-
Kunsten å lage ost
Dette med å lage ost er ganske spennende. Det er så enkelt, og likevel relativt komplisert å lage ost. Prinsippet er enkelt: Varm opp melk, tilsette noe surt (løype, sitron, eddik) og vent til ostemassen samler seg sammen før du siler av mysen og presser osten sammen til en fast klump.
Det er her det begynner bli intressant; Hvordan du lagrer den, hvilken temperatur, hvilke muggsporer du har i nærheten og så videre avgjør hva slags ost du får, hvor myk/hard den blir, hva slags smak og så videre. Dette er den kompliserte biten 😉
Men mysen da, spør du. Slås den vekk? Nei, mysen som er igjen lager man brunost eller prim av 🙂
Kikk gjerne på filmen her, så får du en viss ide!
-
«Vikinglefse»
Jeg velger å mistro at denne har noe med vikingtiden å gjøre siden den inneholder potet, og sist jeg sjekka var det på 17-1800-tallet poteten kom hit. Innen da var vi nok godt over vikingtid og til og med forbi middelalder, så denne er nok en svært moderne lefse. Men den er like fullt veldig god!
1,5kg kokte, skrelte poteter.
125 gram smeltet smør
1,5 ss sukker
1,5 dl melk
300 gr rugmel
1 ts salt
1 håndfull hvetemelPotetene kokes med skall på, og skrelles og moses mens de enda er varme. La de avkjøles etter mosingen, deretter blander du inn resten av ingrediensene. Pass på med melet så deigen ikke blir tørr, det er bedre å ta litt og litt av melet, og avslutte før man har brukt opp alt for å unngå en tung, tørr deig. Pakk deigen inn i et vått håndkle eller plastfolie mellom utkjevling, også dette for å unngå tørr deig. Riv av en bit på ca 115 gram, kjevle tynt med rutet kjevle (eller rillet, eller helt vanlig i mangel på annen kjevle men da får man jobbe litt for resultatet), og stek denne på tørr og varm takke. Snu leivene ofte for at de ikke skal brennes. Lefsene kan fryses, men del de med bakepapir så de ikke klistrer seg fast i hverandre.
I mangel på takke kan man til nød bruke steikepanna.
-
Oppskrift på hoderull og syltelabber… og enda mere julemat!
De som holder egen gris for eget kjøtt er mer enn glade nok for å få tak i skinke, ribbe og annet snacks fra grisen, men grisen byr på så utrolig mye mer enn bare dette. Fra hodet kan du lage sylterull (det er faktisk kun kjøttet fra hodet som klasses som sylte, eeeegentlig!), og labbene kan lages enten til syltelabber eller du kan bruke også dette kjøttet til sylte. Her er fremgangsmetode for sylterull OG syltelabber. I mer moderne tid er det mer vanlig å bruke buklista til sylterull, men dette er da altså feil. Det skulle være som å skjære vekk bein fra en kotelett og presentere det som en biff. Det er riktignok kjøtt, men ikke det som er syltekjøtt, og rett skal være rett: Skal du kalle noe for en sylterull skal det altså være hodekjøtt. Alt annet vil ‘bare’ kunne kalles «kjøttrull».
Krydderblanding til en sylterull:
1 1/2 ss salt1 ts pepper1/2 ts nellik1/2 ts allehånde1 ts ingefær2 ts gelatinpulver/ 2 gelatinplaterDu kan enkelt beregne et grisehode til en sylterull, og om du slakter selv eller kjøper hode fra slakter går i grunnen ut på ett. Hodene skal vaskes grundig rent med saltet vann, og nesen skylles gjennom for å unngå.. ja, faktisk.. snørr. Mange velger å kappe vekk snuta før de koker hodene nettopp av denne grunnen. Skrap også vekk busta som best du kan, noen velger å brenne den vekk. Kjøper du hodet kappet i to er det lett å gjøre rent hulrommet fra hjernemassen som ikke brukes. Vask gjerne med en kliss ny oppvaskbørste eller en børste du bruker kun til vask av kjøtt og bein. Skrap nøye vekk all bust fra grisen, og kapp gjerne vekk ørene da disse stort sett inneholder hud og brusk og svært lite annet nyttig for sylta sin del. Dette kan jo tørkes og gis til en hundeeier for eksempel.
Legg hodehalvene i en stor kjele og dekk de med lettsaltet vann. La hodene koke på middels varme til kjøttet slipper kraniet lett, ca 2 timer. Slå for all del ikke vekk kokevannet!Svoren/huden fra hodet kan du nå skjære vekk, mange bruker denne til å kle forma til sylta med. Renskjær kraniet for kjøtt og flesk, og sorter i lyst kjøtt, rødt kjøtt og flesk i ulike skåler. Om du vil kan du også koke viltkjøtt, kalvekjøtt eller til og med fugl sammen med hodene for å få i lysere kjøtt eller mere kjøttmengde, noen velger også å koke labbene og skrape de for kjøtt for å øke kjøttmengden i sylta. Skal du tilføre ekstra kjøtt på denne måten og skape en blandet sylterull kan du med fordel bruke magrere vilt-kjøtt fordi grisekjøttet bidrar med mer enn nok fett som det er.Når kjøttet er skåret av og sortert, blander du krydderblandinga klar i ei skål. Vri opp et rent kjøkkenhåndkle egnet til dette i varmt vann og legg det i beholderen du skal legge sylta i, syltepresse eller en vanlig form går ut på ett. Her kan du med fordel bruke de ultra-billige kjøkkenhåndklærne fra Biltema som er ubrukelig som et faktisk kjøkkenhåndkle 😉 Kle bunnen og sidene med svoren om du bruker denne, pass på bust-siden skal vende ut. Legg så lagvis med lyst kjøtt, mørkt kjøtt, (evt ekstra kjøtt) og flesket, pass på å drysse krysserblandingen mellom hvert enkelt lag. Avslutt med et lag med svor, før du bretter håndkleet rundt og knytter med hyssing stramt rundt på kryss og tvers. Legg sylterullen i gryta med vannet etter kokinga, og la den trekke på svært lav varme i 20-30 minutter. Deretter legger du sylta i press, enten i ei syltepresse eller under noe flatt og tungt, la den ligge slik over natta fortsatt innpakket i kledet.Kokevannet fra hodet kan du også bruke for å koke syltelabber. En gris gir fire labber, og her får du vite hvordan du går til veie for å lage deg akkurat syltelabber.Syltelabber:
Legg labbene i ei skål med kaldt rennende vann. Bruk en børste og en kniv for å skrape vekk og skrubbe rent, skrap vekk rester av bust og skitt. Hell vekk det skitne vannet, og fyll på med nytt rent vann, og legg knokene i bløt på en kald plass over natta.Om du ikke har kokt grisehode får du nå finne frem ei gryte stor nok til å romme labbene og fylle med vann og en stor skje salt per labb. Bruker du syltehode-vannet er det bare å legge labbene oppi og koke opp. Kok opp vannet med labbene i, skum av og tilsett en teskje hele pepperkorn. Deretter skal labbene kun trekke (ikke boble) på rundt 80-90 grader til de blir møre og beina holder på å løsne. Dette kan ta to til tre timer, kanskje også enda lenger avhengig av størrelsen på labbene. Avbryt kokinga om det ser ut som labbene skal løsne helt fra beina.Deretter må syltelabbene kjøles ned svært raskt. Sett kjelen med labbene i et vannbad, helst med mye is, bytt vann ofte, eller ha rennende vann i karet utenfor kjelen, så nedkjølinga går så raskt som mulig. I mellomtiden lager du klar laken som syltelabbene skal ligge i:
1 liter vann
1 dl salt
3/4 dl sukker
4-6 laubærbladKok opp laken og la den avkjøles helt. Når laken er helt avkjølt legger du syltelabbene i en beholder som gjør at laken dekker de helt, hell på laken og la det stå kaldt i 3-4 døgn før servering. Skal du ikke servere de enda kan de fryses ned.
Ved servering kløyver du syltelabbene på midten, og de kan serveres med sylta rødbeter, lefse og grov senep.Det meste av dette var festmat til jul, og det var ikke bare hodesylte og syltelabber som ble laget. Kokt tunge er en delikatesse, vanlig kjøttrull, leverpostei og annet snacks. Kokt tunge er også et svært populært pålegg, men kan også brukes i gryteretter.
Kokt tunge:
1kg kalvetunge (du også bruke storfe)
1 gul løk
2 fedd hvitløk
1/2 jalapeno
2 laubærblad
20-30 pepperkorn
1 ts saltVask tungen godt og legg den i gryte godt dekket med vann. Kok opp vannet så det begynner å skumme, skum av og tilsett alt av krydder i vannet. Skru ned så det ikke bobler lenger, og la tunga trekke i ca 8 timer. Du må passe på vannmengden og etterfylle om det behøves så tunga til enhver tid er dekket av vann. Etter 8 timers koketid kan du løfte tunga opp på ei rist. Nå er det svært lett å flå tunga og fjerne skinnet helt. Legg kjernen på tunga tilbake i kokevannet og la den avkjøles der.Når tunga er avkjølt skiver du den i tynne skiver og pakker ned i porsjonspakker. Du kan fryse den ned eller servere med en gang.Grisen gir også lever, men du kan gjerne bruke lever fra storfe, kylling, kanin, and eller hva som helst. Jeg anbefaler dog å være forsiktig med lever fra villt pga risikoen for… krek.
Leverpostei:
500 gram lever fra svin eller storfe
250 gram svinekjøtt som gjerne er rimelig fett. (jeg brukte ternet bacon for å få saltet også) Bruker du magert kjøtt kan du tilsette to tre spiseskjeer med smør eller margarin.
0,5 gul løk
Nå sier oppskriften normalt 4 ansjosfileer, men siden det er for salt har jeg brukt bare enda mer bacon.
2 egg1,5 dl fløte
0,75 dl hvetemel
2 ts ansjosvæske eller baconstekefett
2 ts salt
et dryss peppermiks
2 ts dill
1 ss finhakket gressløk
eventuellt agurksalat som i bostongurka eller tilsvarende.For ekstra julete leverpostei kan du ha i litt muskatnøtt og kardemumme!Vask levra godt i kaldt vann, pass på å klemme godt på den så du kan klemme ut eventuellt blod.
Snitt bort sener og trevler om du ser noen.
Del så levra opp i biter og se over overflata. Du skal se blodårer gjennom levra, men forøvrig skal overflata være glatt. Mal så levra med kjøttkvern, gjerne to ganger, eller kjør i matbereder til det er så fint du vil ha det.
Kverne kjøttet minst to ganger. Hakk løken fint og stek den myk i stekepanne.
Ha så egg, fløte, hvetemel, krydder, spad, løk, kjøtt og lever i en matbereder og kjør med blandekniven til det er godt blandet. Sist rører du inn agurk om du vil ha det. Dette tilsvarer ca halvannen litersform, så smør en slik og hell røren over i forma.Sett forma i et vannbad i stekeovn på 200 grader, dekk over med folie og stek en times tid. Ta så av folien og la den få litt grilloverflate før du tar den ut og lar den avkjøles. -
Innhøstingskalender
Jeg tenkte jeg skulle dele bilde av et forslag på innhøstingskalender med dere! Det er greit å kunne planlegge sånn noenlunde når man skal sette av tid til å høste og handtere større mengder av det man dyrker i hagen, så slipper man å stresse så alt for mye. Når man har en større kjøkkenhage (og med «større» mener jeg da ett årsforbruk for din husholdning) er det stress nok med alt på høsten som det er, og med litt planlegning kan man unnvike at det blir unødvendig stress.
Med hjelp av denne kan du også få en ide hvor lenge du kan vinterlagre grønnsaker og om du må planlegge en periode med behandling av det du måtte ha igjen før det blir uspiselig, for eksempel med sylting, tørking, forvelling eller hermetisering.
-
Hestekastanje eller ekte kastanje?
Du leser kanskje om ristede kastanjer, at det selges poser med det på gatene i USA spesielt rundt juletider, og hvordan folk koser seg med dette. Så får du en lur ide, sanker massevis av kastanjenøtter og bestemmer deg for å teste dette selv.. og blir syk.
Hvorfor?
Fordi det finnes to typer kastanjer. Hestekastanje og såkalt ekte kastanje eller Edelkastanje. Den første er giftig, den andre er det ikke.
Med andre ord, skal du sanke kastanjer må du sikre deg at det faktisk er Edelkastanje du sanker for matbruk. Hestekastanje egner seg best for dekor, men du må være forsiktig da dette er giftige kastanjer, ikke bare for deg, men for hunder og katter også.
Hestekastanje hører til Såpebærfamilien, i samme familiegruppe som lønn gjør. Edelkastanjen hører til Bøkefamilien, så disse to trærne har ingen slektskap i det hele tatt. De bare deler «kastanje» i navnet.
Sper på med oppskrift på ristede kastanjer.
Til 4 personer behøver du en halv kilo kastanjer.
Skjær et kryss på toppen av hver kastanje. Krysset må være ganske stort, ellers får du nok problemer med å få nøttene ut av skallet etterpå!
Lag en seng av salt og legg kastanjene oppå med krysset opp.
Ristes i ovnen på 225 grader i ca 30 minutter, og server de fortsatt varme med litt smør og kanskje noen dråper sitron også!Jeg tenkte nå dele bilder jeg fant på Wikipedia.
Edelkastanje Hestekastanje -
Syltet mat… igjen!
Siden jeg bruker en times tid på buss morgen og kveld for å komme meg til og fra jobb har jeg en del tid til å sitte og se på youtube-filmer fra andre som har gård eller dyrker i hagen sin. Dette gir meg tonnevis med ideer… og ting jeg ikke har tenkt på i det hele tatt! For eksempel at du kan sylte coleslaw salat! Coleslaw er en av mine favoritt-salater ved siden av den erkenorske «italienske salaten». Generellt er jeg ganske glad i slike salater, men de er ganske fete med all majones og creme fraiche, og når jeg ramlet over en del oppskrifter på syltet coleslaw hoppet jeg på det med en gang og har planer om å prøve ut dette.
Merk at jeg har oversatt oppskriftene fra engelsk/amerikansk, og dermed kan det være jeg bommer litt på oversettelsen.
Syltet Coleslaw, en servering. Skaler opp selv til ønsket mengde.
0,5 kopp eddik eller ris-eddik
0,5 kopp vann
1 ts strøsukker
1 ts gule senepsfrø
1,5 ts salt
3 kopper finstrimlet kål av eget valg
1 kopp finstrimlet gulrot
3 reddiker strimlet.Bland alt unntatt grønnsaker i en liten gryte og kok det opp, hold det varmt kun til sukkeret er oppløst. Bland grønnsakene sammen, og legg på sterile glass. Hell på eddiklaken og pass på at alt blir dekket, skru lokket på raskt og sett opp-ned til det er avkjølt.
Syltegulrøtter, skaler opp til passende mengde
1 kopp sukker
2 kopper hvitvinseddik, riseddik eller vanlig eddik 7%
1,5 kopp vann
1 ts salt
1 knust kanelstang
(dill)
1 ts syltekrydder (gule senepsfrø, sursildkrydder, stjerneanis, laubærblad eller lignende)
Skrellet gulrot i biter eller staver.Kok glass sterile og bland allt unntatt krydder og gulrot klar i kjele, kok opp til sukkeret er oppløst. Legg gulrot og krydder i glasset til glasset er nesten fullt, og fyll laken på til gulrøtter er dekket. For ekstra sterilisering kan man plassere glasset i vannbad og koke på lav varme 10 minutter før det avkjøles.
Syltet Potet
Ja du leste rett! Syltet potet finnes faktisk, og dette var faktisk nyheter for meg. Jeg håper jeg kan teste denne oppskriften en gang.
1 løk skåret i skiver.
1,5 kopper eplecidereddik, hvitvinseddik eller vanlig mild eddik.
1,5 kopper vann.
ca 600 gram potet, enten små nypoteter delt i halv eller større poteter delt i terninger.
0,5 ts hel svart pepper
0.5 ts salt
4 fedd hvitløk
3 laubærbladKok potetene ca 12 minutter før du siler av vannet og stiller de til siden. Stek løken lett i litt olje eller smør før du blander i eddik, vann og krydder, la det få ett oppkok. Ha potetene over i sterile glass og hell på løklaken til potetene er dekket, skru lokket på.
-
Ekstra snacks til hønene: fø opp egne melormer og gresshopper!
De aller fleste vet at høner gjerne spiser innsekter om de får tak i dem, og at de er effektive lusefjernere til blomstene dine. Og mange velger å kjøpe tørkede gresshopper og melormer som litt ekstra protein lørdagsgodt til sine høner små. Men for den av dere som ikke krymper seg bare ved blotte tanken på å holde på med levende varianter går det ganske enkelt å avle frem selv for å gi til dem.
Her tenker jeg dele videoer (på engelsk) hvordan du går frem for å fø opp egne småkryp å glede hønene med! Obs på at dette er ikke for de med kryp-fobier altså.
-
Gratis såkalender
Jeg gikk inn på Google og tittet på de ulike såkalenderne de hadde der. Hvert år legges det ut en gratis kalender for å vise hva som skal såes når for å effektivisere planting på liten eller større hage. Jeg tenkte dele et par av de med dere! Det er nemlig ganske greit å planlegge litt i vinter hva du har planer om å så til neste år så du er tidlig nok ute!
Denne er fra Spiselig Hage, og er en gratis såkalender. Denne jeg valgte er fra 2020 og jeg valgte den pga de fine bildene av grønnsaker som er på den. Denne er fra Økohaven.dk og viser måned for måned hva som kan sås når og hvordan. -
Rovdyrsikring
Enten man har en kosekanin med utebur eller man har høner er det ikke til å unngå at Mikkel Rev fort fatter interesse for denne lettserverte maten man bokstavelig talt tilbyr på sølvfat. Dermed kan man jo med fordel prøve å sikre uteplassen til dyrene sine litt. Men hvordan kan man da enklest gjøre dette?
Det første du kan gjøre er å anskaffe litt tykkere galvanisert netting for å bruke til en inngjerdet hage til kaninene. Denne kan du også med fordel bruke som nederste runde også til høner, fordi vanlig hønsenett kan lett stå i mot en høne som flakser men den tåler Dårlig Mikkel rev eller kanin-tenner. Et firkant-nett med galvanisert tråd tykkere enn 1 mm står bedre mot tenner og klør fra gravende rev, og du kan sette opp gjerdet så det stikker ned i bakken, gjerne litt utflytende utover slik at reven finner nettingen direkte når den prøver å grave seg under gjerdet.
Du kan også lage ramme med nett og bare legge utenfor gjerdet forankret med teltplugger eller tunge stein, eller du kan legge et belte av store steiner rett ved gjerdekanten. Skal du virkelig være hardcore kan du banke ned armeringsjern hele veien rundt, legge ned smalt armeringsnett, eller til og med lage en bunn av armeringsnett og armeringsjern før du dekker med jord og grus og tramper det flatt igjen.
-
Naturlig såpe
De aller fleste har et visst konsept om hvordan man lager såpe: Blande lut og fett i korrekt kombinasjon fører til det gode gammeldagse såpestykket vi alle husker fra barndommen.
Såpeurt Men visste du at det finnes noe enda mer naturlig såpemiddel enn dette? Moder natur forser oss nemlig med noe som heter Saponin. Dette er en kjemisk sammensetning av glukosider som finnes i en hel del forskjellige planter. De mest kjente er såpebær og såpeurt, men også gullris, lakrisrot og nøkleblom-arter inneholder saponin.
Såpeurten er den som er mest kjent for såpebruken, her er det primært rotstokken som brukes, men også blader og blomster inneholder noe mengder saponin, og de ferske blomstene kan bidra med en deilig duft. Rotstokk og blad tørkes og knuses for å brukes senere, du koker dette i ca 30 minutter. Vannet blir melkehvitt og lett skummende, og det er dette vannet du bruker for å vaske klær eller kropp og hår. Så lenge vannet blir skummende når du koker rotstokken kan du altså bruke denne flere ganger men før eller senere er all saponin kommet fra rotstokken og du kan kompostere denne.
Såpebær Tørkede frukter fra såpebærfamilien har allerede blitt etablert som «vaskenøtter» innenfor klesvask, ved å slenge fem-seks nøtter i en liten stoffpose og slenge denne inn i vaskemaskinen med klesvask kan du utvinne saponin til selve klesvaska.
Begge disse variantene er en vesentlig mildere og mer naturlig form for såpe enn noen håndlaget såpe noensinne kan bidra med, og er gjerne svært allergivennlige dessuten.