-
På strikkepinnene akkurat nå
Noen som kan gjette hva dette blir? 🙂
Dette er vaskeklut eller kopphandduk i ren bomull. Jeg elsker å strikke disse, spesielt etter at mamma lærte meg dette mønstret som kan ligne litt på kjøpekluter av den gamle sorten. Mønstret er enkelt : legg opp nok masker (66+) og hold antallet masker delelig med tre. Strikk rett-rett- vrang pinnen ut, snu og gjenta til det er langt nok. Så enkelt mønster at jeg kan strikke uten å se på det!
-
Miljøvennlig ugressbekjempelse
I en kjøkkenhage er det viktig å holde bestanden ugress nede, for ugresset har en tendens til å ha en langt raskere tilvekst enn nytteplantene og stjeler både vann og næring, samt også sollys fra de plantene vi helst ønsker å ha. Å bekjempe ugresset er derfor en nødvendighet.
Den mest brukte metoden er luking, og om man har bare et par pallekarmer med grønnsaker er dette en metode som ofte er mer effektiv enn sprøytemidler, men hva om du har noen hundre kvadratmeter å ta hånd om? Og hva om man da ikke vil ta til sprøytemidler og gift? Hvilke alternativer finnes da?
Før man begynner utplantingen kan du dynke jordsmonnet med kokende vann. Det er få planter som klarer å overleve et angrep av 100 grader. For de av oss som har tilgang på en ordentlig dampmaskin kan man også dampe jorda, men uten å skaffe en dampmaskin tiltenkt for varmebehandling av nettopp jord vil man oppleve at dampen ikke riktig trenger ned i noe særlig dyp. Normal dampmaskin for husholdsbruk vil altså kun være effektiv på de første centimeterne med jordsmonn mens rotsystemet til de mest iherdige plantene kan strekke seg mer enn en meter dypt.
Foruten kokende vann finnes det en del ugressmiddel som baserer seg på eddik, og dette kan definitivt være et alternativ for å bli kvitt uønsket tilvekst dersom man vil unngå å bruke gifter som for eksempel Roundup eller lignende preparater. Det man skal være oppmerksom på er at Eddik vil også skade nytteplantene dersom du sprayer etter utplanting, så det er ikke direkte noen fordel å bruke dette etter du har anlagt kjøkkenhagen. Det er nok mer et alternativ for å bli kvitt ugresset i en kjøkkenhage før du planter ut.
Foruten lukingen kan du hindre ugresset med å legge ut dekkvev på marka og kun skjære hull til de plantene du skal sette ut i denne duken. på denne måten hindrer du at ugresset får fotfeste i det hele tatt, og slipper luking. Jeg mener selv dette er den beste måten å unngå ugress i grønnsaksland, eventuelle små rester av ugress som måtte finnes etter du har klargjort grønnsaksbedet vil dø i mangel på sollys og kveles på denne måten.
Det finnes også ugress-brennere som går på gass, der du helt enkelt svir av ugresset. Ikke en fordel å gå i potetlandet med en brenner, dette kan skade poteten også, men skal du fjerne fra for eksempel steinlagte områder eller områder med grus kan du like gjerne svi vekk ugresset.
-
Potetene er satt!
Siden jeg fortsatt ikke eier min egen hage må jeg nøye meg med det jeg kan få plass til på uteplassen min. Det er derfor jeg har investert i fem stykker potetpotter! Siden nesten en måned tilbake har jeg hatt poteter i vinduskarmen for å la dem få en tyvstart, og de fleste av de potetene har satt fint bladverk allerede. Nå i dag fikk de komme ut i pottene sine på fremsiden.
-
Matvarer med mer enn én funksjon!
Vi har utrolige mengder med matvarer og husholdninsprodukter i skuffer og skap. Og en større del av de kan brukes til mye mer enn det de opprinnelig var tiltenkt til. Her får du noen forslag til flerbruk!
Tannkrem kan brukes på glass med riper. Gnikk på, tørk av med en fuktet klut og du kan bokstavlig talt se ripene forsvinne. Du kan også fjerne merker etter fargeblyanter og vannmerker på de fleste faste flater.
Babyolje kan fjerne flekker på alt av krom, som vannkraner, støtfangere på bil og så videre, bare gni på oljen med en myk klut!
Kaffefilter er uslåelig på å gnikke vekk vannskjolder etter nalen på vinduer!
Schampoo kan fjerne skitt fra kragen på skjorter og jakker. Gni det inn og vask på vanlig måte etterpå. Schampoo tar bort smuts på kragen på skjortor och sådant. Gnugga på bara, och tvätta sen på vanligt vis!
Bruk gjerne gamle sokker om du skal vaske persienner. Dypp en sokk i mildt såpevann og vask persiennen. Bruk en tørr sokk på den andre hånda for å tørke av vannet.
Skyllemiddel som skal gjøre klærne ikke-antistatiske kan forhindre andre tekstiler fra å bli antistatisk med. Bland ut litt i vann og dusj på eller tørk overglaten med klut fuktet i løsningen, og du vil oppdage at de også ikke tiltrekker seg like mye støv som før.
Og så var det matvarene.
På glassoverflater kan du gnikke et papir med sitronsaft på. Poler det med avis eller kaffefilter og du får en glinsende blank overflate.
Sitronsyren gjør også dørene skinnende blanke. Syren i sitronen er svært effektiv mot kalk og fett. Gni en halv sitron over alle flatene i dusjen eller dusj på ren sitronsaft. La det virke en liten stund og skyll av.
Sitronsaft løser også opp rust. Drypp på sitronsaft på rustflekker og la det være til rusten har løst seg opp, deretter skyller du rent. Fungerer også bra i avløp!
Gryter med kalkavlagringer kan du bruke sutron. Smør inn med sitronsaft og varm opp gryta litt, deretter er det bare å vaske på vanlig måte.
Bland bakepulver og vann til en grøt, med andre ord store mengder bakepulver og bittelitt vann, denne grøten kan du klatte ut på brent mat på ovnen eller inne i steikeovnen, la det bli liggende på der en stund og deretter er det bare å tørke av. Dersom det er igjen små flekker er det bare å gjenta prosessen.
Du kan pusse sølvtøy med salt, aluminium og vann. Kokende hett vann, aluminiumsfolie eller en aluminiumsgryte, og en del salt. Vent til saltet har oppløst seg, og dypp sølvet med direkte kontakt med alumimiumen. Du kan bokstavlig talt se skitten trekkes fra sølvet og over til aluminiumet.
Salt i kombinasjon med sitronsaft fjerner også flekker. Bløtlegg flekken med salt og sitron, skrubb med en børste og tørk opp vannet.
Du kan fjerne meldugg med surmelk og salt. En teskjed salt per liter med surmelk, la stoffet ligge i to til tre dager i dette, skyll og vask deretter på vanlig måte.
Andre småsaker:
Sølt rødvin eller hvitvin på gulvteppet kan du bruke potetmel på, strø rikelig rett på flekken og la det suge opp alt det våte. Fei det så opp og støvsug.
Majones fjerner spor etter klistremerker og tape. Det kan også hjelpe med å fjerne klistremerker. Smør majonesen direkte på klistremerket, vent en liten stund og deretter kan du forsikrig skrape bort med en barberblad, en spatula eller en kniv. Hårføner kan også hjelpe med å løse opp tape og klistremerker.
Du kan bruke Cola til å pusse messing med. Det fungerer også bra i toaletten, ha en boks cola i, vent litt og skur med toalettbørsten. Den løser også opp fastbrent mat: Ha i cola, kok opp og se hvordan maten løsner!
Misfargning etter du har syltet kan du koke syrlige saker sammen med løk for å fjerne: Epleskall, rabarbra og løk kan du ha i en gryte, fyll på med vann og kok opp. La det småkoke til misfargningen er vekk.
-
Bruksområder for Bikarbonat / Natron – Del 4
Og da kommer den siste delen om Bikarbonat for denne gangen, denne gang med fokus på renhold!
- Hell en kopp med bikarbonat i toalettet, la det virke en times tid og skyll ned etterpå. Dette rengjør toaletten og absorberer lukt.
- Bruk bikarbonat for å rengjøre vask, dusj, plast og porselens-badekar.
- Bland det med vann og spray på vegger, speil og benkflater. Det fjerner effektivt belegg.
- Tilsett en skje i oppvaskmaskinen for å gjøre vasken mer effektiv. Fjerner også lukt fra sluket i oppvaskmaskina.
- Bikarbonat fjerner fett fra gryter og kaseroller.
- Bruk bikarbonat som hjemme-tørrens: Strø over matter og møbler, børst det inn forsiktig. La det være over natten og støvsug grundig.
- Strø en håndfull over klærne i vaskemaskinen. Dette øker effekten av vaskemidlet og fjerner lukt fra sluket i vaskemaskina.
- Kombiner med vann for å få en tannkremkonsistens for å polere rustfritt stål og krom.
- Bruk det for å fjerne riper og krittmerker fra vinylgulv og vegger.
- Bruk til rengjøring av sko.
- Bruk Bikarbonat for å gjøre ren søpletønner. Løser opp gjenværende rester og fjerner lukt.
- Brukes i vannet du vasker stoffbleier med, bleker, rengjør og fjerner lukt.
- Bruk det i vaskevann for kjøleskapet.
- Legg børster og kammer i et bad med Bikarbonat.
- Bland bikarbonat i vann for å vaske av matbokser og drikkeflasker.
- Bruk tre spiseskjeer Bikarbonat til en liter varmt vann for å vaske marmor.
- Strø bikarbonat over en fuktig svamp eller klut for å vaske over kjøkkenbenken.
- Bruk bikarbonat for å fjerne lukt fra kjølebager og termoser.
- Bruk bikarbonat i vannet til kaffetrakteren for å gjøre rent. Det samme kan brukes med kokende vann og bikarbonat for å rengjøre termoser og kaffekanner.
- Bland bikarbonat med varmt vann for å gjøre rent babyflasker. Kan også rengjøre smokkene!
- Strø det på grillen og skyll av.
- Strø det ut på fett på garasjegulv, skur med skurebørste og skyll det vekk.
- Løs opp fastbrente matrester med å strø rikelig bikarbonat over, hell på varmt vann, la det virke minst ti minutter før du vasker.
- Vask askebrett med bakepulver.
- Holder avløp ren med å helle fire spiseskjeer bakepulver ned i de hver uke. Skyll vekk med varmt vann.
- Vask dusjforheng med å legge de i bløt i bikarbonat og vann.
- Strø på duk og håndvesker, og børst inn i overflaten for å få de ren.
- Bruk det for å ta bort smeltet plastik fra brødrister. Strø bikarbonat på fuktet klut og skrubb det vekk.
- Bruk det for å gjøre ren proteser.
- lag en tykk pasta av bikarbonat og vann, og bruk det for å skure emaljert, støpejern og rustfritt stål.
- Bland fire spiseskjeer bikarbonat med en liter varmt vann for å vaske i ovnen.
- Bruk det på samme måte for å vaske gass-ovner.
Og med dette setter jeg punktum for Bikarbonat for nå. Gjennom disse fire blogginleggene mener jeg bestemt at Bikarbonat sammen med Eddik er husmorens aller beste venn om man vil tenke litt på miljøet.
- Hell en kopp med bikarbonat i toalettet, la det virke en times tid og skyll ned etterpå. Dette rengjør toaletten og absorberer lukt.
-
Bruksområder for Bikarbonat/natron – Del 1
Bikarbonat eller Natron er et stoff med en helt enorm mengde bruksområder. Gjennom 4 blogginlegg skal jeg dele en hel rad med bruksområder både i helseøyemed, rengjøring og annet. Følg med!
- Benytt det for å hjelpe på fordøyelsen. Bland 1 teskje bikarbonat/natron i et glass vann, rør det godt inn og drikk det.
- Bruk det som deodorant, enten som rent pulver eller mikser inn med kokosolje.
- Bland en halv teskje bikarbonat med noen dråper 3% hydrogenperoxid for å bruke som tannkrem.
- Bruk det gjerne som ansikts og kropps-skrubb.
- Bland det ut i en kopp varmt vann for å bruke som hudbad for å myke opp huden.
- Lindre kløe fra insektsbitt og smerte fra solbrenthet.
- Skrubb hendene i bikarbonat og vann for å fjerne lukt.
- Tilsett to spiseskjeer i badevannet til babyen for å lindre bleie-eksem.
- Bruk det på utslett og insektsbitt for å lindre.
- Ha bikarbonat i badevannet for å lindre irritert hud.
- Bland en teskje bikarbonat med et halv glass vann for å lindre halsbrann.
- Bruk en halv teskje bikarbonat med vann som gurglevann.
- Bruk det samme gurklevannen som minnvann for å lindre munnsår.
- Bruk det for å roe ned bi/vepsestikk.
- Brukes for å lindre solbrenthet.
- Bruk det rett på huden der maneter har vært i brerøring for å dra ut giften.
- Åpne tett nese med å ha dette i kokende vann og pust inn dampen.
-
Semulegrynsgrøt
Jeg husker vi laget en del ulike sorter desserter for hverdagsbruk på skolekjøkkenet. Saker som semulegrynsgrøt og sagogrøt eller puddinger gikk igjen. Forskjellen på grøt og pudding er at grøt på både sagogryn og semulegryn er kokt med bare melk (og litt salt), mens puddingen visper man sammen en (eller fler) eggeplommer og visper det inn i tillegg. Begge deler kan spises som det er, med sukker og kanel eller med bærsaus.
Jeg er svært glad i semulegrynsgrøt med rød saus på, og synes dette er en ypperlig hverdags-dessert. Ikke dermed sagt at den ikke duger på finere dager heller, vi hadde for eksempel semulegrynsgrøt til dessert etter dagens påskemiddag. Jeg bruker en enkel oppskrift: En halv liter melk og 0,75dl semulegreyn samt et dryss sukker i melka. Jeg koker opp melka med litt sukker, og har så i semulegrynene til slutt. Deretter senker jeg umiddelbart varmen til en middels varme, og rører kontinuerlig i en fem minutter eller så til grøten er tykk. Om jeg skal ha i eggeplommer er det nå jeg har den i før jeg tar gryten av varmen. Om du vil ha noe smak foruten det som alt er kan du også tilsette vanilje, romessens eller lignende.
Grøten kan spises varm med smørøye, sukker og kanel, eller den kan nytes avkjølt med bærsaus slik også puddingen kan nytes. Skal du spise den kald er det fordel å ha den i serverings-skålene før du avkjøler den.
Den store forskjellen på semulegryn og sagogryn er at sagogryn opprinnelig ble laget av kjernen fra Sagopalmen. I dag er det til stor del Sagogryn laget av potetstivelse eller tapioka-stivelse å finne i butikkene fordi det kreves lite for å lage sagogryn av disse erstatningene mens ekte sagogryn krever kun den innerste kjernen av palmen, noe som fører til en enorm svinnmengde fra planten. Semulegryn er laget av den hardeste innerste kjernen av hvete og inneholder dermed gluten, noe Sagogryn ikke gjør enten den er laget av erstatninger eller ekte sagopalme. Men begge gir en søt og ufet grøt eller pudding som gjør seg godt som hverdags-kos.
-
Jordberikelse på naturlig måte
Når man dyrker grønnsaker og lignende vil det naturlig nok innebære at plantene man dyrker forsyner seg av næringsstoffene i jorda. Disse næringsstoffene må føres tilbake på en eller annen måte for å fortsette å faktisk få god avling på det man dyrker, og den vanligste måten å gjøre dette på er ved å gjødsle.
I dag bruker de fleste en eller annen form for kunstgjødsel, eller man slenger ut gjødsel fra de dyrene man har i gårdsdriften. Noen steder også en kombinasjon om man har større areal å gjødsle enn man har dyr. Men om man dyrker i det små i sin egen hage finnes det mange naturlige måter å gjødsle opp jorda igjen.
En vanlig metode er vekseldyrkning. Man dyrker i et visst antall år rotgrønnsaker i jorda og deretter noen år med planter som tilfører nitrogen og lignende stoffer til jorda. Men det finnes også planter man kan dyrke samtidig med rotgrønnsaker for å hjelpe på. Ett eksempel der er Legevendelrot, en plante med medisinske egenskaper om man lager te av den (lett beroligende, søvndyssende etc) og som man med god grunn kan plante som en omkringliggende kant rundt grønnsaksbed for å tilføre Fosfor til jord og tiltrekke seg polinerende innsekter. I tillegg til å tiltrekke seg polinerende innsekder tiltrekker den seg nemlig også meitemarken, og det sies at om man tilbereder en spray på den kan den øke den generelle plantehelsen dersom man sprayer grønnsaker og urter med safta man kan lage. Det er et økende problem med fosformangel i fosforgruvene rundt om i verden, og dette kan lede til problem med å få tak i gjødsel med fosfor etterhvert, dermed øker behovet for å dyrke slike planter og la de få frigjøre fosfor i jordsmonnet igjen.
De fleste planter i erteblomst-familien binder nitrogen til jorda med hjelp av en symbiose med en viss bakterie, og eksempler på dette er rød og hvit kløver, tiriltunge, lakrismjelt og lakrisrot. Disse er også svært gunstig for humle og bier da de tiltrekker seg disse og har utrolig god saft for å lage honning av. Reinfann, agurkurt og valurt er eksempel på planter som binder Kalium til jorda. Kalium er nødvendig for planter å danne tykke plantecellevegger, noe som igjen er nødvendig for økt sykdomsmotstand, motsant mot kryp og dyr. Å plante disse plantene rundt nyttevekster vi har lyst å sanke fra er altså fordel for disse plantene som får nyte godt av kaliumen som bindes til jorda og frigis når de omtalte plantene dør og brytes ned. Valurten har i tillegg svært dype røtter som trenger langt ned og henter opp mineraler langt dypere enn de fleste andre planter gjør, noe den frigir når den dør og brytes ned i jorda. Med andre ord er dette en plante du ikke burde luke vekk og kaste. Om du vil luke det fint og ryddig er det altså bedre å kjøre den i ei kompostkvern og grave ned restene av den i jorda før du planter ut nye planter.
Erter, bønner og slike planter gjør det samme med å binde nitrogen til seg, og dette betyr at du kan bytte på å dyrke belgfrukter og rotfrukter om hverandre for å hjelpe på å holde jordsmonnet næringsrikt.
-
Skrot-papir kan bli gjenbrukt
Joda, alle vet jo at papir kan gjenvinnes. Men har du tenkt på at du kan gjenbruke papiret selv? Med hjelp av en blender, litt vann (og farge om man vil) kan du lage ditt eget papir. Det finnes spesielle rammer for hjemmelaget papir du kan kjøpe, men du kan ganske enkelt lage det selv med hjelp av tre og for eksempel litt stiv myggnetting. Fasong velger man selv. Det viktige er at du kan sile av vann fra papirmasse for å få nogenlunde jevn mengde papir. Du kan bruke reklameaviser, avispapir, vanlig skrivepapir du har skriblet notater på i stedet for å kaste eller brenne. Bare se på denne filmen!
-
7 ulike typer hydroponics.
Jeg tenkte jeg skulle lage et blogginlegg om noen av de ulike formene for Hydroponics, vanndyrking. Det finnes nemlig ikke bare en metode, det finnes flere, og ulike metoder passer best for ulike typer dyrkning. Med hjelp av denne kan du kanskje finne den varianten som skulle passe best for ditt system i drivhus, stue eller vinterhage. Alle metodene nedenfor kan brukes i vinduskarm eller i et drivhus, men gjerne i kombinasjon med vekst-belysning.
De ulike metodene jeg tenker fortelle om er:
- veke-systemet
- Passiv Kratky
- DWC (Deep Water Culture)
- NFT (Nutrient Film Tecnique)
- Ebb & Flow
- Aeroponics
- Drip System
Vi begynner med Veke-systemet.
Dette systemet har faktisk blitt brukt alt i flere tusen år, lenge før begrepet Hydroponics ble funnet på. Prinsippet er enkelt: Man har en beholder med vann og næring, og leder vannet og blomsternæringen fra beholderen til planten med hjelp av en veke stukket ned i jorden tett ved røttene. Denne varianten er en passiv hydroponics fordi det ikke behøves hverken luft eller vann-pumpe for å drive systemet. Metoden er så enkel at den ofte brukes for barn i skole eller barnehage-stadiet for å lære om planter og dyrking, svært enkelt å vedlikeholde og fungerer ypperlig både som en permanent løsning og ferie-løsning. Utstyret som behøves er svært lavt i pris der som regel det eneste man må kjøpe er en passende veke. Å flette bomullsgarn eller snøre sammen fungerer like enkelt. Bakdelen er at dette kun passer for mindre planter, større planter krever gjerne raskere opptak av vann på grunn av større rotmasse enn en veke uansett størrelse kan forse planten med, og om man ikke passer på at veken er ordentlig ned i vannkaret kan plantene dø av mangel på vann og næring. Bildet under demonstrerer en noe mer «profesjonell» variant av veke-systemet der man har et kar med jord over og veke fra et vannkar direkte under.
Passiv Kratky er en annen passiv hydroponics-variant, der man ikke bruker veken men lar plantene søke seg ned til vannet med røttene. Ofte utelukkes jorden og plantene settes rett i en nett-krukke. Som alltid bruker man vann blandet med næring, og lar røttene får vokse seg lange. En ulempe med dette er at det kan bygge seg opp med bakterier i karet, men dette kan man motvirke med å regelmessig bytte næringsvannet i karet. Dette kan uansett behøves fordi planter i perioder forsyner seg av kun næring, andre ganger kun vann, og det kan dermed bli ubalanse med forholdet vann og næringsmidler. Denne er fortsatt en enkel metode for hydroponics, men kan kreve noe ekstra utstyr, som for eksempel målemetode for å finne ut om det er nok næring i vannet eller om vannet begynner å få lav PH. Dette kan man enkelt arbeide rundt med å heller ha en rutine for å regelmessig bytte vannet, og driver man i det små vil man ikke merke noen større kostnad ved å gjøre dette.
DWC er en aktiv variant av hydroponics som krever noe mer utstyr enn de to overnevnte. Her introduserer man luft i vannet slik man gjør med akvarium, og en lufstein eller flere om man har et større kar. Tanken er å tilføre oksygen i vannet slik at man ikke får råte i røtter og plantene for nok luft der. Planter, slik som mennesker, har ikke bra av å få «føttene» innestengt i fukt uten luft, dette får bakterier til å stortrives og fører til sykdom og misdannelse og til slutt plantedød. Ved å tilføre oksygen i vannet motvirker man dette, og bremser kraftig ned på bakteriedannelsene i vannet men medfører noe mer utstyr som skal ses over og passes på. Også her må man holde øye med PH og næringsinnhold, eller legge seg til en rutine for regelmessig skifte av vann. For lav PH fører til at planter ikke klarer å hente ut næringen fra vannet selv om vannet er proppet fullt av det, og ved ekstremt lav PH kan røttene brennes. Begge deler fører til sykdom og død på plantene. Metoden er fortsatt enkel å holde på med i og med at en akvariepumpe er ganske enkel å bruke: Den er slått av eller på helt enkelt. En annen ulempe er at det er ikke alltid dette fungerer for planter med lang levetid, og vi er nå inne på dyrkemetoder for planter som har kortere levetid eller blir relativt små i størrelsene.
NTF systemet pleier gjerne bli kombinert med luftpumpe og luftstein for å tilføre oksygen i vannet. Her bruker man også tyngdekraft og en vannpumpe for å føre vann opp til karet der plantene er. Karet heller litt og vannet renner dermed konstant fra en ende av karet til den andre der vannet ledes ned i oppsamlingskaret det hentes fra. Man kan med fordel ha noen form for filter før vannet kommer tilbake til karet da det kan hende noe røtter løsner og følger med vannet. Dette skulle kunne lede til problemer med vannpumpa. Her begynner det bli flere ting å holde øye med, men fortsatt er dette ikke spesielt komplisert når man har forsøkt seg på minst en av de andre variantene. Det man skal passe på her er som vanlig regelmessig vannskifte, men også rengjøring av vannpumpa. Som vanlig er det fordel å holde øye med næringsinnholdet og PH på vannet. Man får også tenke på visse mineraler kan tette igjen vannpumpa om det avleirer seg i pumpa.
Ebb&flow, eller flo og fjære på norsk, er et system som i likhet med NTF benytter vann og luftpumpe, men også et tidsur. Ved satte intervaller pumpes karet med planter og røtter full med næringsvann før tidsuret stopper vannpumpa og man lar vannet synke ned i karet. En fordel er at alle røttene får regelmessig tilgang på luft, og selv om luftpumpa bør være i gang konstant sparer man energi på at vannpumpa bare går en viss tid før den stenges av igjen. Dette er den varianten av Hydroponics som nok krever mest oppmerksomhet fra deg som styrer dette fordi om tidsuret svikter og vanningen ikke går i gang som den skal vil jo plantene naturlig nok dø. Hvor ofte man kjører i gang denne varianten avhenger jo av hva man skal dyrke, men som regel vil det fungere med to ganger per dag for det aller meste. Man må stille inn tidsuret på å fylle karet uten at det flommer over, og gjerne ha et avrenningsrør som er relativt trangt så vannet ikke flommer for fort ut, plantene må jo få tid til å forsyne seg av vannet før det forsvinner tross alt.
Aeroponics er antagelig det systemet som er mest Hi-Tec og dyrest å komme i gang med, dermed krever det også en viss kunnskap og mulighet for konstant tilsyn ved behov, men er ofte den varianten som gir best avling. I motsetning til andre systemer er rot og plante fri i luft, uten direkte tilgang på vannet, mens vannet hentes fra en vannpumpe og sprayes på rotsystemet som en tåkespray. Det sprayes på enten kontinuerlig, eller i pulser, der det sprayes en del minutter, deretter noen få minutter opphold. Denne metoden lar plantene ha tilnærmet fri tilgang på vann og næring uten at de konstant er dyppet i vann, og lar planten ha rikelig tilgang på luft for røttene. Selv om du introduserer flere tekniske saker her er dette en av de enkleste å overse og holde øye med, men kan kreve regelmessig renhold for at dysene ikke skal tettes av mineraler. Den aller største bakdelen her er nok prisnivået på utstyret du behøver da dette ikke er noe du så enkelt kan lage selv.
Aller sist er vi over på Drip-system. Dette systemet kan faktisk fungere også som ferie-vanning av planter, men man må da passe på tidsintervallet svært nøye for å unngå overflomming over hele stua si. Altså må man velge en ganske liten pumpe med sakte vannflom eller velge en vannpumpe som kan reguleres, samt ha et tidsur som tillater kort nok intervall (for eksempel 5 minutter kun). På dette punktet vil jeg mene Veke-systemet er bedre egnet til ferie-vanning. Derimot er dette systemet noe av det best egnede for industriell skala vanning av planter, derav finner man mye av dette i drivhus. Også her bruker man et oppsamlingskar der vannpumpen henter vann fra, og en viss helling fra karet plantene er i for å lede det tilbake til karet. Forskjell fra NTF er at vannet ledes fra vannpumpen til planten ved hjelp av et rør og vanner småpipler fra toppen av rotsystemet ned til karet. Dette kan være kontinuerlig, i korte pulser eller et visst antall ganger på et døgn. Det er ikke like stort behov for en luftpumpe, men du kan med fordel bruke det også, eller bruke en vannpumpe som også tvinger luft inn i vannet når den henter det ut. Selv om systemet er nokså enkelt, er det svært mange deler involvert, det er mange slanger som kan tettes til av mineraler, og er antagelig også den metoden med størst svinn i næring og avfall hvorpå dette kan være litt over-kill for liten skala hjemmedyrking.