsbekjempelse er reglene ganske strikt. En minimal prosent kjemisk bekjemping tillates i økologisk landbruk når det gjelder kommersiell produksjon og salg, noe som forstyrrer økosystem vesentlig mindre enn vanlig landbruk gjør. For deg som dyrker i egen hage er det nok en gang ingen krav på deg som mini-gartner, men for meg personlig er det noe tiltalende i å bruke så lite gift som jeg kan når det handler om å få frem jordbær, rips og poteter. Derimot vil jo jeg da måtte bekjempe skadedyr på andre måter: Fiberduker som holder krekene vekk fra salat og lignende, og å rive meg i håret når jeg mislykkes. For mislykkes vil jeg om jeg ikke bruker kjemikalier og ikke passer på.
Nå hører det med til saken at også konvensjonelt landbruk i disse dager også har stort fokus på dyrevelferd, et dyr som har det bra produserer også bedre, og holder seg friskere. Regler for landbruket her i Skandinavia er faktisk ganske strenge for dyrevelferden, og selv om vi nå og da hører om mattilsynet som kommer over en hel gård med lidende dyr er dette faktisk ikke normen i landbruket i dag. De fleste bønder bryr seg om dyrene sine og vil gjerne de skal ha det så bra som råd er, og har en balansegang mellom å «skjemme bort» dyrene og å kunne tjene noen kroner på det som faktisk er deres inntekt. Så lenge du kjøper nordisk produsert mat kan du altså føle deg temmelig trygg på at forholdene er temmelig bra både for produksjonen av grønnsaker, frukt, bær og korn så vel som for egg, melk og kjøtt.
-
Bruksområder for Bikarbonat/natron – Del 2
Da presenterer jeg del to av artikkelserien om Natron. Denne gangen med fokus på hjem.

- Håll blomster fine lenge med å ha en teskjed i vasen.
- Slukk mindre branner på matte, klær, stoffer og tre med å helle bikarbonat rett på flammen.
- Sett en liten skål bikarbonat i kjøleskapet for å suge til seg lukt.
- Strø det i askebeger for å bekjempe dårlig lukt og forhindre osing.
- Bruk det i tøfler, støvler, sko og strømper for å dra til seg lukt.
- Lag en «leire» med bakepulver med å blande den med 1,2 dl vann og en kopp mais-stivelse.
- Bruk en fuktet klut med bakepulver for å fjerne lukt fra barneklær etter at de har spist.
- Vask vinduet med bakepulver for å avstøte regn.
- Bløtlegg vaskekluter og kjøkkenkluter i bakepulver og vann for å holde de friske lenger.
- Legg bakepulver sammen med vaskepulver og la klær ligge i bløt i dette før vask for å eliminere lukt.
- Bland din favorittduft eller badesalt sammen med bikarbonat og legg i små stoffposer som luftrenser.
- Myk opp stive børster med å koke dem i en løsning av en halv liter vann, en kvart kopp eddik og en kopp bikarbonat.
- Strø ut bakepulver i nedsenkninger og langs kjellervindu for å avskrekke kakerlakker og maur.
- Strø ut Bikarbonat rundt bed for å hindre kaniner fra å spise grønnsakene.
- Strø bikarbonat over jorden til tomater, dette gjør dem søtere.
- Strø i kattekassa for å absorbere dårlig lukt.
- Strø den på børsten til kjæledyret for å eliminere dårlig lukt og fet pels.
-
Enkelt og funksjonellt hønsehus
Siden jeg har skrevet om høns tidligere tenkte jeg dele denne filmen som viser et nydelig hønsehus som er enkelt å holde rent!
-
Hobbyhøner?
Inspirert av arbeidsdagen min tenkte jeg dele noen tanker rundt dette med å ha høner selv.
Det er svært givende å ha høner, ikke bare har du egg fra de men du kan også få hjelp med å bekjempe skadedyr. Mange i dag har begynt å ha hønsedrivhus med høner som rusler rundt inne i drivhuset og forsyner seg av snuskede snyltere som forsøker å spise opp avlingen, for eksempel snegler og biller. Dette betyr faktisk økologisk skadedyrbekjempelser! Dessverre er også høns svært glad i meitemarker, og akkurat meitemarken er jo en nyttegjest vi foretrekker å ha sammen med våre grønnsaker fordi den tilfører mye positivt til jorda.
Men det finnes mye annet høns plukker i seg. Faktisk er høns utrolig glad i å spise av våre matrester, potetskrell, gulrotskrell og lignende går gjerne ned på høykant, og alt av frukt, frø, nøtter og bær er svært fint for de å få spise. Til og med fisk, skalldyr, kålrot og løk vil de mer enn gjerne spise men da skal du være oppmerksom på at dette kan sette smak på eggene. Dersom det ikke plager deg er det bare å fore i vei, men vil du ha egg som ikke har tatt smak av noe bør du unngå grønnsaker og kjøttprodukter (fisk og skalldyr) som setter smak.

Bilde av Jærhøns, den eneste gjenlevende Norske rase. Generelt sett er høns svært altetende og spiser det meste, men om du venner høns til å spise kraftfor som hoved-matkilde kan de bli skeptisk til å teste nye matsorter. Det kan dermed være fordel å konsekvent gi de matavfall og lignende for at de skal beholde sin nysgjerrighet på mat som kan spises. Men vi kan ikke gi de bare matavfall, de får ikke dekket sitt fulle behov for vitaminer og mineraler fra husholdsavfall og de behøver egnet hønsefor som minst 50% av sin daglige kost. Eggleggende høner behøver også regelmessig tilskudd av kalsium, og du kan med fordel spare eggeskall, tørke og knuse dette og tilby i en egen skål blandet med skjellsand. I tillegg skal høns på lik linje med alle andre dyr ha fri tilgang på friskt og rent vann hver dag. Høns liker også å ta sandbad så du kan gjerne sette in en balje med vanlig fin sand til de på vinteren, denne skifter du ut regelmessig for å kvitte deg med eventuelle parasitter som måtte komme til.
Høns er enkle å holde. Du behøver et hønsehus som er vindtett og har tett tak så de ikke utsettes for trekk på vinter. Temperaturen behøver ikke være romtemperatur for dem på vinteren men det bør i det minste være frostfritt. Det finnes en hel del høns som tåler noen minusgrader, men vi skal ikke glemme at de fleste høns har ikke fjør på føttene sine for eksempel, og kan også forfryse kammen om det blir for kaldt. Skal du bruke noe du allerede har, for eksempel en gammel lekestue, trenger du altså ikke tenke på annet enn at det skal være vindtett så de ikke sitter i trekk innendørs. Skal du bygge nytt kan du med fordel koste på en liten runde isolasjon, men så lenge hønene kan vagle seg sammen i trekkfritt miljø vil de klare seg aldeles utmerket uten et oppvarmet hønsehus. Skulle temperaturene droppe til mange minusgrader kan du i stedet velge å henge opp en varmelampe eller to over vaglene slik at de får litt varme fra denne. En fordel med å ikke holde hønsehuset oppvarmet er dessuten at midd, lus og andre parasitter som smyger inn på sommeren dør, og dette hjelper deg med å holde hønene friske.
Om du ønsker at hønene skal få gå fritt på eiendommen må du også huske at det finnes flere rovdyr som mer enn gjerne forsyner seg med ei høne, og i tillegg kan det hende smittsomme sykdommer sprer seg blant fugler og kan få mattilsynet til å komme med krav om å holde høns inngjerdet og med tett tak, så du kan nok like gjerne anlegge en hønsegård umiddelbart. Dersom du vil la de ha tilgang på å gå løs på tunet er det jo bare å ordne en dør i hønsegården som du lar få stå åpen når de skal få rusle fritt rundt.
Underlag både i hønsehus og hønsegård er ganske viktig. Mange strør i dag med sagflis, noe som både er enkelt å få tak i og lett å kvitte seg med. Sagflis kan komposteres til god matjord og blir et verdifullt bidrag til grønnsaksbedet ditt! Det kan også være en fordel å strø hønsegård med sand, både fordi høns elsker å ta sandbad, men også fordi dette er enkelt å fjerne en gang i året for en storrengjøring. Dersom du legger deg til gode rutiner for renhold kan du unngå mye sykdom og problemer med midd for eksempel, så jeg anbefaler at du har en liten runde hver dag for å rense bort det verste og en storrengjøring en gang i uka.
Vagler er noe høns elsker, de liker å hoppe litt opp for å sove. Pass bare på at du bruker trappeprinsippet på vaglene så ikke hønsene skiter i hodet på de under. Du kan gjerne heve opp gulvet under vaglene litt og montere enten gummimatter eller ha voksduk akkurat der med flis oppå. Dette underletter renhold der de gjør fra seg mest samlet. En annen fordel med en voksduk er at du lett kan ta den ut og vaske den regelmessig, eller du kan til og med ha to duker så du bare fjerner en og legger inn en ny. Dermed har du svært god tid på å rengjøre den andre voksduken og la den tørke, selv på vinteren. Regelmessig renhold er alfa-omega uansett hvilket dyr du har, og det kan være en stor fordel å ha mange vaglepinner slik at du kan bytte de ut. Bruk gjerne garderobe-prinsipp med veggfeste du bare skyver vaglene nedi slik at du lett kan fjerne de og rengjøre regelmessig. Akkurat vaglene trenger du kanskje ikke rengjøre mer enn noen ganger per år men det er stor fordel at du kan fjerne de for å gjøre dette, og dette gjør det også enklere å bytte de ut om de blir slitte og ødelagt.
Noen høns blåser i hvor de verper og legger eggene sine strødd overalt, men du bør tilby redekasser til hønsene. Noen flotter seg med å ha en redekasse per høne, men det behøver ikke være nødvendig. Redekassen behøver ikke være mer avansert enn ei kasse med åpning du snur litt vekk fra der hønsene sparker som mest, men du bør passe på at den er lett å åpne og gjøre ren regelmessig. Du kan gjerne gi hønsene halm eller høy i redekassene slik at de kan lage et rede der, og her kan du jo slå høyt gress rundt i hagen og tørke for å spare til dette.

Islandshøns, det nærmeste vi kommer til hønserase fra vikingtiden, denne rasen ble innført til Island rundt år 900 e.kr. Det finnes også egne verpekasser der eggene ruller fra høna og ned i et lite lukket kammer, noe som kan være en fordel for å hindre høns i å hakke på eggene. Spesielt viktig er dette om du har hane og vil ruge frem kyllinger. Det kan uansett være en fordel å ha et mannfolk i flokken, dette stimulerer eggleggingen til hønene, men ikke minst er han en vakthund for damene sine. Han passer nøye på hønene og bryter opp krangel damene i mellom, for ikke å snakke om at hanen fra naturens side oppfører seg som de fleste andre mannfolk der: Han beskytter damene og dermed også sitt avkom mot rovdyr selv om det er noe begrenset hva en hane kan stille opp mot en katt eller rev for eksempel. Likevel kan motstanden han yter være nok til å avskrekke en ikke alt for utsultet kattepus som funderte på et lett måltid.
Dersom du vil ha kyllinger bør du enten skaffe rugemaskin eller utnytte ei rugeglad høne. Du merker svært fort på hønsene om de er rugeglade eller ikke ved at de helt enkelt blir liggende på eggene de har verpet i redekassen. I så fall kan du lage ei egen rugekasse til hønemor, og legge de befruktede eggene der. Dersom du planlegger ruging kan du også anskaffe noen keramikk-egg som du kan sysselsette hønemor med frem til du har befruktede egg som skal ruges ut.
Dersom du skal bruke kunstig utruging bør du anskaffe en skikkelig rugemaskin. Det finnes rugemaskiner der du selv må snu på eggene, men det er best om du investerer i en som snur eggene for deg. Etterhvert som kyllingene klekkes behøver de varme, og om de er klekket av en maskin er det slett ikke sikkert at en hønemor umiddelbart vil adoptere de. Da kan du enten kjøpe en varmelampe eller en «hønemor». En «hønemor» er mer eller mindre en varmeplate på bein som kyllingene søker seg under akkurat slik de ville søkt seg under en ordentlig høne. Det absolutt beste er likevel om en ekte høne tar seg av de fordi kyllingene da lærer seg hønseskikk og høna vil vise kyllingene hva de kan spise i naturen.
Kyllinger behøver kyllingmat frem til de runder en 6 ukers alder, og deretter behøver de mat for høns i kraftig vekst. Begge deler er tilgjengelig på markedet uten at man blir alt for skinnflådd, og mange av disse for-typene finnes også i mindre forpakninger enn landbruks-størrelse på 20 kilo pluss dessuten, nettopp fordi det er stadig økende med folk som gjerne holder noen høner selv.
Aller sist må du tenke litt på størrelsen på hønseflokken din. Høns er flokkdyr og behøver selskap av sine egne, og jeg vil mene en hønseflokk bør være på minst 5-6 individer. Det er også en helt utrolig stor mengde ulike hønseraser å velge fra, så du må tidlig bestemme deg for om det er egg som er viktig, kjøtt, eller en kombinasjon og deretter velge den hønserasen som passer best på alle punktene du har på lista di. Det finnes en stadig økende mengde grupper på Facebook og andre forum, det finnes dedikerte foreninger for gamle hønseraser og man kan velge å ta del av en gen-bank for å beholde disse gamle rasene rene. Dette betyr også at du kan tjene en krone eller to på å selge unghøner eller haner til andre som driver med gen-bank på samme måte og dermed få nytt blod i sin egen flokk.
Dessverre må man tenke på utskiftningen i en høneflokk, og høna er på sitt beste fra voksen høne og et par års tid fremover. Etter høna har lagt egg i mer enn to år vil du merke at eggeproduksjonen sakte daler. Det er opp til deg selv å bestemme hvordan du tar deg av hønene når de ikke er effektive egg-leggere lenger. I kommersiell sammenheng blir slike høner faset ut, jeg behøver vel antagelig ikke gå i detaljer på hvordan dette skjer, men du som hobbyeier har et valg. Du kan beholde hønene som kosehøner og la de leve videre selv om de ikke betaler tilbake i egg, men du må også huske på at en eggløs høne fortsatt spiser mat. Det kan dermed bli en utgift for deg å beholde samtlige høner som kosehøner når de ikke legger mye egg lenger. Dette er et hardt valg å ta for deg som har hobbyhøner i hagen men er virkelig noe du må tenke på før du anskaffer deg høne. Du må med andre ord ta et valg. Vil du ha høner som legger egg og som lever videre som pensjonister tross at de ikke legger egg, eller vil du ha eggleggende høner som også blir mat på bordet?
-
Garve skinn med egg
Denne videoen viser hvordan du kan bruke eggeplomme og olje for å garve en pels eller en fell. OBS!!!! Denne videoen viser også hvordan man flår en sau, så se for all del ikke på filmen dersom dere er litt sårbar på slakt av dyr. Så er dere advart.
-
Lamminga nærmer seg!
Og for den som tror jeg har egne sauer nå tar dere feil. I alle fall enn så lenge 🙂 Nei, jeg har fått meg jobb i Felleskjøpet og dermed får jeg ta del av (på avstand) all lamming og problemer og gleder med det. Dermed har jeg satt i stand vår «lamme-vegg», med smokker, flasker, uttrekkere, hansker, desinfisering og rengjøring som skulle kunne behøves ved lammesesongen.
Dere kan jo nesten gjette selv den utfordringen en bonde står overfor når han kanskje har 50 søyer som lammer i løpet av få uker. Dette er en periode med temmelig lite søvn og lammevakt i fjøset. Sauene har jo tendenser til å få både to og tre lam, og det hender ikke alt for sjeldent (dessverre) at et lam har en bøyd fot eller hodet snudd så det ikke kommer ut. Dermed må bonden bli en jordmor som hjelper søyer, og får lammene ut. Det er faktisk ikke praktisk for søya at hun får bare ett lam, fordi lammet får for stor plass i livmora og næring nok for to og ikke sjeldent blir et svært stort lam hun kan få problemer med å få ut.Det er ikke nødvendigvis helt uproblematisk når hun får mer enn to heller, først og fremst fordi hun har bare to spener i motsetning til kuene, men også fordi hun da må produsere enda mer melk enn forventet. I noen tilfeller velger bøndene å gi et lam til ei søye som har fått ett eller flere dødfødte lam, av den enkle grunn at ei søye som har to lam behøver ikke overprodusere melk og alle lam får nok melk fort nok til en optimal vekst. Likevel er det ikke til å unngå at dess flere sauer du har, dess større sjanse er det for å få kopplam. Heldigvis er det ikke så mange uker man er tvunget å flaske på kopplammene før de spiser fast føde!
-
Drømmen om en gård
Da jeg var vesentlig yngre drømte jeg om å få meg en gård og leve som en bonde, egne dyr, korn, høy og hele ruklemikket.
Livet ble ikke slik, og per i dag har jeg ikke andre dyr enn ei katt, men drømmen ligger på lur. Vesentlig redusert såklart, med tanker om å holde fugl i stedet for å ha hele baletten av gårdsdyr. Jeg går med tanker om å skaffe hus med såpass stor hage og beliggenhet så jeg kan ha noen høns for egne egg i det minste, og stort nok grønsaksland for å ha nok til husholdninga.

Bilde av en vill hunn-kalkun En tanke jeg har hatt er å begynne med kalkun! Dermed sitter jeg nå og leser meg opp på kalkun-fronten for å få en ide om hva som venter. Nå snakker jeg så klart ikke om noen stor skala, men å holde en håndfull høner og et par haner for å få både egg og kyllinger ligger og modner litt. Helstekt kalkun er jo svært godt tross alt, og kalkun gir jo vesentlig mer kjøtt enn en liten kylling tross alt.
En fordel med kalkun er at dette er fjørfe som kommer fra langt kaldere strøk enn Norge kan by på, og dermed tåler de vinteren veldig godt. De takler både snø og kulde, men foretrekker å holde seg unna dyp snø. Med andre ord er dette fugler som gjerne er ute også på vinteren, men jeg gjetter jeg nok må fundere på vesentlig større vagle enn til høns, en høne kan lett veie mer enn 6 kilo og hanene rundt 12 kilo 😉 En bakdel er av de krever vesentlig større tumleplass enn ei høne trenger, og pga størrelsen trenger de gjerne også litt større hus og redeplass.
Siden kalkunen er godt utrusta mot kulde virker det som den foretrekker å være ute. Det betyr jo mindre stell i hønse/kalkunhus enn for inne-høns, noe som underletter vinter-stell. I tillegg er det stor fordel med å ha kaldt hønsehus fordi småkryp og parasitter dør lettere og dette minsker jo en del på sanerings-behov. Jeg tror nok likevel jeg skal ha en vår-sanering bare for sikkerhets skyld… dersom jeg faktisk kommer så langt som til å faktisk ha høns og/eller kalkun.
Kalkun er ikke en egglegger slik hønsene er, de legger ikke egg like ofte, og du kan dermed ikke regne med å ha dem som egg-leverandør på samme måte. Derimot kan de ofte være mer sosiale enn høns, og kan gjerne prate med deg om du prater med de. Jeg har lest fra flere hold at dagens moderne kalkuner gjerne må insemineres pga hannene har blitt så store og tunge (selektiv avel for å få så mye kjøtt fra fuglen man kan så klart) at de regelrett knuser høna i forsøket på paring, men det finnes en rase kalt Bronsekalkun der forskjellen i størrelse ikke er dramatisk og de fortsatt kan formere seg naturlig. Selv de ville kalkunene har en stor forskjell i størrelse, der hunnene gjerne er halvparten så store som hannene, med gjennomsnittsvekt på en hunn rundt 5,5 kilo og på en hann 7,5 kilo, der store individer av hanner kan blir både 10 og 11 kilo.
For mine ører høres bronsekalkunen ut som «min fugl» der. Jeg vil slett ikke bidra til en usunn avel der dyrene mister sine naturlige funksjoner pga litt for selektiv avel. Jeg vil gjerne mine dyr, om jeg har noen, skal klare seg selv på den fronten! Kirsten Giftekniven i meg strekker seg til å plassere hann og hunn i samme hage/rom/beite 😉
Per i dag virker det som alle kalkunoppdrettere holder til sørpå nede på Østlandet, noe jeg finner underlig med tanke på at kalkunen er så godt rustet mot vinter og kulde, noe vi har mer enn nok av her oppe i nord. Jeg har tankene at denne fuglen burde jo klare seg bedre her enn vanlig høns? Det gjenstår å se om det kan bli noe av mine drømmer, steg nummer ett er jo å finne passende bolig der man kan realisere slike drømmer.
